Bulimi

[Gjest Gjest]

Dersom man sliter med en spiseforstyrrelse, og forteller det feks til læreren på skolen, kan da læreren fortelle det videre? Selv om man ber ham la være? Hvis man skriver et brev til læreren fordi det er vanskelig å snakke om, kan han da vise brevet til andre? Leger har taushetsplikt, men hva med lærere?

[Gjest Tweek]

Lærere og andre ansatte, har like mye taushetsplikt!

Du betror deg til dem, om du trenger svar eller bare å snakke.

Og det skal de respektere..

Hadde det vært alvorlig (nå sier jeg ikke at bulimi ikke er alvorlig) som narkotika e.l som kan utvikle seg til å bli skikkelig ille, så prøver de og overtale deg til å fortelle andre, så du kan få hjelp.

Men så langt det gjelder din situasjon, skal de ikke si noe hvis du ikke vil.

Lærere er rollemodeller, og skal være den voksne, men en man kan sammenligne seg med..

[Gjest Gjest]

Lærere skal ha taushetsplikt.. og uansett om han/hun kanskje føler der og da at han/hun bør rådføre seg med noen kollegaer.. så har han/hun ikke lov til det uten først å ha snakket med deg..

Skriver du brev.. så tar nok læreren kontakt med deg.. og hjelper deg derfra, mot for at du må ta kontakten med han..

Syns det var en god ide.. du vil ha hjelp, og tyr til noen du stoler på. JO fortere du får hjelp, jo lettere blir det å komme ut av det.

Lykke til

[Gjest baby-E]

Lærere har taushetsplikt.

[Smashing]

Lærere har taushetsplikt ja.

[Gjest Gjest]

Ikke for å skremme noen fra å fortelle, men er ikke helt sikker på dette med taushetsplikt for lærere. Fant en del om det i en artikkel fra skolenettet:

"Når bør foreldrene informeres?

I det videre arbeidet er det flere veivalg og problemstillinger man må forholde seg til. Et sentralt spørsmål her er: Hva med foreldrene? Skal de informeres? Og eventuelt hvordan? Og hvilke retningslinjer skal man rette seg etter når det gjelder taushetsplikten?

Dette er et vanskelig område som det neppe finnes et fasitsvar på. Når det gjelder helsepersonell, har de legeloven å rette seg etter, noe som innebærer en informasjonsrett når barnet er mellom 12 og 16 år. Fra barnet er 16 år har helsepersonell taushetsplikt. '

Når det gjelder undervisningspersonale og skole-administrasjon, er lovverket imidlertid noe mer uklart, noe som gjenspeiler seg i en varierende praksis. Det vanlige er at foreldre informeres når det gjelder ungdomsskolen, men ikke når det gjelder videregående skole.

Det vil her som mange steder ellers dreie seg om skjønn. Vår oppfatning er at det i nesten alle tilfeller bør være et mål å motivere eleven til å informere foreldre/foresatte, særlig når eleven bor hjemme.

For øvrig bør man vurdere alvorlighetsgraden og tenke at jo yngre eleven er desto viktigere er det å få foreldrene i tale. Man bør også tenke på at det dreier seg om et problem som allerede er eller er i ferd med å utvikle seg til en alvorlig lidelse, som i sin ytterste konsekvens kan føre til døden.

Vår erfaring er at skolen for ofte er tilbakeholden og avventende i forhold til informasjon til hjemmet, noe vi synes er meget betenkelig. Dersom du velger å la være å informere foreldrene, synes vi du skal tenke grundig gjennom dine motiver for dette.Foreldrene er sentrale når det gjelder hvordan man skal jobbe videre med elevens spiseproblemer.

Hvilke andre hjelpeinstanser trekkes inn? Bør vi trekke inn PPT? Er det aktuelt å kontakte BUP og tenke familieterapi? Skal man fortsette med jevnlige samtaler og kontroller hos helsesøster og skolelege i første omgang? Har eleven så god kontakt med sosiallæreren at det er viktig å opprettholde denne? Hvordan skal et eventuelt tverrfaglig samarbeid legges opp?

Her er det viktig å få med foreldrenes synspunkter og kartlegge deres rolle og hva de kan bidra med. Omgivelsenes reaksjoner, krav og forventninger har stor betydning i prosessen fremover. Man skal heller ikke glemme foreldrenes behov for hjelp og støtte i en slik situasjon.

Det er mest sannsynlig at du vil møte motstand hos eleven når du forteller at foreldre skal informeres. Eleven kan bli fortvilet, sint,anklage deg, bli fryktelig lei seg og redd. Mange vil også være opptatt av å beskytte foreldrene sine. Det er uhyre lett å bli «forført», spesielt av det siste argumentet. Det betyr ikke at ikke eleven mener dette oppriktig. For mange kan nettopp ansvaret og omsorgen for en av foreldrene eller begge være en sentral del av problematikken. Her er det viktig å alvorliggjøre situasjonen og si noe om konsekvensene av en forstyrret spise-atferd over tid. Vis at du tar ansvar ved å kontakte dem som står aller nærmest eleven. "

Hele artikkelen:

http://skolenettet.no/moduler/templates/Mo...t=%3C%2FFONT%3E

[Gjest Gjest]

Bare for å utfylle litt så er det selvsagt positivt å ville informere læreren, når man ikke vil gå til foreldrene først så er det alltid en grunn til det. Meningen er altså ikke å skremme noen fra å fortelle, selv om rettledningen over er noe læreren din kan ha lest. Ville kanskje rett og slett spurt læreren på forhånd om hvordan taushetsplikten virker, før du går noe mer i detaljer. Si du har noe du vil ta opp, men at det er viktig for deg at det ikke kommer videre. Men læreren vil nok måtte ta forbehold hvis det er noe alvorlig, som jo en spiseforstyrrelse kan bli hvis den utarter. Sikkert lurt å legge ut noen følere hos læreren på forhånd, skriv gjerne det brevet, så kan eventuelt detaljene komme i en samtale etterpå?

La oss gjerne høre hvordan det går

[Gjest Gjest]

Er det noen her som har erfaring med å ta opp noe sånt med en lærer, og hvordan reagerte læreren? Tror det skal være elevsamtaler i begynnelsen av skoleåret, men har ikke hatt det med den læreren før. Så vet ikke hvordan han legger det opp eller om han har taushetsplikt om ting som blir sagt. Liker han veldig godt, kanskje litt for godt... kanskje han har merket det, så han vil tro det bare er et forsøk på å få oppmerksomhet... Men, men, har vel noen uker å gjøre på hvis jeg skulle ta det til elevsamtalen. Får jobbe litt med det brevet så lenge. Har også skrevet en dagbok om mange av de tingene, men den kan jeg ikke vise pga det står litt om han der også

[Gjest Gjest]

Leser mer fra den linken og der ser det jo absolutt ikke ut som læreren har noe taushetsplikt

"Dersom det skulle låse seg helt og eleven nekter å være med på et samarbeid om å opplyse foreldrene, må man bare tåle negative reaksjoner og gi informasjon til hjemmet. Spill med åpne kort overfor eleven og si at ut fra din mening om hva som er best for vedkommende, så påtar du deg det ansvaret. Det er lett å tenke at man kanskje ødelegger tilliten ved ikke å etterkomme elevens ønske. Men vår erfaring er at det viktigste for tillitsforholdet er å vise seg som en tydelig og grensesettende person. Dette kan bety at man som her må handle på tvers av elevens ønsker. "

[Gjest Gjest]

Hvis det er slik at du har romantiske følelser for denne læreren så ville jeg tatt opp problemet med en annen lærer, helsesøster eller noen andre nøytrale personer.

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hvilke andre lærere vi får enda, men han er den vi kjenner best. Ingen andre som frister å prate med av de vi har hatt før i hvert fall Har holdt på med det brevet, men begynt på nytt mange ganger. Kanskje jeg bare sender det anonymt til slutt, kan jo hende han skjønner hvem det er fra. Og så hjelper det bare å skrive det ned, på en måte...

[Orestes]

Synes ikke du skal sende et slikt brev anonymt. Kanskje han ikke skjønner hvem det er fra, og dermed blir gående å bekymre seg, uten å vite hvem problemet gjelder.

[nea]

Jeg går lærerutdanning nå og vi har jobbet mye med hvordan vi skal takle slike situasjoner som dette.

Lærere har taushetsplikt og kan ikke snakke med andre enn deg om dette.

Hvis de er bekymret for at det kan være fare for ditt liv eller helse kan de kontakte pp tjenesten, eller helsetjenesten for konsultasjon.

Alikevel vil det være anonymt. Det vil si at de vil diskutere tiltak på generelt basis, uten navn og nummer, for å komme frem med den beste løsningen.

Lærere og helsepersonel går under samme loven om taushetsplikt.

Helsesøster er utdannet til å hjelpe, så jeg ville tatt kontakt der..

[Gjest Gjesta]

Jeg anbefaler også heslesøster. Hun vet hva hun skal gjøre for å hjelpe. Det gjør ikke alltid lærerene og de vil derfor ønske å søke hjelp hos andre.

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg forstår, må læreren balansere mellom taushetsplikt og å "være til fare for seg selv eller andre". Da jeg var 14, prøvde jeg å henge meg, og fikk bedyret at dette ikke skulle videre. I ettertid vet jeg at hele lærerkollegiet var blitt informert. Så mye for det løftet altså. Vil ikke legge meg opp i hvorvidt det var riktig eller galt, jeg mener, en så alvorlig hendelse gjør kanskje at lærerne BØR være oppmerksomme, men likevel ble jeg lei meg da jeg fikk vite at alle visste..

Synes uansett at du skal snakke med NOEN om din spiseforstyrrelse, det kan lette litt. Hva med en psykolog eller en annen som har streng taushetsplikt?

[Gjest Gjest]

Da jeg var 14, prøvde jeg å henge meg, og fikk bedyret at dette ikke skulle videre. I ettertid vet jeg at hele lærerkollegiet var blitt informert. Så mye for det løftet altså. Vil ikke legge meg opp i hvorvidt det var riktig eller galt, jeg mener, en så alvorlig hendelse gjør kanskje at lærerne BØR være oppmerksomme, men likevel ble jeg lei meg da jeg fikk vite at alle visste..

←

Det er jo råttent skal de si fra til alle bør de i hvert fall være åpne om det synes jeg. Sånn som det står i den veiledningen. Dumt at det er så uklare regler, da kan jo lærere tolke det på forskjellig måte.

[smile]

Noen sentrale oppklaringer:

JA, ALLE LÆRERE HAR TAUSHETSPLIKT på lik linje med alle andre f.eks. helsepersonell.

Hvis en elev kommer til en lærer med et problem som læreren ikke kan håndtere selv (f.eks. bulimi, overgrep++++) har læreren plikt til å bringe problemet videre til noen som kan håndtere dette aktuelle problemet og som er utdannet til det. Læreren kan ikke sitte inne med ansvar for om du skulle komme tilbake om 10 år og si: hvorfor gjorde du ikke noe med det når du visste om problemet.

Det er dermed ikke sagt at læreren går til foreldre, han jo tross alt taushetsplikt. Som dette temaet med bulimi vil jo lærer trolig gå til helsesøster.

For alle ansatte er det meget strenge regler på dette og dette handler om proffesjonalitet i yrket så jeg tror du kan føle deg trygg på å snakke med en lærer. Jeg håper du gjør det for din egen del. Gjerne si at dette synes du er vanskelig og at du ønsker at dette ikke skal komme ut.

Jeg håper dette var litt oppklarende. Lykke til!

Gjerne send meg en pm gjest!

[smile]

Dumt at det er så uklare regler, da kan jo lærere tolke det på forskjellig måte.

←

Det er absolutt ikke uklare regler på dette område! Lærere har full taushetsplikt på lik linje med psykolog, leger+++

[Gjest Gjest]

Men i den veiledningen til lærere så står det jo at læreren kan gå til foreldrene selv om eleven nekter... mulig den ikke er oppdatert, men. Den ligger i hvert fall ute på skolenettet blant veiledninger til lærere. Uansett går det vel an å spørre læreren om dette på generelt grunnlag først, før man sier noe mer. Og et slikt spørsmål kunne han kanskje fått anonymt slik at han kunne ta det opp i klassen. Det er vel bedre at en elev betror seg til en lærer man har tillit til, enn å ikke betro seg til noen. Selv om en lærer kanskje vet mindre om emnet enn feks. helsesøster. Iblant trenger man et medmenneske like mye som rent medisinsk hjelp.

[Gjest Gjest]

Var jeg som startet tråden, vil bare si at den læreren det er snakk om har flere år psykologiutdannelse før han ble lærer. Vet ikke om det har noe å si, men