Dumme ting kunder sier

[Hirondelle]

6 minutter siden, Sirah skrev:

Sånne mennesker er det faktisk synd på ja 😢 Selv om det er litt vanskelig å huske på det mens man står midt oppi det 😂

Jeg husker ikke om jeg har nevnt Surkjerringa, men vi hadde en kunde innom støtt og stadig en periode på gamlejobben som alltid var KRONISK sur. Alt var alltid feil, vi visste ingenting, og det var alltid noe å være irritert på.

En dag det var rolig i butikken kom vi litt i snakk, og ikke så lenge utti samtalen spurte hun om hun kunne bytte et pennal hvis "barnefar ikke godkjente det" og jeg bare "seff, alt kan byttes!"

Og så begynte hun å prate om at hun var gjennom en SKIKKELIG tøff skilsmisse og hele pakka... Da sluttet jeg å være irritert på henne, og syntes mer synd på henne faktisk!
 

Noen ganger kan vi sikkert være flinke til å huske at det er mennesker bak alle disse sur-kundene! Det at man har det vanskelig gjør det jo ikke greit å behandle de ansatte som søppel, misforstå meg rett, men for meg hjalp det hvert fall å få en forståelse på hvorfor ting var som det var!  

(det beste var faktisk at i etterkant var hun ikke så sur og frekk lenger heller! Nå har jeg byttet jobbsted, men håper hun har det bedre ) 

[Suppetuppe]

Vi hadde kampanje på boller. Det var kø ut til døren, og jeg la merke til at særlig en dame irriterte seg noe voldsomt over dette. Sukket og himlet med øynene. Som sagt hadde vi kampanje på boller, og jeg var derfor pliktig til å spørre alle kunder om de ville kjøpe med boller. Kunden foran denne irriterte damen, takket ja til boller, og hun damen måtte derfor vente 10 sekund ekstra på at jeg pakket bollene til kunden. Noe hun indikerte med kroppspråket at hun ikke satte pris på.

Da hun kommer til kassen sier hun: Jeg skal betale bensin.
Jeg spør jeg høflig om hun har fått med seg at vi har tilbud på boller.
Hun (løfter blikket og ser skarpt på meg, før hun freser): JEG SA: bensin, takk! 

Jeg tenkte at det var åpenbart en gretten dame, så jeg smilte og sa: selvsagt, da ble det xxx kr. Værsegod.

Mens hun taster koden, sier hun: Jeg syns faktisk du var utrolig frekk jeg! Spør meg om boller når jeg ikke vil ha det? Det er en skikkelig uting det der!
Meg: unnskyld meg?
Hun: Ja, tenk om jeg faktisk ikke vil ha de bollene? Syns det er så unødvendig at du spør om jeg vil ha ditt eller datt.

Jeg var sliten, stresset og forsøkte bare å være hyggelig, men jeg kjente at det å bli kalt frekk på et slikt tidspunkt, var dråpen for min del. Hadde mest lyst til å brøle tilbake, eller kaste noen boller på henne, men jeg tok meg såpass sammen. 

Svarte litt krast tilbake at det faktisk var ganske mange kunder som syns det var hyggelig å bli informert om at vi har tilbud på boller, og som gjerne takket ja! Og at jeg faktisk bare gjorde jobben min.

Kunden: JA, MEN HERREGUD! tenk om jeg hadde hatt glutenallergi da??
Meg: det kan jo ærlig talt ikke jeg vite?
Hun: JA, men hva om du er på cubus og skal handle en T-skjorte og så blir du spurt om du vil kjøpe sokker?? Er ikke det frekt, syns du?
Meg: Nei, faktisk så syns jeg ikke det! Jeg svarer nei takk på en høflig måte, er ikke verre en det! 

Vanligvis pleier jeg ikke å svare kunder tilbake, men her ble jeg bare altså så irritert. Kunder kan være så ufyselige! 

Endret 11. desember 2017 av Suppetuppe

[Suppetuppe]

5 minutter siden, Sugar&Spice skrev:

Jeg husker ikke om jeg har nevnt Surkjerringa, men vi hadde en kunde innom støtt og stadig en periode på gamlejobben som alltid var KRONISK sur. Alt var alltid feil, vi visste ingenting, og det var alltid noe å være irritert på.

En dag det var rolig i butikken kom vi litt i snakk, og ikke så lenge utti samtalen spurte hun om hun kunne bytte et pennal hvis "barnefar ikke godkjente det" og jeg bare "seff, alt kan byttes!"

Og så begynte hun å prate om at hun var gjennom en SKIKKELIG tøff skilsmisse og hele pakka... Da sluttet jeg å være irritert på henne, og syntes mer synd på henne faktisk!
 

Noen ganger kan vi sikkert være flinke til å huske at det er mennesker bak alle disse sur-kundene! Det at man har det vanskelig gjør det jo ikke greit å behandle de ansatte som søppel, misforstå meg rett, men for meg hjalp det hvert fall å få en forståelse på hvorfor ting var som det var!  

(det beste var faktisk at i etterkant var hun ikke så sur og frekk lenger heller! Nå har jeg byttet jobbsted, men håper hun har det bedre ) 

ååå stakkar... ja, det ligger som regel noe bak ja. Særlig hvis de er "kronisk" sure! :/ 

[Suppetuppe]

Var ei dame som ble sint på meg en gang fordi jeg spurte om kvittering. (Det blir jo en vane, det vet alle som har jobbet i butikk.) Fordi hun hadde nemlig SAGT PÅ FORHÅND at den kvitteringen ville hun ha! Så det var jo helt håpløst av meg å spørre henne om noe hun allerede hadde sagt at hun ville ha?? 

"Jaja," tenkte jeg og ga henne kvitteringen med et lite sukk.  

[Suppetuppe]

Sto bak en mann i kø en gang, og jenta bak kassa hadde veldig kort hår. Så kort som man får når man barberer det. Jeg syns hun kledde det, men det gjorde tydeligvis ikke mannen foran.

Han: Oi! Hva har skjedd med håret ditt? 
Hun: Åh, jeg har bare barbert det av.
Han: Nei, uff... Uff da! Det var utrolig trist å høre altså.... Nei, uff av meg. Stakkar deg!

Både hun og meg ble rimelig paffe. 

[Sirah]

4 minutter siden, Sugar&Spice skrev:

Jeg husker ikke om jeg har nevnt Surkjerringa, men vi hadde en kunde innom støtt og stadig en periode på gamlejobben som alltid var KRONISK sur. Alt var alltid feil, vi visste ingenting, og det var alltid noe å være irritert på.

En dag det var rolig i butikken kom vi litt i snakk, og ikke så lenge utti samtalen spurte hun om hun kunne bytte et pennal hvis "barnefar ikke godkjente det" og jeg bare "seff, alt kan byttes!"

Og så begynte hun å prate om at hun var gjennom en SKIKKELIG tøff skilsmisse og hele pakka... Da sluttet jeg å være irritert på henne, og syntes mer synd på henne faktisk!
 

Noen ganger kan vi sikkert være flinke til å huske at det er mennesker bak alle disse sur-kundene! Det at man har det vanskelig gjør det jo ikke greit å behandle de ansatte som søppel, misforstå meg rett, men for meg hjalp det hvert fall å få en forståelse på hvorfor ting var som det var!  

(det beste var faktisk at i etterkant var hun ikke så sur og frekk lenger heller! Nå har jeg byttet jobbsted, men håper hun har det bedre ) 

Ikke sant  Ofte er det en grunn til at folk oppfører seg som de gjør. Ikke at det er en unnskyldning for å oppføre seg som en dritt, men det kan i mange tilfeller være en forklaring på hvorfor. 

Husker en episode hvor jeg jobbet i butikk hvor det var en mor og datter (på 4-5år) innom. Jeg kjente litt til denne moren fra før av (type at jeg viste navnet hennes) og hun var stort sett en hyggelig og grei dame. Jenta gikk og vimset litt for seg selv og klarte på ett eller annet vis å bli skremt av kollegaen min som sto bak en reol. Jenta skvatt til og rygget inn i reolen bak seg. Jenta slo seg litt, ikke alvorlig, men sånn at både jeg og moren gikk bort for å sjekke at alt var bra med henne. Jeg spurte jenta om alt gikk fint og jenta (som nok var mer overrasket enn skadet) nikket ja mellom tårene. Moren klikket plutselig fullstendig og ropte og skreik om hverandre at kollegaen min var uansvarlig, at jeg var uansvarlig og at butikken var farlig. Hun skremte opp jentungen som da begynte å hylgrine noe som også så klart var min skyld. Så rasket hun med seg jenta og løp mens hun kjeftet videre. Jeg ble mildt sagt satt ut og ringte sjefen min (som også kjente til damen) for å spørre om hva i alle dager dette var for noe. Han kunne fortelle at moren hennes hadde død samme morgen og at hun nok var fullstendig ute av seg pga dette, dermed overreaksjonen på egentlig en bagatell....

Tror det er viktig å huske på at det ofte er en historie vi ikke vet om bak oppførselen mange ganger. Men for all del, noen mennesker er bare idioter. Ferdig snakka 🙈

 

[Christiane_W]

17 timer siden, Sugar&Spice skrev:

Det hadde RABLA for meg om noen sa "er det ikke en voksen her" til meg når jeg stod på jobb  Fy faen! Og så skylder hun på alderen din (eller mangelen på den, da....) fordi HUN ikke gidder å høre etter?!

Iddiot.

Samme her.🤬  Har ikke opplevd å bli bedt om å hente "en voksen", men jeg ble alltid skikkelig irritert da jeg jobbet på Jernia og kunder (særlig godt voksne menn) forlangte å få snakke med "et mannfolk".  Å prøve å forklare at jeg hadde jobbet der i flere år og hadde god peiling på det meste i butikken nyttet ikke.  Jeg var ikke mann og kunne dermed ikke ha greie på verken verktøy, maling, griller eller gressklippere.🙄

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Christiane_W skrev:

Samme her.🤬  Har ikke opplevd å bli bedt om å hente "en voksen", men jeg ble alltid skikkelig irritert da jeg jobbet på Jernia og kunder (særlig godt voksne menn) forlangte å få snakke med "et mannfolk".  Å prøve å forklare at jeg hadde jobbet der i flere år og hadde god peiling på det meste i butikken nyttet ikke.  Jeg var ikke mann og kunne dermed ikke ha greie på verken verktøy, maling, griller eller gressklippere.🙄

 

Jeg overhørte en sånn samtale mellom en ansatt og en annen kunde en gang. Husker ikke om det var Biltema eller byggevarekjede, men en mann (60+) insisterte på at den ansatte (kvinne, ca 30) skulle hente en mannlig ansatt. Så hun gjorde det, da. Kunden fortalte ham hva han skulle ha, og den mannlige ansatte pekte på sin kvinnelige kollega og sa "Da må du snakke med henne, jeg er ny her."  

Anonymkode: 15011...0b9

[MalloryK]

Er det flere her som har mareritt om tidligere jobber?  Jeg hadde en drøm for noen dager siden, hvor jeg var tilbake på bensinstasjonen jeg jobbet på for 15 år siden. Og alt stresset med hamburgere og pølser og alt kom tilbake. Jeg hatet den jobben

[Christiane_W]

Var ute å spiste lunsj med en venninne i går.  Fordi det som regel er ganske stille der til lunsj var det kun en servitør på jobb og en del av restauranten var stengt av, så gjestene ble samlet i et område.  Mens vi satt og ventet på maten vår kom en gruppe mannfolk (typ "viktige" forretningsmenn") og ba om et bord.  De ville sitte i den delen av restauranten som ikke var i bruk.  Servitøren sa at dessverre var det ikke mulig og forklarte hvorfor.  De fortsatte å insistere og til slutt ga servitøren seg og lot dem sitte der de absolutt ville sitte.  

Litt festlig når det 15-20 minutter senere kom en stor gruppe med flere små barn som også ble plassert i den delen av restauranten, sikkert pga at det er der de har langbord og siden det uansett var åpnet inn dit var det enklere for henne å sette dem ved et ferdig langbord der enn å begynne å lage langbord av flere småbord i den andre delen av restauranten.  Da kom mannfolka og spurte om de kunne flytte seg til et bord i den delen av restauranten de absolutt ikke ville sitte i noen minutter før.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, MalloryK skrev:

Er det flere her som har mareritt om tidligere jobber?  Jeg hadde en drøm for noen dager siden, hvor jeg var tilbake på bensinstasjonen jeg jobbet på for 15 år siden. Og alt stresset med hamburgere og pølser og alt kom tilbake. Jeg hatet den jobben

Ja!!! Flere ganger. Spesielt etter jeg ble arbeidsledig. Drømte at jeg var tilbake på kroa jeg jobbet som 15 åring og var eneste person på jobb. Husket ingen av oppskriftene og lokalet fylte seg med sultne menensker.

Anonymkode: 9a86d...d81

[AnonymBruker]

"Hei, jobber du her?"
"Nei, jeg bare liker å gå rundt i Kiwi klær" 

JA SELVFØLGELIG JOBBER JEG HER 

Anonymkode: 5b8da...cbe

[AnonymBruker]

fra IT.

Og så til det største irritasjonsmomentet noensinne.

"Hei, jeg får ikke mottatt epost og når folk prøver å sende til meg så får de feilmelding. Hvorfor det?"

Men ikke legg til feilmeldingen sånn at jeg kan se hva den sier. Eller les den selv og resonner deg frem til at mailboksen din er full. Feilmeldingen sier tross alt at mailboksen er full. Men bare ignorer den. Kontakt meg istedet og spør hvorfor ting ikke fungerer.

Anonymkode: 5b73c...6cc

[Olava]

Jeg jobber ikke i butikk, men jeg kan fortelle om en gang som jeg var en dum kunde 

Hadde kjøpt en vannkoker. Så fant jeg ikke den plata som skal være under vannkokeren, den med ledningen og sånt. Så jeg dro tilbake til butikken og mente den mangla. Jeg er konfliktsky og ydmyk av meg, så var ikke kjeftete, men jeg sa ifra at den delen mangla. Også.. jeg blir egentlig flau av å tenke på det enda. Han selgeren åpner esken, så åpner han selve vannkokeren, og oppi der lå den delen jeg «mangla»! Dere kan kanskje tenke dere hvor flau jeg ble, som ikke hadde tenkt på at delen kanskje var oppi kokeren. Så jeg takket pent for hjelpen, rødmende og flau, og gikk min vei. Var nesten redd for å gå dit igjen, var så innmari flau. Godt at jeg ikke er en frekk kunde, for da hadde det vært enda verre! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Christiane_W skrev:

Samme her.🤬  Har ikke opplevd å bli bedt om å hente "en voksen", men jeg ble alltid skikkelig irritert da jeg jobbet på Jernia og kunder (særlig godt voksne menn) forlangte å få snakke med "et mannfolk".  Å prøve å forklare at jeg hadde jobbet der i flere år og hadde god peiling på det meste i butikken nyttet ikke.  Jeg var ikke mann og kunne dermed ikke ha greie på verken verktøy, maling, griller eller gressklippere.🙄

 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg overhørte en sånn samtale mellom en ansatt og en annen kunde en gang. Husker ikke om det var Biltema eller byggevarekjede, men en mann (60+) insisterte på at den ansatte (kvinne, ca 30) skulle hente en mannlig ansatt. Så hun gjorde det, da. Kunden fortalte ham hva han skulle ha, og den mannlige ansatte pekte på sin kvinnelige kollega og sa "Da må du snakke med henne, jeg er ny her."  

Anonymkode: 15011...0b9

 

Dette skjedde meg da jeg jobbet i en jaktbutikk da jeg var 19 år. Kundene var nesten utelukkende eldre menn, og samtlige spurte "Å, er det bare du på jobb? Ingen menn? Du kan vel ikke noe om disse jaktgreiene her.. er det menn her på mandag?" Og da var det deilig å kunne si "Vet du, jeg kan jævlig mye om disse jaktgreiene her. Fyr løs!" Fikk alltid gjort et salg! 

Anonymkode: 9a86d...d81

[Hirondelle]

26 minutter siden, Olava skrev:

Jeg jobber ikke i butikk, men jeg kan fortelle om en gang som jeg var en dum kunde 

Hadde kjøpt en vannkoker. Så fant jeg ikke den plata som skal være under vannkokeren, den med ledningen og sånt. Så jeg dro tilbake til butikken og mente den mangla. Jeg er konfliktsky og ydmyk av meg, så var ikke kjeftete, men jeg sa ifra at den delen mangla. Også.. jeg blir egentlig flau av å tenke på det enda. Han selgeren åpner esken, så åpner han selve vannkokeren, og oppi der lå den delen jeg «mangla»! Dere kan kanskje tenke dere hvor flau jeg ble, som ikke hadde tenkt på at delen kanskje var oppi kokeren. Så jeg takket pent for hjelpen, rødmende og flau, og gikk min vei. Var nesten redd for å gå dit igjen, var så innmari flau. Godt at jeg ikke er en frekk kunde, for da hadde det vært enda verre! 

HAHAHAHA hvis det er en trøst var jeg på vei INN på clas ohlson etter å ha kjøpt vannkoker for å spørre om akkurat det samme.... Heldigvis snakket jeg med søsteren min på telefonen samtidig og hun sa "men har du tittet oppi?" Jeg var ca tredve sekunder unna å gjøre det samme som deg  

[AnonymBruker]

Går denne trappen opp?

Anonymkode: 34997...396

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Går denne trappen opp?

Anonymkode: 34997...396

Det kan du ikke svare på, for det er en overraskelse!  

Anonymkode: 15011...0b9

[Olava]

16 minutter siden, Sugar&Spice skrev:

HAHAHAHA hvis det er en trøst var jeg på vei INN på clas ohlson etter å ha kjøpt vannkoker for å spørre om akkurat det samme.... Heldigvis snakket jeg med søsteren min på telefonen samtidig og hun sa "men har du tittet oppi?" Jeg var ca tredve sekunder unna å gjøre det samme som deg  

Godt jeg ikke er alene om det, da kan det også hende det har hendt med enda flere! Flaut var det hvertfall, og han hyggelige gutten i kassa slet tydelig med å ikke glise eller le, for smilet hans var litt anstrengt 

[Christiane_W]

En historie til fra lunsjen i går:

En stund etter at gruppa med barna kom dukket det opp en stor gruppe som tydeligvis hadde bestilt bord.  De unnskyldte seg for at de var veldig tidlig ute, men servitøren tok det med et smil og viste dem til et langbord i den "avstengte" delen av restauranten.  

Da ble det litt "krøll" for uten at servitøren hadde fått det med seg hadde et par damer gått og satt seg på enden av det langbordet som var reservert til gruppen og de ble bedt om å flytte seg og ble vist til bordet ved siden av vårt.  De var tydelig misfornøyde og satt og mugget over at det ikke stod skilt med "reservert" på bordet, noe de mente det burde gjort.  

Venninna mi, som har flere år på baken i restaurantbransjen, himlet med øynene og klarte ikke å dy seg og sa tørt til meg, men så høyt at de ikke kunne unngå å høre det, "Merkelig at det er helt greit at de ignorerte skiltet ved inngangen der det står at man skal vente på servitør for bordplassering, men helt krise at restauranten ikke har satt skilt på bordene som er reservert.  Sannsynligvis har servitøren oversikt over hvilke bord som er reservert på et kart og siden man skal vente på servitør for bordplassering er det jo unødvendig å styre med sånne skilt. Men det er jo alltid noen nisser som ikke klarer å følge systemet og blir sure når de korrigeres."