To tette

[Gjest Gjest]

jeg har to gutter det er 16 mnd mellom. Det var ikke planlagt, men siden vi skulle ha flere barn valgte vi og bare la det stå til.

De som sier at det skal bli så greit og de får sånn glede av hverandre har ikke gått i mine sko.

De er idag 5 og 4 år og de krangler så busta fyker fra morgen til kveld.

Vi har nå fått han elste inn i barnehagen rett og slett for og avlaste meg ( går hjemme med ei tulle på 8 mnd)

Det er ikke alltid bare fryd og gammen...

Er ikke alle personligheter som går sammen. Og mine gutter er som natt og dag..

Så når jeg hører om noen som vill ha dem tett sier jeg bare lykketil.

Men jeg skjønner jo at mange har gode erfaringer med dette også da

←

Hørtes ut som hjemme hos oss dette..Bortsett fra at mine gutter snart begynner på ungdomskolen

Det er krangel kontinuerlig, og selvfølgelig blir lillesøster også med på krangelen..

[Gjest Gjest]

Legger merke til at mange her skriver at de (dvs foreldrene) syns det er veldig greit, og at barna leker godt sammen. Håper dere følger barna godt opp individuelt når de kommer i tenårene, at dere lar de gå på forskjellige skoler og passer på at de får forskjellige vennekretser. Det er veldig kvelende med søsken som er nære i alder, særlig når foreldre forskjellsbehandler og ikke er konsekvente.

Jeg har også tidligere lest undersøkelser (husker ikke link, så jeg skal ikke være for bastant) som viser at for barna sin del er det best med 4 år mellom.

←

Dette er jo veldig vanskelig for mange av oss, da det ikke er mer enn en skole å forholde seg til.

Når det gjelder vennekrets så ser jeg problemer med det allerede, selv om mine ikke er i tenårene. Her hvor vi bor er det ikke mange nok til å ha hver sin vennekrets, men jeg håper dette ordner seg når de kommer på ungdomskolen.

[Noorgie]

Legger merke til at mange her skriver at de (dvs foreldrene) syns det er veldig greit, og at barna leker godt sammen. Håper dere følger barna godt opp individuelt når de kommer i tenårene, at dere lar de gå på forskjellige skoler og passer på at de får forskjellige vennekretser. Det er veldig kvelende med søsken som er nære i alder, særlig når foreldre forskjellsbehandler og ikke er konsekvente.

Jeg har også tidligere lest undersøkelser (husker ikke link, så jeg skal ikke være for bastant) som viser at for barna sin del er det best med 4 år mellom.

←

Skjønner ikke helt at vi skal hverken sørge for at de går på forskjellige skoler eller forskjellige vennekretser!!

Vennene velger de da selv og valg av skole er ikke aktuelt før ved videregående. Folk får vurdere selv hvorvidt man skal studere vitenskapelige undersøkelser mtp når det passer med søsken, men for oss blir dette for dumt

[Gjest Gjest]

Det er 5 år mellom hver av mine 3

[Gjest Mireya]

Her blir det 3 1/2 år mellom guttene. Tror det blir bra, jeg! Kunne IKKE tenkt meg å få dem tettere enn 3 år...

[Gjest Gjest]

Mellom mine to største er det nesten fem år, jenter begge to. Synes det er helt greit, på den måten har de lov til å være veldig forskjellige, og jeg "forventer" ikke at de skal være mye sammen, på grunn av aldersforskjellen. Men de har mye glede av hverandre også, selv om det er forskjell i alder. Nå får vi snart en til, det blir tre år mellom babyen og hun nr to. så de blir litt tettere i alder.

Skjønner heller ikke de som vil bli ferdig med småbarnsperioden fort. Synes det er kos jeg, tror egentlig den beste tiden er når ungene er små. Mye jobb men mest kos. Plutselig en dag er de voksne og flytter ut.

[Jinx]

*slettet* Endret 31. august 2006 av Jinx

[Gjest Gjest]

Ang. min kommentar "bli ferdig med det". Jeg lå rett ut i 8 av 9 mnd med nr. 1 og visste at noe sånt kom til å skje med nr. 2 også. Orket ikke tanken på å begynne å studere og så jobbe og så måtte gjennom samme ødeleggende mølla igjen. Svangerskapene var tøffe, tiden etterpå føler jeg er en lek i forhold (selv om det er veldig slitsom til tider, selvfølgelig). Meg som hadde 15 mnd mellom.

Pedagogen (som jeg for øyeblikket ikke husker navnet på, Steinlund/Ulvlund?) fra UiO sier at 2-3 år er en fin og praktisk aldersforskjell på barn. Mer enn det kan til tider være ugunstig (feks på ferie).

Disse barna sammenliknes ikke. De er så forskjellige atte. De har allerede masse glede av hverandre.

[Gjest Gjest]

Vi har to jenter med 2 år og to måneder imellom. Det var planlagt. Faktisk hadde vi forsøkt i nesten 6 mnd å bli gravid da nr 2 satt på plass..

Våre jenter er nærmer seg 3 og 5. De har veldig mye glede av hverandre, selv om det også krangles innimellom. De leker sammen hjemme, i barnehagen og på ferie - det er veldig flott å se at de trives så godt med hverandre. Det har nok ikke bare med alder å gjøre det om barna leker sammen - også med kjemi.

Håper bare det varer!

Kan anbefales til alle som skal ha flere barn.

[Gjest Gjest]

17 måneder mellom to jenter her. det er jeg så glad for, de leker masse sammen og har både felles og egne venner, i begge kjønn og alle aldre. de er svært ulike som personer, fysikk og psykisk, så de krever (og fortjener) ulik oppdragelse og oppfølging. til tross for at de er så ulike, har de virkelig en unik kobling de to, og det tror jeg er sunt, godt og trygt.

[Gjest Gjest]

Vi vokste opp som tre tette barn og hun i midten har alltid slitt med at hun aldri fikk være minst, og at hun fra hun var litt over året ble dyttet bort fra mors fang til fordel for lillesøster. Hun er godt voksen, men fortsatt sår. Kanskje barn fortjener å få være den minste en stund?

[Gjest Gjesta]

Det var ikke planlagt at det skulle være under to år mellom våre barn. Det tok over 1,5 år før jeg ble gravid med førstemann, og vi tenkte at det kanskje kunne ta like lang tid med nr. 2. Noe det da ikke gjorde...

Barna har hatt utrolig stor glede av hverandre helt siden de var små, og de leker fremdeles mye sammen. Selv om de har forskjellig kjønn, og forskjellig personlighet, viser de helt tydelig at de er svært glad i hverandre, og at de setter pris på hverandre.

[Gjest gjest1]

Jeg har 5 år mellom guttene mine - selvom det var tilfeldig, så synes jeg den aldersforskjellen er så ideel at jeg hadde valgt det på nytt om jeg kunne.

[Holly Hobbie]

Jeg har IKKE lyst paa to tette. For det foerste er det ikke ideelt for kvinnekroppen aa gaa gravid med mindre enn 18 mnds mellomrom, for det andre vil jeg nyte foerstemann uten aa maatte dele oppmerksomheten min en stund, og for det tredje tror jeg ikke jeg orker aa ha en liten baby og samtidig gaa gravid. 3-4 aar mellom hver tror jeg er ideelt. (Har sett masse eksempler paa at tette soesken krangler mer ogsaa).

[Gjest Gjest]

Da mine tvillinggutter var tretten mnd fikk de en lillebror og det var i aller høyeste grad planlagt

Nå har vi tre små og turbofart hele dagen. Mye å gjøre men også mye kos. Nå er minstemann blitt stor nok il å være med i "gjengen" og det er helt åpenbart at de har stor glede av hverandre.

Jeg er en av de som sier at jeg "ville bli ferdig med det". Graviditet er et ork og jeg orker ikke å begynne på nytt hvert tredje år.Skulle gjerne tatt i mot et barn til om jeg bare slapp å gå gravid, men det er bare ønsketenkning Nå har jeg muligheten til å være hjemme i tre år og så er det ut i full jobb når de eldste er tre og minstemann er to.Trippel kontantstøtte får vi dette året og det gjør at jeg kan være i ulønnet permisjon. Økonomiske aspekter er viktig.

Min mann har også vokst opp med flere søsken og aldersforskjellen har vært liten. Han har opplevd det som en veldig ressurs.

[Frk Doodad]

Har foreløpig bare en på knappe 2år, men vi ønsker å få et barn til. Har foreløpig ikke prøvd å bli gravid igjen, men regner med at vi vil prøve om ikke så alt for lenge.

Jeg/vi ønsker ikke å få barn veldig tett, ca. 3 år mellom er passe for oss.

Jeg synes det kreves mye fysiskt å være småbarnsmor, bl.annet løfting og bæring. Formen var ikke helt knall da jeg var gravid, så det er spørs om jeg hadde greid å nyte småbarnstiden like godt hvis jeg hadde blitt gravid igjen så tidlig.

I tillegg var fødselen hard for kroppen, ble mye sydd og det gikk vel nesten et år før jeg var kvitt plagene i underlivet. Pga det er det først nå jeg 'orker tanken' på å bli gravid igjen.

[Apple10]

Vi har 14 mnd mellom våre to, som nå er 4 og 5 år gamle. Det var planlagt sånn, og vi er veldig fornøyde med det. Ikke opplever vi spesielt mye krangling heller. Vi opplever derimot at barna er på samme nivå, og har glede av de samme tingene.

Vi er også av dem som syns det var veldig greit å bli ferdig med babytida. Andre må jo gjerne syns at det er så kos med babyer, men personlig syns jeg ikke det. Joda, de er søte og myke og det er mye kos OGSÅ, men det er jammen meg mye som ikke er SÅ koselig også. F.eks. gulping, mageknip, skriking, hyling, vræling, ørten bleieskift, koke tåteflasker, og aldri greie å forstå hva det ER med barnet, og hva man skal gjøre. Jeg minnes babyperioden som en sammenhengende runddans med bekymringer. Babyen gråter... hva er i veien? Babyen har feber... når skal vi ringe legen? Babyen virker slapp. Babyen virker så urolig. Babyen har løs avføring. Babyen vil ikke spise. Babyen spiser for mye. Babyen har så har avføring. Babyen har utslett. Babyen gråter. Og innimellom var det mengder av klesskift. Jeg husker at jeg ga opp til slutt, gadd ikke skifte ut-gulpede klær verken på meg selv eller babyen mer enn maks to ganger om dag. Husker ennå den sure stanken.

Vi valgte å få barna så tett hovedsaklig fordi vi syns det er positivt for barna å være to, og at begge to er på noen lunde likt nivaå. Men også det å" bli ferdig med det" var faktisk et poeng for oss. Vi syns derimot at når barna passerer et par år, DA er det kos, da. Og nå, med en på 4 og en på 5, nå er det så godt som BARE kos. Hvis ungene har vondt så greier de å si i fra. Blir de syke er det ikke så akutt og så bråttom som med en baby. Og dessuten lar de seg underholde av TV når de er syke, de kan ligge på sofaen med et pledd over seg og en is i hånda. Men som babyer var sykdom = illskrikende baby.

Så jeg er glad for at vi er ferdig med babyperioden, og kommer ikke til å få flere barn heller. Vi har to, som fungerer veldig godt sammen, og jeg ser noen her skriver om to tette, og så masse bråk, og gjerne en lillesøster i tillegg. Og det tror jeg kompliserer. Det er enklere å bare ha de to. Jeg vil hevde at vi i allefall ikke ser noe som helst til sjalusi, og har aldri sett det heller.

[Gjest Fruktfat]

Ikke opplever vi spesielt mye krangling heller.

←

nå, nei, men husk at de blir eldre... jeg har to brødre; en er to år eldre, en tre år yngre, og vi kranglet enormt mye. så mye at vi stort sett aldri reiste på ferie, for foreldrene våre ikke orket timer i bil med tre unger som nesten bare kranglet.

som i en annen tråd om å dele rom; husk at ungene blir eldre da! fra jeg var 10 så har jeg hatt behov for eget rom, sikkert fint for foreldrene at unger deler, men ikke alltid for unger!

sambo har tre yngre søsken som er ganske tette, og jeg har sagt flere ganger at jeg skal ALDRI ha unger tett! sikkert fint og greit når de er små, men fytte rakkeren så mye bråk når de blir eldre!

[la Flaca]

sambo har tre yngre søsken som er ganske tette, og jeg har sagt flere ganger at jeg skal ALDRI ha unger tett! sikkert fint og greit når de er små, men fytte rakkeren så mye bråk når de blir eldre!

←

Hvorfor blir det så mye bråk senere? Har selv ei 2 år eldre søster som har vært bestevenninna mi i hele oppveksten. Mannen min har et like godt forhold til broren sin som er 2 år eldre. Og flere av vennene mine har samme erfaring med søsken av begge kjønn. Ingen regel at det skjærer seg når ungene blir eldre, tvert imot!

[mari]

Jeg hadde så store smerter under graviditeten med føstemann at jeg viste at hvis jeg ikke fikk barn nummer 2 med en gang, ville det ikke bli noen nummer 2, så da ble det 20 mnd mellom. Med nummer 2 lå jeg i senga de siste 5 mnd, var jeg ute av sengen satt jeg i rullestol. Jeg klarte først å gå uten krykker etter 6 mnd, og mannen min måtte være hjemme fordi jeg ikke kunne ta meg av datteren min. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å få barna så tett, for ellers hadde jeg ikke hatt lille jenta mi

De har utrlig stor glede av hverandre og det er også en fin ting, jeg er fulstendig klar over at det kanskje ikke er for alltid, men enn så lenge (4,5 og snart 3) så er de veldig gode venner!

Og så er det veldig deilig å vite at når jeg er 43 så er barna så store at jeg og mannen kan dra på romantisk ferie til maldivene uten å finne barnevakt