Stemor/ stefar og det som følger med.

[pia35]

For snart 3 år siden traff jeg en kjempe trivelig kar. Vi begge hadde en skilsmisse bak oss og tre barn hver. Så for 1 1/2 år siden bestemte vi oss for at det måtte bli oss to. Alle ungene gikk veldig bra sammen og gjør det fortsatt.

Problemet er den ene eksen hans. Jeg har aldri i mitt liv vært borti noe så ondskapsfult som henne. Heldigvis har han "bare" et barn med henne.

Det startet med en gang vi flyttet sammen. Jeg begynte å få en del telefoner i fra ei dame som utga seg for å være elskerinnen hans og hun fortalte villig vekk om hva de bedrev tiden med og om hvor dum jeg var som trodde han var på jobb når han egentlig var hos henne. Han var en fantastisk elsker på dagtid var noe av opplysningene jeg fikk.

Da hun omsider forsto at dette ikke ødela mellom oss begynte hun å ringe meg selv. Jeg orker ikke fortelle om all den gørra hun klarte å få ut av seg. Jeg ble til slutt sint hver gang telefonen ringte slik at det gikk utover alle som ringte så jeg fant ut at jeg måtte ordne med hemmelig nr. etter det ble det i hvertfall stilt på telefonen.

Da hun forsto at dette heller ikke hjalp begynte hun å rote med henting og bringing. Ikke en gang har det gått helt greit for seg det siste året.

Hun er ikke hjemme når far kommer for å hente gutten, hun sender sms meldinger og leker gjemsel om hvor hun befinner seg med gutten. Iblandt nekter hun å ta i mot gutten når far kommer med han. Det er mange episoder, veldig mange.

Gutten som er 5 år har det ikke bra.

Når far skulle hente han nå før jul fikk han ikke med ordentlige klær til ham heller. Far gikk tilbake for å høre om hvor klærne til gutten var og da fikk hun en venn av seg til å gå ut med en hammer løftet over hodet.

Samboeren min valgte da å gå rolig tilbake til bilen for sønnen hans satt i den og fikk med seg alt som skjedde.

Saken er anmeldt til politiet men vi vet av erfaring med henne tidligere, at det ikke hjelper stort.

Vi synes så synd på gutten og vi har virkelig prøvd å få ting til å fungere men uansett hva vi har gjort har det ikke hjulpet stort. De har vært på familieværnkontoret flere ganger men det hjalp ikke det heller.

Det har gått så langt at faren vurderer å slutte å hente gutten. Han har bestemt seg for å ta kontkt med barnevernet for å høre om de kan hjelpe ham. Om ikke de klarer å hjelpe har det gått så langt at jeg er enig i at han slutter å hente ham.

Jeg håper de kan hjelpe.

[Tilde]

:o

Uff..

Fælt å lese.Dama kan jo ikke være særlig god i hodet..

Jeg ville absolutt gått til barnevernet med saken.

Gutten kan ikke ha det bra med en mor som oppfører seg sånn.

Jeg forstår at situasjonen er svært frustrerende, men jeg synes ikke at mannen din skal slutte å hente gutten,da er det jo gutten som blir straffet,ikke henne...

[pia35]

Om ikke dette blir bedre, mener han/vi at det er det beste for gutten at han ikke henter han, fordi gutten får mange traumatiske opplevelser i forbindelse med henting og bringing. Han blir nervøs, sint og passiv om en annen. Da jeg ble kjent med gutten var han en blid og trivelig liten herremann og nå er han blitt en gutt som er så alvorlig at du ikke vil tro det. Heldigvis kan han komme krypende opp i fanget mitt enda for å kose.

Vi vet det er en alvorlig avgjørelse å ta så vi skal prøve alt før han går så langt som til å slutte å hente ham.

[moniq]

Moren til barnet har ikke lov til å hindre samvær, hva med å ta kontakt med advokat og gå til sak om samværsretten evt prøve å få omsorgen for barnet? Når moren går aktivt inn og hindrer samvær blir det sett på som så alvorlig at hun kan bli fratatt omsorgen. Er det til det beste for barnet å bo hos henne?

Din samboer bør også ta kontakt med foreningen 2 foreldre, der er det mange som er/ har vært i samme situasjon.

[Gjest Anonymous]

Takk for tipsene. Han har forsøkt begge deler. Retten mente begge var gode omsorgspersoner. Å gå inn på alt som ble sagt og gjort der tar timer. Jeg ble innkalt som vitne og jeg var helt rystet over både dommere og advokater. De hadde ingen interesse av å høre hva jeg hadde å si og dommerne overså meg totalt. Det var kun hans advokat som pratet til meg.

Kvinner er nok forfordelt når det gjelder den daglige omsorgen for barn enda.

Faren prøvde hardt for å få retten til å forstå at det var helt umulig å få til en samarbeidsordning med mor så retten bestemte når samværet skulle være.

De forsto tydeligvis ikke hvor alvorlig dette er.

Nå har han ikke tatt kontakt med de dommerene som avgjorde dette men kanskje han skal prøve det.

[moniq]

Da har jeg desverre ingen flere forslag, hvis han da ikke finner en veldig flink advokat.

Jeg skulle virkelig ønske at folk klarte å sette barna først og glemme bitterheten de føler for eksen.

Håper dere klarer å finne en løsning uten å bryte kontakten med barnet.

[Gjest Anonymous]

For at det skal ha noen virkning, er dokumentasjon viktig. Noter ned hva som skjedde og når det skjedde. Helst både dato og klokkeslett.

Og bruk advokat.

Også når det gjelder barnevernet er det viktig å kunne dokumentere det som har skjedd. Sånn som : Hvor mange ganger har mor prøvd å sabotere besøksordninger - på hvilken måte og når. Finnes det noen vitner til dette? Noen venner eller lignende?

Uten dette kommer dere uansett ingen vei - det blir nemlig lett påstand mot påstand.

Å straffe gutten med å ikke møte opp er ingen god løsning for gutten. Da er det bedre å prøve å glatte over det som skjer i voksenverdenen for ham, og så ta støyten - som voksen.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Enig med siste taler.

Det jeg og syns dere burde vurdere (dvs. far, det er hans, ikke ditt barn....) er at foreldrene ikke møtes ved hente/bringe situasjoner. Går barnet i barnehage/skole/sfo? hvorfor ikke hente/bringe der? Da blir det 1) vanskeligere for mor å sabotere (andre ser hva/hvordan hun agerer) og 2) ungen slipper å oppleve episoder som skildret.

Går ikke det, så ville jeg fått noen andre til å hente/bringe. En mer eller mindre nøytral tredjeperson som kan sørge for at gutten kommer trygt frem og tilbake.

Når det gjelder klær så er det bare å overse det, ha ekstra klær til gutten hos dere, så slipper far å lage noe greier på det. Jada, dere mener sikkert at barnet skal slippe å ha dobbelt opp etc. men en del prinsipper må svelges når man skal få til et fungerende "samarbeid", eller et "ikke-samarbeid". Det er kanskje det din mann må avfinne seg med - med denne eksen så er det intet samarbeid, og det vil heller aldri bli det.

Det er vanskelig når den ene ikke vil samarbeide. Men jeg syns og at det virker som en lettvint løsning å kutte kontakten med gutten, bare fordi mor er vanskelig. Jeg skjønner forsåvidt tankegangen bak det "situasjone blir enklere for gutten om han slipper alle disse konfliktene". Samtidig tror jeg at barnet da vil føle seg totalt sviktet av faren. Noe han og ville ha grunn til!

SOm en anne sa: skriv ned, dokumenter. Dersom far også i fortsettelsen må hente/bringe, ta med vitner (ikke du, du er ikke troverdig, + at du sikkert virker som en rød klut på henne).

Rettsvesenet er ikke noe bra, helt enig med deg der. Dommere (de jeg har vært borti) er helt uinteresserte, og skjønner ikke at hadde man greid å samarbeide så ville man faktisk ikke stått der. Vel, det kan jeg skrive mye om men skal ikke det nå.

Uansett - lykke til. Innse like godt først som sist at det aldri blir noen idyll, men at ting kan være levelige for det.

[pia35]

Hei igjen. Jeg har vist samboeren min dette og vi takker for alle rådene vi/han har fått. Vi har dessverre ikke noen dokumentasjoner på dette men skal begynne å skrive alt ned fra nå av.

Han har forsøkt å få en tredje person til å hente og bringe men mor nektet da å sende med gutten.

Gutten begynner i barnehagen på nyåret så det er kanskje håp om at ting vil gå bedre da.

[Gjest mammor]

Moren til barnet har ikke lov til å hindre samvær, hva med å ta kontakt med advokat og gå  til sak om samværsretten evt prøve å få omsorgen for barnet? Når moren går aktivt inn og hindrer samvær blir det sett på som så alvorlig at hun kan bli fratatt omsorgen.  Er det til det beste for barnet å bo hos henne?

Din samboer bør også ta kontakt med foreningen 2 foreldre, der er det mange som er/ har vært i samme situasjon.

Jeg synes denne mora viser at hun ikke skulle ha hatt barn i det hele tatt. Det er vel 6 barn i denne familien da annen hver helg. Det er mye det og hvis da denne personen lager kjepper i hjulene hver gang, så er det synd i de andre barna. Det vil automatisk gå utover humør og slikt til de to som skal ta vare på disse barna også. Nei se til å bli voksen og sett barnas behov foran seg selv. De skal vel ha et liv utenom disse helgene også, men det kan jo gå utover forholdet til paret også det hvis det er en person som lager krøll hele tiden. Man skal ikke ha barna for en hver pris heller. Noen ganger koster det mer enn det smaker, da mener jeg at barna har det best uten denne konflikten mellom de voksne. Barn får med seg mye mer enn man tror.

[Ann Forup]

kære pia

min nye samboer har haft de samme problemer med sin søn heldigvis i dag har vi ham fuldtid fik ham da han var 5 idag er han 11

jeg har hørt væmmelige historier om sønnes mor har heldigvis ikke selv været udsat for noget, men min samboers tidliger kæreste blev faktisk banket op af moren tilsidst og sendt med fly til sia og lå 3 uger på intensiv, så træd varsomt man ved ikke om de pludselig flipper..

mit råd er at kontakte ppt kontoret i kommunen som i bor i, de kan være til stor hjælp...

ønsker jer rigtig lykke til og håber i får lille tassen den stakkel....

[pia35]

Kjære Ann.

Jeg er glad for å høre at det gikk så bra for dere , at dere har gutten nå får meg til og øyne et håp når det gjelder gutten til min samboer.

Jeg må faktisk innrømme at jeg er redd for min samboer de gangene han reiser for å hente sønnen sin. Som du sier, man vet aldri når det klikker helt for dem. Jeg fikk et tips om at han kunne ha med en person de gangene han skal hente gutten og det tipset skal vi følge. Det får meg til å føle at samboeren min er litt tryggere da.

Jeg selv prøver å holde meg i bakgrunnen men jeg må innrømme at det er hardt til tider. Ingen burde få lov til å drive på sånn og det er fryktelig vondt å se hvordan min samboer sliter pga. den dama å alt hun steller i stand.

Vil med det samme si at det hjalp meg en del å få skrive ned alt til leserne her. Føler meg ikke fult så alene.

Takk igjen.

[mammor]

Her var det et fornuftig svar ser jeg. Det er ikke alle som forstår hvor farlig og vanskelig en sånn situasjon er. Det er noe av det farligste som er når noen går med sjalusi og hevntanker. Uansett så burde alle ta hensyn til barna, men dessverre er det noen som ikke klarer dette, men ser bare seg selv som part i disse sakene.

Jeg håper at Pia og samboeren finner ut av dette til slutt og får fred i hjemmet med alle barna. Det er jo tross alt 6 unger dette går utover og det er jo søsken av dette barnet med også. Hvordan tror dere de føler denne konflikten, de ser og hører de også.

[VesleBråka]

Jeg er enig i at dere må forandre litt på rutinene som flere har sagt. Lag dagbok og skriv ned hvordan samværsordningen fungerer med henting/bringing/tøy og slikt. Har dere i samværsordningen noe punkt om klokkeslett og hvor? Hvis ikke, prøv å få det inn. Ta med en tredjeperson som kan være vitne til avvik, og kan signere i dagboken deres på at situasjonen er observert som beskrevet. La gjerne moren få vite at dere skriver ned alle vanskeligheter og avvik med tanke på en eventuell ny rettssak. Det kan kanskje være nok til å få henne til å skjerpe seg. Ivertfall får dere presset henne litt tilbake, og lar henne forstå at hun kan ikke oppføre seg som hun finner for godt. Og fortell henne at dette skjer med hensyn på barnets beste, sånn at hun ikke begynner å ta igjen overfor barnet.

Uff, dette er vanskelig. Min onkel har også store problemer med dette. Hans forhenværende kone har til og med stjålet gore-tex jakken han kjøpte til sønnen og sendte han hjem med en gammel jakke...For den nye var så fin til henne !

[pia35]

Hei igjen.

Nå er sønnen til min samboer avlevert hos sin mor igjen etter julesamvær. Vi har kost oss skikkelig alle sammen.

De har hele tiden hatt fast klokkeslett for henting og bringing og er min samboer så uheldig at han kommer fem - ti minutter forsent har hun tatt med seg barnet å dratt bort. Den helgen kan han bare glemme å ha sønnen for hun nekter da å avlevere ham. Det har faktisk hendt at hun har sendt en sms om at faren kan få lov til å hente gutten dagen etter og selvfølgelig gjør han det.

Selv er hun omtrent bestandig for sen men for oss er det bare en bagatell, noe vi velger å overse.

Ang. klær så har vi også opplevd flere ganger at hun har beholdt klær vi kjøper og sender ham til oss med klær som er for små og hullete.

Nå har vi køpt inn klær til gutten så han har skikkelige klær når han er til oss. Vi sender gutten hjem med de klærne han hadde på seg da han kom, hun har faktisk reagert på det. Iblandt så spør hun om vi ikke har en tykk genser, votter osv. å sende med! Måte på frekkhet!

Min samboer har bestemt seg for å kjempe videre for sønnen sin!

[Ann Forup]

kære pia

jeg ønsker dig og samboern lykke til :D

ha et rigtig godt nytår

[moniq]

Flott at dere har bestemt dere for å kjempe videre for gutten.

Gi moren klar beskjed om at hennes oppførsel ikke blir godtatt og før dagbok over alt som skjer. Fortsetter dette så bør dere gå videre med saken. Jeg er i en tilsvarende situasjon, selv om min samboer sin ex ikke er fullt så vanskelig, etter å ha vært alenemor i 10 år og kjempet for at min datter skulle ha kontakt med faren så forstår jeg ikke den holdningen som blir beskrevet her.

Lykke til, håper at alt ordner seg etterhvert.

[Lindis]

Jeg ser du har fått masse gode råd og tips her, og kan ikke annet enn så si meg enig.

Flott at dere skal kjempe for gutten. Det fortjener han, og uansett hvordan det går, er det noe han vil sette stor pris på senere.

Er selv stemor til en gutt på 7 år, med en mor som ikke er helt god. Og det er ikke alltid like lett å takle.

Det jeg har forbarmet meg på i alle fall, er at når gutten er hos oss, skal han ikke mangle på kjærlighet, omsorg og det han måtte trenge av materielle goder, uten at han skal skjemmes bort av den grunn.

Jeg har også veldig mange gode pratestunder med ham hvor vi sitter oss ned og snakker om følelser, hvordan vi har det, hvordan vi kan løse problemer. Jeg forteller han om igjen og om igjen at han aldri skal være redd for å snakke med meg når han har det vondt, hvis det er noe som plager ham e.t.c. noe som har resultert i at jeg har kommet mer under huden på ham enn hans biologiske foreldre.

Samtale er med andre ord viktig! Ikke bare om leker, løst og fast, et tv-program... Men rett og slett prate om hvordan man har det..

Det kan være godt for gutten deres å vite at dere er der og stiller opp for ham. At hos far har han sin stabile, trygge base, hvor ingen problemer er for små.

Og så masse ros og positiv oppmerksomhet!!!

Jeg tror dere har slått fra dere tanken om å la vær å hente gutten, men sier allikevel for sikkerhets skyld; Gjør dere det, er det det samme som å gi ham opp. La eksen vinne! Da får hun det akkurat som hun vil. Og den som blir taperen, er gutten. Han vil føle seg sviktet. At pappa ikke er glad i ham lenger, og det fortjener han ikke.

Ta med et vitne ved henting, bringing, eventuelt kan dere filme med videokamera ( skal jo bare filme gullungen). Hvis moren skaper seg da, tabber hun seg skikkelig ut.

Jeg ønsker dere lykke til, og håper det ordner seg for dere alle!

[Gjest Anonymous]

Hei igjen og godt nyttår til alle sammen.

Jo jeg er enig i det at det er det beste å kjempe for gutten og som sagt det skal vi.

Jeg prater mye med gutten til min samboer. Han er veldig skarp til å være bare 5 år. Vi prater en del om følelser også selvfølgelig men jeg lar gutten selv styre praten og spør ikke så mye. Gutten får vite ofte at vi er glad i ham. De helgene gutten er hos oss er det 6 barn her fra 5 - 16 år og vi må prøve å ta hensyn til alle. Søsknene til minstemann har selvfølgelig merket mye til dette, mine også. Den største gutten til min samboer bor her fast og det fungerer kjempebra.

Det er ikke alltid like lett å forklare når barna spør synes jeg, men jeg prøver.

Vi er flinke til å rose når de gjør noe bra men vi sier også i fra når det er motsatt.

Vi har bestemt oss for å la mor til minstemann få vite at oppførselen hennes ikke blir godtatt. Skal også skrive ned alt. Han begynner som sagt i barnehage nå så det er gode muligheter for at ting roer seg da.

[pia35]

Det var jeg pia som kom inn som gjest på innlegget ovenfor.