Monjas lille røde

[monja]

Kjøpte lys til utetreet i går' date=' men jammen ble det ikke nok. Vi prøvde oss på 120, men idag skal vi levere det tilbake og kjøpe 240 lys istedet. Det må da bare gå bedre.[/quote']

Mannen dro avgårde for å kjøpe lys til treet vårt mens jeg jobba noen timer. Han valgte et sånt lysnett, med 240 minipærer, og var bare sååå fornøyd da vi kom hjem. Da jeg så på pakken så jeg umiddelbart at det var farga lyspærer Han hadde ikke engang tenkt på at det fantes begge sortene han

Men jeg orket ikke å vente helt til i morgen med å skaffe nye lys - har jo tross alt venta siden søndag allerede - så jeg slengte på nettet sammen med han. Var utrolig enkelt å legge på da, og lysene ble tette og fine. Og så satte jeg i kontakten og røde, grønne, blå og orange lys kom på..... Utrolig stilig!!! Hadde aldri trodd at farga lyspærer kunne være så knalle. Men det er definitivt bedre at de er minilys og ikke store lys med 16 i pakken..... Det blir for mye for meg enda. Så det er herved bestemt: Farga lys ute og hvite lys inne fra nå av - og alltid lysnett. Så mye finere

[monja]

Er litt furten og skuffet over mannen min nå jeg :x Da han kom hjem fra sykehuset ble vi enige om at han skulle fortelle meg det med en gang han kjente noe unormalt med kroppen (ja, jeg er på vakt jeg....), og i kveld kom det fram at han hadde hatt murringer lik dem han hadde ved siste nyresteinsanfall i flere dager nå. Noen ganger hyppigere enn andre. Og jeg har ikke merka noe?!? Han sier selv det er for at han har drukket for lite - noe det godt kan være, men nå er jeg nervøs for nytt anfall. Han har tross alt vært litt plaga med dette da, og har vært innlagt to ganger før. Hver gang begynte det med disse murringene..... :evil:

Jeg er ikke sinna på han altså, men det skuffer meg at han ikke har sagt noe

[monja]

"Er det noen snille barn her?"

Å gi bort gaver til jul er en tradisjon som er knapt 100 år gammel i Norge. Skikken kommer opprinnelig fra Tyskland og er knyttet til juletreet. Små gaver ble lagt i kurvene som hang på juletreet, og gavene var spesielt myntet på barna. Den gang skulle nemlig julegavene ha en oppdragende effekt. Hadde du vært snill fikk du gaver og godterier, hadde du ikke vært snill, kunne det faktisk vanke en god omgang med ris

[monja]

Julebukk

Opprinnelig var det å gå julebukk en tradisjon som kom til fordi man ville forvisse seg om at alle hadde det bra i jula. Sambygdinger gikk rundt fra gård til gård for å sjekke at alt var i orden. Den tradisjonen vi idag kjenner ble innført til Norge rundt 1800. Fra da av ble det vanlig at de unge i bygda gikk i opptog med bukken som sentrum. Bukken var som regel ei lang stang med et dyrehodet festet i enden og et skinn festet rundt stangen. De andre i opptpget var og utkledt - enkelte steder var jenter utkledt som gutter og gutter utkledt som jenter. Som belønning for sin forestilling fikk de servert mat og drikke. Det bør nevnes at det å gå julebukk på begynnelsen av 1800 - tallet var en langt "fuktigere" affære enn den tradisjonen vi kjenner idag der barna synger for julegodter.

[monja]

Juleblomster

Hvert år selges det rundt 5 millioner julestjerner i Norge. Tradisjonen med julestjerna kom på 50-tallet og tok over for en annen bestselger, julegleden. Det sies at nordmenn er blant verdens mest blomsterelskende folk i jula. Så glade er vi i julestjernen at det drives statlig forskning med spesialdosering av lys og temperatur for å bedre blomstens kvalitet. Ikke rart at denne blomsten kan glede oss til langt ut i februar.

[monja]

Julenissen

Den norske nissen var opprinnelig en slags beskytter som passet på jord og gård hele året gjennom. Den svenske betegnelsen "tomte" betyr rett og slett "han som råder over byggetomten". Denne sagnfiguren ble observert med grå klær, skjegg og spiss lue. Han passet spesielt godt på dyra, og hadde derfor sitt faste tilholdssted i fjøs og på låve. Selv om nissen var en beskytter, var man overbevist om at han skulle behandles med respekt, spesielt i jula. Da satte man ut grøt, øl eller brennevin til han, hvis ikke kunne han finne på å plage folk på gården hele jula gjennom. Den julenissen som klatrer ned piper med gaver og flyr i en slede trukket av reinsdyr, er den amerikanske nissen, Santa Claus. Både "nisse" og "Santa Claus" er betegnelser som stammer fra St. Nikolaus. Han levde i Tyrkia på 300-tallet og ble gjort til helgen fordi han hjalp de fattige og svake ved å gi dem gaver og støtte.

[monja]

Julesnadder

Hver jul spiser nordmenn 250 tonn dadler, 666 tonn fiken, 739 tonn hasselnøtter, 185 tonn paranøtter og 409 tonn valnøtter. Det vanligste julesnadderet er likevel marsipangrisen. Den kommer opprinnelig fra Persia og navnet, marci panis, betyr opprinnelig Markus' brød. Salget av marsipangrisen er enormt - og det viser seg at det er nordlenningene som er aller mest glad i denne lille grisen.

[monja]

Juletreet

I Norge ble det ikke vanlig med juletrær før i vårt eget århundre. Tidligere var det mys skepsis knyttet til denne juleskikken. Juletreet ble sett på som et avgudsbilde, og å gå rundt treet og synge ble sett på som syndig. Det ble til sist barna som avgjorde juletreets skjebne i Norge. Etter å ha vært på juletrefester og samlinger i skolestuene med treet som et naturlig midtpunkt, la de press på foreldrene om å ha tre hjemme. Og idag er nok juletreet den viktigste dekorasjonen i jula. Det er ulike tradisjoner for hvor lenge juletreet skal stå, men mange "tramper ut" jula og juletreet på trettende dag jul.

[Gjest lmari]

Er det noen som gleder seg til jul her, eller?!?!?

Så koselig dere har det - pynter og fikser og gleder dere til jul. Har fulgt med på litt av det som har skjedd med mannen din - så godt at det har gått bra!! Ble helt sånn :o da jeg leste om det, jeg!! Må jo være noe av det verste som kan skje - når noen man er glad i blir syk på den måten.....

Takk for koselig hilsen i dagboka mi, forresten!!

[monja]

13. dag jul

Trettende dag jul eller helligetrekongersdag ble avskaffet som helligdag i Norge i 1770. Inntil da markerte denne dagen den endelige slutten på jula og det var fest med drikke og god mat, omtrent som på julaften. Selv om dagen er "forsvunnet", er det fremdeles mange som holder på tradisjonen om at dette er julens site dag.

[monja]

Gleder meg til jul ja.....

Kan nesten ikke vente, og selv om det ikke er et fnugg snø her holder jeg på å finne den rette julestemningen. Da holder det på å nærme seg perfekt for meg

Fant ut at jeg skulle skrible ned noen fakta om julen - som vi kanskje ikke var klar over. Synes det er kjempekos med sånne fakta litt utenom det vanlige :D

[monja]

Oooops, der ble det torsdag gitt.....Burde vel egentlig vært i seng men.... Skal ikke opp tidlig i morgen likevel jeg

[monja]

Her kan du sende gratis e-julekort

[monja]

Julekort

Skikken med å sende julekort til venner ble startet av engelskmannen Sir Henry Cole i 1843. Kortet var laget av en mann ved navn Horsley. Motivet forestilte en familie som hever sine glass ved julebordet og ønskermottakeren en god jul. Kortene ble lagt ut til salg i London og 1000 eksemplarer ble revet vekk, men i pressen fikk kortet hard medfart fordi mange mente at det oppfordret folk til drukkenskap. Siden har skikken bredt om seg og motivene på julekortene er like forskjellige som juleskikkene verden over.

Hos oss i Norge er skikken vanlig fra ca år 1900. Et av de første motivene var et stabbur med julenek (Adolph Tidemand). Siden kan vi vel si at bonderomantiske motiver har vært dominerende på norskproduserte julekort.

I utlandet er det det religiøse budskapet som har vært vanligst. USA er det land i verden som eksporterer flest julekort.

I nyere tid er også UNICEFs julekort til inntekt for barn i nød blitt populære.

[monja]

Julenek

I julen skal alle ha det godt, derfor henger vi ut julenek til småfuglene våre. Sannsynligvis er dette grunnen til at dagens nordmenn henger opp sitt nek.Opprinnelig har nok skikken vært et offer til Odin eller en fruktbarhetsdemon, og dette er nok grunnen til at det i oppskrifter heter at juleneket skal være stort og laget av beste sorts korn og det skulle være det siste en laget om høsten.

Senere tror en at julenekene ble satt ut for å blidgjøre grådige fugler og hindre disse i å ødelegge neste års avling. Fuglene i neket kunne også varsle om kommende års avling ville bli stor eller liten.

[monja]

Jule-Øl

Fra før-kristen tid i Norge var det tradisjon å brygge øl til jul. Ved vintersolverv (som er omkring 21. desember og altså faller sammen med vår kristne julefest) holdt man fest for et godt år. Da skulle man ha juleøl og drikke til gudenes minne.

I våre dager er det bryggeriene som sørger for juleølet til det store flertallet av dem som vil ha slik drikke til jul, men fortsatt brygges det eget juleøl på mange bondegårder rundt om i landet vårt.

[monja]

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR på mange språk:

Afrikansk - Geseënde Kersfees en 'n gelukkige nuwe jaar

Argentinsk - Felices Pasquas Y felices ano Nuevo

Bøhmisk - Vesele Vanoce

Braziliansk - Boas Festas e Feliz Ano Novo

Bulgarsk - Vesela Koleda i chestita nova godina!

Catalansk - Bon Nadal i un Bon Any Nou!

Kinesisk - Sing Dan Fae Lok. Gung Hai Fat Choi (Cantonese)

Kinesisk - Shen Dan Kuai Le. Xin Nian Yu Kuai (Mandarin)

Kinesisk - Shen tan jie kuai le. Hsin Nien Kuaile

Kroatisk - Sretan Bozic

Tjekkisk - Stastne a vesele vanoce a stastny novy rok!

Dansk - Glædelig Jul og godt nytår

Hollandsk - Vrolijk Kerstfeest en een Gelukkig Nieuw Jaar

Hollandsk - Prettige kerstdagen en een gelukkig nieuw jaar

Engelsk - Merry Christmas and a Happy New Year

Eskimosisk - (inupik) Jutdlime pivdluarit ukiortame pivdluaritlo!

Esperanto - Felican Kristnaskon kaj Bonan Novjaron!

Estisk - Haeid joulupuehi ja head uut aastat!

Færøsk - Gleðilig Jól og eydnurikt nyggjar!

Filippinsk - Maligayang Pasko

Finsk - Hauskaa Joulua ja onnellista uutta vuotta!

Flemisk - Zalig Kerstfeest en Gelukkig nieuw jaar

Fransk - Joyeux Noel et Bonne Année!

Gælisk - Nollaig chridheil agus Bliadhna mhath ùr!

Galicisk - Bo Nadal

Græsk - Hronia polla kai eytyhismenos o kainourios hronos

Græsk - Hronia polla ke eftihismenos o kenourios hronos

Grønlansk - Juulimi Pilluaritsi

Grønlandsk -Juullip Inua eller juulimaaq

Hausansk - Barka da Kirsimatikuma Barka da Sabuwar Shekara!

Hawaiisk - Mele Kalikimaka ame Hauoli Makahiki Hou!

Ungarnsk - Kellemes karacsonyi uennepeket es boldog ujevet!

Islandsk - Gleðileg Jól og farsælt komandi år!

Indonesisk - Selamat Hari Natal dan Selamat Tahun Baru!

Irakisk - Idah Saidan Wa Sanah Jadidah

Irsk - Nollaig Shona duit

Irsk - Nollig Shona

Irsk - Nollaig faoi shean agus faoi shonas duit agus bliain nua faoi mhaise dhuit!

Italiensk - Buon Natale e Felice Anno Nuovo!

Japansk - Meri Kurisumasu soshite Akemashite Omedeto!

Latinsk - Natale hilare et Annum Faustum!

Lettisk - Priecigus Ziemsvetkus un Laimigu Jaungadu!

Litauisk - Linksmu Kaledu

Maltesisk - Nixtieklek Milied tajjeb u is-sena t-tabja!

Moderne Græsk - Kala Christougenna kai evtichismenos o kainourios chronos!

Norsk - God Jul Og Godt Nytt Aar

Polsk - Vesowe Boze Narodzenie

Polsk - Wesolych Swia,t i Szcze,sliwego Nowego Roku!

Portugisisk - Boas Festas

Portugisisk - Feliz Natal e um Prospero Ano Novo

Romænsk - Sarbatori vesele

Russisk - S nastupaiushchim Novym godom i s Rozhdestvom Khristovym!

Romanchisk - (sursilvan dialect): Legreivlas fiastas da Nadal e bien niev onn!

Serbisk - Hristos se rodi

Slovakisk - Stastne a vesele Vianoce a vela stastia v novom roku

Slovakisk - Vesele Vianoce i na zdravie v novom roku!

Spansk - Feliz Navidad y Prospero ano nuevo!

Svensk - God Jul Och Ett Gott Nytt Ar

Trukeesisk - (Micronesian)Neekiriisimas annim oo iyer seefe feyiyeech!

Tyrkisk - Noeliniz kutlu olsun ve yeni yilinis kutlu olsun!

Tyrkisk - Noeliniz Ve Yeni Yiliniz Kutlu Olsun

Tysk - Frohe Weihnachten und ein glückliches Neues Jahr!

Ukrainsk - Srozhdestvom Kristovym

Ukrainsk - Z novym rokom i s rizdvom Hrystovym!

Vietnamesisk - Chuc mung nam moi va Giang Sing vui ve

Walisisk - Nadolig Llawen a Blwyddyn Newydd Da!

Yorubansk - E ku odun, e ku iye'dun!

[monja]

Advent

Advent er et latinsk ord, og betyr egentlig "ankomst". I adventstiden forbereder vi julen og venter på Jesusbarnets ankomst. Kakebakst, gavekjøp og julereingjøring "hører liksom til" adventstiden.

Advent begynner 4 søndager før jul - og er starten på det nye kirkeåret. Den liturgiske fargen er fiolett. I år 2003 er 1. søndag i advent 30. november og 4. adventssøndag er 21. desember.

Elektriske adventstjerner- og staker i vinduene har vært vanlig de siste 40 årene. Nå tar også stadig flere (både i det private og offentlige) opp tradisjonen fra utlandet med utendørs lys i vintermørket. Særlig i Nord-Norge er dette kjærkomment i mørketiden.

Adventskransen - /staken kom til Norge fra Tyskland, akkurat som juletreet. Lilla lys og sløyfer gjenspeiler kirkeårets adventsfarge. Skikken med å tenne lys i adventsstaken er ca. 100 år gammel.

Skikken med adventskalender kom fra Tyskland til Norden rundt 1920. Etter hvert er kalendere med en liten sjokoladebit i hver luke blitt populært. Men mange har også sydd kalender hvor man fester en liten pakke til hver dato. De aller siste årene har det til og med kommet atskillige adventskalendere på weben.

[monja]

Finnes det vaksine mot julegalskap???? :o

Forresten - det er 4. desember, klokka er 00.37, og det er +9,1 grader ute på den nordtønderske landsbygda :D

[monja]

Juleevangeliet - sett fra et esels øyne

Sjama heter jeg, og jeg er eselet til Maria og Josef. Jeg er oppkalt etter en av kong Davids store hærførere, og det passer egentlig ganske bra, for jeg er både sterk og modig. Det skal du få se fra historien jeg har å fortelle. Det er en ganske uvanlig julehistorie.

Maria var gravid, og det var ikke lenge igjen til hun skulle føde. Både hun og Josef visste at barnet i magen hennes var Guds sønn. Derfor hadde de pyntet huset og gjort alt klart for fødselen. Så en dag, når Josef kom for å gi meg kveldsmat, mumlet han for seg selv: "Alle planene våre blir veltet! Må vi virkelig ut på reise nå?"

Nyheten om den store folketellingen hadde nådd Nasaret: Kongen ville vite hvor mange undersotter han hadde, så alle skulle skrives inn i manntall. (Manntall er en liste over alle som bor i et land.) Man skulle skrives inn i den byen man stammet fra. Det var helt greit for folk flest i Nasaret, men for Maria og Josef var det annerledes. Josefs familie kom nemlig fra Betlehem.

Betlehem ligger 100 kilometer fra Nasaret. Du synes kanskje det er langt, men for Josef og Maria var det ganske greit. De var vant til å gå til Jerusalem minst én gang i året, for de reiste til Tempelet der for å feire de jødiske høytidene. Betlehem ligger ikke så langt fra Jerusalem, så lange reiser var de vant til.

Men denne reisen var jo helt annerledes. Barnet ville bli født underveis. De skulle ta imot Guds sønn blant fremmede mennesker, langt hjemmefra. De pakket sakene sine, og så dro vi av sted. Josef bar en sekk med klær og mat. Jeg bar Maria. På vei ut av byen sa Maria: "Jeg vet at du bekymrer deg for reisen og fødselen, Josef, men det trenger du ikke. Selv om våre planer har blitt veltet, har Gud en plan for sønnen sin. Han passer på oss."

Fra Nasaret gikk veien mot syd, over en stor slette, så hele den første dagen gikk fint. Så kom natten. Josef la kappen sin over Maria, og så kom de begge to og la seg inntil meg. Slik lå vi tett sammen hele natten og holdt hverandre varme. Av og til kunne jeg kjenne at barnet sparket i Marias mage, og da ble jeg varm helt inn i hjertet.

Neste dag begynte bakkene opp mot Sebaste og Sykar som ligger oppe i fjellet. Disse bakkene er tunge, selv for et modig esel som jeg, og denne gangen hadde jeg Maria på ryggen. Hele dagen gikk vi i motbakke, og hele veien festet jeg tankene på barnet: "Ikke klag!" sa jeg til meg selv, "Du bærer en stor konge. Konger rir jo på flotte hester, men denne kongen er annerledes. Han har valgt å gjøre sin aller første reise på et esel."

Allerede tidlig på kvelden skjønte Josef at natten ville bli veldig kald oppe i fjellet. Derfor plukket han kvister fra trærne vi passerte. Når kvelden kom, la han dem på bakken under oss, så holdt vi varmen den natten også.

Hele resten av veien frem til Betlehem gikk i fjellet. Stien gikk opp og ned langs skrenter og bakker. Jeg tror vi alle tre tenkte på det Maria hadde sagt, at dette var Guds plan og at han passet på. Og det gjorde han: Veien var tung, men vi kom oss frem. Nettene var kalde, men vi varmet hverandre og sov godt.

Slik vandret vi i fem dager, og vi var nesten fremme i Betlehem når vi skjønte at tiden straks var inne for fødselen. Resten av historien kjenner du: Vi fant ikke noe overnattingssted, og Guds sønn ble født i en stall. Vi var trette og kalde alle tre, men jeg skal love deg at synet av Ham gjorde oss varme og lykkelige, ja, den natten holdt han oss varm.