All makt hos mamma

[BMD]

Hvis vi begynner med likeverd etter fødselen vil sansynligvis flere ta hensyn til dette også før en evt fødsel/abort. Men vi må altså begynne et sted og da synes jeg vi skal begynne med likeverd mellom de foreldrene som faktisk får barn.

Det har vi ikke idag.

Spørsmål fra en uvitende: Hva er egentlig regelen idag angående omsorgsfordeling og hva konkret ville du endret den til?

[Gjest Gjest]

Jeg trodde det var vanskelig å hindre faren samvær i disse dager, såfremt man kan bevise at han er helt uegnet som far (feks voldelig eller misbruker). Retten tar veldig sterke hensyn til faren for tiden.

Poenget er vel kanskje at det er vanskelig å komme senere, lenge etter at barnet er født, for å forlange samvær.

[Caramba]

Spørsmål fra en uvitende: Hva er egentlig regelen idag angående omsorgsfordeling og hva konkret ville du endret den til?

←

Per i dag får hvertfal gifte og (snart?) samboende automatisk delt foreldreansvar. Der foreldrene aldri har bodd sammen så går det til mor, hvis hun er egnet som foreldre. Faren har alikevel rett til samvær. (Eller er jeg helt på jordet nå?)

[BMD]

Og samværsretten for ugifte/ikke-samboende foreldre er annenhver helg og hver onsdag?

Endret 2. august 2006 av BMD

[Far til 2]

Spørsmål fra en uvitende: Hva er egentlig regelen idag angående omsorgsfordeling og hva konkret ville du endret den til?

←

Jeg mener at barn og far skal ha like stor rett til samvær/omsorg som det mor har etter et evt samlivsbrudd. Det har ikke disse to gruppene idag ettersom mor i praksis beholder omsorgen alene, uansett hvor ivrig far er til å ta del i dette arbeidet. Dermed blir far skjøvet bort fra barnet.

For å utbedre dette burde det vært felles omsorg som utgangspunkt, alternativt at myndighetene kunne dømme felles omsorg der begge foreldrene er godt egnet.

Hadde fedre hatt det samme utgangspunktet som kvinner etter samlivsbrudd er jeg overbevist om at det hadde vært færre menn som trakk seg bort.

I dag ser vi at mange kvinner velger å flytte med barnet. Gjerne så langt at samvær blir umulig. Dette er et annet eksempel på hvordan fedre (samværsforeldre) i utgangspunktet blir nedvurdert og som medfører at barnet mister kontakten med en forelder det er glad i.

Når dette med likeverd mellom partene er på plass vil flere menn føle ansvar for barnet, og flere kvinner innse at barnet og far faktisk burde hatt reelle rettigheter til samvær. Kansje noen av disse kvinnene da kunne bært frem barnet hvis faren er villig til å ta ansvaret alene.

[Gjest Gjest_Mamma_*]

Det er litt mann mot kvinne i denne debatten nå.

Jeg kan jo prøve å beskrive hvordan jeg tenkte da jeg ble uplanlagt gravid.

Jeg gikk på pillen, og han som er far til barnet var bare en gammel venn som var "pulekompis"

Ikke de rette forholdene å bli gravid under, men slik gikk det.

Jeg trodde jeg hadde influensa. Tenkte ikke på graviditet for jeg gikk jo på pillen, så jeg var ca. 9 uker på vei når jeg oppdaget det.

Informerte "far" som ble hysterisk....Jeg var selv hysterisk en stund.

Gikk til lege for å bekrefte graviditeten, og for å diskutere alternativene.

Legen ville ta en sjekk på meg og tok en ultralyd. Sånn invortes, og jeg fikk se denne lille tingen med hjerte , armer og bein...

Etter det KUNNE jeg ikke lenger vurdere abort. Det var blitt et barn for meg, og det var min oppgave å beskytte det.

Jeg hadde selfølgelig vondt av faren. Syns absolutt at jeg satt han i en håpløs situasjon, men det ble til slutt mitt valg.

I dag har jeg en nydelig jente. Angrer ikke ett sekund på valget jeg tok.

Far er ikke tilstede i livet hennes, men hun har mange som er glad i henne.

[Far til 2]

...

...

Far er ikke tilstede i livet hennes, men hun har mange som er glad i henne.

←

Jeg håper faren innser at barnet etterhvert vil etterlyse sin pappa. han burde utvilsomt stille opp i ettertid selv om han var for abort før barnet ble født.

Jeg håper derfor du sender tegninger og bilder til faren slik at han i det minste får litt dårlig samvittighet. Jeg har selv sett hvordan fedre har fått kjempegodt forhold til barnet som han ikke hadde kontakt med på 9 år. Det går an om alle parter går inn for det.

[Gjest Gjest_Mamma_*]

Jeg håper faren innser at barnet etterhvert vil etterlyse sin pappa. han burde utvilsomt stille opp i ettertid selv om han var for abort før barnet ble født.

Jeg håper derfor du sender tegninger og bilder til faren slik at han i det minste får litt dårlig samvittighet. Jeg har selv sett hvordan fedre har fått kjempegodt forhold til barnet som han ikke hadde kontakt med på 9 år. Det går an om alle parter går inn for det.

←

Alt det er utprøvd.

Han har møtt henne en gang. Det holdt visst.

Men om han en dag har lyst til å ta kontakt, så er han hjertlig velkommen.

[Gjest Gjest]

Du har forstått meg rett.

Hvis barnets muligheter er det viktigste for mor vil hun også ønske barnet velkommen selv om hun selv skulle miste omsorgen til far. Først da ser vi om det er barnet eller mor som ønsker å bli ivaretatt. Men for å få til dette må lovverket endres slik at PRAKSIS tilsier at far er likeverdig.

Felles omsorg er fortsatt beste alternativ som utgangspunkt.

←

Det er jo bare tull. Far er ikke like viktig som Mor de første 9 mnd, og heller ikke de neste 6. Barnet klarer seg ikke uten mor under svangerskapet, og skal også helst ammes deretter. J

eg tror du fantaserer om du ser for deg en situasjon hvor mor bærer fram barnet, ammer det opp, og så gir det fra seg til far. Det hadde aldri jeg gjort. Ser du ikke at det er en mye større følelsesmessig belastning å gi bort et barn enn å ta abort?

[Far til 2]

Det er jo bare tull. Far er ikke like viktig som Mor de første 9 mnd, og heller ikke de neste 6. Barnet klarer seg ikke uten mor under svangerskapet, og skal også helst ammes deretter. J

eg tror du fantaserer om du ser for deg en situasjon hvor mor bærer fram barnet, ammer det opp, og så gir det fra seg til far. Det hadde aldri jeg gjort. Ser du ikke at det er en mye større følelsesmessig belastning å gi bort et barn enn å ta abort?

←

Jeg skal ikke uttale meg om hva som er størst følelsesmessig belastning ettersom jeg er mann. Det jeg sier er at det er kjempestor forskjell mellom rettighetene til mødre og fedre både før og etter en fødsel, og at fedres mulighet til å påvirke situasjonen er tilnærmet `0`om mor ønsker å ta alle avgjørelser alene. Dette er med på at mange barn mister kontakten med oppegående fedre.

Selv om noen kvinner insinuerer at vi "menn er dumme som ikke forstår noen ting" mht viktigheten av mors funksjon vers fars, mener jeg at fars rolle ovenfor barnet er sterkt nedvurdert av en del mødre. Som mann innser til og med jeg at vi ikke kan amme, men utover det ser jeg faktisk ingen store forskjeller.

Utifra de undersøkelser jeg har lest er far like flink og omsorgsfull som bostedsforelder som mor er. I noen undersøkelser er faktisk far bedre. En Dansk undersøkelse sier faktisk at fedre bruker mindre vold og er mindre hysteriske enn mødre, og at dette er med på å gi mer harmoniske barn. Nå vet jeg ikke hvordan denne undersøkelsen ble gjennomført (gjort for ca 10 år siden) og jeg ønsker ikke å si at fedre er bedre. Men vi er like gode.

Når du sier at det er større følelsesmessig belastning mellom mor-barn og far-barn skulle jeg gjerne vist hvilke grunnlag du bruker for å bevise dette. De fleste av oss har bare ett kjønn og kan aldri påstå at den ene forelderen er sterkere knyttet til barnet enn den andre. I så tilfelle er det en påstand som er slengt ut basert på vår egen situasjon.

Og hvorfor skal vi ikke ta hensyn til barnet ved et samlivsbrudd ? Selv om både mor og far er sterkt knyttet til barnet er barns tilknytning til foreldrene ganske likelig fordelt. Derfor bør vi ikke uten videre frata barn retten til omsorg fra den ene eller andre forelderen etter et samlivsbrudd.

Å børste bort fars rolle, og barnets tilknyning til far slik du gjør på et subjektivt grunnlag, vil ALDRI bli en løsning som setter barnet i fokus. Vi vet at fedre ikke har noe som helst å si mht abort eller det å bære frem barnet. At fedre heller ikke skal få noen mulighet til å påvirke situasjonen rundt eget barne etter fødselen blir helt feil. Og når heller ikke barns ønsker og behov blir ivaretatt viser det hvor lite vi verdsetter de minste. Det siste gjelder vel i hovedsak ytterligående foreldre som ønsker å ha omsorgen alene fremfor å gi barn mulighet til å bli kjent med begge foreldrene fordi loven tillater det.

Endret 4. august 2006 av Far til 2

[Caramba]

Jeg skal ikke uttale meg om hva som er størst følelsesmessig belastning ettersom jeg er mann. Det jeg sier er at det er kjempestor forskjell mellom rettighetene til mødre og fedre både før og etter en fødsel, og at fedres mulighet til å påvirke situasjonen er tilnærmet `0`om mor ønsker å ta alle avgjørelser alene. Dette er med på at mange barn mister kontakten med oppegående fedre.

←

Dette stemmer vel ikke helt. Far har ganske sterke rettigheter nå for tiden. I retten kan faren vinne barnefordelingssaker like godt som moren. Har sett statistikk fra lagmannsretten som viser at far vinner frem i noen-og-40% av sakene (orker ikke finne denne statstikken igjen, dette har vært diskutert x-antall ganger før)

De fleste mødre, som har en normal og oppegående far til barnet sitt, ønsker nok heller ikke å ha ansvaret alene. Det er mye arbeid å oppdra barn uten hjelp. Det er vel der den ene foreldren anser den andre som uegnet at konfliktene oppstår. Desverre for barnet, må jeg si. Dette går hardest utover dem, stakkars.

[Far til 2]

Undersøkelsen du referer til har ingen referanser til hver enkelt sak. Det er med andre ord sansynlig at mange av sakene som kommer for retten har en forelder av utenlandsk opprinelse og hvor det er fare for at barna forsvinner til et land uten utveklslingsavtale.

Undersøkelsen tar altså ikke hensyn til situasjoner der begge foreldrene synes å være likeverdige, noe den burde om den skulle vært objektiv som et underlag for likeverd. Men jeg er enig i at vi ikke skal debatere den undersøkelsen nå.

Det vi kan si med 100% sikkerhet er følgende:

a) Far kan ikke påvirke situasjonen om han ønsker å få barn hvis mor er mot det.

b) Far kan heller ikke påvirke situasjonen i motsatt situasjon om mor ønsker å få barn men han er mot det.

c) Om både mor og far ønsker barnet kan far likevel bli fratatt samvær/omsorg ved at mor, som bostedsforelder, velger å flytte så langt at hyppig samvær blir umuliggjort.

d) De fleste meklere (sosionomer) er kvinner. Mange menn har latt seg presse av denne yrkesgruppen (inkl meg selv) til å akseptere mors ønske om eneomsorg.

e) Barns ønsker blir sjeldent hørt av andre enn foreldrene. Dermed blir det avgjørende hvem som legger mest press på dem.

f) Kvinner og menn som berøres av samlivsbrudd preges av tradisjoner. Mange kvinner ser det som sin "rett" til å ha omsorgen. Mange menn gir opp uten å forsøke. Resultatet er mange barn uten noen som helst kontakt med faren.

g) Mange kvinner blir kritisert bak sin rygg om de overlater omsorgen til far. Nå har kvinner imidlertid blitt stadig mer selvstendige og tør å ta avgjørelser om f.eks. felles omsorg etterhvert som de innser at dette er en rett barn har, samtidig som at kvinnen selv får bedre mulighet til fritid, økonomi, utdannelse, etc, etc. Situasjonen er med andre ord på vei til å bedre seg, men foreløpig er det kun de sterkeste kvinnene som aksepterer barnas behov fremfor sine egne.

Desverre ser jeg at det er veldig få mødre som aksepterer at far får omsorgen eller at det blir delt omsorg. Idag er det ca 8-9% som praktiserer slike ordninger. Jeg tviler STERKT på at kvinner er bedre omsorgsforelder enn menn i så mye som 91% ? av tilfellene. det er ganske interesant å høre hvordan mange kvinner skryter av sin menn i tiden etter fødselen, men idet det går mot samlivsbrudd er plutselig mennene ubrukelige som omsorgsforeldre.

Kan dette ha noe med voksenkonflikten mellom foreldrene å gjøre ?

[Gjest regine]

Far til 2:

Kan du svare på følgende:

Er tvangsabort greit, dersom far ikke ønsker barnet mens mor gjør det?

Er tvangsfødsel greit, dersom far ønsker barnet mens mor ikke gjør det?

[Gjest BagLady]

Jeg trodde det var vanskelig å hindre faren samvær i disse dager, såfremt man kan bevise at han er helt uegnet som far (feks voldelig eller misbruker). Retten tar veldig sterke hensyn til faren for tiden.

Poenget er vel kanskje at det er vanskelig å komme senere, lenge etter at barnet er født, for å forlange samvær.

←

Jeg har inntrykk av at det i visste tilfeller er veldig lett for mor å hindre far samvær. En nabo av meg har et barn med en kvinne han aldri har vært gift med, og ønsker mer samvær med datteren sin. Dessverre er ikke hun interessert, og så lenge hun ikke gidder å signere meklingspapirer så betyr ikke avtalene mer enn papiret de er skrevet på.

De har ikke vært i retten, men nå har han ikke mer penger til å bruke på advokater

[Far til 2]

Far til 2:

Kan du svare på følgende:

Er tvangsabort greit, dersom far ikke ønsker barnet mens mor gjør det?

Er tvangsfødsel greit, dersom far ønsker barnet mens mor ikke gjør det?

←

Jeg tror ikke det er aktuelt med tvang hverken den ene eller andre veien om foreldrene var ikeverdige i utgangspunktet etter en fødsel. Årsaken til at problemet blir sett på som "tvang" er at foreldrene ikke er likeverdige.

Det er altså foreldrenes mangel på likeverd for de som blir født som er problemet. Når dette er utbedret kan vi mye enklere komme til enighet for ufødte barn.

[Gjest allium]

Det er altså foreldrenes mangel på likeverd for de som blir født som er problemet. Når dette er utbedret kan vi mye enklere komme til enighet for ufødte barn.

←

Der tror jeg du tar feil. Mitt inntrykk er at et typisk tilfelle der far forlanger abort, er når foreldrene er unge, og kanskje ikke har vært sammen så lenge. Han føler seg ikke klar for ansvaret med å bli far, og konsekvensene rundt en abort er mindre for ham enn for henne.

At ansvaret etter fødselen skulle bli større, vil neppe få ham til å ønske abort i mindre grad, hvis det er ansvaret han er redd for, og føler seg for ung for.

[Far til 2]

Betyr det at du er mot likeverd etter fødsel og at en av foreldrene fortsatt skal kunne begrense samvær slik som i dag ?

Hvis du ikke er mot det skulle jeg gjerne visst hvilke andre metoder vi har for å tilnærme oss en praksis som alle kan akseptere.

[Gjest allium]

Betyr det at du er mot likeverd etter fødsel og at en av foreldrene fortsatt skal kunne begrense samvær slik som i dag ?

Hvis du ikke er mot det skulle jeg gjerne visst hvilke andre metoder vi har for å tilnærme oss en praksis som alle kan akseptere.

←

Hæ? Var den til meg?

Det var isåfall en helt utrolig slutning. Jeg sier bare at jeg mener likeverd etter fødselen ikke vil løse problemet med at i en situasjon der en part ønsker abort, og den andre ikke, er det kvinnen som har det avgjørende ordet. Hvis det skal bety at jeg er imot likeverd, må det bety at du mener det er den eneste grunnen til at vi skal ha likeverd. Merkelig.

Hvordan det problemet skal løses? Jeg ser ingen mulighet for noen annen ordning enn den vi har idag. Man kan ikke møtes på midten; man kan ikke ta en halv abort. Derfor må kvinnen ha det avgjørende ordet, siden det er hennes kropp. Er du uenig i det?

[Gjest regine]

Jeg tror ikke det er aktuelt med tvang hverken den ene eller andre veien om foreldrene var ikeverdige i utgangspunktet etter en fødsel. Årsaken til at problemet blir sett på som "tvang" er at foreldrene ikke er likeverdige.

Det er altså foreldrenes mangel på likeverd for de som blir født som er problemet. Når dette er utbedret kan vi mye enklere komme til enighet for ufødte barn.

←

Dette er et tullete svadasvar. Du svarer ikke på spørsmålet - og jeg kan ut fra det du skriver dermed slutte at du egentlig mener at mannen skal kunne tvinge kvinnen enten til abort eller til å bære fram barnet. Mao: du er faktisk for både tvangsabort og tvangsfødsel.

Det er jo alltid greit å vite hvor folk står og hva de egentlig mener. Dine utfall mot kvinner generelt og mødre spesielt blir ikke mer troverdige etter dette.

[Gjest Gjest]

Er vel ikke  snakk om  å straffe  moren økonomisk  men å ikke gi henne xtra av felleskassa. Dersom mora er i jobb og betaler skatt er hun jo i de fleste tilfeller i stand til å forsørge ungen uavhengig av sosiale ytelser. Det er i tilfeller hvor mora ikke  jobber eller  på en annen måte ikke forsørger seg selv hun med en sånn ordning blir"straffet".

Man burde nemlig være i stand til å forsørge eventuelle avkom før  man satte dem til verden.

En slik regel ville også få folk til å være mer påpasselig med å bruke prevansjon.

←

Nemlig. Og dessuten så vil det også være ganske ugunstig å få en haug med unger så lenge man er i jobb. Hva skal jobben gjøre mens man går og drar seg i svangeskapspermisjoner og ytelser?

Vi er uansett for mange mennesker på jorden og burde vel heller prøve å ivareta dem som allerede er født.

Adopsjon fra fattige land bør bli hovedregelen. Å få egne barn er vel både egoistisk og ulogisk.

Greit at sånne som fruen til Røkke har eget barn, men hun har da penger nok slik at ingen kan si noe på det.