Forhold til lege?

[Gjest Skya]

Nå har jeg et godt forhold til legen min, etter en litt skjev start. Men jeg føler at hun lytter og forstår meg, og sammen så finner vi de beste løsningene. Hun er medmenneskelig og åpen for innspill fra meg. Og det synes jeg er viktig.

Jeg møter endel leger i hverdagen min, og har sett vedlig mye rart på den fronten. Er mange jeg ikke ville gått til om jeg hadde fått betalt for det engang.

Leger får jo også mye kritikk da. Ikke sjelden man ser overskrifter som dette: "ble sendt hjem fra legevakta med hodepine, døde!". Men vi må tenke på at leger tross alt bare er mennesker og, og mennesker gjør feil!

Om det er mannelig eller kvinnelig lege spiller ingen rolle for meg, så lenge h*n er dyktig og vet hva h*n driver med.

[Viviwoom]

Er ikke hos legen spesielt ofte, og da har jeg ikke vært hos fastlegen min. Det var først for et par måneder siden at jeg var hos ham for første gang. Han virker jo grei. Snakker klart og tydelig og hører etter.

Den forrige jeg var hos, var helt forferdelig. Arrogant kødd, rett og slett. Følte meg ikke så innmari stor, der jeg satt

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er ikke ofte hos legen, men forrige gang jeg var, måtte jeg gå til en annen enn fastlegen min. Jeg var veldig syk, noe jeg aldri er, hadde store smerter og følte meg litt medtatt psykisk (rett og slett fordi jeg hadde veldig vondt og var redd). Legen jeg var hos var for så vidt flink. Han ga meg antibiotika som gjorde meg frisk i løpet av et par dager. Har ikke noe å klage på når det gjelder den medisinske kompetansen.

Men den eneste gangen han så meg i øynene var da jeg kom inn. Han snakket med nesa i pc-skjermen, selv når han snakket om ting som umulig kunne stå der. Jeg var nesten på gråten etterpå, fordi jeg opplevde ham som så avvisende. Var nok litt ustabil der og da pga. min fysiske tilstand, så jeg overreagerte helt klart. Jeg blir i tillegg veldig nervøs bare jeg setter mine bein på et legekontor.

Saken er at det krever ikke så veldig mye å se meg i øynene hvertfall et par-tre ganger i løpet av timen. Innbiller meg at yngre leger er flinkere med dette, og at de lærer mer om pasientkontakt på studiet. Min gamle fastlege var helt super. Man måtte ofte vente en stund på venterommet, men når man først kom inn, så kunne man snakke så lenge man ville føltes det som. Første møte med min nye fastlege var: "nå har vi 20 minutter på oss, så sett i gang, vi har ikke så mye tid." Ble jo helt stressa, at jeg utlot halvparten av symptomene.

Huff, dette ble litt langt, men det som også er viktig å få fram, er at man går til fastlegen også når man har psykiske problemer. Det er ikke alltid pasienten er klar over det selv; kanskje hun har symptomer på depresjon uten at hun vet det. Om det går fort i svingene, kan legen overse dette om hun ikke ser på pasienten. Legen er faktisk et viktig første organ for folk som sliter med psykiske problemer, og syns de bør være sitt ansvar bevisst og følge med.

Jeg har hørt om så mange tilfeller hvor folk har fått utskrevet antidepressiva og annet som de ikke vil ha. Skjønner at dette kan være effektivt, men syns de heller burde være flinkere til å henvise pasienten videre til psykoterapi f.eks. istedenfor å sette dem på medisiner uten at noen oppfølging. Har en venninne som mistet faren sin, og der fikk hele familien tilbud om medisiner for å komme seg gjennom sorgen. Sorg er da en naturlig reaksjon, og en del av livet. Skal man medisinere bort det? De burde heller fått et annet tilbud, f.eks. sorggruppe.

Jeg brenner litt for dette med leger og medisinering i forbindelse med psykiske problemer. Så beklager at det siste ble litt på siden av tråden.

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg er veldig fornøyd med min fastlege. Har kvinnelig fastlege. Hun har alltid undersøkt meg nøye når jeg har vært syk, og sendt meg til utredning når det har vært behov. Og ikke minst så lytter hun til det jeg har å si.

Det jeg krever av en lege er at det er en empatisk person som evner å sette igang et hjelpeapparat når man trenger det, slik at det siste jeg som pasient trenger å tenke på er om de nødvendige undersøkelser blir gjennomført.

En uting jeg ofte har erfart på jobb i forhold til leger er at de prater et annet språk enn pasienten. De bruker mange faguttrykk som pasienten ikke aner hva er, dermed oppstår mange misforståelser.

Jeg har ingen preferanser i forhold til legens kjønn, har møtt dyktige leger av begge kjønn

[Gjest Emera]

Hvilke forhold har du til din lege/leger?

Har et veldig godt forhold til legen min. Heldigvis sjelden at jeg må til legen, men han er helt topp. Snodig skrue, men topp!

Hva synes du er positivt/negativt?

Han har svært god tid til hver enkelt pasient, og tar alltid pasientene på alvor.

Det negative må være at jeg må dra et stykke for å komme dit, men det er det verdt.

Hvordan synes du en lege skal behandle sine pasienter; medfølende, effektivt, forklare alt, ta avgjørelser eller er andre egenskaper som du synes er viktig?

Legen skal være empatisk, men profesjonell, vise evne til samarbeid med pasienten, ikke heve seg over pasienten sin.

Har du størst tillit til mannlige eller kvinnelige leger?

Sånn generelt har jeg vel størst tillit til kvinnelige, men min mannlige fastlege er et hederlig unntak.

Er det noe du kun vil gå til en mannlig/kvinnelig lege med?

Har kvinnelig gynekolog. Noe annet er uaktuelt.

[Usikker]

Takket være min lege så lever jeg idag.

Han skjønte jeg hadde problemer - ga meg all den tiden jeg trengte for å klare å åpne meg - han skaffet meg proff hjelp - og han bryr seg.

Hadde ikke han gjort de grepene han gjorde for 15 år siden - så vet jeg neimen ikke om jeg hadde orket livet lenger

Så min lege fortjener mange

[Nita]

Jeg har hatt samme lege i over ti år, og er kjempefornøyd. Han tar seg tid til å lytte, forklare og gjøre grundige undersøkelser. (Det er ofte forsinkelser der, men det er prisen man betaler for å ha en lege som bryr seg om pasientene!)

←

Sånn er det med min fastlege også (det er en han) bortsett fra at jeg bare har brukt ham i 3-4 år.

[Gjest legespire-som-undrer]

Tusen takk for utrolig mange konstruktive innspill alle sammen.

Mange veldig konkrete ting innspill jeg kommer til å tenke på neste gang jeg er sammen med pasienter.

Synes det er vanskelig å få konstruktiv kritikk når jeg henvender meg direkte til pasienter da de enten er svært positive eller svært negative når de vet hvem en er.

Ikke alltid så lett å huske hvordan en pasient tenker når en er på andre siden, så jeg prøver alltid å tenker over legers holdninger når jeg eller noen i familien er syke.

Har også en del negative erfaringer med leger fra før jeg begynte å studere selv, det er kvalmende men sant at mange behandler meg på en annen måte nå. Selvom jeg har hatt negative erfaringer hvor jeg mener jeg vet hva som var problemet, så vil andre vektlegge noe annet.

Alle opplever lege-pasient-forholdet på sin egen måte derfor er det utrolig viktig å skjønne hva andre legger vekt på.

Håper virkelig at jeg klarer å kommunisere med pasientene mine, da det virker som dette ofte er det store problemet når jeg leser innleggene, for jeg ønsker i allefall og hjelpe folk.

Enda en gang tusen takk for innspill

Setter pris på om enda flere kan fortelle hva som er pos/neg.

[Gjest gjest1]

Synes det er kjempefint at du tar deg bryet med å finne ut sånne ting som dette jeg Det vitner om at du nok blir en god lege

Viktigste tror jeg er at du viser at du tar deg tid. Det tror jeg det er mange som savner.

[Gjest legespire]

Synes det er kjempefint at du tar deg bryet med å finne ut sånne ting som dette jeg Det vitner om at du nok blir en god lege

Viktigste tror jeg er at du viser at du tar deg tid. Det tror jeg det er mange som savner.

←

Tror også at tid er utrolig viktig. Av de legene som jeg har hatt praksis med så virker det som at de som har god tid ofter er de eneste som får hele historien til pasienten.

Og uten hele historien så blir det misforståelser og i verste fall feil behandling.

[Gjest gjest1]

Tror også at tid er utrolig viktig. Av de legene som jeg har hatt praksis med så virker det som at de som har god tid ofter er de eneste som får hele historien til pasienten.

Og uten hele historien så blir det misforståelser og i verste fall feil behandling.

←

Men jeg hadde en turnuslege på legevakten her forleden som snakket og undersøkte meg i timesvis da Men da var han nøye ihvertfall, ville ikke gjøre noe galt pga kompleks sykehistorie

[Pilar]

Hvilke forhold har du til din lege/leger?

Hva synes du er positivt/negativt?

Hvordan synes du en lege skal behandle sine pasienter; medfølende, effektivt, forklare alt, ta avgjørelser eller er andre egenskaper som du synes er viktig?

Har du størst tillit til mannlige eller kvinnelige leger?

Er det noe du kun vil gå til en mannlig/kvinnelig lege med?

←

Har ikke truffet legen.

En lege skal være både medfølende, effektiv, komme med forklaringer som er mulig å forstå, lytte, ikke gå med på alt hva pasienten uansett ønsker å dytte i seg av piller, men gjøre mest mulig for å etterkomme pasientens ønsker og behov ut ifra situasjon.

Har hatt positive og negative opplevelser med både mannlige og kvinnelige leger, de siste årene har jeg bevisst valgt kvinnelige lege, fordi min mannlige gynekolog bor for langt unna og jeg ikke er intr i å undersøkes av andre mannlige leger enn han.

[Arkana]

Jeg er sjelden hos legen, men har så langt fått et positivt inntrykk av legen min. Han er hyggelig og hører på det jeg har å si, og er fornøyd med det han har gjort så langt. Det eneste negative er at jeg har en sjelden sykdom som han ikke vet noe om (det forventer jeg heller ikke egentlig), men var litt skuffet en gang han gav meg resept på migrenemedisin som jeg sa jeg ikke turte å ta fordi en av bivirkningene kunne være direkte livsfarlig pga sykdommen min. "Du må bare prøve og se", sa han da, noe jeg syntes var en svært dårlig holdning til dette. Det endte opp med at jeg aldri brukte resepten og har istedet nøyd meg med paralgin forte når jeg får migreneanfall (noe som forøvrig fungerer veldig bra, så det er ikke så nøye med migrenemedisinen). Jeg synes en lege skal være effektiv, lytte til pasienten og viktigste av alt: tenke helhetlig og ikke bare se ett symptom eller en sykdom, men at alt henger sammen. Jeg synes det er viktig at leger forklarer fordeler, ulemper, bivirkninger o.l., og viser en interesse for pasienten og setter seg inn i dens historie. Kanskje litt mye å forlange på 15 minutter, men en person som er mye hos legen bør vel kunne forvente at legen kjenner dem og sykdommen bedre enn de som er innom en gang annethvert år. Forøvrig vil jeg ha mannlig lege, ikke fordi jeg ikke stoler på kvinnelige, men jeg synes mannlige leger er mer effektive, de er mer behagelige som person og ikke minst foretrekker jeg GU gjort av en mannlig lege.

[tuji]

Hadde en super lege før, og det var aldri forsinkelser av noe slag. De andre på legekontoret var også kjempehyggelige, og det er viktig for meg som er livredd for blodprøver.

Legen jeg har nå er jeg ikke fornøyd med , og jeg skal skifte tilbake til hun jeg hadde når jeg flytter tilbake til Østlandet.

[Gjest Fantus]

Leger har ikke lov til å forskirive til seg selv, og dette skal sjekkes av farmasøyt!

Store pupiler??? Trodde de som misbrukte bruke opiater mot stress (små pupiler)

←

Joda, leger har lov til å forskrive medisiner til kontorbruk, til familiemedlemmer osv. Men det er klart at om de skriver ut mistenkelig mye medisiner vil apoteket de har hentet ut medisinene på sende en meldig til helsetilsynet og helsetilsynet vil granske saken.

[Cognizance]

Alt fungerer bra med legen min. Bortsett fra dårlig tilgjengelighet på telefon.

[Gjest gjest1]

Til legestudenten.

Det er viktig å huske på at pasienten ofte føler at "man bruker opp tida" og 20 minutter går fort, så man rekker ikke fortelle alt og ofte kommer man ikke til saken engang (pasienten unngår temaet fordi det kan være pinlig).

Spør pasienten om det er noe mer h*n plages med... eller bekymrer seg for. Spør hvordan det går og hva som har skjedd siden sist...

Jeg er sånn at det som plager meg mest, sier jeg minst om, hvis det ikke er f.eks. en UVI.

Men jeg kan jo ikke fortelle en lege hele livshistorien min, og legen kan ikke løse alle mine problemer.

Men heldigvis har jeg en lege som tar seg tid og ofte prater vi oss bort. Hun gir meg spesifikke råd i forhold til livssituasjon osv. Det gjorde han jeg hadde før fastlegeordningen kom også, men han sa at det hjelper lite å fortelle dette, for du velger selv hva du vil gjøre... (var i et voldelig forhold), men han anbefalte meg boka "Sjarmør og tyrann", og sa at om jeg valgte bli i forholdet, så måtte jeg leve livet mitt "på siden/tross av" eksen.

Prøvde det, men det ble bare verre.

Jeg har alltid måtte sitte på venterommet i alt fra ti minutter til 1 time, og da føler jeg at legen har enda mindre tid.

Har hendt at jeg har hatt med huskelapp, eller skrevet et brev, slik at legen raskt kan sette seg inn i situasjonen, men det er unntaket.

For meg spiller det liten rolle om det er en kvinnelig eller mannlig gynekolog, men er legen en mann som man prater om sine personlige problemer med, er det vanskelig å "åpne buksa". Det blir på en måte som å gjøre det foran din egen far...

Han jeg hadde før, hadde en kvinnelig kollega, så jeg gikk til henne når jeg skulle ta en gyn.us. Men det var før fastlegeordningen.

[Gjest Gjest]

Å gå til legen utsetter jeg i det lengste, hvorfor betale en masse penger for at legen sier ja og ha, tar noen prøver og ikke finner problemet. Har byttet fastlege ofte, men har inntrykk av at de er like uintreserte i pasientene sine alle sammen, de virker som de bare prøver å fylle kvoten sin.

hadde urinveisbetennelse i fjor (er mann) og det var langt fra gøy gikk på tre antibiotika kurer til ingen hjelp, tisset sikkert tjuefem ganger om dagen. det var først når jeg gikk til legekontoret ved byporten at de ga meg time hos urolog at ting skjedde, urologen sjekket prostata, tok clamydiaprøve og sjekket blæren med ultralyd (de to første anbefales IKKE) og ga meg anibiotika som var sterk nok til å drepe bakteriene. han hadde også svar på hvorfor jeg hadde fått urinveisinfekasjon - analsex uten kondom

[Gjest Gjest]

Å gå til legen utsetter jeg i det lengste, hvorfor betale en masse penger for at legen sier ja og ha, tar noen prøver og ikke finner problemet. Har byttet fastlege ofte, men har inntrykk av at de er like uintreserte i pasientene sine alle sammen, de virker som de bare prøver å fylle kvoten sin.

←

Hvis man opplever dette hos alle leger man oppsøker, er det ikke da kanskje på tide å se på hva en selv gjør for å få til et godt forhold til legen? Leger er også mennsker, de er ikke tankelesere og vi som pasienter er faktisk også nødt til å bidra litt.

[Saeria]

Jeg er godt fornøyd med fastlegen min. Han er en god lytter og tar meg og mitt på alvor. Han er en rolig og behagelig type, og jeg tror de fleste er fornøyd med han.