fri barneoppdragelse

[tattoopia]

synes det ble stillt så mange bra spørmål der i forbindelse med langtidsamming at jeg er jo bare nødt til å stille spørsmål ved det hele. hvis ungen skal få bestemme selv når det skal slutte med puppen hvordan blir det da på alle andre aspekter av barneoppdragelsen. jeg har opplevd forledre som har hatt såkalt fri barneoppdralese, på godt norsk ingen barneoppdragelse i det hele tatt. ungen liker ikke melk. så vi gir han brus, han liker ikke mat så vi gir han godter, vil ikke pusse tenner så vi lar være.

dette er på grensa til barnemishandling spør du meg. det skal jo bli folk av disse menneskene også! de vokser til å har aldri opplevd å måtte rette seg etter samfunnets regler, både skrevne å uskrevne.

å amme til ungen er fem år gammel. ærlig talt. det er jo omtrent skole alder. skal ungen komme hjem fra skolen i lunsjen for å få seg en skvett.

ser på min jente 3,5 år gammel å prøver å se for meg at jeg skulle ha legt henne til puppen å kan bare si d på den måten at den følelsen som veller opp i magen er alt annet enn god.

å hvis hun skulle fått bestemt selv når hun skulle spise, sove, se tv, få pupp, huff hun skulle ha vært bra ufordragelig da.

[Litt Lost]

og i neste omgang blir det nytt dilemma da dette barnet vokser opp og selv skal bli forelder uten å vite hvordan å være forelder.

[Gjest StoreSky]

Tror også barn trenger trygge og forutsigbare rammer. Derfor barn trenger FORELDRE, venner skal barnet ha blandt andre barn.

Barn skal bli sett og hørt. Men i siste instans er det foreldrene som må veilede og ta de riktige avgjørelsene for barnet.

VI, voksne, vet best når barnet bør legge seg for å være opplegt til neste dag.

VI vet hva barnet trenger av mat og drikke for å ha et sundt kosthold. VI skal veilede barnet gjennom livets små og store hendelser. (venner, skole, andre i familien, etc.)

Oppdragelsen er det VI voksne som kan, og skal gå forran med et godt eksempel. (høflighet, ikke slå, empati, ta hensyn til andre voksne/barn, etc)

VI er de trygge rammene barna behøver. En trygg fang når man er lei seg, samtale, trøst, hjelp og råd.

Samtidig som at barn skal bli selvstendige individer, uavhengig foreldrene. De må selv finne sitt eget "jeg". Her skal foreldrene tre støttene til.

Synes kkristin og andre i den andre i forrige diskusjon ikke har svart skikkelig på spørsmål som ble stilt underveis. (ja leste alle 14 sider igår..)

[tattoopia]

ja jeg synes også det er veldig mange gode poeng i kkristin sin tråd her, men lite som kunne svares for.

unger er nettopp det unger. å de SKAL ikke bestemme over seg selv. da hadde de jo strengt tatt bare sett tv, tv spill,spist snop, brus aldri pusset tenner osv...

at unger er små voksne er noe av det mest idiotiske jeg noen gang har hørt. de er ikke utviklet nok mentalt sett til å ta avgjørelser.

og som litt lost poengterer her. hvordan foreldre kommer de selv til å bli. hmm

nei stakkars barn sier nå jeg

[Tusenfryd]

Jeg er for amming lenge. Kanskje ikke til skolealder akkurat... men å amme en treåring er sikkert fint hvis man ønsker det. Jeg vet ikke om jeg ønsker det, men så lenge jeg kan og det føles riktig og naturlig for oss. Meg, barnet og oss som familie. Jeg kommer ikke til å la standardiserinsgutvalget på KG til å bestemme når.

Når det er sagt; jeg ser at mange trekker en sammenheng mellom amming og fri oppdragelse. Derav også denne tråden.

Jeg er uenig i at dette nødvendigvis henger sammen.

Vi er for amming, lenge. Vi samsover.

Det betyr IKKE at barnet vårt ikke har regler. Tvert om, vi er strengere enn de fleste vi kjenner med barn på tilsvarende alder. Vi har oppfatninger om barneoppdragelse mange ser på som streng og gammeldags. Vi tror at barn trenger regler å forholde seg til og det er enkelte ting vi synes er unaturlig å diskutere med barn. For eksempel vet jeg flere familier hvor det er greit å ikke like mat man ikke har smakt på, eller si "æsj" til mat. Det er helt uakseptabelt i vårt hjem. Nå og i fremtiden og vi korrigerer barn på besøk. Ett eksempel.

Lørdagsgodt vs godteri hver dag, saft på flaske, leggetider, tannpuss etc er andre ting vi har klare meninger om at trengs rammer rundt - i motsetning til andre.

Det betyr ikke at vi ikke er sterkt knyttet sammen, via pupp, lek, samsoving, kos og omsorg fra begge foreldre etc. Selvsagt er vi det. Og heldigvis har vi et barn som har tatt flaske OG pupp fra fødselen av slik at mor og far kan gi mat like mye omsorg når begge er tilstede. (men melkeproduksjonen holdes ikke i gang av pumping alene, hormoner i kvinnekroppen krever at barnet suger direkte fra puppen også)

I alle fall: hver familie sine regler og oppdragelse. Ta ikke for gitt av de som liker epler ikke liker bananer. Og igjen: mange her kan med fordel passe sine egne saker før de stikker nesa i andres.

[Gjest Gjest]

Stikke nesa i andre saker?? Det ble da visselig lagt ut et tema til debatt her?! Da må det jo være fritt frem å få ytre seg om tema da, selv om det skulle innebære noen andres saker?

Jeg har forøvrig ikke fulgt med i alle sakene i tråden. Jeg bare stussa over akkurat den setningen.

[Tusenfryd]

Stuss i vei! Det var en generell betrakting til alle som er innehaver det eneste sanne og riktige for oss alle sammen uten å se at vi alle er forskjellige og ikke kan akseptere at noen velger annerledes enn dem selv. Mulig litt i forkant her, men etter å ha vært deltaker i langtidsammetråden, så...

[tattoopia]

men dere som er så veldig FOR langtids amming å samsoving. hvor i all verden har dere det fra at det er så veldig bra.

jeg skjønner alt det der med nærhet. men personlig så synes jeg ikke at en unge som er full utstyrt med tenner kan ete sjøl å ikke henge i puppen å når det gjelder samsoving synes jeg ikke unger har noe å gjøre i senga til foreldre på natterstid.

å til dere som mener at den siste kommentaren er til å plukke på, så NEI det har ingenting med sex å gjøre

dere har jo vært så ivrig å poengtere at pupper ikke har noe med sex å gjøre så jeg syntes bare at det måtte nevnes.

[kkristin]

Jeg er for min egen del ihvertfall helt imot fri oppdragelse.

For oss er forskjellen mellom lyst og behov veldig viktig. (å se på tv, spise snop el. er feks ikke et behov. Mens nærhet og mat er eksempler på behover.)

For oss er høflighet også meget viktig.

Vi praktiserer (så godt vi kan, er stadig i utvikling) GD, gentle disipline.

http://www.lalecheleague.org/NB/NBMayJun05p94.html

Endret 9. juli 2006 av kkristin

[Gjest Bare innom]

Jeg regner med at denne tråden omhandler fri barneoppdragelse, og ikke kun i forbindelse med utvidet amming, så jeg tenkte å fortelle om min erfaring med dette.

Vitsen jeg åpner med kan virke "off-topic", men jeg har et poeng med å fortelle den...

En liten gutt var i butikken sammen med sin mor. Han hylte og skrek til han fikk alt han pekte på. Han kommenterte alle mennesker han så, uten å få korreks fra sin mor, og han irriterte alle kundene som var i butikken med sin frekke oppførsel.

Da de havnet i kø i kassen ble han så irritert over at det gikk så sakte, at han sparket kvinnen som stod foran dem.

Da kvinnen lurte på om mor ikke skulle irettesette ham, svarte hun: "dessverre, vi praktiserer fri barneoppdragelse". "Det gjorde mine foreldre også", sa den sparkede kvinnen hvorpå hun tar et yoghurtbeger, åpner det, og heller det over guttens hode....

Dette kunne ha vært en av mine søskenbarn, som i stor grad har vært oppdratt etter prinsippet "fri barneoppdragelse". (dette var på 70-tallet, da det var en veldig populær oppdragelsesmetode"

90% av våre søskebarn hadde få eller ingen regler/grenser, og oppførte seg deretter. Alt ble forklart med: "de vet selv hva som er best for dem".

Dette var noe de mente var instinkt, og dermed ikke behøvdes innlært.

I dag er vi alle voksne, både søskenbarnene og min bor og meg, og vi som har klart oss best er vi som har hatt grenser gjennom barndommen.

Våre søskenbarn er hyggelige, snille mennesker, men de har hatt en veldig tøff læreprosess etter at de ble voksne.

Alt min bror og jeg lærte i trygge omgivelser (hjemme hos våre foreldre) måtte de lære seg selv etter å ha flyttet ut fra familiens lune rede.

Mye motgang har de møtt, og det er godt å se at de har klart seg bra, til slutt, men de sier selv at dette er "på tross av foreldrene, ikke p.g.a dem"!

Ingen av dem praktiserer frii barneoppdragelse på egne barn...

[tattoopia]

vi har hatt en liten runde med oss selv her hjemme. jeg å min tilkommede skal omsider flytte sammen med barn å alt. å mannen min sin yngste datter har stort sett fått sin vilje i det meste de fire årene hun har levd ettersom han har vært veldig mye alene med henne. også må du jo huske at hun er minste barnet å jente i tillegg en kombinasjon som gjøre at pappahjertet smelter. nå har vi imidlertid vært nødt til å ta tak i dette å det er ikke like enkelt, men en fireåring skal ikke få bestemme hvor hun skal sove å bytte sengeplass annen hver dag. noe som stortsett har resultert i at hun har sovet i vår seng (som ikke er særlig stor) å pappa har sovet i stua til tross for at vi har køyeseng inne på barnerommet å plass nok til henne å sove der. ARGUMENT: hun er jo vant til å sove der.

kan love dere vi har diskutert dette. å ikke minst det at han kommer springende med en gang hun roper. å får hun ikke det som hun vil, ja da feller hun jo bare en tåre så får hun viljen sin uansett.

jeg måtte si til han at hun har ikke noe vondt av at hun ikke får det som hun vil hver eneste gang å at hun gråter litt har hun heller ikke vondt av.

grunnen til at hun gråter er jo nettopp av en grunn.

så pappa her i huset har litt jobb foran seg. å den verste jobben er nok med seg selv og ikke jenta på fire

jeg er helt fullstendig imot at unger skal få sin vilje i alt og ett. min jente har køye seng inne på sitt rom og hun bestemte da hun fikk den at hun skulle sove oppe. dagen etter ville hun sove nede. da måtte jeg si nei til henne. ikke fordi at sengeplassen var opptatt men fordi hun skal han sin faste seng og faste rutiner

[Amanlis]

Våre søskenbarn er hyggelige, snille mennesker, men de har hatt en veldig tøff læreprosess etter at de ble voksne.

Alt min bror og jeg lærte i trygge omgivelser (hjemme hos våre foreldre) måtte de lære seg selv etter å ha flyttet ut fra familiens lune rede.

Mye motgang har de møtt, og det er godt å se at de har klart seg bra, til slutt, men de sier selv at dette er "på tross av foreldrene, ikke p.g.a dem"!

Ingen av dem praktiserer frii barneoppdragelse på egne barn...

←

Godt poeng!!

Selv mener jeg barn er grensesøkende, og derfor er det viktig å sette grenser for dem. Kall gjerne det å bli satt grenser for et behov.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg er et "offer" for fri barneoppdragelse, og det har ikke vært positivt for meg. Det gikk stort sett greit siden jeg og søsteren min var snille unger, men for min egen del gikk jeg glipp av en del spilleregler som jeg har brukt tid og enrgi på å lære meg etterpå. Det var også litt vanskelig å være tenåring i en en familie der alt er greit - hva pokker skal man opponere mot da?

Oppdragelsen av våre barn er nok adskillig mer konform - jeg synes det er viktig med grenser og folkeskikk.

Når det er sagt har jeg ingenting imot langtidsamming eller samsoving. Vi har gitt ungene våre trygghet ved å ha dem ofte i senga - det har de hatt behov for, og jeg har ikke sett noen grunn til å nekte dem det de få årene det står på.

Synes ikke det står i motsetning til å være en klar og tydelig voksen - noe jeg mener vi skylder ungene våre.

[Gjest Mayamor]

Jeg mener at det er som voksne som må sette rammer for barna våre.

Vi er foreldre. Dvs ansvarlig for babyen til den blir myndig.

Og det er et barn blitt på 18 års dagen.

Nå er det ikke slik at vi dermed skal være millitante i vår oppdragelse og kutte strengen på 18 års dagen til barna.

Det er en gradvis "løsning av tømmer".

Tåler barnet det - "løser vi videre".

Misbrukes det - "strammes tøylene".

Det er vår jobb som foreldre å lære barna våre opp til å bli selvstendige individer med egen tenking som gjør at de blir trygge på seg selv og fatter de rette beslutningene.

Mens en 1 åring er i stand til noe, høynes listen og vi forventer mer av 3 åringen -7 åringen - 12 åringen og så videre...

En 19 åring foretar gjerne mer umodne avgjørelser enn en 49 åring.

Selv om det finnes unntak fra alle regler...

Men hva vi skal legge på barnas skuldre i avgjørelser er jo opp til oss foreldre.

Vi ønsker jo alle det beste for våre barn.

Med dette mener jeg oppegående, vanlige foreldre.

Hva som er min overbevisning fungerer greit for meg og mine.

Så lenge barnet fungerer det store bildet resten av livet - har vi gjort jobben vår.

Jeg har tro på faste rammer, truer jeg med noe - gjennomfører jeg det (men truer ikke i hytt og pine!) - gir masse ros/klemmer, men setter også krav til barna våre - alt etter hvilken alder og modenhet.

Er trøtt nå; så dette ble sikkert litt vasete.

Godt dette er et diskusjonsforum og jeg kan legge meg...

God natt...

Mayamor

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Samsoving ?

Et merkelig ord.

Lar dere barnet være oppe til dere legger dere?

Eller ligger dere med barnet til det sovner og så lister dere utav rommet slik at barnet ikke våkner?

Det siste innrømmer jeg at jeg gjorde med min eldste sønn. Det er noe jeg angret bittert etterpå og som jeg heldigvis ikke gjorde da jeg fikk barn nr. to. Hva er så veldig flott med samsoving?

[Gjest Gjest]

Det flotte med samsovingen er tryggheten og nærheten barnet (og de voksne) kjenner. Vår jente har sovet med meg siden hun var nyfødt på sykehuset. Da vi kom hjem, fortsatte han med det. Det at det har fortsatt så lenge, er pga ammingen. Hun slet litt med det en stund, men ville ha om natten. Og som kjent trenger barnet selv å hjelpe til for å holde melkeproduksjonen i gang. Morgenpupp og kveldspupp er viktige ting i våre liv og det holder vi på. For at jeg skal slippe å stå opp, velger vi fortsatt å ha det slik. Nå er hun litt over seks måneder og det er foreløpig ikke snakk om langtidsamming, altså. Hun skal sove i sin egen seng snart, men det tar vi etter ferien.

Og ja, hun sovner i stuen sammen med oss noen ganger, andre ganger ikke. Også legger vi oss sammen alle tre.

Og for den som lurer; Hvis du ikke får pult fordi du samsover, er det lyst og kreativitet det er noe galt med...

[Gjest Gjest]

Fri barneoppdragelse er i mange tilfeller kun ren latskap fra foreldrenes side. Jeg har hatt noen episoder med en gutt i min datters klasse. Han har null respekt for voksne og har kallt meg og andre foreldre ord som jeg ikke gidder å skrive ned her. Han er rett og slett en bølle på 10 år som ber læreren "Holde kjeft", forstyrrer undervisningen og som ellers er "flink" til å være fysisk med de andre ungene.

Jeg har ved flere anledninger prøvd å få prate med hans mor. vanskelig, siden hun aldri er hjemme. Jeg har pratet med bestemoren som sier at "nei, jeg har spurt xxx om han kallte deg en jævla fittekjærring og han sier han ikke har gjort det, så da velger jeg å tro på han.".......

Gutten KAN faktisk være høflig og grei, om han vil. Men han får ingen konsekvens for negativ oppførsel mot andre hjemmefra. Bestemoren trakk på skuldrene og sa at "ikke alle barn er lett å oppdra." Nei, sikkert ikke. Men hvem er det som har sagt at det er lett å oppdra da??

De tror de har et problem nå, vent til det har gått 6 år og de har en rabiat 16 åring i hus. Prøv å oppdra han da

Når de ikke gidder å ringe meg opp igjen når jeg har ringt de flere dager på rad, ved flere tilfeller og når bestemoren vet at jeg har et ønske om å få pratet med hennes datter, ja da er de ikke mye interessert i å ta de negative konsekvensene som fører med å oppdra sin sønn/barnebarn. Latskap!!

[Gjest gjest1]

Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at noen har praktisert fri barneoppdragelse.

Hva legger dere i det ?

TS skriver at liker de ikke maten får de snop... osv. Tviler sterkt, men har sett en "slask" av en mor som har fort sønnen med boller og brus, og ikke pusser tennene hans.

Han har nå trukket 3 tenner.

Hun liker å gå ut. Hun virker generelt lite moden og ikke klar til å ta det ansvaret det er å ha et barn.

Jeg vil alikevel ikke si at hun praktiserer fri barneoppdragelse. Ingen oppdragelse er vel mer nærliggende å si .Hun har nok med seg selv....

Jeg og datteren min deler ofte seng. Det passer for oss.

Hun liker tryggheten med å ha meg i nærheten.

Det betyr selvsagt ikke at jeg legger meg samtidig som henne.

Datteren min må ikke spise mat hun ikke liker . Det finnes nok av alternativ.

Jeg spiser heller ikke mat jeg ikke liker.

Tror noen da automatisk at jeg da forer henne med snop og saft ?

Noen her inne ser ting litt svart/hvitt. Er det feil for dem, så er det feil for alle...

Verden er ikke svart/hvit..

Når det gjelder langtidsamming og selvavvenning, så tror jeg at alle må finne ut hva som passer dem best.

At noen roper opp om at 6-7 åringer da kan bli ammet tror jeg er så urealistisk at det gidder jeg ikke å hisse meg opp over.. Jeg har aldri opplevd eller hørt om det , så jeg vil tro at de fleste barn har vent seg av med puppen leeenge før det.

Jeg og naboen er veldig forskjellig i måten vi oppdrar våre barn.

Jeg synes selfølgelig at min måte er best, og jeg er overbevist om at hun mener det samme om sin måte.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Det flotte med samsovingen er tryggheten og nærheten barnet (og de voksne) kjenner. Vår jente har sovet med meg siden hun var nyfødt på sykehuset. Da vi kom hjem, fortsatte han med det. Det at det har fortsatt så lenge, er pga ammingen. Hun slet litt med det en stund, men ville ha om natten. Og som kjent trenger barnet selv å hjelpe til for å holde melkeproduksjonen i gang. Morgenpupp og kveldspupp er viktige ting i våre liv og det holder vi på. For at jeg skal slippe å stå opp, velger vi fortsatt å ha det slik. Nå er hun litt over seks måneder og det er foreløpig ikke snakk om langtidsamming, altså. Hun skal sove i sin egen seng snart, men det tar vi etter ferien.

Og ja, hun sovner i stuen sammen med oss noen ganger, andre ganger ikke. Også legger vi oss sammen alle tre.

Og for den som lurer; Hvis du ikke får pult fordi du samsover, er det lyst og kreativitet det er noe galt med...

←

Jeg har ikke noe med hva slags sovevaner andre tillegger barna sine - men jeg advarer ihvertfall sterkt mot å velge den løsningen med at en av foreldrene legger seg sammen med barnet. Det er ikke samsoving - det er å velge minste motstands vei. I tillegg vil de fleste få ganske store problemer med å avvenne barnet med dette. Jeg gjorde det fordi jeg ikke orket min sønns hyling når han ble lagt i sengen. Kunne selvsagt kalt det samsoving og latt det fortsette videre. Heldigvis så klarte vi å snu trenden og da neste barn kom så hadde vi i det minste lært hva vi IKKE skulle gjøre.

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke noe med hva slags sovevaner andre tillegger barna sine - men jeg advarer ihvertfall sterkt mot å velge den løsningen med at en av foreldrene legger seg sammen med barnet. Det er ikke samsoving - det er å velge minste motstands vei. I tillegg vil de fleste få ganske store problemer med å avvenne barnet med dette. Jeg gjorde det fordi jeg ikke orket min sønns hyling når han ble lagt i sengen. Kunne selvsagt kalt det samsoving og latt det fortsette videre. Heldigvis så klarte vi å snu trenden og da neste barn kom så hadde vi i det minste lært hva vi IKKE skulle gjøre.

←

Når det gjelder soving hjemme hos oss, så er det datteren min som legger seg i min dobbeltseng.

Hun kan fint sove i sin egen seng om hun får beskjed om det.