Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest okeei]

Jeg vokste opp på 80-tallet og fikk ris på rumpa (med hånd). Har ikke tatt skade og kommer til å bruke akkurat samme avstraffelse på mine barn...

Flott og lykke til. Kanskje du ender som mine foreldre som ikke har kontakt med verken meg eller barnebarn i dag.

[lille katt]

Det er så trist, så trist å lese dette her. Det aller tristeste er å se hvor mange som synes det er greit å slå barn .

[Gjest Hallgrim]

Barn fikk ris i gamle dager ja. Da var det også lovlig å slå barna på skolen - som oftest med det beryktede spanskrøret.

Selv farfaren min og farmoren min som er 90 år forteller om at det skjedde aldri at noen ble slått på skolen hvor de gikk.

Dog var det visst vanlig å skremme vettet av elevene med spanskrøret, og mange ble visst tatt ut for å bli "straffet" men farfar fortalte hvordan dette foregikk:

De ble da stilt opp for å få juling med dette beryktede spanskrøret, skalv godt i buksene. Så sier lærerne med medfølelse at nei de kan jo se at personen alt har lært sin lekse og sikkert ikke kom til å gjøre dette igjen. Eleven må dog love at han/hun forteller at de faktisk fikk julling, slik at både eleven og læreren ikke skal tape noe ansikt.

Viser vel egentlig at folk var ikke så onde som vi skal ha det til før heller.

Dessuten ser jeg at foreldre, barnehageansatte og lærere bruker mye vold mot barn i dag og. Som oftest i affekt, ved å klype dem i armer, løfte dem opp, skrike høyt til dem og slepe dem.

Det er helt klart mye vold ute og går i dag, som antagelig oppleves mer traumatisk siden den foregår i affekt og helt ukontrollert enn hva et klaps på rumpen som oppleves som en sanksjon og er en gjennomtenkt handling, og siden det er det, sikkert også ikke står i like stor fare for å være en overreaksjon.

[Gjest spanking-boy]

Å joda skikkelig med bjerkeris, belte, stokker og anent. var vanlig det ja. Måtte hente det selv, og nåde den som da var treg!

Stumpen glødet etterpå, men vi gjorde aldri samme feilen igjen,

så det fungerte utmerket.

Har heller aldri fått noen varige mèn av dette.

På skolen var det spanskrøret, en kjepp som ble slått over fingren om du var ulydig, frekk eller ikke hadde pugget leksen din!

Dette må du da vite! Dette er endel av den norske hverdagshistorien! Ikke si at du ikke vet det!

Det er det samme som at en afrikaner i dag ikke vet om raseskillet, slaveriet og diskrimineringen av de svarte som engang foregikk LOVLIG!!!!

I DAG ER INGEN AV DELENE LOV!

Jeg har fått ganske varige mén av å få ris. Noen jeg har hørt om noen sier at de er direkte forbløffet over å vite at noen barn fikk ris av foreldrene sine så sent som på 70, og 80-tallet, og da har jeg bare én ting å si: Jeg er født i 1992, og fikk ris flere ganger av både mutter'n og fatter'n. Med RIS, mener jeg RIS, ikke bare en enkel dask på buksebaken, men over kneet, og av med buksene.

Jeg husker godt hvor vondt det var, og ble flere ganger truet med ris. Begge foreldra mine mener at ris er en avstraffelse som godt kan brukes fremdeles. de har sagt til meg; "Jeg har aldri slått deg, men du har fått ris av meg"... jeg kjenner at jeg blir helt oppgitt ved tanke på at jeg er sytten år i 2009, og fikk ris opptil flere ganger i løpet av 90-tallet. hvor mange slag jeg fikk, og hvordan det skulle gjøres, avhang av hvilket humør mamma var i. oftest var det av med buksa, 15 dask, og rett i seng...

Jeg mener at det er direkte barnemisshandling å daske en barnerumpe rød og glødende, så enkelt er det...

men på en annen side av saken er faktisk ris noe av det beste jeg vet om: helt siden jeg var liten, omtret da jeg sluttet å få ris i 8-års-alderen, har jeg fantasert om alt som heter avstraffelse, spesielt ris! Dama mi deler fantasiene mine med meg: gir meg ris før hvert samleie. Jeg og noen kammerater drev å lekte med dette temaet fra vi var 5 år, til vi ble 9. Vi ga hverandre ris på blanke messingen, og ble opphisset... faktisk så er det nok for meg å se på en mindreårig guttunge, så er det nok til å få meg til å se for meg ting...

Så det at jeg fikk ris som barn har ført til jeg har fått en legning, som ikke er så unormal at det gjør noe...

[Gjest joakim]

Jeg er enig, hva er hensikten med slik hard fysisk avstraffelse? Men selv om noen syns det er merkelig, så er det nok mange som er oppdratt slik. Jeg aner ikke noe om hvor mye det har vært utbredt, men det har vært "tradisjonen" på morsiden min i århundrer skal jeg tro mine foreldre og besteforeldre, og jeg fikk også selv smake bjørkeriset et par ganger (15-20 år siden). I følge familien på morsiden min er det kun fysisk avstraffelse som fungerer, et enkelt dask på buksebaken med flathanda burde vært brukt som en advarsel mener de, og endrer man ikke oppførsel da bør hardere lut taes i bruk, som f.eks. bjørkeris, evt belte eller i beste fall ned med buksa, over fanget og få en grundigere omgang med flathanda. Bestemoren min hadde også en spanskrørlignende sak i gangen når vi barnebarna var på besøk. Slik er jeg oppdratt altså, og selv om jeg ikke har tatt nevneverdig skade av det, TROR jeg (mulig jeg er farget av hva dagens barnepsykologer sier og det at det gjorde fryktelig vondt, særlig bjørkeris husker jeg opplevdes som at jeg kom til å dø, det var en så uutholdelig smerte) at moren min ville oppnådd like mye om hun ikke tok i bruk slike metoder.

Loven mot fysisk avstraffelse av barn har vel eksistert i vel 30 år nå? Med litt omformuleringer i ny og ne.. I min familie er dette en oppfatning som først har endret seg nå som min generasjon har fått barn. Ingen av mine fettere eller kusiner slår barna sine uansett hva de måtte ha gjort. Men kusina mi har fortalt meg at når hun blir sint, slik moren hennes ble når hun slo henne, vet hun ikke hva annet hun skal gjøre enn å bare gå ut av rommet eller ut av huset. Blir hun, er hun redd hun skal komme til å slå.

"Loven mot fysisk avstraffelse av barn har vel eksistert i vel 30 år nå?" ....NETTOP! ... jeg er 15 år, og fikk ris på rumpa ofte da jeg var liten. moren min la meg på magen over fanget og dasket ganske lenge av gangen... HVA SLAGS MOR HAR HAR JEG EGENTLIG???!!!

[Gjest Martin S. J.]

Samme her, 90-modell. Kjenner meg så provosert av dem som forsvarer "noen dask"! Det er ikke smerten som er problemet, men fornedringen, ydmykelsen og følelsen av at foreldrene dine ikke er glade i deg! I tillegg synes jeg det burde være et større fokus på den etiske siden ved at en voksen mann drar ned bukse og truse på en jente opp til 12-års alderen og slå henne på rumpa. Det gir fritt innsyn til private deler, ingenting en jente i puberteten vil vise frem til sin far, det er sykt!

I tillegg kan ris være terskelen til mer alvorlig vold, nesten som hasj er inngangsbilletten til hardere stoffer. I mitt tilfelle klarte ikke faren min å rise meg mer da jeg ble 12-13 år, da sloss jeg så mye tilbake at det ble umulig. Da var det lettere for han å slå meg i ansiktet, rive meg i håret, eller kaste meg i bakken. Heldigvis skilte foreldrene mine seg i 9. klasse, etter det har jeg hatt minimal kontakt med han. Først nå, som 19-åring, har jeg klart å møte han, og si til han at han oppførte seg på en forkastelig måte, og at hvis jeg hører at han legger en hånd på noen av søsknene mine, ringer jeg barnevernet tvert. Han sa faktisk unnskyld, og at han skulle gjort alt for å ha det ugjort, men forholdet mellom oss er fremdeles veldig annstrengt.

I dag er jeg en over gjennomsnittet oppegående jente, engasjerer meg i samfunnet, gjør det bra på skolen, og jeg har mange venner. Likevel merker jeg at jeg har lært å takle problemer med vold. Før skulle det lite til, spesielt når jeg drakk, før jeg slo. "ofrene" mine har vært alt fra jenter på min egen alder, til voksne menn. Noen kommentarer eller et dytt i skulderen kunne være nok. For to år siden pratet jeg med en psykolog, og det hjalp meg. I det siste har jeg klart å holde hodet kaldt, og snu meg bort fra situasjoner, selv om det koker i hele kroppen.

Håper alle som har mistanke om at dette skjer med et barn de kjenner, ringer barnevernet! Jeg er veldig bitter på familien min, ikke minst mamma, men også tanter, besteforeldre og visse lærere på skolen som skjønte hvordan ting stod til, men ikke sa noe. Tanten min prøvde å unnskylde seg med at hun var totalt uenig i hans måte å "oppdra" meg på, men det var jo ikke så alvorlig at hun kunne gjøre noe. Hvor langt skulle det liksom gå da? Skulle jeg ha ribbeinsbrudd og skjev nese før noen reagerte? Jeg bare spør..

kunne ikke vært mer enig. jeg vokste også opp på 90-tallet og fikk ris ofte. Husker godt hvordan det var å ligge der på kneet til mutter å hyle mens hun riste meg hardere og hardere. jeg ble truet med det ofte også, og passet på å oppføre meg skikkelig. den jævla kjerringa av en mor jeg har, som er født i 66, mener at foreldre kan rise barna sine så mye de bare vil hvis de ikke hører etter... jeg kjenner at jeg blir forbanna av det! rett og slett!

[Gjest Gjest]

Dersom ris egentlig er skadelig: Hvorfor ble ikke folk psykiske vrak for 100 år siden ?

[Gjest Gjest_titti_*]

Dersom ris egentlig er skadelig: Hvorfor ble ikke folk psykiske vrak for 100 år siden ?

Hvem sier de ikke ble det?

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Phaedra, mod

[Spiralis]

Morfar fortalte en gang om at han en gang da han var liten fikk ris.. Jeg fikk ikke ris på rumpa, ikke tror jeg pappa eller mamma fikk det heller. Det jeg husker er at da jeg var liten og trengte hjelp til å tørke rompa etter å ha vært på do så pleide pappa og mamma å blåse på stumpen for å skifte luft. .. Det kilte.

Jeg er sikkert ødelagt som barn og kommer nå i voksen alder til å henfalle til rusdrikk, røkning av alskens urter og hamp, samt å gjøe skandale gjennom å proklamere hjemmeskrevne kjerlighetsdigte. Akk for en skam!

[Gjest Gjest]

Det var veldig vanlig med ris i gamle dager. Ingen tok skade av det fordi det var almennt akseptert.

[Gjest Gjest_sofus_*]

Lærerne slo elevene til ivertfall slutten av 50-tallet, mulig litt lengre også.

Jeg tror min farfar ga fysisk avstraffelse til sine barn når de var uoppdragne, men selv har jeg bare fått klaps på baken en gang - og truet med å melde pappa til barnevernet om det skjedde igjen (3-4 år gammel).

[Gjest Gjest_sofus_*]

Ja jeg kan være enig at en omgang ris og ferdig med det.

er faktisk bedre enn sengestraff eller husarrest.

Det å bli sendt til sengs som straff tror jeg er verre.

Jeg er en mann født i 1949. Hvis jeg hadde f.eks vært på epleslang, og ble oppdaget, og min mor fikk greie på det på 50-60 tallet. da måtte jeg rett inn på rommet mitt og kle av meg, og legge meg. Måtte gjerne ligge en time og to å vente, før hun fikk tid til å gå ut å hente et ferskt bjørkeris å straffe meg. Jeg ble også lagt over mor's knær.Jeg visste hun ikke ville tilgi før etter risinga, og det nyplukkede riset sved godt i rompa, kan jeg huske. Etter avstraffelsen måtte jeg bare legge meg igjen å gråte i sengen.Jeg husker jeg gned rompa på et ullteppe, for å lindre smerten men likevel måtte jeg bli i sengen til neste morgen. Jeg er iallfall en lydig og høflig mann i dag.he he.

[Chiyo]

kunne ikke vært mer enig. jeg vokste også opp på 90-tallet og fikk ris ofte. Husker godt hvordan det var å ligge der på kneet til mutter å hyle mens hun riste meg hardere og hardere. jeg ble truet med det ofte også, og passet på å oppføre meg skikkelig. den jævla kjerringa av en mor jeg har, som er født i 66, mener at foreldre kan rise barna sine så mye de bare vil hvis de ikke hører etter... jeg kjenner at jeg blir forbanna av det! rett og slett!

Stakkars deg. Jeg skjønner det ikke. Jeg ble født i 90 og jeg fikk en dask en gang. Det var ikke lov, men samtidig skjedde det bare en gang. Men jeg har flere venner som sier at de fikk ris og trodde det var helt normalt. Det er en grunn til at det ikke er lov, fatter ikke hvordan foreldre kan bevisst bryte loven.

[Gjest Gjest]

Det var veldig vanlig med ris i gamle dager. Ingen tok skade av det fordi det var almennt akseptert.

Jeg regner med at du kan vise til en seriøs kilde som bekrefter det du sier?

[Gjest Bianca26]

Fikk barn virkelig ris i gamle dager?

Foreldrene mine truet meg ofte med ris, men jeg fikk det aldri. Jeg trodde imidlertid at det var

vanlig at barn fikk ris hvis de var slemme.

Men egentlig tviler jeg veldig på om det har vært så veldig vanlig. En dask eller tre har sikkert vært vanlig, men skrekkhistorier om bjørkeris osv tror jeg vel ikke på.

Da foreldrene mine gikk på barneskolen hadde de lærere som gav barn smekk på hånda med pekestokk, og fikk både ris og ørefiker om de ikke oppførte seg. Tror ris og slag var en vanligere del av oppdragelsen i gamle dager. Vet ikke hva foreldrene deres gjorde men. Ikke hørt om at de ble slått av dem noen gang...

[Gjest Bianca26]

Stakkars deg. Jeg skjønner det ikke. Jeg ble født i 90 og jeg fikk en dask en gang. Det var ikke lov, men samtidig skjedde det bare en gang. Men jeg har flere venner som sier at de fikk ris og trodde det var helt normalt. Det er en grunn til at det ikke er lov, fatter ikke hvordan foreldre kan bevisst bryte loven.

hm på nittitallet trodde jeg ikke det var så normalt. Tror jeg fikk smekk på baken en gang men ikke slik at det gjorde vondt. men tror det er mørketall. Sikkert flere foreldre som slår enn det vi vet om. Pluss at foreldre er også bare mennesker. Om man blir skikkelig forbanna så kan man sikkert lett miste kontrollen, tror jeg

[Gjest Gjest_eirik_p.]

Jeg vokste opp på 70 tallet og fikk ris av mamma når jeg gjorde skikkelig gale ting, det pågikk vel fra jeg var 5-12 år. Mamma dro meg over kneet, dro av meg buksene og riste meg med flathånda så det sved skikkelig. Men det var absolutt ingen barnemishandling!

Jeg har ikke hatt et eneste problem i ettertid av dette, og jeg fikk ris bare når jeg hadde vært virkelig slem, og ofte etter advarsel om at det ble ris hvis atferden ikke stoppet. Ris fikk jeg kanskje 3-4 ganger i året.

Der jeg vokste opp var det ganske mange som fikk ris, gutter som jenter, men mest flathånda, jeg vet bare om to som fikk med bjørkeriset.

dette høres litt ut som meg... jeg vokste opp på 90-tallet og fikk ris av mamma flere ganger. over fanget, og av med buksene...jeg fikk det vel frem til jeg var åtte år... ris har faktisk blitt min sexuelle fantasi, og jeg har, kort sagt fått ståpikk når jeg har tenkt på det siden jeg var liten. Men jeg må si meg uenig med det at ris IKKE er barnemisshandling! hvis mora di la deg over kneet og slo deg rett på blanke messingen, er det barnemisshandling, for jeg regner ikke med at du likte det...

[Gjest Bianca26]

dette høres litt ut som meg... jeg vokste opp på 90-tallet og fikk ris av mamma flere ganger. over fanget, og av med buksene...jeg fikk det vel frem til jeg var åtte år... ris har faktisk blitt min sexuelle fantasi, og jeg har, kort sagt fått ståpikk når jeg har tenkt på det siden jeg var liten. Men jeg må si meg uenig med det at ris IKKE er barnemisshandling! hvis mora di la deg over kneet og slo deg rett på blanke messingen, er det barnemisshandling, for jeg regner ikke med at du likte det...

ja enig. er helt klart mishandling. ikke bare fordi det gjør vondt, men også fordi det er ydmykende

[Gjest Gjest]

Vi ga hverandre ris på blanke messingen, og ble opphisset... faktisk så er det nok for meg å se på en mindreårig guttunge, så er det nok til å få meg til å se for meg ting...

Så det at jeg fikk ris som barn har ført til jeg har fått en legning, som ikke er så unormal at det gjør noe...

Du har blitt pedofil og tennes av mindreårige gutter, og mener det er greit?!