Gå til innhold

hjelp jeg tror jeg holder på å bli gal!!!


Gjest Lottemor

Anbefalte innlegg

Gjest Lottemor

Er så trøtt at jeg holder på å sovne sittende,har fått kronisk senebetennelse i ene hånden, veske opphoping rundt senen...

det gjør vondt....

Hjelper ikke med innflamasjons dempende tabeletter for Tulla krever sitt...

Tulla vil ikke ha på klær som vanelig,har prøvd no i over en time å få på henne en strømpe bukse og en genser....genseren fikk jeg på for 20 minutt siden,men strøpebuksa er det verre med!!!!

Hun er kald , hakker tenner....

Skal ikke ha på klær...

Ute er det 10 minus grader.og det preger tempraturen inne...

Hver morning er det slik,hver gang vi skal skifte bleie og hver gang vi skal ut...

Hun skal bare ikke ha klær på.....

Skal ikke vaske seg,skla ingenting....

Hånden verker og jeg er trøtt.....

Kjennes ut som om jeg har sand papir på øynene,holder på å sovne selv om jeg har drukket 6 kopper med sterk kaffe siden klokken 08.30....

Blir nøtt å sette hene i snegen til hun vil ha klær på,kan ikke kjemmpe med henne,har ikke styrke i hånden til det....Hva hjelper det med en frisk hånd når man ikke klarer å få på en strømmpebukse på en elle vill 2 åring me bare en hånd.

Sammbo jobber mye, begynner på jobb når Tulla er på sitt verste og kommer hjem etter hun har lagt seg.....

Har ingen familie i nærheten og vennene mine har enten barn selv eller så er de på jobb...

Hun vil ikke ut med passe pike ,skal bare være med meg...

Har ikke noe tid for meg selv,bare når hun sover og da klarer jeg holde meg voken i 2 timer og så er jeg sluknet på sofan.

vente tiden i Brnehage er minst 6 månder.

Har ikke begynnt med julegavene ennda, kan ikke gå alene med tulla i butikker,det blir et levende he****......

Kan ikke ha noen til å passe henne for hun skriker og sutrer til jeg kommer tilbake....

Sover gjennomsnitlig 6 timer om natten tulla vokner gjennomsnitlig 4 ganger per natt.....

Skal klare allt,lage middag,vaske hus,vaske klær leke med Tulla og være sosial med sammbo på kvelden,gå på tur og inni mellom skal jeg slappe av....

vet ikke hvor lenge jeg kan forsette å gå på denne måten.....blir galen snart.....

vet ikke hva jeg skal gjøre,vet ikke hvordan jeg skal hontere den evige kammpen......

Fustrerene å bruke en time minimum fpr å kome seg ut døren,jepp det tar så lang tid for å få på tulla klærene og da må jeg bruke makt...

det er jo ikke riktig....

Nei no har jeg mest lyst å legge meg og sove er så ufattelig sliten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uffda Lottemor,

Det høres ikke bra ut nei...Vet ikke hva jeg skal si,nå har jeg ikke barn selv så...

Mange gode klemmer ifra meg ihvertfall...Håper det ordner seg for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender deg en stor trøsteklem Lottemor!! Det er sannelig ikke lett og slite med alt alene. Kan ikke din samboer avlaste deg noe?

Kanskje du kan legge fram saken din for din fastlege, og at du kunne få hjelp?Jeg gjorde det en gang og fikk husmorvikar, men jeg vet ikke om den ordningen finnes ennå. :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye sutter gitt. :roll:

Men, slik er det desverre å ha barn i sin beste trassalder.

Du skriver at du skal være sosial med samboen om kvelden.. hva med litt avlasting fra ham da kanskje??? Burde ikke det være på sin plass her?

Tror du har skjemt bort både mann og barn litt her jeg. Dette er desverre takken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja ak og ve lyder somom mine to yngste de gav mig grå hår i hoved, de opførte sig som om de var hyperaktive men i dag er de rolige men det sluttede ikke før de begyndte i skolen ( desværre ingen trøst)

lider selv af sene skedehinde betændelse og ved hvordan det er at være en armed, hvis du har mulighed for at få skadestuen til at lægge en gipsspælke så gør det underværker det støtter håndledet så meget at man i det mindste kan bruge hånden lidt som støtte uden det gør ondt og betændelsen får en chance til at forsvinde tager normalt op til 6 uger yrk

Det lader til at din datter er godt forkælet og morsyg hun trænger at komme på afvænning :D var dagmamma for en lille tas som var helt hysterisk når mor gik hun skreg huset ned i et par dage da var det slut men det kræver en masse energi til at holde det ud selvfølgelig..

jeg var vist også selv en forkælet møgunge da jeg var lille, efter hvad min mor har fortalt sov ikke om natten kunne sidde oppe i kravlegården i mørke og lege for mig selv... og jeg trænger stadig den dag i dag næsten ingen søvn 4 til 6 timer og jeg er udhvilt....

måske du skulle snakke med din læge om at få noget hun kan sove på så du ikke bliver totalt brændt ned, det kræver sit at være alene om at passe og orden alt..

ønsker dig lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg Lottemor! Skjønner hvordan du har det, kjenner det igjen fra da jeg selv hadde en liten tass. Var selv "på sammenbruddets rand" en stund. Mye har nok med at livet er ensformig og at trenger å sove ut skikkelig. Å gå uopplagt over lang tid kan få alle og enhver til å "klikke". Jeg så mørkt på tilværelsen da jeg hadde det slik, men tro det eller ei; der er lys i enden av tunnellen. Plutselig er hun så stor at du ikke har disse problemene lenger. Jeg ville prøvd å venne henne til passepikene. La henne bare grine, og ta tilvenningen litt etter litt. Det er vanskelig å være streng og konsekvent når man er sliten, det er lettere å gi etter å la ungen bestemme. Men det straffer seg i lengden. Husker første gang jeg sendte ut sønnen min med trillepikene på en lengre tur. O FRYD!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Kjære Lottemor!

Som jeg kjente meg igjen i innlegget ditt, sønnen min ville heller ikke kle på seg! Helt sykt, men jeg holdt nå ut, skjønner ikke hvordan!!

Gi deg selv fri, hun MÅ være med barnepike, enten hun vil eller ikke. Hun prøver deg ut nå, slik var sønnen min og. Og han fikk viljen sin, gang på gang...Men velg deg iallefall ut enkelte områder du vil være konsekvent på, det gikk bedre for meg. Håpløst å ta alt på en gang...

Lykke til da, håper du får slappe av snart.

Stor klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sønn som blir fem i februar. Han vil heller ikke kle seg av en eller annen merkelig grunn. Men... sånn som livet nå engang er så er det JEG som bestemmer. Og hvis jeg vet at det beste for ham er å kle seg, så blir han kledd okke som. Han HYLER og VRÆLER og VRIR seg. Han sparker og slår og er helt vill når han får anfallene sine. Men enda er jeg sterkere. Jeg regner med at han tilslutt finner ut at det nytter lite å sloss. Men det tar tid når barna har fått noe for seg, og det er jo selvsagt vondt for deg å kle henne med makt når du har så vondt i hånden din!

Jeg vet også hvordan det er å ha kronisk søvnmangel. Jeg hadde tre små bleie barn på samme tiden, og ALLE våknet om natten. Men om jeg aldri så mye vet hvordan du har det nå, så hjelper ikke det deg. Jeg vet det! Jeg synes også at du skal venne henne til å være sammen med noen andre. For..... det vil slett ikke bli noe enklere å ha henne i barnehage hvis hun kun vil være med deg.

Jeg vet jo at du bor i Sverige, så jeg aner jo ikke hvordan barnehage prioriteringene er der borte, men er det noenlunde like som i Norge, så er det kanskje mulig for deg å ta kontakt med helsesøster og forklare hvordan dere to har det, kanskje kan hun være en inngangsport for å få barnehage plass litt raskere?? Kanskje du kan få en dagmamma til henne noen dager i uken? En dagmamma som har erfaring, en som du føler du kan stole på og som kanskje har barn i samme alder som Tulla. Barn som hun kan sosialisere seg litt med.

Du er så ung, Lottemor, og det er VELDIG viktig at du tar bedre vare på deg selv, og siden du har minimal med hjelp fra samboeren din, så innebærer det at du må finne løsninger selv for å bedre din og Tulla sin hverdag. Det virker på meg som det første du må gjøre er å få tak i litt avlastning, litt brennkvikt!

Det vil nok være vanskelig å overlate Tullemor til noen andre den første tiden, men etterhvert vil du se at det går seg til, og til syvende og sist når du ser tilbake, så har tiden faktisk gått fort. Det er sikkert vanskelig å tro nå... som sikkert hver en dag er et langt mareritt..... og som sagt: ingen trøst. Men.... det er DITT liv og DITT barn, og dermed ditt ansvar å finne en løsning slik at du ikke går til grunne.

Se om ikke noen av rådene du har fått kanskje kan virke rimelige, og bestem deg for å gjøre noe med situasjonen din. NÅ.

Lykke til, Lottemor!!

Klem fra Cassandra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottemor

Takk for forståelse og klemmer....

føles ikke ut til at det er håp om at jeg får slappet av på en laaaang stund,men når dere som har vært igjennom lignende forteller at det gikk over blir lyset i tunnelen sterkere....

Føler meg som en udugelig mor som ikke får på ungen sin klær en gang,kansje jeg rett og slett ikke er moden nokk til å være mamma siden jeg tenker som jeg gjør og lar meg bli slitt ut av en jente på 2 år....

Nei jeg får vel gå inn i meg selv og gjøre noen forandringer og kansje prøve å tenke rooolige tanker når jeg kjenner stresset krype oppover ryggen....

Tusen takk for goe tanker og oppmuntring.....det hjalp litt,men jeg føler meg fremdeles som verden værste mamma :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du er ikke en dårlig mor!!!

Det er jo tydelig å se i innlegget ditt at du er

* omsorgsfull

* opptatt av at jenten din skal ha det bra

* bekymret for om du ikke er flink nok

Alt dette tyder på at du er alt annet enn umoden!

Stå på, gjør hva du kan for å følge de gode rådene. Ikke la det gå så langt at du blir utbrent, forsøk å få hjelp før det!

Men først og fremst synes jeg du skal gi deg selv litt "toleranse". Ikke tenk at du ikke er flink eller dyktig. Klart du er! Vær raus med deg selv. Si til deg selv at ingen kunne taklet dette bedre og ingen er bedre skikket enn deg til å takle dette!

Hvem som helst ville blitt utslitte av dette, det er ikke du som tåler for lite. Og en toåring er noe av det mest krevende som finnes! (Mye mer krevende enn eldre barn som tross alt skjønner fornuft...).

Ønsker deg masse masse lykke til. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Det ordner seg.

Stor oppmuntringsklem fra meg til den uerstattelige mammaen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i allefall viktig at man er konsekvent og tydelig. Barnet vil prøve deg ut - det er helt naturlig - men så spørs det da om hun greier det? De lærer fort at maser jeg nok, eller skriker jeg lenge nok - så slipper jeg !.

Jeg vil på det varmeste anbefale Elisabeth Gerhardsens bok "nyttige knep for småbarnsforeldre" den er utrolig god- fint skrevet og rett og slett veldig logisk når man tenker etter :-)

Her er en omtale jeg fant på nettet :

"Småbarnsforeldre er fulle av spørsmål. Hva gjør jeg med en som ikke sover? Hvordan venne av med nattpupp uten så mye skriking at naboene ringer barnevernet? Hvordan takle en som er høyt og lavt hele tiden? Hva gjør man med en sta unge som nekter å spise annet enn pålegget? Hvordan håndtere raserianfall i butikken når hele køen ser på deg? Hvordan få dempet den verste søskensjalusien? Når er det greit å reise fra en baby? Hva når du selv er sint? Hvordan stoppe en unge uten å knekke selvtilliten?

Denne boka gir deg tips og råd om hvordan du kan takle de vanligste utfordringene fram til barnet er om lag 7 år. Den kan med fordel leses av andre som har med barn å gjøre. Den kan også gi inspirasjon til deg som skal rådgi småbarnsforeldre, som helsesøster, barnelege, førskolelærer, barnevernspedagog eller psykolog.

Elisabeth Gerhardsen er spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun har tre barn; «to egenproduserte og ett ferdiglagd».

I fire år har hun vært knyttet til helsestasjonene i Bærum, og gitt råd og hjelp til småbarnsforeldre. I tillegg har hun jobbet med barnehager og skoler (PPT og Pedagogisk fagsenter), med barnevern, og på barneavdelingen på Statens senter for epilepsi. Hun har undervist i psykologi ved høyskolen i Oslo, og holdt en rekke foredrag for foreldre, helsepersonell og pedagoger. Gerhardsen arbeider i dag som sjefpsykolog og leder ved BUP-Karasjok.

Jeg vil også si at når din datter begynner i barnehagen vil overgangen gå så mye lettere om hun på forhånd er vant til å innordne seg , høre etter , og har litt bordskikk *ler*....har oplevd mange barn med ulik og manglende oppdragelse ..og ser helt klart at de ungene som er vant å være sjef hjemme- har en tendens til å ville det i bhg også - og der får de ikke det! Noe som ikke er så lett å forstå *ler*...men de lærer jo de også - heldigvis ....:-)

Lykke til! Få noen til å passe henne innimellom - og ta deg fri - det trenger du nok :P

Lille meg 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lottemor :)

Ofte så må man jo bare skjære igjennom med å tvinge på de klær (er selv ingen slem mor selv om jeg skriver dette) Vi må gi barn grenser og korrigere de rett, samtidig så hører jo trass med.

Jeg har selv vært plaget med senebetennelse, har du vært å tatt MR? Det for å se om hva som er årsaken bak denne betennelsen og da gjøre et inngrep for å skrape bort det betente. På det verste kan du bruke en slik håndskinne som er stiv, denne avlaster for bruk av senen og gir god støtte, i betente perioder skal du ikke bruke hånden din og da gjør denne susen. Noe annet du kan gjøre er å få hånden gipset for en ukes tid, dette avlaster godt. Dette ble gjort flere ganger på meg og ved dusjing/bading av barn så kunne jeg ta på en XL oppvaskhanske. Ved gipsing så får du ikke mulighet å bevege håndleddet og dette er god lindring. Å bruke slik håndskinne (fåes kjøpt på Medicus i Oslo,rundt 500kr) denne kan brukes hele tiden for å forebygge.

Det gjelderå finne ut hvilken bevegelse man gjør for å se årsaken til betennelsen, du kan også få henvisning til fysioterapeut for å trene hånden.

God bedring , vet hvor vondt og slitsomt dette er. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lottemor

Ofte så må man jo bare skjære igjennom med å tvinge på de klær (er selv ingen slem mor selv om jeg skriver dette) Vi må gi barn grenser og korrigere de rett, samtidig så hører jo trass med.

Jeg har selv vært plaget med senebetennelse, har du vært å tatt MR? Det for å se om hva som er årsaken bak denne betennelsen og da gjøre et inngrep for å skrape bort det betente. På det verste kan du bruke en slik håndskinne som er stiv, denne avlaster for bruk av senen og gir god støtte, i betente perioder skal du ikke bruke hånden din og da gjør denne susen. Noe annet du kan gjøre er å få hånden gipset for en ukes tid, dette avlaster godt. Dette ble gjort flere ganger på meg og ved dusjing/bading av barn så kunne jeg ta på en XL oppvaskhanske. Ved gipsing så får du ikke mulighet å bevege håndleddet og dette er god lindring. Å bruke slik håndskinne (fåes kjøpt på Medicus i Oslo,rundt 500kr) denne kan brukes hele tiden for å forebygge.

Det gjelderå finne ut hvilken bevegelse man gjør for å se årsaken til betennelsen, du kan også få henvisning til fysioterapeut for å trene hånden.

God bedring , vet hvor vondt og slitsomt dette er.

_________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest ikke inn logget Lottemor

oki de tre siste dagen har jeg gjort en hel del tenking på hva jeg må forandre på og hva som blir gjort feil....

Så no har jeg et prøve prosjekt som går ut på å slappe av og sammtidig får gjort allt,men om ikke huset er tatt en kveld før jeg går å legger meg er det ikke krise....

Har "tvingt" på henne klær en stund og det har ikke vært noe til hjelp så npo får hun gå uten til un fryser,hun fattet det gansjke fort at man må ha på klær eller så blir man kald....

Bare på 2 dager har skrikingen blitt redusert drastisk ved på kledning og det går fortere enn det det gjorde....

Jeg bruker ommvendt psykologi slik som tar hun noe hun vil ha slik som lypsyl (som kan smøres rund hele huset og spess da i tepper ) så sier jeg : " mamma få den så skal jeg hjelpe deg å ta på lippene " da får jeg den

Jeg stresser ikke mer (prøver i alle fall ) rekker jeg ikke det jeg skal rkke så har jeg flere dager og kan ta det en anen dag,er ikke farligt å komme 5 minutt for sent heller.

osv....

Nå ser det ut til å lette litt,og det er deilig...

Hun har roet seg en hel del de siste dagene og det er nokk som dere har sakt at hvist jeg stresser så blir hun stresset og jeg ennda mer stresset og slik går sirkelen....

Så no er dags mottoet " stress er tull i grunn"

Ser lyset kommer nermere i tunellen....

Takk igjenn for råd og for at dere deler erfaringer med meg....

klemmer fra Lottemor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...