er du redd for veps,homle og krypdyr?

[Gjest Ninakanin]

NEI!!!

Hvorfor i alle dager skulle jeg det!?

[Lenemor]

Humle og veps er jeg ikke redd, men edderkopper og andre krypdyr er jeg ikke veldig begeistret for!

[Skybertine]

Av alle dyr er jeg mest redd for frosker. Jeg får en slags "panikkangst" når jeg ser de. Ikke sett så mange da men.. bare jeg ser bilde av en paddefrosk i et blad blir jeg småkvalm.

Men veps, humler og div andre dyr med vinger er jeg ikke redd.

[Gjest diorgirly]

Jeg er livredd for humler og veps og tror det kommer av en episode da jeg var ganske liten,

og en humle brant seg til låret mitt uten at jeg hadde gjort den noe.

Husker jeg prøvde å få den vekk men at den satt fast, så gjorde det fryktelig vondt

Jeg er så redd for de at jeg får ikke til å sole meg på ryggen, ligger og uroer meg over de konstant, og hører jeg en da løper jeg inn for å se i speilet om jeg har humle på ryggen

Andre kryp bryr jeg meg ikke om, er bare humler og veps.

[skrue]

Kort og godt nei. Lander det en veps på armen så får den sitte der iallefall en stund til den forhåpentligvis finner ut at det ikke var noe å hente der. Edderkopper er harmløse og blir behandet deretter.

[Gjest splæsj]

Jepp. Er allergisk. Da jeg var liten kunne et stikk være dødelig, nå er det "bare" svært smertefult.

[Hu i Svingen]

Nei, er ikke redd for dem, men misliker tordivler. De er så tunge og flyr rett inn i deg. Skummelt. Humler er jo det fineste insektet av alle!

[Gjest Hedda Gabler]

Ikke redd for insekter, men misliker fluer sterkt. Er heller ikke så glad i store edderkopper.

[Gjest gjest1]

om jeg sitter så hopper jeg opp og løper vekk.

Ellers pleier jeg bare å løpe vekk eller vifte vilt, med mindre det er veps, da blir jeg stiv av skrekk hehe

kan godt finne på å sleppe ut en lyd, lav eller høy.

hvorfor, hm... edderkopper har alltid vært skumle. egentlig alle sånne krypdyr.

Veps, fordi da jeg var liten ble jeg stukket i nakken og det gjorde V-O-N-D-T!

Endret 8. august 2006 av Chic

[Gjest Bassanova]

Skrev i sin tid en liten sak på bloggen min om en gang jeg fikk besøk av en gedigen humle på rommet mitt. Litt artig å lese igjen nå i ettertid...

La det være sagt først som sist: Jeg er ikke overdrevet glad i bier, veps og humler - noe familien min finner ustyrtelig festlig hver eneste sommer. Av en eller annen grunn finner de det humoristisk at en humle kan drive meg på flukt dersom den er for nærgående. Gudene må vite hvorfor. Men nok om det.

Mens jeg og en kompis sitter og ser på TV, hører jeg den umiskjennelige lyden av et av disse gul-svarte uhyrene rett bak gardina mi. I glipen mellom vinduskarmen og gardina så jeg den: Et beist av en humle, stor som en havørn, som sikkert kunne kommet ut som vinneren i en kamp med en middels stor huskatt. Jeg ble en tanke skeptisk, men bestemte meg for å forholde meg rolig så lenge den enten holdt seg der den var, eller i beste fall forsvant avsted for å plage noen andre i stedet. Det gjorde den ikke. Når den begynte å kravle seg opp på innsiden av gardina, avgjorde jeg at tiltak måtte iverksettes - straks!

Jeg tok tak i det første jeg så - en åtte-pakning med Kleenex-snytepapir. Jeg vurderte et øyeblikk et noe tyngre og hardere våpen, sånn som termosen, nattbordlampa, verktøykassa el.l. Men med tanke på vinduet bak gardina, valgte jeg å gå litt forsiktig frem. Jeg listet meg bort på sokkelesten, og stirret humla rett i hvitøyet. Tanker om en “good ol’ western stand-off” rullet rundt i hodet mitt, akkompagnert av klirringen fra sporer, den typiske plystre-melodien som alltid er der, og selvsagt de hoppende kvist-ballene (de som ikke skjønner hva jeg mener, må seriøst se mer på Bonanza). Jeg trakk pusten dypt, hevet Kleenex-pakken, og langet ut et slag. Men pakken var jo selvsagt altfor myk til å ha noen reell effekt, så jeg oppnådde ikke noe videre mer enn å forvirre humla. Jeg langet ut et nytt slag, uten at det gikk noe bedre denne gangen.

Men denne gangen ble humla forbanna! Den summet stygt, og jeg er ganske sikker på at jeg så den tok sats mot gardina, før den så fløy rett mot ansiktet mitt. Og på dette tidspunktet ble alle former for rasjonell tankegang borte som dugg for sola. Jeg snudde på hælen, og løp avsted - egentlig ikke for noen annen grunn enn å ville befinne meg en annen plass. Men i kampen med humla glemte jeg helt at jeg hadde plassert pinnestolen min like bak meg. Så denne stolen var nå det eneste som stod mellom meg og en humle-fri tilværelse. Jeg rakk såvidt å bli obs på dette nye hinderet foran meg, før jeg ganske uelegant løp rett på den. Jeg mistet balansen og ramlet forover. Dette likte stolen dårlig. Den gav fra seg et langsomt, knakende sukk, som om den prøvde å tilpasse seg min nye og ukjente bruksmåte, før den til slutt gav opp og kollapset i en haug under meg.

Jeg var fortsatt mest fokusert på humla bak meg, og kom meg relativt fort på beina igjen. Men humla hadde, som følge av min ganske høylytte bruk av pinnestolen, virret seg tilbake til vinduet, og hamret og slo nå på kjent vis mot vindusglasset. Jeg, for min del, ble nå obs på at jeg hadde fått rimelig vondt i det høyre låret mitt etter pinnestolens sørgelige endelikt, og hadde mest lyst til å bare ta livet av dette loddne uhyret, en gang for alle. Jeg treiv tak i en tom Tuborg-ølflaske, dyttet humla ned i vinduskarmen, og hamret løs. Til slutt, når jeg var rimelig sikker på at beistet var beseiret, satt jeg ølflaska fra meg. Jeg gikk fornøyd for sette meg i senga og for å sole meg i glansen fra kompisen min sin beundring av at jeg hadde kommet seirende ut av denne heller patetiske, lille slosskampen. Han på sin side var ikke det minste imponert, og satt egentlig bare og lo av min ufrivillige og lite planlagte håndtering av stolen, som forøvrig nå bare lå i en haug med pinner og trebiter.

Jeg vet ikke helt om jeg skal glede meg eller grue meg over at sommeren stadig kommer nærmere, med alle de flygende monstrene den tar med seg. Er det noen som har en birøkter-drakt til utlån i et halvt års tid?

[Gjest gjest1]

Er du redd for/har fobier for veps,homler eller andre krypdyr??

Hvordan reagerer du?

Hva har gjort deg så redd??

Jeg får helt noja.

Begynner nesten å grine.

Slår rundt meg og begynner å hyperventilere.

←

Stress.

Nei, jeg er ikke redd for dem. De er jo tusen ganger mindre enn meg!

[Gjest gjest1]

Jeg er ikke ferdig ennå! Mennesker som ser en veps, lager en scene og hyler og skriker og bærer seg og slår kolbøtte og jeg vet ikke hva. Jeg orker ikke slike apestreker og fortsetter med det jeg snakket om, men da avbryter de meg, snakker om bienoiaen og om ikke de var søte når de var så redde Jeg orker ikke sånt >:--O

[¤ananas¤]

Jeg er livredd!!!

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er ikke redd for dem. De er jo tusen ganger mindre enn meg!

←