fortelle om graviditet

[Gjest gjest1]

Ok, si at man ikke sier noe da. Så har man jobbet der i en måned og så forteller man det.

hvor hyggelig er det egentlig å jobbe der da?

Skaper slikt godt arbeidsmiljø? Skal man bare drite i miljøet og kun tenke på seg og sitt.

Vel... Jeg kunne ikke fungert i jobb på den måten.

←

Ikke jeg heller. Jeg hadde vært dritflau jeg og følt meg som verdens kjipeste medarbeider

[Gjest gjest1]

Jeg vil tro at reaksjonen når man forteller det blir omtrent som Embla s skriver. Det gjør et dårlig inntrykk der og da, og sjefen blir sikkert litt satt ut. Men det ville jo ha vært høyst uprofesjonelt av sjefen å skape et h... helt fram til permisjonen på grunn av noe sånt!

På deg høres det jo nærmest ut som det å bli gravid er noe upassende greier man burde søke alle offentlige instanser om i minst tre eksemplarer. Gode ansatte er gull verdt, og de fleste kvinner er ute i permisjon flere ganger i løpet av yrkeskarrieren. Trådstarter vil få mulighet til å vise at hun er flink i jobben, og da ønsker de sikkert å behandle henne sånn at hun kommer tilbake til dem etter permisjonen.

Og hvis jeg hadde blitt uglesett av alle på grunn av min "forbrytelse", så skulle jeg nok allikevel ha klart å holde ut de få månedene fram til permisjonen. Men hvis jeg ble behandlet sånn hadde jeg nok sett meg etter noe annet når permisjonen var slutt.

[Raggsokk]

Jeg vil tro at reaksjonen når man forteller det blir omtrent som Embla s skriver. Det gjør et dårlig inntrykk der og da, og sjefen blir sikkert litt satt ut. Men det ville jo ha vært høyst uprofesjonelt av sjefen å skape et h... helt fram til permisjonen på grunn av noe sånt!

På deg høres det jo nærmest ut som det å bli gravid er noe upassende greier man burde søke alle offentlige instanser om i minst tre eksemplarer. Gode ansatte er gull verdt, og de fleste kvinner er ute i permisjon flere ganger i løpet av yrkeskarrieren. Trådstarter vil få mulighet til å vise at hun er flink i jobben, og da ønsker de sikkert å behandle henne sånn at hun kommer tilbake til dem etter permisjonen.

Og hvis jeg hadde blitt uglesett av alle på grunn av min "forbrytelse", så skulle jeg nok allikevel ha klart å holde ut de få månedene fram til permisjonen. Men hvis jeg ble behandlet sånn hadde jeg nok sett meg etter noe annet når permisjonen var slutt.

←

Det er nok temmelig vanlig å bli uglesett i en slik setting..

Så... var det verd det? Å stå på sine rettigheter`?

[Gjest gjest1]

Det er nok temmelig vanlig å bli uglesett i en slik setting..

Så... var det verd det? Å stå på sine rettigheter`?

←

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, jeg?

Jeg ville i alle fall ikke vært med på å behandle en kvinne dårlig bare fordi hun tok en slik (klok) avgjørelse. Det må vel være mennesker som deg og Frysepulver som bidrar til at de blir uglesett, i så fall.

Om det var verdt det er jo vanskelig for meg å svare på

Men jeg synes absolutt kvinnene skal holde på denne rettigheten! Alt annet vil være et skritt i feil retning for likestillingen.

[Gjest gjest1]

Her er forresten enda en trist tråd om samme tema:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...ic=138448&st=20

[Raggsokk]

. Det må vel være mennesker som deg og Frysepulver som bidrar til at de blir uglesett, i så fall.

←

Noe så latterlig.

[Gjest gjest1]

Det er slett ikke latterlig. Hvis alle hadde syntes at det var naturlig å ikke nevne noe om en graviditet på et intervju, så ville jo heller ingen på arbeidsplassen reagert på at det ikke ble nevnt. Da ville det vært en helt vanlig greie.

[Raggsokk]

Ja la oss redde verden.

[83`]

Her er det ulike meninger ute og går ser jeg. Min mening er gravide for all del burde kunne få jobb på lik linje med alle andre. Mange gravide er friske og raske gjennom hele graviditeten, og kan jobbe like effektivt som hvilken som helst annen arbeidstaker helt frem til permisjonsstart.

Mange kommer også relativt raskt tilbake etter permisjonen. Hvilken rolle spiller det om man er/blir gravid rett etter jobbstart, i stedet for å vente et år?

Synest det er uhørt at man skal føle seg tvungen til å utsette familie-livet mange år bare fordi man føler seg forpliktet i forhold til sjef og kollegaer. Ofte har man studert i mange år, og vil sette i gang å produsere unger snarest mulig. Viktigst for sjefen er jo i bunn å grunn å drive en økonomisk bra business, noe de fiiiint klarer også med gravide ansatte.

Hvorfor skulle man da føle seg nødt til å gå et helt permisjonsår uten penger, fordi man følte seg nødt til å opplyse om en graviditet som arbeidsgiver ser på som et problem?

Dette innlegget kommer til å bli slaktet at Frysepulver, Raggsokk og Ann Forup (skjønner deg godt Ann, tingene stiller seg i grunnen i et helt annet lys når det gjelder selvstendig næringsdrivende, men her tenker jo også du på ditt eget beste? Tenk, det gjør arbeidstakerene av og til også ) Men til dere andre; noen ser på jobb som viktigere enn familie, andre omvendt. Sånn er det bare, og man må akseptere det.