Finner ingen mening med livet nå

[Gjest Deprimert Gjest]

Jeg har det så vondt. Har en voldsom angst og vet ikke hva jeg skal gjøre for å holde ut. Er dagpasient på psyk.avd. og har samtaler. Men jeg er så urolig på kveldene, da kommer tankene for fullt..tanker og følelser som jeg ikke klarer å styre. Vet ikke hva som hjelper. Familien er fortvilt, de kommer heller aldri til å forstå, selv om jeg prøver å forklare.

Har opplevd veldig mye vondt i mitt 24år gamle liv. Overgrep, vold, svik og sorg. Har mistet 3 av mine beste venner. De valgte selv å gå herfra. Skal livet være en lang lidelse? Hver eneste dag. Ser alle andre irundt meg ler og har det bra, gleder seg til jul. Men jeg gleder meg ikke til noe nå. Er så redd for å miste de jeg er glad i at hver gang jeg treffer de så er jeg overbevist om at det er den siste gang. Så møtene blir følelsesmessige intense, og sorgen etterpå like intens. Når sant skal sies så har jeg tross alt opplevd en del fine ting i livet mitt også, men disse depressive periodene sliter meg i stykker. Føler at det ikke er så mye mer igjen av meg. "Roper" desperat etter hjelp, men det ser ikke ut til at de som er irundt meg skjønner hvor ille det er selv om jeg forklarer og forklarer. Hva skal jeg gjøre? Noen her som er like sårbar og følsom? Og har noen ett godt råd? Vil leve og ha det bra...jeg også!

[Gjest Minnie Emmerdale]

Ingen av oss er kvalifiserte til å gi deg råd om hva du skal gjøre- men en ting er sikkert og det er at du må forsøke og forklare psykologen din at du føler at det går den gale veien. Hvis du føler at du ikke klarer å kommunisere med din terapaut så synes jeg du skal forsøke og bytte. Da jeg gikk i terapi (les innlegget på Kropp og Helse forumet) måtte jeg bytte terapaut 3 ganger før jeg fant en som jeg følte at jeg kunne åpne meg til og som forstod meg.

Lykke til- og ikke gi opp.

Milla

[Mann 40]

Jeg er selvfølgelig ikke kvalifisert, men prøver meg likevel. Når det gjelder frykt for at dine nærmeste skal dø, så må du prøve å tvinge deg selv til å tenke rasjonelt. Sett opp en liste med fordeler og ulemper ved denne frykten. Da vil du vel se at det nesten bare er ulemper. Det at du er veldig redd for noe som kanskje skjer en gang i fremtiden fører jo ikke til noe annet enn at du reduserer din egen livskvalitet. Hvis det ikke fungerer mellom deg og behandleren din, må du be om en ny. Ikke væe beskjeden, det er deg dette gjelder. Dine behov står i første rekke, en profesjonell behandler respekteree og ettekommer ditt ønske. Håper du kan få det bedre etter hvert.

[Bohemia]

Hei

Med bakgrunn i de opplevelsene du har vært igjennom vil jeg anta at det

er en mer generell angst du sliter med? Altså ikke f.eks. en utpreget sosial angst, selv om de traumene du beskriver selvfølgelig har gjort deg usikker i forhold til andre mennesker. Per idag finnes det veldig mange gode behandlingformer for mennesker med angstlidelser. I Oslo har man f.eks. et kompeansesenter som har spesialisert seg på nettopp denne problematikken. Du kan jo sende meg en PM hvis du vil, dersom du er på utkikk etter et alternativ til den psykoterapeutiske behandlingen. Bearbeiding av såpass vonde hendelser som overgrep er helt essensielt for at du skal komme "tilbake" og kunne føle deg på nikk med livet igjen. Jeg vet om en del muligheter her på Østlandet i hvertfall, dersom det skulle være slik at du føler det er stillstand ift. din nåværende terapeut.

[Gjest Anonymous]

Hei kjære deg.

Det slår meg at du faktisk er "redd for å leve"........(ikke så uvanlig egentlig.) Fordi det da kan skje noe mer forferdelig, osv, osv.........Og dette "baller" på seg flere redsler, og mange ting som følger med i kjølvannet her ja. Både fysisk, følelsesmessig og mentalt.

Og det må jo være ille for deg. Du fortjener ikke å ha det slik som dette.

Føler du at du får hjelp gjennom samtalene du har med psykologen din?

Jeg tror ikke at dette er et godt nok behandlingstilbud for deg.

Noe inni deg er helt i ubalanse, og du trenger helt klart mer hjelp enn hva samtalene kan gi deg.

Jeg vil absolutt anbefale deg å bestille time hos en homeopat. Der får du en helhetlig behandling, som omfatter både det fysiske, emosjonelle og den mentale siden din. For alle disse 3 sidene er DEG. Og ALT henger sammen!

Gjør det så fort som mulig, slik at du får tilbake livsgnisten, og gleden i livet ditt igjen. Da er det lettere å mestre hverdagen også, med sine problemer, utfordringer, og lykkestunder.

Oslo-kvinnen. :blunke:

[Gjest Anonymous]

Kjære deg... kjenner meg igjen i det du skriver her. Har selv slitt (sliter også litt fortsatt) med angst for å miste noen av mine nærmeste, angst for være alene osv. Har opplevd mye av det samme som deg. Vet hvor slitsomt det er å hele tiden forklare uten at noen forstår. :cry:

Det er veldig viktig at du får hjelp til dette. Selv om det er tungt å gå i terapi, så ikke gi opp. Hvis ikke kjemien er der mellom deg og psykologen, må du bare bytte. Hvis man vil prøve alternative metoder, kan healing være tingen. Det har hjulpet meg og det har dukket opp en del ting jeg ikke visste om meg selv. Det ligger veldig mye bak en redsel og angst som du beskriver og ofte er man ikke helt klar over hva det kan være.

Skriv ned dine tanker og drømmer. En grei måte å bli kvitt vonde tanker på, kan være å skrive de ned og deretter kaste/brenne notatene. Skriv også ned dine drømmer, hva slags liv du ønsker deg og alle de fine tingene du har opplevd. Skriv dette ned i en bok slik a du ikke ”glemmer det”. Les om kvelden når du er redd.

En ting som min terapaut gjorde meg oppmerksom på, er at det er en selv som skal gjennom dette, ikke dine nærmeste. Det er DU som må gå den tunge veien. Dine nærmeste er der de, de er ved din side og kommer alltid til å støtte deg. Men de kan ikke gå den tunge veien for deg, det må du selv gjøre. Dette er noe som har hjulpet meg mye, da jeg har en tendens til å ”ta med meg alle” i angsten min. Det er ikke sikkert det er det samme med deg, men det er uansett en viktig ting å huske på når man har det vondt. Bjørn Eidsvågs ”Eg ser” handler om det samme:

...

Det er en lang vei å gå, men ikke gi opp! Husk at du er en viktg person og det er mennesker som bryr seg om deg.

*Tenker på deg*

Klem fra meg

http://www.kvinneguiden.no/Forum/faq.php#0

Det er ikke lov å gjengi tekster her på KG.

I reglene står det:

Du kan ikke poste innlegg som inneholder:

Sangtekster og annet materiale med kopirett (Kopinor.no)

Chiquita (mod)

[Gjest Lady-M]

Siste innlegg var fra meg, glemte innlogging...