Spisevegring hos barn

[Gjest Bekymret]

Min datter på 6 år flyttet i sommer til sin mor fordi hun skulle begynne på skolen. Vi hadde før det delt omsorg i flere år. Min datter vil helst bo hos meg, men er for liten til å bli hørt.

I løpet av de siste månedene har jeg lagt merke til at hun har gått ned i vekt og har begynt å spise mindre. Da hun gikk i barnehagen spiste hun 6 skiver brød om dagen i tillegg til middag. Nå er hun nede i 2-3, samtidig som hun ikke vil ha middag.

Jeg forsøker selvfølgelig å få henne til å spise. Vi har f.eks. alltid noe hun liker godt til middag, og det samme på brødskivene. Hun er også blitt veldig opptatt av hva som er ja- og nei-mat, og vil ikke ha nei-mat. Dette synes jeg hun er altfor liten til.

Jeg lurer på om dette er en slags for for spisevegring - at hun føler spisingen er det eneste hun selv kan kontrollere i livet sitt og viser oss at her bestemmer hun.

Hva bør jeg gjøre? Mor stiller seg uforstående til problemet. Hun har da også yngre barn som krever oppmerksomhet rundt måltidene.

Bekymret

[Gjest Hilde K S]

Alle barn har perioder der de spiser lite.

Det med ja og nei mat kan rett og slett være et resultat av at de har tatt opp dette på skolen. Mine barn er jevnlig innom dette med hva som er sunt osv. Jeg bare svarer på spørsmålene deres rundt dette og fyrer ikke opp under dette.

Dersom dette ikke går over bør du ta kontakt med helsestasjonen, du kan også søke på nettet etter MAria Tommesen og en bok som heter "hvorfor barn ikke spiser". Årsakene kan være mange men som oftes går det over av seg selv. Prøv å finn ut hva hun selv tenker om hverdagen sin uten fokus på hvor hun vil bo men på venner og skole.

[Bettie]

En erfaring jeg har gjort, er at det ikke nytter å mase om mat til barn i den alderen. Jo mindre mas - jo mere mat inn.

Har også gjort erfaring med at unger i den alderen spiser når de er sultne.

At hun har blitt tynnere behøver ikke bety at hun "slanker seg" - det kan hende hun er inne i en vokseperiode, eller går av seg litt "hvalpefet".

Men er du bekymret, så avtal en time sammen med mor på en helsestasjon. Der har de lang erfaring med hva som er normalt og hva som kan bli farlig. Men det er lurt å ta med mor på dette, siden barnet bor der mest.

[Gjest Bekymret]

Takk for svar så langt. Nå handler imidlertid ikke dette om et barn med valpefett eller et barn som bevisst slanker seg. Min datter er minst i klassen og i tillegg tynnest, og klager absolutt ikke over at hun er tykk. Den vekten hun har mistet er derfor i hovedsak muskelmasse, og ikke fett.

Det er heller ikke slik at hun ikke liker maten. Hun spiser også hvis vi tar oss tid til å sitte sammen med henne i halvannen time og spise frokost. Humøret er først dårlig og hun er slapp (lavt blodukker), for siden å bedres når hun får i seg mat.

Hun har også løyet om at hun allerede har spist middag hos en nabofamilie (vi sjekket dette og fikk henne til å spise). Hun kan fint gå 10 timer uten mat, for så å klage over svimmelhet eller søvnvansker. Dette kan umulig være normalt for en 6-åring?

Bekymret

[Gjest Hilde K S]

Nei dette høres ikke normalt ut. Kontakt lege, helsestasjon, PPT el