fortelle om graviditet

[Gjest *Just-Me*]

HJELP!!!!!

Jeg skal på jobbintervju i morgen!!

Det er en jobb jeg vil ha, og MÅ ha..... det at jeg er komment til intervju lover veldig godt. Det gjelder en fast stilling og et vikariat i et år....

Jeg er uten jobb for tiden. er bare vikar og får nesten ikke vakter, så jeg trenger jobb.....

Men så er jeg 12 uker på vei. Skal jeg fotelle om dette på intervjuet?

Vet at arbeidsgiveren ikke kan nekte meg jobben pga graviditet, men de kan fort velge noen andre fremfor meg, siden jeg må ut i permisjon før jul...

Jobben er i en barnehage, så forståelse for barn og graviditet bør de jo ha, hehe. men man vet jo aldri hvordan sjefene tenker.....

Men visst jeg ikke forteller om graviditeten og jeg får jobben og jeg sier det til dem da, er jeg redd for det skal bli sure miner og om hvorfor jeg ikke fortalte det på intervjuet osv.

Hva ville dere gjort?

skal jeg si det eller ikke??

[Blueberry]

Ikke si det. Det ville ikke jeg ha gjort. Du skal ikke hindres pga graviditet, og du kommer jo tilbake! Det burde ikke være problem for dem å finne vikar for deg i permisjonstiden, det er tross alt en barnehage. Ikke no problem.

Det er jo de som ikke aner at de er gravid før de en langt på vei. Ei jeg kjenner fant det ikke ut før etter 5 måneder!

[Gjest *Just-Me*]

Det er litt det jeg føler også som du sier.... At jeg vil velge å ikke fortelle det, å se om jeg får jobben... Jeg er jo tross alt bare 12 uker på vei, og det er jo i denne tiden folk bruker å begynne å fortelle om det.

Men denne samvittigheten gnager også på at jeg kansje burde fortelle det.

Min mor mener jeg må være ærølig å si at jeg er gravid, og at arbeidsgiveren ikke har lov til å ta det med i betraktning på om jeg er den rette til jobben eller ikke....

men jeg inbiller meg at vet det om graviditeten så får jeg ikke joben....

[Gjest Gjest]

Det er selvfølgelig opp til deg selv om du vil fortelle eller ikke, men utfra en arbeidsgivers synspunkt må jeg si at jeg hadde blitt litt betenkt dersom noen fikk jobb hos meg også kom en uke etterpå og fortalte at de var gravid. Ikke pga graviditeten, men fordi jeg da hadde kommet til å lure på om denne personen var til å stole på. Hva annet er det vedkommende ikke har fortalt liksom.

På plussiden så er du jo så kort på vei at du mest sannsynlig kommer til å jobbe mange,mange måneder, så det er ikke akkurat slik at du jobber en måned og så forsvinner igjen. Imidlertid kan du selvfølgelig være uheldig å få et vanskelig svangerskap som gjør at du f.eks. må sykemeldes, men det er det ingen som kan vite på forhånd og du bør ikke holdes ansvarlig for det om slikt skulle skje.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg hadde reagert kraftig dersom jeg hadde ansatt noen som rett etterpå fortalte meg at de var gravide. Er dette redelighet? Har personen vært ærlig? Har hun integritet?

Jeg hadde absolutt hatt vanskeligheter med å stole på personen.

Men jeg ser problemet, og det er en veldig vanskelig situasjon du er i. Det å jobbe i en barnehage er en utfordrende og slitsom jobb, og arbeidsgiver er pliktet til å tilpasse forholdene til din graviditet. Dette kan bety mye ekstra arbeid for arbeidsgiver. I tillegg er ikke du garantert å ha en sykdomsfri graviditet.

Selvfølgelig blir det vanskelig når du ikke har jobb og i tillegg er gravid, men det burde du kanskje tenkt på før du satte deg i den situasjonen? Vet jeg blir upopulær av dette synspunktet, men synes likevel det er viktig å få fram. Planlegger man barn bør man ikke bytte jobb eller si opp jobben. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er situasjonen med deg, men dette er en generell ytring.

Jeg ville derfor sagt fra, men det er fordi jeg setter ærlighet og respekt høyt, og synes ikke man verken er ærlig eller viser respekt ved å holde det skjult.

MEN; Jeg ville ikke fortalt det under intervjuet, men helt på slutten. Si at du føler du må være ærlig og fortelle at du er gravid, men at du ikke har vært dårlig og at du derfor ikke ser noen problemer mtp arbeidet du skal gjøre. Dersom din mor, etc, ikke var noe dårlig under svangerskapet, kan du jo også trekke fram dette.

Barnehagen har som sagt ikke mulighet til å diskriminere deg fordi du er gravid, og dersom de føler du er den riktige for jobben, velger de deg likevel. Du er tross alt såpass kort på vei at du virkelig vil få vist hva du er god for, og du vil ha mulighet til å være en sterk ressurs for barnehagen en god stund før du går ut i permisjon.

Håper du får jobben, og ønsker deg lykke til! Med både jobb og graviditet

[Gjest Gjesta]

Om de ikke vet om noen graviditet er det umulig for dem å velge deg bort pga graviditeten. De har ikke lov, men gjør det ofte likevel, bevisst eller ubevisst.

La det hele forbigå i stillhet inntil videre.

Hva vet de om at du vet at du er på vei?

[Gjest Gjest]

Jeg ville IKKE sagt noe om graviditet, med mindre de spurte direkte da (ville jo blitt litt teit hvis de seinere skulle finne ut at jeg kom med en bevisst løgn). Du er jo ikke pliktig til å fortelle noe som helst om graviditet, sykdommer etc. De har ikke lov til å legge vekt på om du er gravid, men i de fleste tilfeller vil de nok gjøre det uansett. Hvis det står mellom deg og en annen person vil nok vektskåla fort tippe til den andre personens fordel hvis de vet om din graviditet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke fortalt det. Da får du ikke jobben. I promise.

[Gjest Cosmic Girl]

Men er det virkelig med god følelse man da begynner på jobb første dag?

Noe av det første du må gjøre, er jo da å ta praten og fortelle at du er gravid. Tror du arbeidsgiver vil ha noe tillit til deg etter det, når det første du gjør er å holde skjult noe som faktisk er vesentlig for jobben?

Jeg bare lurer, fordi jeg etisk føler dette er forkastelig, og aldri ville hatt samvittighet til å gjøre dette selv. Vi har diskutert dette utallige ganger i venninne-gjengen, og alle har mer eller mindre samme syn. En av disse venninnene mistet jobben sin før hun fant ut at hun var gravid, og valgte å fortelle under jobbintervjuer at hun var gravid fordi hun ikke ønsket å starte et tillitsforhold med uredelighet. Hun fikk jobben, men takket likevel nei, fordi hun så at hun ikke ville være i stand til å skjøtte jobben som hun ønsket, og følte derfor ikke at hun ønsket inngå en kontrakt hvor hun ikke ville klare å stå for sine forpliktelser iht kontakten. DET synes jeg det står respekt av!

Nå er ungen snart 1 år, og de har klart seg helt fint økonomisk. Og det beste; Hun har selvrespekten i behold, og er stolt over den beslutningen hun tok om å takke nei til jobben. I tillegg har de kontaktet henne i ettertid og ønsket å få henne inn etter permisjonen.

Kanskje glanshistorie, men likevel... Jeg er ihvertfall stolt av henne!

[Gjest gjest1]

Jeg ville fortalt det

[Gjest Gjest]

Jeg ville fortalt det. Når du er så langt på vei og du kanskje kommer til å fortelle det til folk ganske snart... Hadde du vært noen uker på vei så hadde jeg nok ikke fortalt det.

Både som arbeidsgiver og kollega hadde jeg nok syntes det var uærlig å ikke fortelle noe. Jeg syns regelen at man må ta ansvar for sin egen situasjon gjelder her så mye som andre steder.

[Titti72]

Dette hadde jeg fortalt om, og jeg har vært i din situasjon.

Jeg fikk jobben (ingen statusjobb), og min sjef (kvinne) sa at det var fordi jeg virket så pålitelig. Jobben var i en butikk så jeg skulle ta oppgjør hver kveld.

[Gjest Gjest]

Er ikke mulig å gå på intervju uten å fortelle det, også fortelle det når du evt. får tilbud om jobben? Da sier du det før du begynnenr å jobbe, så du har vært ærlig før du signerer noen kontrakt, men samtidig tar de det ikke med i vurderingen om du er aktuell til stillingen.

[Gjest gjest1]

Jeg kan ikke fatte at noen råder henne til å fortelle dette på intervjuet. Myndighetene (likestillingsombudet) oppfordrer folk til å holde tett!!

Det skal ikke telle i arbeidsgivers vurdering, derfor har det ingen relevans på intervjuet. En barnehagejobb krever minimalt med opplæring, så det kan da virkelig ikke spille noen rolle for arbeidsgiver om hun er gravid nå eller blir det om et år.

Trådstarter har ingen grunn til å føle seg forpliktet til å fortelle dette!!

[Gjest gjest1]

Jeg kan ikke fatte at noen råder henne til å fortelle dette på intervjuet. Myndighetene (likestillingsombudet) oppfordrer folk til å holde tett!!

Det skal ikke telle i arbeidsgivers vurdering, derfor har det ingen relevans på intervjuet. En barnehagejobb krever minimalt med opplæring, så det kan da virkelig ikke spille noen rolle for arbeidsgiver om hun er gravid nå eller blir det om et år.

Trådstarter har ingen grunn til å føle seg forpliktet til å fortelle dette!!

←

sikkert fint for barna i barnehagen at det byttes ut voksne der hele tiden...

[Gjest gjest1]

Var det det beste argumentet du kom på?

På avdelingen til sønnen min har det vært 4 stykker som har sluttet i løpet av året. Ingen av dem har vært gravide. Sorry pulver, men den var syltynn.

[Gjest gjest1]

Var det det beste argumentet du kom på?

På avdelingen til sønnen min har det vært 4 stykker som har sluttet i løpet av året. Ingen av dem har vært gravide. Sorry pulver, men den var syltynn.

←

Spiller jo ingen rolle HVORFOR de slutter da, poenget er at de blir borte og det kan vel neppe sies å være særlig gunstig.

Mange arbeidsgivere sliter med arbeidstakere som blir gravide og holder kjeft, derfor mener jeg hun bør si fra i god tid. Jeg hadde ikke blitt særlig blid som sjef dersom hun kom og sa "surprise" kort tid etter ansettelsen

[Gjest gjest1]

En av disse venninnene mistet jobben sin før hun fant ut at hun var gravid, og valgte å fortelle under jobbintervjuer at hun var gravid fordi hun ikke ønsket å starte et tillitsforhold med uredelighet.  Hun fikk jobben, men takket likevel nei, fordi hun så at hun ikke ville være i stand til å skjøtte jobben som hun ønsket, og følte derfor ikke at hun ønsket inngå en kontrakt hvor hun ikke ville klare å stå for sine forpliktelser iht kontakten.  DET synes jeg det står respekt av!

Nå er ungen snart 1 år, og de har klart seg helt fint økonomisk.  Og det beste; Hun har selvrespekten i behold, og er stolt over den beslutningen hun tok om å takke nei til jobben.  I tillegg har de kontaktet henne i ettertid og ønsket å få henne inn etter permisjonen.

←

Det står respekt av å takke nei til en jobb, og leve på arbeidsledighetstrygd i stedet?

[Raggsokk]

HJELP!!!!!

Jeg skal på jobbintervju i morgen!! 

Det er en jobb jeg vil ha, og MÅ ha..... det at jeg er komment til intervju lover veldig godt. Det gjelder en fast stilling og et vikariat i et år....

Jeg er uten jobb for tiden. er bare vikar og får nesten ikke vakter, så jeg trenger jobb.....

Men så er jeg 12 uker på vei. Skal jeg fotelle om dette på intervjuet?

Vet at arbeidsgiveren ikke kan nekte meg jobben pga graviditet, men de kan fort velge noen andre fremfor meg, siden jeg må ut i permisjon før jul...

Jobben er i en barnehage, så forståelse for barn og graviditet bør de jo ha, hehe. men man vet jo aldri hvordan sjefene tenker.....

Men visst jeg ikke forteller om graviditeten og jeg får jobben og jeg sier det til dem da, er jeg redd for det skal bli sure miner og om hvorfor jeg ikke fortalte det på intervjuet osv.

Hva ville dere gjort?

skal jeg si det eller ikke??

←

JEg hadde sagt det. Jeg synes det er respektløst å ikke si fra. Jobben din krever ganske mye av kroppen din. Mye løft og trakking. Hva om du blir sykemeldt?

Det handler litt om moral synes jeg.

[Gjest gjest1]

Spiller jo ingen rolle HVORFOR de slutter da, poenget er at de blir borte og det kan vel neppe sies å være særlig gunstig.

←

Poenget er at barnehageansatte slutter hele tiden!