Mazzys hode

[Gjest Mazzy]

"Jeg er egentlig ikke sånn", er noe de fleste sier ganske ofte.

Jeg har veldig lyst til å skrive at "jeg er egentlig ikke sånn som skriver dagbok". Men jeg er vel kanskje det da, siden denne blir opprettet, saken er kun at jeg er for lat til å skrive med penn på papir.

[Gjest Mazzy]

Sitter og hører på Amanda Marshall.

Kjøpt "Tuesday's Child" - satt "If I Didn't Have You" og "Out of Bounds" på repeat mange ganger.

Tenker på hva som skal skje i julen - og hva som ikke skal skje.

Har ikke hatt ferie (les: fri over 3 dager) siden tidlig i sommer, så dette er helt utrolig herlig... *hoppe*

Også er denne julen tiden for å ordne opp i kjærlighetslivet. Ihvertfall for min del. *smil*

Enten det måtte gå den ene eller andre veien.

Jeg glemte å skrive julekort i år også. Skikkelig dårlig, jeg hadde jo store planer om å leke kreativ, lage egne, koselige kort med personlig tekst og ikke bare "god jul og godt nyttår hilsen...". Kanskje tiden en gang fremover strekker bedre til?

Er for øyeblikket litt stolt av meg selv. Ovenfor meg selv. *smil*

Jeg er ganske flink... *glis

Gir meg en god, små-rastløs, men fortsatt god følelse.

Fremdeles er ikke alle biter på plass, men det tror jeg er en naturlig tilstand, og ikke midlertidig.

Forventer ikke at ting skal være lett...

Men de er for øyeblikket lettere! :D

[Thea]

Heija, velkommen som dagbokskriver.Skal bli arti og følge deg fremover. Jeg har hvertfall stor sans for innleggene dine :D

God jul og godt nytt år Mazzy

PS

"Jeg er egentlig ikke sånn"

Og oss er det maaaange av

Juleklem fra Thea, always an

[Gjest Mazzy]

Takk, Thea

Ha en glimrisch jul!

[Gjest Mazzy]

I dream about a stranger's touch...

Voices in my head I cannot hush...

Every night's a hunger I can't satisfy

I know I'm in too deep

- I'm gonna drown

Baby, please don't leave me here...

...

Merkelig følelse.

Fritt, rolig - kontra rastløst, oppjaget og nesten fysisk vondt.

Å være god er en selvfølge. Å være best er forventet...

Hvor lenge kan det holde?

Sannsynligvis ikke særlig lenge.

Forventer en på trynet snart. Det er på tide. Er alltid det, når kurven går oppover. Frykten for at den skal rase ned igjen. Er alltid der.

Å ville noe, men ikke helt tørre. Det er en skummel tanke å miste friheten sin til fordel for noe godt. - Min logikk... *smil

Lene pannen inntil den sterke, varme kroppen hans, flykte en stund fra ansvaret og selvstendigheten, bare være hans. Hos ham. Ro.

En illusjon i lang tid... Kanskje ikke nå lengre?

Igjen - skummelt. Godt. Spennende. Farlig.

Ihha... *adrenalin* :kgsmil:

[Gjest Mazzy]

Er det lov å være lei seg når man ikke har noen konkret grunn?

Ofte kunne jeg ønske at jeg hadde en spesiell grunn... En grunn til å være lei meg, slik at jeg kunne skyldt på dette når verden måtte gå imot.

Når det føles som om verden går imot...

Hadde ikke samvittigheten min vært så syk at den plutselig døde en gang for ganske lenge siden, hadde jeg hatt dårlig samvittighet for å tenke slik. Det er jo veldig feil.

- Banale tanker dette, jeg vet.

De er der likevel...

Rart hvordan følelser går ut i kroppen så du virkelig kjenner at det er noe galt... Når jeg har det vondt inni meg, får jeg også fysisk vondt.

Rygg, knær, hode. Hjertet?

Hjertet er en glemt del.

Jeg har en venninne som pleier å spørre hvordan hjertet mitt har det...

Det er et forbannet godt spørsmål. "Hvordan har du det?" er dødt.

Hvordan hjertet har det, er derimot et spørsmål de fleste bør tenke over, føler jeg.

Nå gråter altså hjertet mitt.

Det er ikke stort å få gjort...

Annet enn å prøve å lytte, så godt jeg kan, og håpe på bedre dager.

Jeg fikk høre at jeg var unormal med mine humørsvingninger.

Vanligvis er jeg enten på topp eller ganske langt nede.

Jeg ser ikke selv på det som spesielt bekymringsfullt... Det er skikkelig tungt å ha downs (som nå), men det er helt herlig å være oppe. For å hoppe høyt, må du vel svikte langt nede..?

Den verste følgen av at hjertet gråter, er kanskje at man blir så fryktelig sårbar. Jeg blir sårbar.

Også er man alene. Jeg alene. Ikke ensom - ikke som uten mennesker rundt.

Men alene i hjertet.