Gå til innhold

Kjære far


Gjest Gjest_Bare meg_*

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Bare meg_*

Hei igjen.

Godt å se at folk bryr seg, at dere tar dere tid til å lese dette, til å skrive svar.

I går fikk vi se far igjen for siste gang. Han far så fin, sov så fredelig.

Han så lykkelig ut. De to eldste jentene mine var med.

Det er den eldste som har tatt det tyngst. Hun har hatt vanskelig med å sove siden det skjedde, vært lenge ope, sittet på fanget, grått og smilt og grått litt til. Men i natt har hun sovet, la seg fint, tror ikke det kom tårer hos noen av oss etter vi hadde sett ham igjen. Vi fikk alle en fin ro inni oss etterpå. Hun hadde utrolig godt av å se ham. Var så fin. De to eldste sover enda, minstejenta ville i barnehagen.

Minstejenta spurte meg i dag tidlig: Mamma, hvorfor måtte morfar dø? Jeg svarte at nå har morfar hatt så mye vondt så lenge, at kroppen ville han skulle få det bra, så hjertet sluttet å slå, han har ikke vondt mer, har det fint nå. Allt det gode i morfar er rundt oss, han passer på oss nå, passer på at vi har det bra.

Vi er en utrolig sammensveiset familie, søstrene mine og jeg med familiene vår og mor. Dette grunnlaget er det mor og far som har gitt oss, har alltid hatt et nært og godt forhold til dem, og vi har alltid støttet hverandre. Er mye sammen nå, snakker om alle de gode minnene.

Det er begravelse i morgen, går sikkert mer opp for oss hva som har skjedd da, blir en tung dag. Skal bære kista. Blir tungt, men vil gjerne følge far det siste stykket.

Jeg skal lage kake til i morgen. Far var så stolt av det, har lagd pynten. Røde roser og kala, samme blomster vi skal pynte kisten med. Lager et 'silkebånd' det skal stå: vi vil aldri glemme deg.' Og det skal være bilde av far i midten. Blir ei flott kake.

Glad i deg far. Verdens flotteste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal tenke på dere i morgen. Håper det blir en "minnerik" dag. Det tror jeg det gjør. Dere gjør det så riktig med bl.a. minnestund hvor dere har sett han. Det er så godt i ettertid å se at han "sover" rolig og uten plager.

Etter begravelsen kommer dere til å sitte med en rar og tom følelse. Han er borte, men minnene lever. Og det er jo mange gode minner. Snakk mye om det. Gråt og le og besøk gravstedet ofte. Erfaringsmessig hjelper det veldig.

:klem::klem::klem::dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Begravelsen er over.

Det blu en utrolig flott begravelse. Presten var helt fantastisk, og pratet flott om far.

Søsteren min og datteren hennes på 12 holdt tale, vinklet det slik at de pratet til far, kjempe fint, tror alle gråt da.

Minstejenta på 51/2 satt på fanget mitt, den mellomste på pappaen sitt. Hver gang jeg begynnte å gråte, kastet minstejenta seg rundt halsen min, klemte og kysset på meg mens hun mellomste tørket tårene. Holdt den eldste hardt i hånda hele tiden.

Det var også solosang, en som er godt kjennt lokalt, og som har helt nydelig stemme, sang Alt eg såg - Sigvart Dagsland og Eg ser - Bjørn Eidsvåg.

Den siste sangen ønsket far å ha i begravelsen, det hadde han og mor bestemt, at når det skjedde med dem, skulle den sangen synges.

Det var masse blomster i kirken, og kirken var fullt opp av folk, godt å se at så mange tok seg tid til å komme. Mange kom mange timers kjøretur unna, for pappaen min.

Etter begravelsen var jeg helt utslitt, det var ingen ting igjen -ingen krefter. Trodde jeg skulle kollapse hvert øyeblikk, og ble nok litt fortere irritert på mann og barn. Jeg forklarte barna at mamma bare var lei og sliten, om jeg virket sur og sint, var jeg ikke egentlig sint på dem.

Går bedre i dag, men er ganske tom. Nå er hverdagen her. Ingen begravelse å planlegge lenger, verden må gå videre. Bra det er helg, skal prøve så godt vi kan å finne på noe kjekkt. Kanskje vi kan ta ungene med til Kongeparken.... Får se.

Jeg må igjen takke dere som leser dette, og dere som har tatt dere tid til å svare. Dere skriver at vi takler det bra. Vi gjør så godt vi kan, prøver å være sterke for barna, men føler det er viktig at de også får se at vi sørger, at vi gråter. Noen ganger sitter alle fem sammen og gråter, så smiler vi litt, tørker tårene og finner på noe. Jeg har flotte jenter, og en helt fantastisk mann. Uten dem vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ut som en veldig fin begravelse. Jeg syns selv at begravelser er en fin måte å ta farvel med et menneske hvis det føles personlig. Det er veldig trist, men samtidig godt når man føler at begravelsen forteller noe om personen man tar farvel med.

Du er enda trist, og det er ganske sikkert de andre i familien enda. Men det virker som dere takler det på en god måte. Det er lov å være trist, og det er lov å kjenne litt på følelsene.

Etterhvert får du nok det hele mer på avstand, og det blir lettere å leve med det.

Lykke til framover. Godt å høre at alle i familien står sammen og at dere støtter hverandre. Syns også det er virker som at dere er åpen med barna, det tror jeg er bra, de trenger og å forstå hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at begravelsen gikk så "fint". Vet at dere nå føler dere helt tomme. Det sies at tiden leger alle sår, men jeg vet ikke jeg...

Man glemmer aldri de personene som man var så glade i og det tror jeg er det eneste riktige.

Gi dere tid til å sørge. Selv har jeg vært i en sorgprosess i 3 måneder. Det har vært utrolig mange tårer, men også mye latter og glede over gode minner.

Ta vare på hverandre :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 1 måned senere...
  • 2 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...