Gjest undrer Skrevet 21. juni 2006 #1 Skrevet 21. juni 2006 Hvilke forhold har du til din lege/leger? Hva synes du er positivt/negativt? Hvordan synes du en lege skal behandle sine pasienter; medfølende, effektivt, forklare alt, ta avgjørelser eller er andre egenskaper som du synes er viktig? Har du størst tillit til mannlige eller kvinnelige leger? Er det noe du kun vil gå til en mannlig/kvinnelig lege med?
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 21. juni 2006 #2 Skrevet 21. juni 2006 Hva mener du, forhold? Har aldri vært hos legen min, jeg. Vet ikke hvordan hun ser ut en gang. Enda jeg har vært på legesenteret flere ganger med ulike ting - blir aldri dårlig på dagtid, kun på kvelden og må da på legevakta (og det kan aldri vente til dagen etter). Stoler generelt sett ikke på leger (allmennpraktiserende), og prøver å finne ut av ting selv så langt det er mulig. Har opplevd masse rart. Ønsker å gå til kvinnelige leger med "kvinneproblemer", men ellers spiller det ingen rolle. Bare h*n kan norsk.
Gjest undrer Skrevet 21. juni 2006 #3 Skrevet 21. juni 2006 Stoler generelt sett ikke på leger (allmennpraktiserende), og prøver å finne ut av ting selv så langt det er mulig. Har opplevd masse rart. ← Hvorfor stoler du ikke på allmenn leger? Kan du si litt om masse rart? Akkurat dette jeg lurer på Før var det jo slik at mann tok legens ord som lov, slik er det heldigvis ikke lengre. Derfor så lurer jeg på hvilket forhold dere har til lege-yrket i dag. Hvorfor stoler/stoler vi ikke på legene?
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 21. juni 2006 #4 Skrevet 21. juni 2006 Ok, eksempler: Var 17 år og deprimert. Ikke suicidal i det hele tatt, tanken hadde ikke slått meg en gang. Men jeg trengte noen å prate med. Gikk til legen. Legen sa: Har du tenkt å ta livet av deg? Nei, svarte jeg. Ok, da får du denne resepten, sa legen. Det var lykkepiller, sterkt vanedannende og gammeldagse sådan. Jeg tok dem ikke, skaffet meg selv noen å snakke med, og depresjonen gikk over. 18 år og skikkelig syk, feber og omtrent ikke tilsnakkendes. Var hos allmennpraktiserende tre-fire ganger, fant ikke ut av noen ting. Så dro mamma meg med til spesialist. Han så meg inn i øya, klemte på halsen min og spurte hvordan jeg hadde det. Du har kyssesyken, var konklusjonen etter to minutter. Var 20 år, hadde sinnsyk hodepine som hadde vart i tre mnd sammenhengende før jeg ikke orket mer og dro til legen for å få hjelp. Hva vil du at jeg skal gjøre med det da, spurte legen. Han så ikke på meg en gang. Vel, undersøke meg kanskje? Sa jeg. Nei, det var ikke noe vits, jeg kunne få noe smertestillende da. Men å finne årsaken var bare tull. Fant aldri ut hva det var, men hodepinen kommer fortsatt tilbake av og til, varer et par dager. Kraftige ryggsmerter da jeg var ca 23, gikk til legen og fikk beskjed om å ta det med ro og spise piller. Fikk ingen andre råd, ingen øvelser el. l. Måtte regne med å være ute av jobb i noen mnd. Jeg tok kontakt med kiropraktor jeg fikk anbefalt av sjefen, og var i jobb dagen etter. Var gravid, gikk kun til lege fordi legen ikke informerte meg om andre muligheter. De siste fire mnd av svangerskapet avlyste hun alle kontroller, eneste kontrollen jeg var på var hos jordmor på omvisningen på sykehuset. De gangene jeg var hos legen, målte hun blodtrykk, symfyse-fundus og tok urinprøve. That's it. Var inne i fem minutter, ventet i nærmere en time hver gang. En gang prøvde jeg å få hjelp mot bekkenløsningssmerter, fikk da et a4-ark fra rikshospitalet datert 1950-et eller annet, med strektegninger av øvelser og råd om å gå med knærne samlet. Tok kontakt med kiropraktor selv, og var funksjonsfrisk på tre-fire uker. Jobbet hele tiden. Mannen min var 14-15 år, og fikk sinnsyke ryggsmerter. Klarte ikke å stå elller ligge, bare sitte i en bestemt stilling i en stol. Gikk til legen. Legen rørte ham ikke en gang, gav ham beskjed om å slanke seg, og sendte ham hjem. I ettertid har kiropraktor beordret røntgen, og røntgenlegen fant et gammelt brudd. Han har nå totalforbud mot ridning, go-kart, fallskjerm-/strikkhopping og motorsport. Alt som kan gi kraftige støt mot ryggsøylen. Han står i fare for å bli lam fra livet og ned hvis han er uheldig. Vendelin fikk feber, høy feber, nærmere 40 i et par dager. Fikk febernedsettende av meg. Likevel høy feber. Toppet seg på kvelden med 41, ringte legevakta og fikk komme med en gang. Tok prøver og fant ingenting. Ble sendt hjem med beskjed om å se det an en stund til. Feberen gikk over av seg selv, men vi fikk ikke antydet noe om hva det kunne komme av. Fant selv ut ved hjelp av bøker og internett at det var 4. barnesykdom. Så jeg stoler ikke på leger. Her skal man helst vite selv hva som er galt med en, og kunne foreskrive behandling selv. Eller man må vite hvilken spesialist man skal gå til for å få kompetent behandling.
Gjest Elfrida Skrevet 21. juni 2006 #5 Skrevet 21. juni 2006 Jeg stoler på legen min! Hun er dyktig og oppdaterer seg hele tiden på ny kunnskap. Dessuten kjenner hun meg og min sykehistorie. Går man bare til legevakta, eller til en ny lege hver gang er det ikke så rart at man får litt tilfeldig behandling spør du meg.
Gjest undrer Skrevet 21. juni 2006 #6 Skrevet 21. juni 2006 Til Bjørnsdatter Tusen takk for svar, ser at du har hatt en del uheldige lege-episoder. Men tror også at mange av disse episodene kanskje ikke hadde vært så neg for deg om legen hadde forklart deg bedre. Takk for svar
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 21. juni 2006 #7 Skrevet 21. juni 2006 Til Bjørnsdatter Tusen takk for svar, ser at du har hatt en del uheldige lege-episoder. Men tror også at mange av disse episodene kanskje ikke hadde vært så neg for deg om legen hadde forklart deg bedre. Takk for svar ← Det er vel nettopp det som er problemet, legen forklarer ingenting, og tar seg ikke tid til å si hva det er h*n holder på med. Det er ikke sånn at man bare gjør som legen befaler lenger, og tar alt det h*n kommer med for det eneste rette. Når h*n ikke engang kan si hva det er som feiler en, da synes jeg det er skremmende. Men det verste er vel egentlig at jeg har fått behandling hos f.eks kiropraktor, og det har hjulpet, og så kommer legen senere og sier "ja, det pleier å funke det"... men å foreslå det? Nei, sitt hjemme og knask piller, du.
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #8 Skrevet 21. juni 2006 Det er vel nettopp det som er problemet, legen forklarer ingenting, og tar seg ikke tid til å si hva det er h*n holder på med. Det er ikke sånn at man bare gjør som legen befaler lenger, og tar alt det h*n kommer med for det eneste rette. Når h*n ikke engang kan si hva det er som feiler en, da synes jeg det er skremmende. Men det verste er vel egentlig at jeg har fått behandling hos f.eks kiropraktor, og det har hjulpet, og så kommer legen senere og sier "ja, det pleier å funke det"... men å foreslå det? Nei, sitt hjemme og knask piller, du. ← Enig i at mange leger fokusere for mye på medisiner da dette ofte er lettere enn å prøve å komme til bunns i problemer. Selvom feks for lettere depresjon så viser forskning at psykolog hjelp er mye mer effektivt, men det er jo en dyr løsning for pasienten også da.
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 21. juni 2006 #9 Skrevet 21. juni 2006 Enig i at mange leger fokusere for mye på medisiner da dette ofte er lettere enn å prøve å komme til bunns i problemer. Selvom feks for lettere depresjon så viser forskning at psykolog hjelp er mye mer effektivt, men det er jo en dyr løsning for pasienten også da. ← En dyr løsning er en løsning der unge jenter blir dytta ut i pilleavhengighet av legen for en bagatell. Hadde jeg tatt de pillene, så hadde jeg slitt med nedtrappinga i årevis, og sannsynligvis ødelagt store deler av livet mitt. Det vet jeg 100% sikkert, for mora mi fikk de samme pillene av en annen lege på samme legesenter senere, og hun hadde store problemer med å slutte.
Gjest undrer Skrevet 21. juni 2006 #10 Skrevet 21. juni 2006 Vanlige antidepressiver skal ikke gi avhengighets problemer. Men enkelte leger er veldig uforsiktige med forskrivinger av Benzodiazepiner, som kan men ikke skal brukes mot depresjon. Benzodiazepiner er svært avhenginghets dannede. Uansett så mener jeg at en hver lege skal diskutere med pasienten de forskjellige behandlings alternativer og understreke både pos og neg ved dem alle. Da blir det mindre misforståelser og pasienten føler at de kan bestemme mye selv.
Gjest gjest1 Skrevet 21. juni 2006 #11 Skrevet 21. juni 2006 Jeg har tillit til legen min og det virker som det er gjensidig. Jeg har hatt en annen lege før, i mange år, og med full gjensidig tillit. Jeg prøvde å få han tilbake, men etter fastlegeordningen så var han ikke tilgjengelig mer, men han hjalp meg masse, mer enn noen på det verste. Fastlegen min har tid, ofte prater vi oss helt bort... og hun må spørre hva som er grunnen til at jeg bestilte time. Jeg sliter litt psykisk og hun er skeptisk til antidepressiva. Hun har foreslått en sort, men ba meg vurdere det nøye. Hun vet at jeg har tilgang til i.net og kan gå inn på felleskatalogen. Tror det var cipralex??? hun foreslo, men hun ba meg tenke og har ikke nevnt det etterpå. Tror hun skriver en resept hvis jeg føler at jeg sliter så fælt at jeg "må" ha det, men hun lar det være min avgjørelse. Har nettopp testet meg for "alt" av sykdommer, og jeg var frisk. Men har du en dårlig lege så bytt! Har sett tredveåringer som har vært på kjøret, (leger), fjern, store pupiller osv. Dessverre kan leger medisinere seg selv og mange faller i fella.
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #12 Skrevet 21. juni 2006 Jeg har hatt samme lege i over ti år, og er kjempefornøyd. Han tar seg tid til å lytte, forklare og gjøre grundige undersøkelser. (Det er ofte forsinkelser der, men det er prisen man betaler for å ha en lege som bryr seg om pasientene!)
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #13 Skrevet 21. juni 2006 Har sett tredveåringer som har vært på kjøret, (leger), fjern, store pupiller osv. Dessverre kan leger medisinere seg selv og mange faller i fella. ← Leger har ikke lov til å forskirive til seg selv, og dette skal sjekkes av farmasøyt! Store pupiler??? Trodde de som misbrukte bruke opiater mot stress (små pupiler)
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #14 Skrevet 21. juni 2006 Er ikke så ofte til lege, men de få gangene jeg er der så er det jo fordi jeg er syk av noe slag. Jeg har hatt mye skifte av fastlege, kommet stadig nye leger. Da fastlegeordningen kom fikk jeg en annen lege enn den jeg alltid hadde hatt. Jeg likte ikke denne legen noe særlig.. h*n tok ingenting på alvor, skrev ut sykemld til folk i hytt å vær. Fikk selv spm en gang om jeg trodde jeg trengte sykemld det bør da han vite.. jeg sa nei tror det går bra uten! Så forsvant denne legen, en annen kom, av utenlandsk opprinnelse. Jeg skjønte knapt hva h*n sa. Han bagatelliserte alt. Neste gang jeg var til lege, 1 år etterpå, var det nok en ny fastlege på meg, også utenlandsk, følte h*n var arrogant og overså det jeg spurte om. Noen mnd etterpå, nå nylig, måtte jeg til lege igjen, pga en skade, og noe annet. Spurte om å få komme til min 'gamle' barndomslege, og fikk time med et nødskrik. Ble tatt på alvor tvert! Nå er jeg i en situasjon at jeg får ringe h*n om noe blir verre.. men h*n er fortsatt ikke fastlegen min, skulle ønske det. Men kommer lettere inne til h*n nå som jeg har vært der.. heldigvis. Liker ikke leger! De bør i hverfall være norske. De bør ta folk på alvor, og ikke ha slik yrkesstatus at de viser arroganse. Smerteterskelen min er ganske høy, og mange tror ikke jeg har så vondt som det egentlig er.. som da jeg gikk en mnd i tro om at jeg hadde forslått en muskel, som legen sa, men som etter rtg viste seg å være brist på 2 steder!
Gjest Elfrida Skrevet 21. juni 2006 #15 Skrevet 21. juni 2006 Noen mnd etterpå, nå nylig, måtte jeg til lege igjen, pga en skade, og noe annet. Spurte om å få komme til min 'gamle' barndomslege, og fikk time med et nødskrik. Ble tatt på alvor tvert! Nå er jeg i en situasjon at jeg får ringe h*n om noe blir verre.. men h*n er fortsatt ikke fastlegen min, skulle ønske det. Men kommer lettere inne til h*n nå som jeg har vært der.. heldigvis. ← Du vet selvsagt at du kan bytte fastlege? Får du ikke 'din' lege som fastlege fordi han har full liste eller noe sånt? https://is.trygdeetaten.no/rtv-minfastlege/...visloginside.do
Quirky Skrevet 21. juni 2006 #16 Skrevet 21. juni 2006 (endret) Jeg har generelt et negativt forhold til leger, har møtt litt for mange av den arrogante sorten. Enkelte ser ut til å få noe slags Guds-kompleks av statusen og makten de har. De mest negative opplevelsene mine har nesten uten unntak vært hos utenlandske leger. De har jeg også opplevd som mye mer "lettsindige" med medisinutdeling. Problemet med fastlegen min nå er at han er så utrolig pen (ung, nyutdannet, sympatisk), jeg har mer lyst til å sjekke ham opp enn å fortelle om plagene mine. Endret 21. juni 2006 av quirky
Quirky Skrevet 21. juni 2006 #17 Skrevet 21. juni 2006 (endret) Du vet selvsagt at du kan bytte fastlege? Får du ikke 'din' lege som fastlege fordi han har full liste eller noe sånt? https://is.trygdeetaten.no/rtv-minfastlege/...visloginside.do ← For de som vil bytte fastlege er det veldig smart å undersøke hvor mange pasienter denne legen tar inn på lista. Mange leger utnytter fastlegeordningen med å ta inn uforsvarlig mange pasienter (reglene for hvor mange en lege kan ha er veldig flytende og varierer fra fylke/kommune). En fastlege jeg gikk til hadde rundt 2500 pasienter (så vidt jeg husker)..jeg fikk maks 5 minutter hos ham hver gang jeg var der. Endret 21. juni 2006 av quirky
Gjest gjest1 Skrevet 21. juni 2006 #18 Skrevet 21. juni 2006 Hvilke forhold har du til din lege/leger? Hva synes du er positivt/negativt? Hvordan synes du en lege skal behandle sine pasienter; medfølende, effektivt, forklare alt, ta avgjørelser eller er andre egenskaper som du synes er viktig? Har du størst tillit til mannlige eller kvinnelige leger? Er det noe du kun vil gå til en mannlig/kvinnelig lege med? ← Fastlegen min var den som i sin tid konstaterte at mamma var gravid med meg. Han kjenner hele sykehistorien min, men han er litt sløv, så det blir endel legevakt/Rikshospitalet istedet. Kirurgen min er jeg veldig glad i. Han sier jeg skal ringe han, ikke fastlegen, og han følger meg opp veldig bra. Jeg har mobilnr. hans og kan ringe han når som helst om det er noe. Dette er kanskje ikke helt vanlig, men jeg er visst litt spesiell for han sier de andre legene der. Han er ærlig, rett frem, morsom, medfølende osv. Klemmer meg, henter papir når jeg griner - også passer han på å informere meg om alt. Jeg er redd for overraskelser, så han passer på at jeg til enhver tid vet hva som skal skje når - flere år frem i tid. Jeg går kun til kvinnelig gynekolog, men det er vel mer tilfeldig. Går til hun mamma går til. Mitt eneste ønske var å ikke gå til fastlegen for det, for jeg kjenner han for godt. Men jeg må kanskje innrømme at jeg liker best mannlige leger...
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #19 Skrevet 21. juni 2006 Du vet selvsagt at du kan bytte fastlege? Får du ikke 'din' lege som fastlege fordi han har full liste eller noe sånt? https://is.trygdeetaten.no/rtv-minfastlege/...visloginside.do ← Ja h*n har full liste..
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #20 Skrevet 21. juni 2006 Jeg har dårlig erfaring. De lytter ikke, det blir bare for dumt å gå til legen og gå ut med resept på noen piller du ikke vet hva skal hjelpe mot. Jeg går aldri til legen mer, fordi jeg synst de er dårlige. Og da snakker jeg om de fleste i området. DE TAR DEG IKKE PÅ ALVOR! De bør vel vite at når en pasient kommer til legen at de VET ett eller annet er galt, for ellers hadde de aldri bestilt en time! Hadde en utrolig dum legetime en gang..., jeg var svært deprimert og fortalte det at det gikk ut over jobb og meg selv. Vet dere hva resept jeg gikk ut med i hånden? uten forklaringer? brusetabletter, slik at jeg fikk matappetitten til bake!? Hva skulle nå jeg med det? Dessuten var han utenlansk, og jeg skjønte ikke mye av det han sa! Også en gang jeg var til legen, da snakket han veldig lavt og jeg er jo sterkt hørselshemmet. Så sa spurde jeg mye opp igjen hva han sa. Han lo meg rett opp i ansiktet å berre "hører du dårlig, eller?!" Jeg bare..., "øh..., jeg gjør faktisk det...", og det var fastlegen min gjennom maaaange år, siden barndommen. Gjett om jeg følte meg dum og blei litt små forbannet, han burde visst det, siden han hadde vert legen min siden barndommen. Jeg stoler ikke på leger, heller på min dømmekraft. Men for å få medisin, må en til legen...! I framtiden må jeg skaffe meg en fastlege, og det skal være en kvinne, fordi jeg tror de er mer forståelse fulle!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå