Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Men hun har foreldreansvaret alene, det tyder på at hun ikke bodde med barnets far da barnet ble født - OG DA HAR HUN FORELDREANSVARET ALENE! Hvis hun ikke har skrevet under et eget skjema for delt foreldreansvar. Faren vil IKKE få delt foreldreansvar uten å gå til retten. Det kan det i denne saken se ut som ikke vil gi ham det heller.

Tror far får foreldreansvar ved å gå til retten. Da får ikke barnet opereres for eksempel uten at faren samtykker. Litt kjipt da, om han har en far som aldri ønsket at han skulle bli født, et ONS for eksempel.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Og der var Far til2 og forsvarte en far igjen.

Uten å ha lest hovedinnlegget. Igjen.

Hvordan kan du si til noen at faren bør få ha kontakt med et voldelig menneske? Og atpåtil unnskylde det med at moren fratar barnet en person som barnet er glad i og kommer til å savne?

Har du NOEN gang tenkt på at det kke alltid er bra for et barn å ha kontakt med foreldrene? At noen forhold virkelig kan være destruktive?

Hvor bra er det for barnet?

Skrevet
Og der var Far til2 og forsvarte en far igjen.

Uten å ha lest hovedinnlegget. Igjen.

Hvordan kan du si til noen at faren bør få ha kontakt med et voldelig menneske? Og atpåtil unnskylde det med at moren fratar barnet en person som barnet er glad i og kommer til å savne?

Har du NOEN gang tenkt på at det kke alltid er bra for et barn å ha kontakt med foreldrene? At noen forhold virkelig kan være destruktive?

Hvor bra er det for barnet?

Det er vel du gjest som ikke har lest hovedinnlegget. Jeg har derfor uthevet trådstarters utsagn nedenfor. Les det en gang til itilfelle du ikke fikk det med deg.

Jeg har foreldreansvar for datteren min. Nå vil far ( etter brudd ) ha deltforeldreansvar. Hva betyr det å ha delt foreldreansvar?

Vet ikke om jeg tør å "gi" det til han. Moren hans har gått til barnevernet med bekymringsmelding etter at hun gikk løs på datteren min og faren hans angrep moren min. Hun gjorde det for å redde sitt egen skinn. Vet dem ikke kommer noen vei, men blir skremt når mennesker får seg til å være så onde.

Onkelen hans truer meg på livet. Barnefaren og jeg har en lang og vond historie med vold.

Hjelp.

Jeg vil bare gjøre det beste for datteren min.

PS. Jeg vil aldri nekte faren å se datteren sin, hvis noen trodde det. Jeg oppfordrer til et ryddig samvær.

Må jeg gi han delt foreldreansvar? Er redd for hva dem kan gjøre da....

Det er med andre ord ingenting som tilsier at faren tidligere har brukt vold mot datteren. Moren sier i klartekst at far og datter ikke skal bli fratatt samvær.

Problemet er med andre ord begrepsforvirring mht "delt foreldreansvar" og "felles omsorg".

Delt foreldreansvar gir far rett til informasjon om barnets helsetilstand og informasjon om hvordan barnet klarer seg på skolen. Han kan med delt foreldreansvar også nekte at barnet trekkes inn i "ytterligående religiøse organisasjoner" etc. Men delt foreldreansvar kan ikke skade barnet på noen som helst måte. Han kan f.eks. nekte operasjoner som er unødvendig (eks. nekte å fjerne blindtarmen om barnet er på sykehuset for å fjerne mandlene). Men dette regner jeg ikke å være til skade for barnet.

Felles omsorg derimot kan medføre større endringer mht barnets hverdag ettersom det tilsier at barnet blir boende omtrent like mye hos begge foreldrene. Felles omsorg vil nødvendigvis kreve nært samarbeid, noe jeg anser som umulig når mor og far har en forhistorie preget av vold. Men mor kan ta det helt med ro ettersom det i Norge ikke er lov å dømme felles omsorg. Dessuten vil en forhistorie slik som beskrevet tilsi at far garantert ikke ville fått felles omsorg, om lovverket var anderledes og hadde rom for en slik løsning.

Mor (og barn) har med andre ord INGENTING å frykte med delt foreldreansvar (som altså ikke er det samme som "felles omsorg) slik saken er blitt fremlagt.

Jeg foreslår at mor kontakter et familievernkontor og får informasjon hva dette med delt foreldreansvar innebærer og ikke hører på enkelte ekstremister som går inn for å nekte barn og far det meste.

Skrevet
Det er vel du gjest som ikke har lest hovedinnlegget. Jeg har derfor uthevet trådstarters utsagn nedenfor. Les det en gang til itilfelle du ikke fikk det med deg.

Det er med andre ord ingenting som tilsier at faren tidligere har brukt vold mot datteren. Moren sier i klartekst  at far og datter ikke skal bli fratatt samvær.

Problemet er med andre ord begrepsforvirring mht "delt foreldreansvar" og "felles omsorg".

Delt foreldreansvar gir far rett til informasjon om barnets helsetilstand og informasjon om hvordan barnet klarer seg på skolen. Han kan med delt foreldreansvar også nekte at barnet trekkes inn i "ytterligående religiøse organisasjoner" etc. Men delt foreldreansvar kan ikke skade barnet på noen som helst måte. Han kan f.eks. nekte operasjoner som er unødvendig (eks. nekte å fjerne blindtarmen om barnet er på sykehuset for å fjerne mandlene). Men dette regner jeg ikke å være til skade for barnet.

Felles omsorg derimot kan medføre større endringer mht barnets hverdag ettersom det tilsier at barnet blir boende omtrent like mye hos begge foreldrene. Felles omsorg vil nødvendigvis kreve nært samarbeid, noe jeg anser som umulig når mor og far har en forhistorie preget av vold. Men mor kan ta det helt med ro ettersom det i Norge ikke er lov å dømme felles omsorg. Dessuten vil en forhistorie slik som beskrevet tilsi at far garantert ikke ville fått felles omsorg, om lovverket var anderledes og hadde rom for en slik løsning.

Mor (og barn) har med andre ord INGENTING å frykte med delt foreldreansvar (som altså ikke er det samme som "felles omsorg) slik saken er blitt fremlagt.

Jeg foreslår at mor kontakter et familievernkontor og får informasjon hva dette med delt foreldreansvar innebærer og ikke hører på enkelte ekstremister som går inn for å nekte barn og far det meste.

Du er farlig, far til 2. Direkte farlig i dine uttalelser. Hvordan kan du bagatellisere farens mulighet til å nekte operasjon? Det er da vel ikke snakk om et så banalt eksempel som du ga, ingen lege vil fjerne blindtarmen når det er mandlene som skal tas. Du UFARLIGGJØR farens mulige makt til å nekte sønnen det som leger anser som en viktig operasjon! Hun har ALT å frykte og må ikke finne på å gi far delt foreldreansvar. Han kommer aldri i verden til å få det om han går til retten heller. Nei, behold foreldreansvaret alene, mor, og legg til rette for et samvær hvor du vet at barnets interesser ivaretas.

Skrevet
Du er farlig, far til 2. Direkte farlig i dine uttalelser. Hvordan kan du bagatellisere farens mulighet til å nekte operasjon? Det er da vel ikke snakk om et så banalt eksempel som du ga, ingen lege vil fjerne blindtarmen når det er mandlene som skal tas. Du UFARLIGGJØR farens mulige makt til å nekte sønnen det som leger anser som en viktig operasjon! Hun har ALT å frykte og må ikke finne på å gi far delt foreldreansvar. Han kommer aldri i verden til å få det om han går til retten heller. Nei, behold foreldreansvaret alene, mor, og legg til rette for et samvær hvor du vet at barnets interesser ivaretas.

Dette er tull og du vet det.

Mor og far kan sikkert være uenige mht oppdragelse og hva som er viktig. Men en far vil aldri kunne nekte en viktig operasjon om barnet har behov for det. I slike tilfeller finnes det en mengde alternative løsninger som fratar far muligheten til dette. I ytterste konsekvens vil far bli fratatt ansvaret av domstoler/barnevern eller liknende om det er alvorlige inngrep som må gjøres. Men om mor ønsker å gi datteren silikonpupper i 15-års presang kan far nekte dette.

Dessuten er det en formalitet for far å få delt foreldreansvar om han går til domstolene. Sansynligvis er det ikke engang nødvendig å gå til domstolene, men isteden velge rettsmekling (som også har dommer tilstede). Da vil mor få beskjed at hun etter all sansynlighet vil tape et rettsoppgjør med faren. Dette kan hun få bekreftet av et familierådgivningskontor.

Til trådstarter:

Kontakt et familierådgivniongskontor, alternativt en advokat, å ta rede på hva delt foreldreansvar innebærer og forhør deg om mulighetene til å nekte far dette. Sansynligvis vil du få høre at dette ikke på noen måte utsetter deres datter for noe, samtidig som at du får beskjed om at det skal mye til for å nekte far dette.

Ikke hør på ekstremistene i dette forumet, men oppsøk objektiv informasjon.

Skrevet

Min søster har vært i en lignende situasjon med et forhold som var preget av vold, slik som også trådstarter har vært.

Da søsteren min ønsket å flytte til meg, på en annen kant av landet, truet faren med rettssak for å få fulltids omsorg for barnet. Dette til tross for at barnet nå er syv år og at faren aldri har ønsket samvær. Ikke har han hatt samvær heller de siste fem årene.

De har vært til megling og barnefaren har fått beskjed om at han under ingen omstendigheter kommer til å vinne en slik rettssak.

Så lurer jeg på, Far til2; bør faren få fulltids omsorg for barnet sitt? Han tjener bedre enn moren, er bare pittelitt voldelig, men vil ha hele ansvaret for datteren.

Skrevet

I saken til trådstarter er det ikke snakk om at far skal overta omsorgen. Derimot er det snakk om at far skal få delt foreldreansvar (dette har kun med hvilken informasjon han skal ha tilgang til og om han skal kunne stoppe unødvendige opersajoner, etc).

Mht saken din vil en far uten tidligere samvær aldri kunne overta omsorgen om mor er oppegående som forelder. I saken til din søster har far sikker delt foreldreansvar, og jeg kan ikke se at dette har noen som helst innvirkning mhå samvær/omsorg.

Skrevet
Dette er tull og du vet det.

Dessuten er det en formalitet for far å få delt foreldreansvar om han går til domstolene. Sansynligvis er det ikke engang nødvendig å gå til domstolene, men isteden velge rettsmekling (som også har dommer tilstede). Da vil mor få beskjed at hun etter all sansynlighet vil tape et rettsoppgjør med faren. Dette kan hun få bekreftet av et familierådgivningskontor.

.

Nei, dette er ikke riktig. En far som plutselig dukker opp eytter fire år og vil ha ansvaret (for eksempel) vil ikek få det. SÅnn er det, det er flere eksempler på ferdre som plutseligk ommer og vil ha både det ene og det andre, de får inntil 50 prosent omsotg, men de får ikke del i foreldreansvaret om mor nekter.

Skrevet
Min søster har vært i en lignende situasjon med et forhold som var preget av vold, slik som også trådstarter har vært.

Da søsteren min ønsket å flytte til meg, på en annen kant av landet, truet faren med rettssak for å få fulltids omsorg for barnet. Dette til tross for at barnet nå er syv år og at faren aldri har ønsket samvær. Ikke har han hatt samvær heller de siste fem årene.

De har vært til megling og barnefaren har fått beskjed om at han under ingen omstendigheter kommer til å vinne en slik rettssak.

Så lurer jeg på, Far til2; bør faren få fulltids omsorg for barnet sitt? Han tjener bedre enn moren, er bare pittelitt voldelig, men vil ha hele ansvaret for datteren.

Nettopp! Jeg kjenner også flere slike saker, og far vinner IKKE fram i retten. Og heldigvis for det! Når han komemr inn i bildet kun for sin egen makthåthets skyld, da er det bra at ikke retten lar han være med på å bestemme - en bestemmelsesrett som kan få stygge konsekvenser. Hvordan skulel det føles for en mot som i alle år har oppdradd sitt barn alene, tatt alle avgjørelser til beste for barnet - så kommer en far som aldri har vært inne i bildet og bestemmer etternavn, pass, religion, skolegang. Nei, BRA at myndighetene ikke gir delt foreldreansvar!

Skrevet
Nei, dette er ikke riktig. En far som plutselig dukker opp eytter fire år og vil ha ansvaret (for eksempel) vil ikek få det. SÅnn er det, det er flere eksempler på ferdre som plutseligk ommer og vil ha både det ene og det andre, de får inntil 50 prosent omsotg, men de får ikke del i foreldreansvaret om mor nekter.

Agurk nevner ikke et ord om at det har gått 4 år i sitt innlegg.

Til TS:

Jeg mener fortsatt du bør kontakte et familievernkontor, evt en advokat og på den måten få bekreftet hva som er riktig.

Skrevet
Agurk nevner ikke et ord om at det har gått 4 år i sitt innlegg.

Til TS:

Jeg mener fortsatt du bør kontakte et familievernkontor, evt en advokat og på den måten få bekreftet hva som er riktig.

Jeg sa:

QUOTE(Gjest @ 13.08.2006 (16:52) )

det er flere eksempler på ferdre som plutseligk ommer og vil ha både det ene og det andre, de får inntil 50 prosent omsotg, men de får ikke del i foreldreansvaret om mor nekter.

Skrevet
...

Hvordan skulel det føles for en mot som i alle år har oppdradd sitt barn alene, tatt alle avgjørelser til beste for barnet - så kommer en far som aldri har vært inne i bildet og bestemmer etternavn, pass, religion, skolegang. Nei, BRA at myndighetene ikke gir delt foreldreansvar!

Dette er tull og du vet det. Far kan ikke bestemme navn, pass, religion og skolegang selv om han får foreldreansvar.

Han kan derimot hindre at navnet blir endrett etter samlivsbrudd.

Han kan utsette at barnet får pass men ikke hindre det over lengre tid.

Han kan ikke bestemme annet ved skolegang enn at han kan få informasjon fra skolen hvordan barnet klarer seg.

Han kan forhindre at barnet blir del av ekstreme religiøse gruperinger.

Er det så farlig for barnet om far får slik informasjon eller kan forhindre ekreme miljøer ? Og skal mor alene få bestemme at det er barnets beste å bli med i slike ekstremistmiljøer uten at andre kan sette spørsmålstegn ved det?

Skrevet
Dette er tull og du vet det. Far kan ikke bestemme navn, pass, religion og skolegang selv om han får foreldreansvar.

Han kan derimot hindre at navnet blir endrett etter samlivsbrudd.

Han kan utsette at barnet får pass men ikke hindre det over lengre tid.

Han kan ikke bestemme annet ved skolegang enn at han kan få informasjon fra skolen hvordan barnet klarer seg.

Han kan forhindre at barnet blir del av ekstreme religiøse gruperinger.

Er det så farlig for barnet om far får slik informasjon eller kan forhindre ekreme miljøer ? Og skal mor alene få bestemme at det er barnets beste å bli med i slike ekstremistmiljøer uten at andre kan sette spørsmålstegn ved det?

Ja, for det er fryktelig mange mødre her i landet som er skjødesløse nok til å befatte barna sine med slike grupperinger... :ironi:

Skrevet
Dette er tull og du vet det. Far kan ikke bestemme navn, pass, religion og skolegang selv om han får foreldreansvar.

Han kan derimot hindre at navnet blir endrett etter samlivsbrudd.

Han kan utsette at barnet får pass men ikke hindre det over lengre tid.

Han kan ikke bestemme annet ved skolegang enn at han kan få informasjon fra skolen hvordan barnet klarer seg.

Han kan forhindre at barnet blir del av ekstreme religiøse gruperinger.

Er det så farlig for barnet om far får slik informasjon eller kan forhindre ekreme miljøer ? Og skal mor alene få bestemme at det er barnets beste å bli med i slike ekstremistmiljøer uten at andre kan sette spørsmålstegn ved det?

Du er jaggu i kontakt med virkeligheten... begge bena solid plantet på bakken... :ironi:

For å bli tatt på alvor i debatten, far til 2, er det lurt å være litt mer realistisk i problemstillingen du skisserer. Bare et velment råd...

Skrevet
Ja, for det er fryktelig mange mødre her i landet som er skjødesløse nok til å befatte barna sine med slike grupperinger... :ironi:

Jammen da har jo ikke far noe makt likevel da, ettersom mødre ikke fører barna inn i slike miljøer.

Da kan han.

A) Stoppe en navn endring.

B) Stoppe unødige operasjoner

C) Forsinke passutstedelse

Er dette grunn nok til å lage et helvete gjennom resten av barnets liv ?

I såfall tyder det på at enkelte kvinner er ekstremt glad i konflikter.

Skrevet
Jammen da har jo ikke far noe makt likevel da, ettersom mødre ikke fører barna inn i slike miljøer.

Da kan han.

A) Stoppe en navn endring.

B) Stoppe unødige operasjonerC) Forsinke passutstedelse

Er dette grunn nok til å lage et helvete gjennom resten av barnets liv ?

I såfall tyder det på at enkelte kvinner er ekstremt glad i konflikter.

Hvemskal definere hva som er en unødvendig operasjon? Faren eller legen???

Skrevet
Jammen da har jo ikke far noe makt likevel da, ettersom mødre ikke fører barna inn i slike miljøer.

Da kan han.

A) Stoppe en navn endring.

B) Stoppe unødige operasjoner

C) Forsinke passutstedelse

Er dette grunn nok til å lage et helvete gjennom resten av barnets liv ?

I såfall tyder det på at enkelte kvinner er ekstremt glad i konflikter.

Jeg kan gi deg et eksempel under B): Sønnen til en venn av meg ble nektet viktig psykiatrisk behandling (han var psykotisk) av samværsforelder. Dette kunne h*n gjøre fordi det var felles foreldreansvar. Behandlerne la seg flate og gutten fikk ikke hjelp.

For de fleste er ikke dette noe tema. Antagelig er det å male fanden på veggen å nekte fordi man er redd for noe sånt.

Og uansett har man liten sjanse til å vinne frem. Som en venninne av meg som er advokat sa: Selv fedre som har misbrukt barna sine får foreldreansvar.

Og forresten - samværsforelderen i eksempelet ovenfor: Det var moren. Hvorfor gjør du alltid dette til et kjønnstema?

Skrevet
Jeg sa:

QUOTE(Gjest @ 13.08.2006 (16:52) )

det er flere eksempler på ferdre som plutseligk ommer og vil ha både det ene og det andre, de får inntil 50 prosent omsotg, men de får ikke del i foreldreansvaret om mor nekter.

Det motsatte er riktig.

Far får del i foreldreansvaret, men han får ikke felles omsorg.

Skrevet
Du er jaggu i kontakt med virkeligheten... begge bena solid plantet på bakken... :ironi:

For å bli tatt på alvor i debatten, far til 2, er det lurt å være litt mer realistisk i problemstillingen du skisserer. Bare et velment råd...

Istedenfor å antyde at mine meninger er urealistiske kan du kansje heller fortelle hva som er galt med resonementet ?

Skrevet
Det motsatte er riktig.

Far får del i foreldreansvaret, men han får ikke felles omsorg.

Siden det ikke skjer så ofte, må jeg bare benytte anledningen: Far til 2 har rett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...