Gå til innhold

Kjære far


Gjest Gjest_Bare meg_*
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Bare meg_*

Kjære far.

Hvorfor fikk jeg ikke sagt farvel?

Hvorfor sovnet du i går, du kommer aldri til å våkne igjen.

Du sa til mor at du var trett, gikk å la deg. Hun skulle vekke deg etter noen time, dere skulle spise. Du lå og sov på siden med hendene under hodet. Du var kald. Mor klarte ikke å vekke deg. Hun ringte etter sykebil og startet førstehjelp. Du våknet ikke kjære far. Hvorfor fikk jeg ikke si farvel?

Glad i deg far. Husker alt du og jeg gjorde, alt du gjorde for barna mine, for søstrene mine. Søsteren min venter ditt tiende barnebarn. Du får aldri møte det.

Er så utrolig glad i deg far.

Tårene renner.

Klarer nesten ikke å skrive.

Ordene bare kommer uten at jeg trenger å tenke.

Har gått over på autopilot.

Barna mine sier jeg er tøff, at jeg sikkert har det mye verre enn dem. Jeg sa at alle oss har det like vondt nå.

De synes det er bra vi allerede har klart å smile og le.

Vi tenker på deg far. Verdens beste. Husker da jeg var liten, hadde deg fulstendig rundt lillefingeren, var alltid kjekkt å være med deg til byen. Jeg fikk dukker i fleng.

Hvorfor skjedde dette med deg far? Hvorfor fikk vi ikke et tegn?

Datteren min på snart ni så på meg nå, spurte om det er noe jeg trenger, sa nei. Hun sa jeg vet hva du trenger mamma, det trenger du alltid. Ga meg en stor klem. Hun så på meg og sa det ser ut som at du er litt lei mamma.

Skjønne jentene mine.

Du hadde mye smerter, men var ikke livstruende syk. Hvorfor skjedde dette? Du ble 57 år. De sa det var hjertet, at du ikke hadde hatt vondt, bare sovnet.

Jeg får aldri se deg igjen. Aldri gi deg en klem. Aldri få høre de gode historiene fra barndommen din. Du fortalte om da du hoppet i 'fallskjerm' fra et tak -fallskjermen var et laken. Du fortalte da du rømte hjemmefra, farmor hjalp deg å pakke, smurte et par skiver til deg. Du gikk, spiste opp og kom tilbake. Du fortalte så mye, mange gode minner. Vi gikk på søndagsturer, du og mor stilte alltid opp. Nå er mor alene, Får ikke være sammen med deg mer.

Vi skal klare dette far. Du har alltid sagt at vi er sterke, skal være det for deg, men det er så vanskelig. Vil bare si farvel. Til verdens beste far, svigerfar, mann og morfar. Glad i deg far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:klem: Kondolerer så mye. Veldig fint skrevet tekst, det rørte meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klem: Dette gjorde meg vondt, og jeg kondolorer til deg og din familie.

Et adjø kan sikkert hjelpe

Men savnet vil være der

Hvem han var teller mer

Hans virke står igjen

Hva ville han sagt i et adjø

Mye vet du allerede

Har han allerede fortalt deg det

Hans gjerninger har nok fortalt det

Dine ord om ham forteller mye

Savnet vil bli til gode minner

Din kjærlighet til ham ligger i dine barn

Ringen er sluttet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor må noen dø i så ung alder? Umulig å finne svar :forvirret: En ting er sikkert - de beste går først :grine:

Tror jeg langt på vei forstår hvordan du har det. Har ikke mistet min far, men en annen slektning som sto meg like nær (om ikke nærmere). Det er nå 3 mnd. siden og savnet og sorgen er fryktelig stor :tristbla:

Men livet må jo gå videre. Det er der alle minnene kommer inn :) Fortsett og tenk på de gode minnene. Det hjelper ;)

Etter hvert blir det bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Moren til venninna mi døde for noen dager siden,57 år.

Moren min døde for noen år siden 61 år.

Faren min døde 51 år gammel.

Trist er det,men det er sånn livets gang er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_Bare meg_*

Takk for flotte svar.

Skal følge barn på sfo og i barnehage nå.

Tar niåringen med til biblioteket, hun tar det tyngst, de hadde så sterkt og godt forhold. Hun vil gjøre nor kjekkt så hun glemmer det vonde sier hun.

I går løp vi bort til en stor lekeplass, rutsjet og lo, jeg måtte gå hjem etter 10 minutter, men barna 'glemte' en liten stund sorgen. Vet det er slik far ønsket vi skulle reagere.

Gjør det vi kan, mannen min og jeg for at ungene skal komme inn i rutiner igjen så fort som mulig. Det er veldig tungt.... Men vi er bare nødt til å klare det. Hjelper med alle de fine ordene fra dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...