Husmor

[K.A.]

Og hvis det er så forbanna slit å være husmor, hvorfor får dere ikke mannen til å gjøre det heller? Eller deler ansvaret? Eller forfølger en karriere, og benytter dere av dagmammaer, barnehager og hushjelper?

←

Dersom kun den ene er ute i full jobb er det bare rimelig at den andre tar seg av hjemmet. Da er det jo nettopp det som er hans/hennes jobb (eller ansvar, om du ikke liker ordet "jobb"). Dersom begge to er yrkesaktive, faller det naturlig å dele husarbeidet likt. Hjemme hos oss var det alltid sånn at pappa lagde mat og vasket kopper, mamma tok seg av klesvasken og resten delte de likt mellom seg -- samt delegerte til oss barna når vi var gamle nok.

Min bestemor tok seg imidlertid av alt som het for klesvask, matlaging, barnestell osv. i hennes hjem, men da var bestefar ute i full jobb selv. Når han er den eneste som var ute i jobb, hvorfor skulle han dele en lik byrde husarbeid?

Videre er det å følge en karriere et valg man tar fordi man vil det selv. Slik sett er det ikke forskjellig fra det å være hjemmeværende husmor, som også er et valg. Om det er husmor man vil være, må man da få lov til det. Å spørre, "hvorfor følger du ikke en karriere" er like dumt som å spørre, "hvorfor er du ikke hjemmeværende?" Eneste forskjell er at det å være hjemmeværende, i tillegg til å være en jobb, også er et offer. For det er jo ikke et yrke. Det er ingen lønn (medmindre hun får av mannen), og ingen avansement. Pensjonspakken er også ganske slett.

Men selv om husmødre har "valgt det selv", betyr ikke dette at de ikke kan klage. I alminnelige yrker er det da noe som heter for streikerett, og dette går jo ut på at folk kan klage på kårene i jobben -- som de har valgt helt selv. Og hvis folk har lov å bitche over lønnet arbeid, ja da synes jeg man skal ha lov å bitche over ulønnet arbeid også.

Endret 21. juli 2006 av K.A.