Jeg innbiller meg at jeg har ADHD

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du skal fokusere så mye på hva som er normalt eller ikke. Gjør det noe å være litt annerledes?

Jeg synes generelt det er blitt mindre rom for at folk kan være litt annerledes i samfunnet vårt.

Og husk også på at hypokonderi også er en sykdom. Så det gjelder å ikke fokusere for mye på evnetuelle diagnoser.

←

Takk, jeg er enig med deg!

Men hypokondri er jeg langt fra altså. Bare at jeg leter etter en knagg å henge mine problemer på. På veien har jeg møtt på psykopati og nå adhd. Sosial angst synes jeg kanskje ikke omfatter alt.

Hovedproblemet mitt er dog at jeg tenker på hvorfor og hvordan jeg ble slik. Og så fokuserer jeg en del på hvorfor jeg stadig ødelegger for meg selv (ved å ikke klare å være a4 sosialt sett alltid). I tillegg til at jeg alltid legger skylda på meg selv om noe går galt (småting som irriterer meg er lett andres feil, men alt annet er min feil liksom). Slitsomt!

[Gjest Kim]

Titusenkroners spørsmålet er hva tror du blir så anerledes hvis du får en ADHD diagnose?

Jeg har aldri vært utredet for ADHD, men både jeg og samboeren min har forstått at det er det "lider" av. Har alle de klassiske symptomene - det er ikke alltid like festelig å ha det slik, bla voldsomme humørsvingninger, men jeg har til en viss grad lært å leve med det. Sliter med å komme tilbake på skolebenken da...

Er alikevel ikke sikker på om lykkepiller er svaret.

Endret 2. juli 2006 av Kim

[Gjest Gjest]

Titusenkroners spørsmålet er hva tror du blir så anerledes hvis du får en ADHD diagnose?

Jeg har aldri vært utredet for ADHD, men både jeg og samboeren min har forstått at det er det "lider" av. Har alle de klassiske symptomene - det er ikke alltid like festelig å ha det slik, bla voldsomme humørsvingninger, men jeg har til en viss grad lært å leve med det. Sliter med å komme tilbake på skolebenken da...

Er alikevel ikke sikker på om lykkepiller er svaret.

←

Hvis du er rimelig sikker på at du har ADHD, hvorfor ikke bli utredet da? Da kan du jo få hjelp til å takle hverdagen bedre og medisiner til å dempe uro/forbedre konsentrasjon?

[Gjest Kim]

Hvis du er rimelig sikker på at du har ADHD, hvorfor ikke bli utredet da? Da kan du jo få hjelp til å takle hverdagen bedre og medisiner til å dempe uro/forbedre konsentrasjon?

←

Fordi jeg er ikke så sikkert på at et liv med forskjellige typer piller til å styre humøret er noen reel forbedring.

Det er litt det samme som at jeg er veldig pollenalergisk, dropper jeg å ta medisiner renner øynene og jeg nyser til stadighet - tar jeg medisiner så er jeg konstant trøtt og får mye mer problemer med varierende humør.

Jeg ser på det som en pest eller kolera situasjon...

[Gjest Gjest]

Fordi jeg er ikke så sikkert på at et liv med forskjellige typer piller til å styre humøret er noen reel forbedring.

Det er litt det samme som at jeg er veldig pollenalergisk, dropper jeg å ta medisiner renner øynene og jeg nyser til stadighet - tar jeg medisiner så er jeg konstant trøtt og får mye mer problemer med varierende humør.

Jeg ser på det som en pest eller kolera situasjon...

←

Det kommer jo an på hvor sterk adhd du har. Har du jobb, sosialt nettverk og fungerer ok så er vel ikke medisiner nødvendig.

[Kelsey]

Fordi jeg er ikke så sikkert på at et liv med forskjellige typer piller til å styre humøret er noen reel forbedring.

Det er litt det samme som at jeg er veldig pollenalergisk, dropper jeg å ta medisiner renner øynene og jeg nyser til stadighet - tar jeg medisiner så er jeg konstant trøtt og får mye mer problemer med varierende humør.

Jeg ser på det som en pest eller kolera situasjon...

←

En diagnose vil jo antageligvis kunne gi deg lettere tilgang til hjelpesystemet. Om du skulle trenge hjelp en dag pga din ADHD er det synd om den fortsatt er udiagnostisert, for det tar en stund å få en diagnose.

[Gjest Gjest]

Hva gjør man hvis man ikke klarer å samle tankene nok til å forklare problemene sine til legen?

[Gjest Kim]

Hva gjør man hvis man ikke klarer å samle tankene nok til å forklare problemene sine til legen? 

←

Ja det er jo nettopp der problemet ligger. Det er ikke så lett å få forklart problemet for utenforstående, i mitt hode høres det ut som jeg unskylder meg selv for at jeg er litt rotete... Man vil liksom ikke syte heller. Når man har slitt med den dritten her hele livet og opplevd mye vondt på grunn av det så er det litt sårt å snakke om. Jeg hadde masse problemer på skolen og fikk inntrykk av at lærerene rett og slett trodde jeg var dum! Prøvde å ta lappen for noen år siden, kjøringen gikk kjempe bra og jeg ble kjempe flink til å kjøre bil, men jeg fikk aldri lappen for jeg klarte ikke å lese boken du må lese for å ta teoriprøven...

Har den dag idag et veldig negativt syn på skole og bøker. har lest en bok de siste tre årene - da vinci koden, den leste jeg i ett strekk for å ikke miste sammenhengen...

[Gjest Gjest]

Titusenkroners spørsmålet er hva tror du blir så anerledes hvis du får en ADHD diagnose?

←

1) Jeg ville få svar på hvorfor jeg var så "vanskelig" som barn (det er traumatisk for meg, den barndommen). Det er vanskelig for meg å legge all skyld på alle problemer over på mine foreldre (ja, jeg vet dette er vanlig når man har hatt en vanskelig barndom).

2) Jeg ville fått riktig hjelp for å leve et verdig liv. Å bli behandlet for sosial angst og selvtillitt og litt antidepressiva er jo aldeles ikke riktig om det faktisk er adhd som ligger i grunnen. Det krever noe helt annet, medisinering eller ikke. Å få en jobb som jeg kunne være i mer enn 6 mnd hadde jo ikke akkurat vært luksus, mener jeg.

3) Jeg kunne starte å leve fremover, ved å få essensielle brikker på plass.

Nå er det ikke så lenge igjen til doktortimen og jeg er spent! Jeg må sette noen ord på et ark over hvorfor jeg har hengt meg opp i denne diagnosen (som jeg forøvrig kom borti helt tilfeldig, husker dog ikke hvordan).

Mitt råd til den andre gjesten som sliter med å samle tankene vil være å skrive ned en og en ting over tid. Ellers er det ikke alltid lett å klare å se slike ting selv. Eller klare å forklare dem! Men en psykolog kan hjelpe til med slikt...

[Gjest Gjest]

Jeg luftet tanken for legen, med noen stikkord. Legen var veldig interesert og skulle se på utredning og/eller behandling hos relevante psykologer. Så deilig!

[Gjest Frk Åberg]

Som du selv sier så høres det ut som du er veldig på søken etter å finn en knagg å feste problemene dine på. Og det er skummelt å lese diagnosemanualer, da man alltid finner noe som passer, nesten uansett diagnose. Vil forøvrig bare si at jeg tviler sterkt på at du er psykopat. Tror i så tilfelle at du ikke ville ha startet en tråd for å finne ut av problemene dine på. Mennesker med personlighetsforstyrrelser er ofte ikke spesielt tilbøyelige til å søke hjelp for problemene sine (ofte, men sikkert ikke alltid).

Jeg vet lite om jenter med ADHD, men ut fra det jeg vet om sykdommen generelt, slår du meg ikke som en typisk ADHDer ut fra det du har beskrevet. Det er mulig å ha gått i 25 år uten å ha fått diagnose, men syns det er litt rart om det ikke har blitt fanget opp hvis du har vært i kontakt med psykolog og PPT tidligere. Men hvis jenter med ADHD har en mer indre uro, så utelukker det jo selvfølgelig ikke at de kan ha oversett det.

Jeg ønsker deg hvertfall lykke til uansett. Og husk at selv om det kanskje vil føles som en lettelse å få en diagnose, så er det ikke nødvendigvis den store løsningen. Ja, du vil kunne få medisiner. Og du vil kunne plassere "skylden" for problemene dine utenfor deg selv (om du skjønner). Men man må heller ikke bli en passiv tilskuer til egen sykdom. Selv om man skulle ha diverse symptomer, betyr det ikke at det må være sånn. Det kan være skummelt å få merkelappen en sykdom kanskje medfører. Man er også en selvstendig person med evne til å ha dømmekraft over seg selv (evt. innenfor de rammene sykdommen gir).

[ZIBRA]

Jøss!!!

Leste den lista på symptomer og jeg hade ALLE!!!!!!

Det var merkelig...

Føler meg ganske normal...

( litt avsporing kanskje men ble litt overrasket )

[exita]

Gå inn på www.bokstavbarna.no og meld deg inn der. Der får du svar på det meste. Der er mange voksne som har fått stilt sin diagnose som voksen.Kjenner en som trodde hun hadde psykiske problemer, men etterhvert fant legene ut at hun hadde ADHD. Hun går idag på medisiner og livet hennes er blitt mye bedre.

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene, men jeg må bare si at jeg er veldig bekymret for at jeg har ADHD. Jeg har lest at jenter pleier å være veldig passive og sjenerte. Og vel, på hele ungdommsskolen gikk jeg rundt og sa omtrent ingenting uten om å svare folk som spurte meg om noe, men jeg er BARE sånnt i miljøer jeg ikke trives i. På ungdommsskolen hadde jeg ingen venner fordi jeg hadde for lav selvtillit akkuratt der, og jeg ble mobbet, så det kan ha vært derfor. Men andre plasser fungerte jeg helt fint og hadde ingen problemer sosialt sett.

Konsentrasjonsvansker hadde jeg ikke på skolen, da var jeg veldig flink og jobbet hele tiden, men var veldig sliten med en gang jeg kom hjem og veldig ofte deprimert for at noen hadde såret meg eller at jeg satt alene. Så det ble ikke så mye jobbing hjemme, men greide skolen ganske bra, jeg fikk ikke toppkarakterer, men ikke bunnkarakterer heller. Eller jeg fikk 6 i musikk som er min lidenskap :-D (da snakker jeg om på vitnemålet) og et par 5'ere utenom.

Men på en side så tror jeg ikke at jeg har ADHD, men jeg klarer ikke å få det ut av hodet at jeg kansje kan ha. Har lest at ADHD er arvelig og jeg har 3 søsken med en sterk grad ADHD, så jeg er bekymret.

Er ofte deprimert og har vært det ca. halve livet mitt i perioder. Men det kan jo selvfølgelig være at jeg sliter med andre psykiske problemer, som jeg altid har trodd at jeg gjør, men klarer liksom ikke å slutte å tenke på det!