Gå til innhold

Så var vi fire!


Hermione

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

:) Kjekt å lese fødselshistorien din. Er så glad for at du hadde en drømmefødsel, og har virkelig lyst ti lå følge i dine fotstpor, når det engang i fremtiden vil være min tur igjen (kanskje... planlegger ikke å bli gravid nå..). Dette var virkelig noe annet enn sist. Jeg kjenner meg veldig igjen i det med ikke å kunne sitte og være svimmel etter blodtap - så glad for at du slapp det nå.

Din fødselshistorie gir meg håp og tro på at det faktisk går an for oss med sfinxter ruptur m.m. å ha en ok fødsel. Veldig godt å vite.

Har veldig lyst til å treffe deg når du er klar for litt sosialt liv igjen. En tur på kafe e.l. hadde vært koselig. Jeg kan jo også stikke innom deg en kveld dersom det passer best/bedre - jeg bor jo ikke langt unna deg :)

Fint navn dere har bestemt dere for. To jenter på M. Fint at Malin fikk siste ord ;)

Klemmer og gode tanker herfra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan Blueberry og ny dag!

ny dag: Eg er klar for å treffast når som helst, eg! Kafètur hadde vore kjekt.

Dersom du jobbar fullt må vi kanskje ta det på ettermiddag/kveld?

I dag er den dagen som eg reknar som den første skikkelige permisjonsdagen min. Dvs første dag med mannen på jobb, Malin i barnehagen og meg og Maiken heime. Det er i dag eg får testa ut korleis dagane kjem til å bli framover.

Foreløbig har det gått veldig fint. Mannen leverte Malin i barnehagen, så eg og Maiken fekk ein rolig start på dagen. Stod opp kl åtte, men tassa rundt i morgenkåpe til klokka var ti. Såg frokost TV og drakk kaffi. Men savna avis. Trur eg må diskutere litt med mannen om vi ikkje skal abonnere på Bergens Tidende eit år.

Vi har vore ein liten tur ute med vogna i dag. Handla litt småting på butikken og var innom helsestasjonen. Maiken har blitt 3,3 kg! Stor jente! No er det nok ikkje lenge til vi må legge vekk klærne i str 50.

Akkurat no søv Maiken i vogga si. I motsetning til Malin er det faktisk mulig å legge ho fra seg i våken tilstand og la ho sovne av seg sjølv uten at det blir noko skriking ut av det. Ho sutrar litt innimellom, men sovnar til slutt uten at eg må ta ho opp igjen. Med Malin gjorde eg den tabben at eg vente ho til å bli amma i søvn kvar gang ho skulle sove. Skal prøve å unngå det denne gangen!

Vi må hente Malin i barnehagen snart, men akkurat no pissregnar det ute, så det er ikkje så veldig fristande å gå ut. Trur eg sitt her litt til i håp om at det skal bedre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayamor

:klem: Har vært uten internett i 12 dager, så jeg fikk ikke oppdatert meg før nå. Veldig kjekt å lese hos deg.

Er så glad for at fødselsopplevelsen din var helt annerledes enn første gangen. Slik var det for meg også. Maiken er et nydelig navn. :hjerter:

Da endte du opp med to på M, slik som jeg med mine to på A. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har blitt sjuk :forkjola:

Malin hosta masse i natt, så det ser ut til at ho har fått det og. Er i barnehagen i dag, men har ein mistanke om at ho må vere heime i morgon. Og no ser eg at Maiken begynner å bli snørrete og :(

I går gjorde eg absolutt ingenting. Begynte å svette berre av å gå over golvet, så eg tilbrakte mesteparten av dagen på sofaen med Sex og Singelliv DVD-boksen min. Er like slapp i dag, men må iallefall prøve å få komt meg på helsestasjonen med Maiken. Den siste veka har ho begynt å gulpe voldsomt etter kvart måltid. Virkar nesten som om mesteparten ho får i seg kjem opp igjen. Så eg må få veid ho i dag for å sjå at ho fortsatt går opp og kanskje snakke med helsesøster for å få tips om kva eg kan gjere for at ho skal beholde melka i magen. Kanskje det er noko eg et som ho ikkje tåler?

Det er verst om natta, syns eg. Av og til sett ho i halsen når ho gulpar og då må eg av og til dunke ho litt i ryggen for at ho skal få igjen pusten. Er redd for at eg skal sove så tungt at eg ikkje får med meg at ho begynner å hoste og harke :tristbla: . Og så er det slitsomt å måtte stå opp og bytte klær på ho og finne nye gulpeklutar til å ha under hodet fleire gangar for natta. Det er jo normalt at babyar gulpar, men Malin gulpa aldri så store mengder.

No har eg nettopp sett dei to siste episodane av Sex og Singelliv. Eg har jo sett det før og veit korleis det ender, men likevel grein eg meg gjennom heile siste episoden. Skikkelig patetisk. Får skylde på hormoner, ammetåke, lite søvn og forkjølelse :rodme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I dag har eg termin! Tenk at Maiken eigentlig skulle ha vore inne i magen heilt til no!

Syns det er evigheiter sidan eg var gravid.

I morgon er det barselgruppe på helsestasjonen, så då skal eg veie ho for å få ein viss idè om kor stor ho ville vore ved fødselen dersom eg hadde gått heilt til termin. Ho var 3600 gram forrige veke, så eg tippar at ho er 3900 no.

Er nesten kvitt forkjølelsen min no. Leverte den vidare til mannen :tunge1:

Men Maiken er fremdeles snørrete, stakkars, så ho har litt problemer med å amme. Er ikkje så lett å suge når ein ikkje kan puste gjennom nasen!

No er ho nesten 5 veker gammal, men vi ventar fremdeles på det første smilet.

Malin smilte allerede eit par veker etter fødsel, så eg syns Maiken er litt sein med det. Men det tar kanskje lengre tid sidan ho er litt prematur?

I dag har eg faktisk gjort litt jobb-ting. Permisjonen min begynte jo plutselig litt tidligare enn planlagt, så eg har ein del lause trådar eg må ordne opp i. Må nok jobbe litt i morgon og, men så håpar eg at eg er ferdig med alt som heiter jobb i lang tid framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ut at det var på tide å flytte dagboka mi over på generell. Det er tross alt nesten 5 veker sidan fødselen!

I går var eg på barselgruppe på helsestasjonen. Alle mødrene virka veldig greie, så eg håpar vi kan få til litt trilleturar utanom treffa på helsestasjonen. Babyane var født i perioden 15.mars-25.mars, men Maiken var absolutt minst i størrelse. Men ho er 3950 gram no, så eigentlig er ho ikkje så liten lengre!

Helsesøstera hadde ikkje noko særlig tips å komme med når det gjeld gulping, bortsett frå å prøve å få til ein rap før eg legg ho ned etter amming. Eg prøver jo det kvar gang, men det er ikkje alltid eg får til noko rap. Og eg syns eigentlig at ho gulpar like mykje uansett. Men så lenge ho går opp i vekt får eg vel berre godta at det blir litt mange klesskift i løpet av ein dag.

Det blei litt jobbing i går og, men i dag skal eg berre nyte at eg har permisjon. Det kjem nok til å bli litt sporadisk jobbing dette året sjølv om eg liksom har fri. Men så lenge det ikkje blir mykje syns eg det er heilt greit. Skal nok notere ned kor mange timar eg jobbar og avspasere dei når eg er tilbake i jobb. Dei leiter etter ein vikar for meg no. Stillingar er lyst ut, men eg tvilar på at dei får så mange søkarar. Dette er eit 9 mnd vikariat med relativt dårlig lønn. Personar med den aktuelle bakgrunnen får seg lett ein bedre betalt jobb andre plassar. Ser stadig utlyste stillingar som eg er kvalifisert til og som har høgare lønn. Mannen er litt frustrert over at eg ikkje søker andre jobbar, men eg trivst så godt der eg er. Lønn er ikkje alt. Det er viktig å trivast i miljøet og med arbeidsoppgavene. Der eg er no får eg holde på med forskning uten å ta dr.grad. I andre forskningsmiljø er det stortsett krav om dr.grad og det orkar eg ikkje. Iallefall ikkje endå. Eg kunne sikkert fått ein godt betalt jobb i Statoil eller Hydro, men sålenge eg vil jobbe i Bergen/Sandsli blir det ikkje forskningsarbeid, og det er det eg vil jobbe med. Og til tross for realfagsbakgrunn syns eg faktisk at olje/gass er eit ganske så kjedelig fagfelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går såg eg endelig at Maiken smilte for første gang :hjerter_rundt:

Så då blei ho altså 5 veker gammal før det skjedde. Malin var mykje tidligare, men ho var jo heller ikkje prematur.

Dei to siste nettene har Maiken sove økter på 4-4,5 timar. Så då kunne eg hatt sjansen til litt skikkelig søvn viss det ikkje hadde vore for at Malin våkna i staden for :Gjesp:

Eg var lys våken litt før sju då Malin og pappaen hadde stått opp, så då fant eg ut at eg like godt kunne stå opp eg og. Så får eg kanskje gjort noko i dag. Det skulle absolutt vore vaska litt her, men tvilar på at eg får gjort det. Eg syns dagane går så utrulig fort.

Alle dei store prosjekta eg planla før permisjonen starta blir stadig utsatt.

Det er alltid klær som skal vaskast, hengast opp eller leggast sammen. Minst to maskiner for dagen :husarbeid:

Oppvaskmaskina må tømmast og berget av skitten oppvask som står i vasken må settast inn. Og så har eg ein 2-åring som strør bøker og leikar overalt. Resten av tida går med til å amme, skifte bleier og kose med Maiken. Og så skal eg helst ut og trille litt i frisk luft ein gang for dagen. Plutselig er klokka 14.30 og det er på tide å hente Malin i barnehagen. Har bestemt meg for at ho ikkje skal ha så lange dagar. Mannen leverer ho 7.30, så då syns eg ikkje ho skal vere der lengre enn til kl 15. Dersom det ikkje regnar kan vi gjerne bruke 40 minutt på å komme oss heim igjen sjølv om det berre er 500 meter. Mykje interessant å sjå på langs vegen for ein 2-åring! Så når vi kjem heim er det på tide å lage middag. Resten av tida fram mot leggetid for Malin forsvinn på eit blunk. Og etter at ho har lagt seg er eg heilt pumpa for energi, så då synk eg sammen i sofaen. Og så var den dagen over. Det blir liksom ikkje noko tid igjen til ekstraordinære ting som vindusvask og vask av kjøkkenskap. Så det får berre sjå ut som ein svinesti her litt til.

I dag skal eg sjekke ut ein ny butikk med barneklær som har opna på Arken. Gjekk forbi der i går og det såg ut som om det var masse fint der :hjerter:

Har eigentlig ingen pengar å sløse vekk, men eg må innom likevel. Dessuten må Maiken ha ein kjole som kan brukast på 17.mai og på navnefesten 10.juni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):) heisann,

kjekt å lese her inne.

Hadde vært kjekt å treffes ja... men ja, jeg jobber full tid go så henting i barnehagen osv. osv.

Så det er best for meg å komme på kveldstid, eller at Ingvild og jeg kommer bortom på dagtig en helgedag, så kan Malin og Ingvild leke sammen. :)

Men vet ikke hetl når jeg kan få det til. Ut neste uke er det mye som skjer. Så jeg kan ta å sende deg en melding når neste uke er ferdig, så kan vi avtale noe da ;)

Håper dere får en fin helg.

Klem herfra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, ny dag!

Berre send meg ei melding når du har tid til å treffast, så skal vi nok bli einige om tid og stad!

I dag var Malin heime frå barnehagen med forkjølelse og infeksjon på begge augene. Så då fekk eg testa ut korleis det er å vere aleine med ein 2,5-åring og ein baby. Det frista ikkje til gjentaking for å seie det sånn! Er veldig glad for at eg har valgt å beholde 100% barnehage-plass for Malin. Det blir altfor kjedelig for ho å vere heime med meg og Maiken. I dag var dessuten Maiken og forkjøla og veldig urolig, så Malin måtte finne seg i å vere andreprioritet. Og det er jo ikkje noko kjekt når ein er småsjuk og helst vil ha 100% oppmerksomhet heile tida! Lunta hennas er kort til vanlig, men i dag var den ekstra kort, så det blei ein del tårer og krangling i løpet av dagen. Heldigvis kom mannen tidlig heim frå jobb. Eg beundrar virkelig dei som taklar å ha eldre søsken heime kvar dag når dei har ein nyfødt baby å ta seg av. Og så får dei til og med gjort ting i huset!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var Maiken på 6-vekers kontroll.

Til tross for sprutgulping fleire gangar for dagen får ho absolutt i seg nok mat:

4250 gram (opp 300 gram på ei veke), 54 cm lang og 38 cm rundt hodet.

Ho har navlebrokk som vi må følge litt med på, men ellers er alt bra.

Ho smilte til og med til legen! Då blei eg nesten litt snurt, for til meg smiler ho maks ein gang per dag sjølv om eg lokker og lurer aldri så mykje. Men det blir vel meir smiling etterkvart tenker eg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

nå er jeg tilbake fra jobbreise... men også denne uken ser litt stygg ut mht. det å treffes. Som du skrev, så sender jeg deg en sms når jeg har noen forslag om dag og tid. Og som allerede nevnt, så er det sikket best for mg på kveldstid.

Godt at Maiken legger fint på seg, til tross for sprutgulping.

Tenker på dere.

Klemmer herfra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer med Maiken sin navndag i dag! ;)

Helena fikk betennelse i sitt hormonutslett, og da fikk vi beskjed om å vaske med klorhexidin, smøre med sånn øyesalve hva heter den igjen da...kloramfenikol. Det var pga at det var så nære øyet og da var det ingen fare for at det kom i øyet..vi fikk også beskjed om å kjøpe en salve med hydrokortison, mildison- den brukte vi litt av. Og tilslutt en fettkrem- locobase feks. Men dette var pga betennelsen og vi fikk resept. Kan du ikke spørre helsesøster da?

Da det ikke var så mye igjen smørte vi med fettkremen..men jeg husker på Lukas var det også MYE og da gjorde vi ikke noe med det, men det er ikke noe moro nei...

Håper det snart blir borte!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hadde eg ein skikkelig ekkel opplevelse. Malin stakk av frå meg på veg heim frå barnehagen og det tok lang tid før eg fant ho igjen! Barnehagen hennas ligg mitt inne i ein skog, på toppen av ein bakke. Då vi skulle gå ned bakken nekta Malin å stå på fotbrettet på vogna. Ho ville gå langs barnehage-gjerdet i grøfta. Det går ein liten sti der. Problemet var berre at etter nokre få meter på denne stien begynner skrenten frå stien og ned mot veien å bli ganske så bratt. Derfor sa eg at ho måtte snu og komme ned igjen til meg. Men ho berre lo og fortsatte å gå langs gjerdet. Eg gjorde meg streng og ropte at det var farlig og at ho måtte komme tilbake med ein gang. Ingen reaksjon, ho berre fortsatte. Eg fekk ikkje tak i ho frå der eg stod og måtte enten gå opp igjen til barnehagen for å komme meg inn på stien der eller eg kunne fortsette 20 meter lengre ned i bakken til ein plass der det gjekk an å komme seg opp. Eg valgte det siste, og det skulle eg aldri gjort. Akkurat på det lille stykket der var det busker og trær mellom meg og Malin slik at eg ikkje såg ho. Og akkurat på samme plass svingte gjerdet 90 grader vekk frå vegen og inn i skogen. Stien deler seg slik at ein del fortsetter langs vegen og den andre fortsetter langs gjerdet innover i skogen. Dette var eg ikkje klar over. Eg stod altså 20 meter lengre ned i bakken og venta på at ho skulle dukke opp. Då ho ikkje dukka opp begynte eg å rope, men fekk ikkje noko svar. Så då måtte eg sette fra meg vogna og springe opp i skogen. Kunne ikkje sjå ho nokon plass og kjente at panikken kom. Skjønte ikkje korleis ho kunne forsvinne så fort. Då eg såg at stien delte seg rekna eg med at ho hadde fortsatt langs gjerdet. Eg ropte mange gangar uten at eg fekk svar. Ho har heilt sikker høyrt meg, men gadd ikkje å svare. Syns vel det var morsomt at mamma ikkje fant ho. Maiken stod jo igjen aleine på vegen, så eg kunne ikkje fortsette innover i skogen. Eg sprang tilbake til Maiken og deretter opp igjen i barnehagen og innanfor porten. Der traff eg heldigvis på ei som jobbar der. Eg ba ho sjå etter Maiken for meg og så sprang eg langs gjerdet på innsida sidan eg rekna med at ho hadde fulgt det. Plutselig såg eg den raude lua hennas langt nede i skogen ca hundre meter frå gjerdet. Eg ropte igjen at ho måtte komme opp igjen til meg, men ho berre såg på meg og lo og sprang lengre nedover. Gjerdet var sjølvsagt laga høgt med vilje slik at ungane ikkje skal klare å klatre over, så eg måtte springe tilbake igjen til porten for å komme meg på utsida. Hadde puls på 200 og kjente at tårene pressa på. Eg visste nemlig at det er ein del bratte skrentar i skogen og var livredd for at ho skulle dette utfor. Dessuten visste eg at ved enden av skogen er det eit bratt stup 2-3 meter rett ned på det asfalterte fortauet. Og om ho skulle klare å finne den trygge stien ned på fortauet kunne ho jo finne på å springe vidare ut i vegen som er ganske trafikkert på den tida. Eg ropte og sprang og snubla og til slutt fekk eg auge på ho igjen heilt ved enden av skogen. Der stod ho på toppen av skrenten og såg ned. Var livredd for at ho skulle fortsette utfor så eg slutta og rope og sneik meg innpå ho slik at eg fekk tatt ho i armen. Då eg endelig hadde fått ho på trygg avstand kom sinnet. Kjefta og smelte med gråten i halsen og då begynte Malin å grine og. Eg bar ho tilbake til barnehagen og så gjekk vi heim igjen. Denne gangen stod ho fint på fotbrettet heile vegen heim. Trur det tok minst 2-3 timar før eg slutta å skjelve og eg hadde problemer med å få sove i natt. Snakka med Malin om det som skjedde etter at vi hadde komt heim og roa oss ned, men eg trur ikkje ho skjønnar kvifor ho ikkje kan stikke av.

Kan ikkje hugse sist eg var så redd. Det gjekk sikkert ikkje meir enn maks 15 minutt frå ho forsvant til eg fanga ho på kanten av stupet, men ein rekk å tenke ganske mange katastrofetankar på den korte tida.

Det verste er at dette nok berre er den første av ei lang rekke forsvinningsnummer som kjem til å komme dei neste åra. Begynner å bli klar over at når ein får barn skaffar ein seg bekymringar for resten av livet. Og no har eg skaffa meg endå ei som kjem til å begynne å stikke av om eit par år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:overrasket: Huff, så fælt å oppleve sånt!!! Må jo være helt forferdelig mens det står på. Godt du fant henne igjen ganske fort da, selvom det sikkert føltes som en evighet, mens du lette!!!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja, det var skikkelig pyton mens det stod på, April! Men det gjekk heldigvis bra.

Trur ho har forstått at ho gjorde noko ho ikkje skulle. Kvar gang vi går forbi der no peikar ho inn i skogen og seier "Jeg isse gå inn der fordi då du bli jedd".

Sjølv om 2-års-trassen fører til grineanfall pga bagateller fleire gangar for dagen må eg seie at Malin er i ein utrulig morsom alder for tida. Ho seier så mykje rart! Og praten går i ett frå ho våknar om morningen til ho går og legg seg (og gjerne ein times tid etter at ho er i seng og). Ordfårrådet har ekplodert dei siste månadane, men ho manglar fremdeles eit par lydar, f.eks k og g. R'en er med i nokre ord, men ikkje i alle.

Ho er veldig opptatt av tid:

"Åtte er det leddetid" , "sets, då e det baneteve", "lødad tan vi få lødads-dott", "føst det må bli søtte-mai, så vi tan jeise til mommo"

Og så er ho litt moralens vokter og litt sladrehank og veldig opptatt av kva andre har lov til å ikkje:

"Mamma! Pappa tot din plass, mamma! Sant det må han ISSE?!. Vi må si nei til han", osv. Pappaen syns det er veldig moro å erte ho opp med å gjere masse tulle-ting som han i følge Malin ISSE har lov til. Eller han syng feil på ein sang med vilje. Då går ho nesten i fistel :ler:

Akkurat no er det Barbafamilien ho er fasinert av. Ho har nesten alle Barbapapa-bøkene og 5 Barbafigurar som ho leikar med. Minst ein av dei må vere med i barnehagen kvar dag. Dukker er ho veldig lite interessert i, men det er kanskje litt min feil og. Sidan eg sjølv aldri har vore interessert i dukker har eg kanskje ikkje oppmuntra så veldig til at ho skal leike med dei. Ho har dukkevogn og 5-6 dukker og mormora har investert i ei kjempefin handlaga vogge til ho og strikka masse dukkeklær til ho, men det ligg for det meste i ein krok og støvar ned.

Bleieslutt går det heller dårlig med. Ho sitt på potta ein sjelden gang, men det kjem ingenting. Vi har latt ho gå uten bleie eit par gangar her heime, og då endte det med at ho tissa seg ut begge gangane. Når ho har bleie på gir ho beskjed dersom ho skal tisse eller bæsje, men ho insisterer på å gjere det i bleia. Ingen vits i å presse ho, så vi får håpe på at ho blir meir interessert snart og at vi bli kvitt bleia i løpet av sommeren.

Ellers streiker begge bilane våre for tida, så det her blir dyrt! Bremsene på stasjonsvogna hakkar og skrapar, så den tørr vi ikkje å køyre. Skal inn på service og tectylbehandling på fredag, så dei får sjå på det då. Ser for oss 10 000 pengar der.

Og i dag ville ikkje min bil starte då mannen skulle på jobb, så han måtte ta bussen. Det er strøm på batteriet, så det er sannsynligvis noko med motoren eller tennpluggane. Har ikkje råd til å fikse begge bilane på ein gang, så den får stå eit par veker. Dermed er vi uten bil! :frustrert:

Endret av Hermione
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk hjertet i halsen av å lese om da Malin stakk av, og lo høyt av å lese det Malin sier! Du forteller så utrolig godt, Hermione!

God helg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Håper vi kan lage Bergenstreff i sommer - vi skal være i Bergen nesten hele sommeren, og det hadde vært så kos å treffe dere alle igjen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei og hopp,

der fikk jeg hjertet i halsen også... skikkelig ekkelt når det bare løper av gårde. . Hun lærte nok at hun ikke skal gå inn i skogen på egenhånd mer, men du har nok også rett i at det sikkert blir noen flere slike forsvinningsnumre (grøss... ).

Jeg fikk beskjed forrige uke fra bhg. at Ingvild og en annen liten krabat på 2 år hoppetver gjerdet i forsvant nedeover bakken fra bhg. til traffikert vei. Ingen voksne ved avd. til Ingvild hadde fått det med seg, men det hadde heldigvis en assistent fra en annen avd. som fikk varslet dem.

Jeg syntes deg var skikkelig ekkelt, og håper virkelig at det ikke skjer igjen.

Håper ellers dere har det bare bra, og jeg har ikke glemt at jeg har sagt at jeg skal sms'e deg - må bare begynne å få en sosialt liv igjen. Er blitt helt "oppslukt" av jobben og hverdagslige rutiner m.m. Dagene flyr avgårde. Og til helgen skal jeg på langhelg på fjellet. Deilig.

Snakkes snart (håper jeg).

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...