Jeg innbiller meg at jeg har ADHD

[Gjest Gjest]

Jeg klarer jo ikke skille hvar som er "normal variasjon" og adhd. Siden jeg har noen psykiske problem og har lest beskrivelse av adhd på kvinner får jeg det ikke ut av hodet.

Jeg fungerer jo sånn noenlunde normalt. På mange områder. Men ikke alle.

Takk og lov for at jeg skal til doktorn neste uke!

[Kelsey]

Om du vil svare: Hva fikk deg til å mistenke det?

Jeg håper også på å få en utredning snart. Men vær smartere enn meg og ta med god dokumentasjon på hvorfor du tror det du tror (gjerne skriftlig) når du skal til legen. De fleste fastleger kan desverre ikke så mye om adhd hos kvinner.

[Scorpina]

.....

Jeg fungerer jo sånn noenlunde normalt. På mange områder. Men ikke alle. 

Takk og lov for at jeg skal til doktorn neste uke!

←

Den der må du definere. Hvilke områder da.....? Nei, en fastlege kan vel ikke direkte finne ut om du har ADHD og i hvilken grad, men en fastlege KAN henvise deg til nevrologisk avdeling ved et sykehus som foretar tester eller nevropsykologiske senter nær din by. ADHD er en popluær "bås" som det er lett å plassere mange i. En utredning vil kunne fortelle deg om du har det som sagt og ikke minst, i hvilken grad. En slik utredning er lang og omfattende men vil gi et godt bilde både for deg som pasient og for din fastlege om hva du kan gjøre videre (f.eks medisiering, samtaleterapi, adferdsbehandlng etc etc..)

her finner du mer informasjon til ditt spørsmål og hva du kan gjøre.

Lykke til

Endret 1. juli 2006 av Scorpina

[Gjest Gjest]

bråkete, overaktive, høylytte, innpåslitne og søker mye oppmerksomhet.

Ikke bråekete, men til tider litt overaktiv søker oppmerksomhet og litt innpåsliten

vågale og foretrekker gjerne å leke voldsomme leker med gutter enn med andre jenter.

Til dels

aggressive, viljesterke og reagerer med sterke følelser. Typiske «guttejenter».

Ikke aggressiv, men viljesterk og sterke følelser JA.

skolearbeid og håndskrift bærer ofte preg av hastverk.

Nei

såkalt «munndiare», det vil si uavbrutt og rask prating, uten å la andre slippe til i samtalen.

Ja, men jeg lærer stadig å bli bede på å innlemme andre mer og mer

stor sosial pågåenhet, avbryting av andre midt i samtale.

Først sjenert, så kan jeg avbryte ubeleilig etter å ha blitt varm i trøya, ja.

unormalt stor tankevirksomhet

Ja, sukk.

disponert overfor rusproblemer enn andre.

Nei

manglende impulskontroll

Nja, noen ganger? Men ikke noe sånt stort altså.

koordineringsproblemer

Ja, men når jeg tenker meg om ikke mer enn det som er normalt i en aerobicsklasse...

spenningssøkende

Tja, hva menes med det da? Jo, jeg liker spenning. Men er ganske forsiktig og.

rastløse og fiklete

Liker å ha noe å gjøre på, ja. Å sitte og se en hel film er sjelden jeg gjør. Sitter gjerne og leser avisa eller gjør håndarbeid eller tar en oppvask midt i filmen.

sitter urolig på stolen, tvinner håret, tygger tyggegummi, biter negler

Nja, nei. Bare litt innimellom. Det tror jeg er normal variasjon altså.

ofte hyperverbale

???

lav toleranseterskel for frustrasjon

Ja?

kan virke irritable og negative, og raske til å legge skylden på andre hvis noe er galt.

Ja, men ikke bare. Jobber med å uttrykke positivitet også.

glemsomme og dårlig organiserte

Nja. Jeg har slått ut på paranoiditet fordi jeg gjerne dobbeltsjekker stekeplatene og døra og sånt. Men dårlig organisert er jeg ikke!

sier ting uten å tenke seg om

Ja, men ikke stygge ting. I en samtale føler jeg at jeg ikke har nok tid til å tenke ut det beste svaret og at jeg kunne ha sagt ting bedre i ettertid.

føler at de ikke klarer å yte sitt beste

Jaaaa

har mange «baller i luften» samtidig.

Ja

dagdrømmerjenta som sitter på bakerste pult i klassen og ser ut av vinduet

Ja, men det var kanskje også fordi jeg hadde få venner? Jeg var /er skoleflink og jobba mye med skolearbeidet fordi jeg likte det.

oppfører seg pent og bryter ikke med de forventede adferdsnormene

Nja, nei. Jeg kan være særs utradisjonell.

passivitet, sjenerthet

Passiv, nei. Sjenert, JA.

manglende evne til å konsentrere seg om det som skjer

Ja, delvis. Tenker på andre ting innimellom og må hente meg inn igjen. Eller gjør flere ting samtidig.

sliter derfor med skolearbeid og annet konsentrasjonsarbeid

Nja, nei.

oppfattes som late

Det kan jeg godt, ja.

glemske og rotete

Ikke rotete? Litt surrete. Men har tekniker for å overvinne dette. Og er flink til å organisere og huske på alt før jeg gjør ting.

sliter med angst og dårlig selvbilde

JA

Ellers hadde jeg en vanskelig oppvekst. Mener det var barnemishandling psykisk og fysisk. Ble alltid rakket ned på. Var ikke i barnehage og har derfor trodd jeg har mistet viktig sosialisering av den grunn.

Har vært til psykolog og snakket om mitt selvbilde og mine sosiale problemer (som har vært hovedfokus).

Jeg blir fort lei ting. Begynner, men synes ikke det er så morro å avslutte.

Jeg har aldri hatt særlig med venner. Og de jeg har forsvinner lett.

Men jeg kan konsentrere meg. Ikke om alt alltid, men ofte kan jeg.

Jeg liker å ha kontroll, men ikke totalt. Her er rot og jeg slipper taket/ansvaret innimellom. Men det er jeg som har kontroll her i husstanden.

Jeg liker ikke autoriteter. De gjør meg nervøse. Dessuten føler jeg at de skal tvinge meg til noe jeg ikke liker.

Jeg har lest rundt om etter adhd og fant en engelsk "test". Kanskje en idé å ta den med til legen.

Er det mulig å ha runda 25 og ikke ha fått diagnostisert adhd til tross for besøk hos både ppt (en gang for leeenge siden, førte aldri til noe), barnevern (ble slått, slo tilbake, skjedde ingenting utover en samtale), flere psykologer, sykemeldinger og legesamtaler?

[Gjest gjest1]

Så rart at de skriver symptomene er hyperaktivitet, slitsomhet, mange baller i lufta osv og plutselig skriver lat? :klø:

[Gjest Gjest]

Jenter med ADHD har ofte en annen atferd enn gutter. Dessverre er det ikke mange som vet dette, og jenter blir derfor underdiagnostisert. Jenter med ADHD har oftere enn gutter en "indre uro" mens gutter har en ytre uro. Ofte kan jenter ha konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, mens guttene har hyperaktivitet.

[Kelsey]

Så rart at de skriver symptomene er hyperaktivitet, slitsomhet, mange baller i lufta osv og plutselig skriver lat? :klø:

←

Innlegget over ser ut til å ta for seg to forskjellige "typiske varianter" av ADHD, og man har jo ofte forskjellige variasjoner av typiske trekk.

Uansett kan det ofte føles sånn. Man har masse energi, planer og drømmer, men kan samtidig virke lat fordi man aldri ender opp med å gjennomføre ting. Energien går raskt over da, og da er det liksom enten eller, så da sitter man på sofaen og orker ingenting. Dessuten kan det gjerne være rot og kaos hjemme, på arbeidsplassen o.l. Også tar det ofte så mye tid å organisere tankene sine at det er lite tid til å gjøre fornuftige ting. Sånn jeg opplever det i hvert fall, og da blir man lett sett på som lat.

Til trådstarter: har du lest personlige historier også? Eller mest slike lister med symptomer? De listene er ofte litt diffuse synes jeg, vanskelig å skjønne om det kan ligne en selv eller ikke. Det var først da jeg begynte å lese om folks hverdag og det like gjerne kunne vært jeg som skrev det at jeg begynte å undersøke det nærmere.

[Gjest Neffi]

Innlegget over ser ut til å ta for seg to forskjellige "typiske varianter" av ADHD, og man har jo ofte forskjellige variasjoner av typiske trekk.

Uansett kan det ofte føles sånn. Man har masse energi, planer og drømmer, men kan samtidig virke lat fordi man aldri ender opp med å gjennomføre ting. Energien går raskt over da, og da er det liksom enten eller, så da sitter man på sofaen og orker ingenting. Dessuten kan det gjerne være rot og kaos hjemme, på arbeidsplassen o.l. Også tar det ofte så mye tid å organisere tankene sine at det er lite tid til å gjøre fornuftige ting. Sånn jeg opplever det i hvert fall, og da blir man lett sett på som lat.

Til trådstarter: har du lest personlige historier også? Eller mest slike lister med symptomer? De listene er ofte litt diffuse synes jeg, vanskelig å skjønne om det kan ligne en selv eller ikke. Det var først da jeg begynte å lese om folks hverdag og det like gjerne kunne vært jeg som skrev det at jeg begynte å undersøke det nærmere.

←

HVa var dine symptomer da?

[Imax]

Det står en advarsel i begynnelsen av grunnboken i abnormal psykologi som jeg hadde da jeg tok grunnfag i psykologi: Du vil kjenne igjen symptomer, kanskje mange av syptomene på lidelsene som beskrives. Det betyr IKKE at du har lidelsen. Alle vil kjenne igjen symptomer. Forskjellen på de som har lidelsen og andre er graden og varigheten av symptomene.

Ta et eksempel på depresjon:

Symptom en: Du har ikke energi og orker ikke å gjøre noe som helst, du kommer deg ikke opp av sengen om morgenen.

Symptom to: Du mangler engasjement for ting som tidligere betydde mye for meg.

symptom tre: Du føler at du er lite verd og føler at livet ikke er verd å leve.

osv.

Når har du depresjon? De fleste av oss kan si at vi har følt disse symptomene, uten at vi har vært deprimerte (klinisk diagnose). La oss si at du har mistet en som står deg nær, så er det jo ikke rart å føle de overnevnte symptomene. Når symptomene blir varige (over 3 mnd), så kan det være du er deprimert.

Så komplisert er diagnostisering av psykiske lidelser, ingen clear cut grense der.

Diskuter med legen din, dere finner sikkert ut av det.

[Kelsey]

Det står en advarsel i begynnelsen av grunnboken i abnormal psykologi som jeg hadde da jeg tok grunnfag i psykologi: Du vil kjenne igjen symptomer, kanskje mange av syptomene på lidelsene som beskrives. Det betyr IKKE at du har lidelsen. Alle vil kjenne igjen symptomer. Forskjellen på de som har lidelsen og andre er graden og varigheten av symptomene.

Ta et eksempel på depresjon:

Symptom en: Du har ikke energi og orker ikke å gjøre noe som helst, du kommer deg ikke opp av sengen om morgenen.

Symptom to: Du mangler engasjement for ting som tidligere betydde mye for meg.

symptom tre: Du føler at du er lite verd og føler at livet ikke er verd å leve.

osv.

Når har du depresjon? De fleste av oss kan si at vi har følt disse symptomene, uten at vi har vært deprimerte (klinisk diagnose). La oss si at du har mistet en som står deg nær, så er det jo ikke rart å føle de overnevnte symptomene. Når symptomene blir varige (over 3 mnd), så kan det være du er deprimert.

Så komplisert er diagnostisering av psykiske lidelser, ingen clear cut grense der.

Diskuter med legen din, dere finner sikkert ut av det. 

←

Dette er også veldig viktig ja, og særlig når det gjelder ting som ADHD, for alle har vi jo symptomer som kan falle inn under det stadig vekk.

Når det gjelder ADHD så må du ha hatt symptomer fra du var liten. Dette er omdiskutert, fordi jenter gjerne ikke viser tydelige tegn på ADHD før puberteten. Eller de har en type ADHD som lett skjules for omgivelsene så lenge de er unge.

En viktig ting sånn i forhold til å vurdere deg selv ut i fra ADHD-kriteriene, er å se på graden av funksjonssvikt. For som sagt kan jo alle kjenne seg igjen mer eller mindre. Men hvor mye går disse symptomene ut over ditt daglige liv? Man kan jo også se ut til å fungere normalt utad, men om dette tar alle dine krefter så har jo det mye å si.

Men ja, diskuter med legen, bare ikke forvent at han eller hun kan så alt for mye om det.

[Kelsey]

HVa var dine symptomer da?

←

Det er vel masse og veldig sammensatt, men for å oppsummere litt kort sliter jeg stort med å organisere meg selv, både i tanker og gjøremål. Ettersom jeg har blitt voksen og får mer og mer krav på meg med tanke på selvstendighet, ansvarlighet osv. blir jo dette også mer og mer synlig. Begynte å gripe virkelig tak i det da jeg innså at jeg ikke har kapasitet til å ha en fulltidsjobb, evt. være fulltidsstudent samtidig som jeg skal være mor, samboer, huseier, osv.

[Gjest Neffi]

Det er vel masse og veldig sammensatt, men for å oppsummere litt kort sliter jeg stort med å organisere meg selv, både i tanker og gjøremål. Ettersom jeg har blitt voksen og får mer og mer krav på meg med tanke på selvstendighet, ansvarlighet osv. blir jo dette også mer og mer synlig. Begynte å gripe virkelig tak i det da jeg innså at jeg ikke har kapasitet til å ha en fulltidsjobb, evt. være fulltidsstudent samtidig som jeg skal være mor, samboer, huseier, osv.

←

Takk for svar!

ja, jeg forstår at det må er vanskelig og frustrerede å få hele kabalen til å gå opp Men er det ikke litt sånn for alle da - jeg lurer på hvor grensen går? - jeg mistenker nemlig at en av mine nærmeste hele livet har hatt ADHD.

Selv hadde jeg for ingenting i verden klart å holde alle disse ballene i luften samtidig! Mamma, student, heltidsansatt, kjæreste...mm.

[Gjest Gjest]

Imax: som jeg begynte, jeg klarer ikke å skille mellom normal variasjon og denne sykdommen. Men takk for at du presiserer dette.

Tusen takk for erfaringer Kelsey! Jeg har ikke lest noen hverdagshistorier, nei. Etter å ha fått igjen litt energi i dag, så har jeg slått tanken litt fra meg igjen. Takk og lov! Har vært så sliten i det siste og ikke sett helt klart.

Jeg har litt problemer med å kortfattet klare å gi et inntrykk av hva som er mine problemer. Husk bare at jeg som sagt ofte fungerer helt normalt, bare med bittesmå rariteter innimellom. Det har jo vært fokus på det sosiale problemene tidligere (en person utenpå, en annen inni), men nå tenker jeg at det kanskje bare er et symptom på en bakenforliggende adhd. Men hvem vet? En gang lurte jeg på om jeg var psykopat (liker å ha orden og liker å vite hva jeg har å forholde meg til).

De symptone jeg forholdte meg til tidligere i tråden, var 3 forskjellige typer adhd hos jenter/kvinner. Derav litt sprik, men jeg er enig at ufullfuørte prosjekt kan oppfattes som lathet.

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker ikke å fremstå som om jeg vet svaret her, men det jeg kjenner til av jente adhd så mangler du veldig mange av symptomene her, og du mangler flere av de vesentlige symptomene ved de du beskrev. Men det finnes jo som nevnt et stort spekter av symptomer. Men ta kontakt med legen og bli henvist til psykolog. Det er mange jenter som ikke er diagnotiserte, men diagnosen er relativt vanskelig å få (og takk for det på en måte) og særlig for jenter har jeg en anelse om at de kanskje må være sterkt belastet for i det hele tatt å få en diagnose.

Det du beskriver høres for meg mer i retning av depresjon og andre former for emosjonelle lidelser, og det er jo enda bra om det er tilfellet for de kan "kureres".

Ønsker deg lykke til og håper du møter en lege som kan henvise deg videre til andre som kan gi deg en skikkelig vurdering, vi her inne er jo tross alt bare synsere...

[Kelsey]

Takk for svar!

ja, jeg forstår at det må er vanskelig og frustrerede å få hele kabalen til å gå opp    Men er det ikke litt sånn for alle da - jeg lurer på hvor grensen går? - jeg mistenker nemlig at en av mine nærmeste hele livet har hatt ADHD.

←

Jo, det er jo nettopp det. Det er litt sånn for alle. Men hvis man har ADHD så tror jeg at det skal veldig mye til for å få denne kabalen til å gå opp. Det er vanskelig å leve livet som man ønsker. Er vanskelig å forklare, men det føles som om hele livet stables oppover som når man bygger tårn av klosser, og det skal som kjent lite til før et slikt tårn raser.

Uansett, jeg har jo ingen diagnose, så er jo ikke sikkert det er adhd en gang. Det som i hvert fall er sikkert er at en som driver med utredning av ADHD hos voksne har mer peiling på hvor disse grensene går, og man må igjennom både tester og samtaler for å få en evt diagnose. Problemet for voksne med en evt. ADHD er nok heller at de ikke blir hørt hos fastlege, at det er vanskelig å få utredning osv. enn at diagnosen blir stilt for ofte fordi symptomene er noe vi alle har i mindre omfang. Men det er i hvert fall viktig å gå til legen med sine bekymringer, og få hjelp uavhengig av om det er adhd eller ei!

[Gjest Neffi]

Jo, det er jo nettopp det. Det er litt sånn for alle. Men hvis man har ADHD så tror jeg at det skal veldig mye til for å få denne kabalen til å gå opp. Det er vanskelig å leve livet som man ønsker. Er vanskelig å forklare, men det føles som om hele livet stables oppover som når man bygger tårn av klosser, og det skal som kjent lite til før et slikt tårn raser.

Uansett, jeg har jo ingen diagnose, så er jo ikke sikkert det er adhd en gang. Det som i hvert fall er sikkert er at en som driver med utredning av ADHD hos voksne har mer peiling på hvor disse grensene går, og man må igjennom både tester og samtaler for å få en evt diagnose. Problemet for voksne med en evt. ADHD er nok heller at de ikke blir hørt hos fastlege, at det er vanskelig å få utredning osv. enn at diagnosen blir stilt for ofte fordi symptomene er noe vi alle har i mindre omfang. Men det er i hvert fall viktig å gå til legen med sine bekymringer, og få hjelp uavhengig av om det er adhd eller ei!

←

Takk igjen.

Ja, det har du helt rett i!

[Quirky]

Slettet.

Endret 2. juli 2006 av Quirky

[Gjest Gjest]

Imax: som jeg begynte, jeg klarer ikke å skille mellom normal variasjon og denne sykdommen. Men takk for at du presiserer dette.

Tusen takk for erfaringer Kelsey! Jeg har ikke lest noen hverdagshistorier, nei. Etter å ha fått igjen litt energi i dag, så har jeg slått tanken litt fra meg igjen. Takk og lov! Har vært så sliten i det siste og ikke sett helt klart.

Jeg har litt problemer med å kortfattet klare å gi et inntrykk av hva som er mine problemer. Husk bare at jeg som sagt ofte fungerer helt normalt, bare med bittesmå rariteter innimellom. Det har jo vært fokus på det sosiale problemene tidligere (en person utenpå, en annen inni), men nå tenker jeg at det kanskje bare er et symptom på en bakenforliggende adhd. Men hvem vet? En gang lurte jeg på om jeg var psykopat (liker å ha orden og liker å vite hva jeg har å forholde meg til).

De symptone jeg forholdte meg til tidligere i tråden, var 3 forskjellige typer adhd hos jenter/kvinner. Derav litt sprik, men jeg er enig at ufullfuørte prosjekt kan oppfattes som lathet.

←

Jeg synes ikke du skal fokusere så mye på hva som er normalt eller ikke. Gjør det noe å være litt annerledes? At du har psykiske problemer er selvsagt noe du må gripe fatt i. Men som noen skrev her tidligere er det en vanskelig prosess å sette en diagnose. Det er ingen fasitsvar og til syvende og sist er det skjønnet som avgjør hvordan du blir diagnostisert.

Jeg synes generelt det er blitt mindre rom for at folk kan være litt annerledes i samfunnet vårt. Særlig kvinner har mange roller de må leve opp til.

Jeg føler meg veldig unormal, har mye angst og har hatt mistanke om asperger uten at jeg har fått noen diagnose. Men nå prøver jeg å fokusere på de gode sidene mine, og heller tenke at det i det minste er bra at jeg ikke er som alle andre. For tenk så kjedelig det er?

Og husk også på at hypokonderi også er en sykdom. Så det gjelder å ikke fokusere for mye på evnetuelle diagnoser.

[Gjest gjest1]

Så rart at de skriver symptomene er hyperaktivitet, slitsomhet, mange baller i lufta osv og plutselig skriver lat? :klø:

←

Det står vel "oppfattes som late", og ikke at de er late. Og lenger oppe står det at "skolearbeidet bærer preg av hastverk." En person med ADHD er rastløs og vil at mye skal skje på en gang. De har vansker med å utføre arbeid som krever konsentrasjon. Derfor kan de oppfattes som late. Det var slik jeg tolket det.

[Gjest gjest1]

Åh sånn å forstå. Jo når du sier det så, jeg gikk i klasse med en 23åring med ADHD i år, og han gikk fra å ta pushups på ganga midt i timen til å ligge og sove på gulvet i timen.