Elsker jeg han?

[Scarlett]

Scarlett: Jeg ble helt satt ut av innleggene dine her! Og det er fordi vi er i en nesten identisk situasjon. Jeg har det akkurat som deg nå,og tenker og føler rimelig likt som du gjør nå. Skremmende,men sant. Jeg lurer også på om jeg burde bli eller gå. Forskjellen på min og din situasjon,er at vi bare har vært sammen 3 år,og at mitt utroskap skjedde i fylla kun en gang,med en mann jeg ikke var forelsket i.

Jeg syntes du virker som en voksen og reflektert person,du vet at det du har gjort er forkastelig,og det virker som du angrer. Jeg kan ikke gi deg noe svar på hva du burde gjøre,siden jeg også er på utkikk etter en løsning.

Men jeg mener ikke at du er surret inn i noe "suppe",du og samboeren har jo snakket ut om utroskapet slik jeg forsto det,så det er vel ikke det som er problemet.

Nei,jeg vet ikke jeg..huff. Jeg håper du finner ut av hva du vil fremover,og at du velger en løsning utifra dine følelser og ikke av fornuft. Vi jenter har jo gjerne en trang til og velge det trygge og fornuftige.. Uansett,Lykke til! Fortell oss hvordan det går da. 

←

Takk, får jeg vel nesten si...??? Hjelper liksom litt å vite at det er noen andre i nesten samme situasjon... Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. renger nok lang tid til å finne ut, og vil heller ikke forhaste meg med noe. Det plager meg bare at jeg noen ganger savner "elskeren", og at jeg fortsatt tenker på alt han sa og gjorde. Men samboeren er virkelig det trygge og fornuftige valget! Vel vel ingen sa vel at livet skal være lett.

[Caramba]

Jeg vet ikke helt hvordan dette kan løse seg, jeg. Har aldri vært i din situasjon. For meg høres det ut som om du kanskje burde vurdere å fortsette alene. Jeg synes ikke det høres ut som dere har et godt grunnlag for å starte en familie og leve resten av livet sammen. Klart det kan løse seg, men det høres slitsomt ut.

Hva er du mest redd for? Å bli singel etter syv år i et forhold eller å miste samboeren din som kjæreste?

Endret 26. august 2006 av Caramba

[Gjest Turi]

Jeg skal ikke fordømme deg, livet er som du sier ikke enkelt og av og til gjør man ting man vet er feil.

MEN. Etter min oppfatning bør du komme deg ut av samboerskapet ditt. Ikke fordi du var utro - om mannen din kan tilgi deg det er han storsinnet. Men fordi du fremdeles savner elskeren din, fordi det er ham du ville valgt om du HADDE et valg og fordi det varte lenge og var noe du ville satse på.

Jeg tror du vil være utro igjen om du blir i forholdet du er i. Det virker som om du er redd for å være alene, redd for å ikke finne noen som er bedre enn ham du har. "Snill" er ikke nødvendigvis nok, og tydeligvis ikke for deg i hvertfall. Ta konsekvensen av det. For din egen skyld og for mannen din sin skyld.

Jeg tror du har stelt deg slik at du alltid vil lure på om det er noe bedre der ute for deg. Om du går glipp av noe. Hva som kunne vært med elskeren din eller en som ligner på han. Kanskje vil du prøve alle som kan tenkes å være bedre, uansett vil du aldri bli helt tilfreds.

Ingen forhold er perfekte. Spenningen varer ikke evig. Om du noensinne vil leve i et langt forhold må du innse at de følelsene du har/hadde for elskeren din hører forelskelsen til. Du ville ikke hatt dem over tid om du ble sammen med elskeren din heller. Det kan være en tung lekse å ta inn over seg, men slik er det. Om du stadig jakter denne følelsen vil du aldri slå deg til ro, og du risikerer å ende opp helt alene. Men forholdet ditt til samboeren din har du nok allerede ødelagt ved å ønske deg så intenst ut.

Lange forhold uten egentlig fremtid ender dessverre gjerne slik, med utroskap. Fordi det er så vanskelig å gå til ensomhet. Men det er det ryddigste, og det beste for begge parter å ha et ryddig brudd. Ikke vent til neste forelskelse kommer og får deg til å lure på hva som er på andre siden av gjerdet. Gjør det du innerst inne vet at du må.