anonymas

[anonyma]

Bare innom og melder meg.

Er lite innom - men følger med så godt jeg kan

Kjipt ikke å ha nett hjemme - blir jo helt utafor jo..

Gulhåret struts - høres jo interessant ut ;-)

←

Heisann billa, hyggelig å se deg igjen. Og jeg som synes jeg har lite tid her i og med at jeg ikke surfer på jobb lenger.

I dag har jeg surfa da, i jobbsammenheng. Det er litt gøy å ha det som oppgave å finne ut mest mulig om noe, blant annet på web, får utnytta alle snokeevnene mine.

Det å lære seg til å overse at "noen" organiserer for deler av en gruppe - og ekskluderer andre er kjent.  Spesielt for oss som tidligere var del av et par .. og nå "faller utenfor".  Men - dem om det - vi får bare lære å heve oss over det.  (og etterhvert innser man jo at det er ikke alle man ønsker å omgås lenger heller)

←

Sant nok, det er bare det at jeg i alle år har hatt lyst å være med, digger jo å reise. Men jeg vil liksom ikke syte meg til det, det er det ikke verdt. Jeg var jo ikke med da vi var par heller, så jeg føler jo ikke at det har noe med det å gjøre. Det er bare den lille ensomhets og uttaforfølelsen jeg ikke liker at kommer snikende innimellom.

Men nok om det. I dag skal jeg til elskern etter kor, det blir sikkert bra, har ikke sett ham på en stund nå.

[anonyma]

Alltid bra med elskern. Kosa masse.

Og så har han fått jobb, på den "gamle"jobben, der han likte seg godt. Han smilte nesten gjennom telefonen. Det hjelper på både selvtilliten og humøret.

Nå sitter jeg og snakker med gubben på msn, han lurte på å låne bilen i helga. Det får han jo innimellom. Han skulle til et XXX, samme sted som noen venner har hytte. Mon tro om de er invitert på hyttetur? Lurer, lurer. Dette er noen venner som jeg har tenkt er mer "mine" enn hans, har i hvertfall vært det sånn utad. Men jeg har aldri vært med dem på hytta. Hmmm, nå ble jeg veldig nysgjerrig her. Samtidig er det jo et populært helgeturmål, særlig på vinteren, så det trenger jo ikke være noen sammenheng. Konspirasjonsteoriene henger løst i dag.

Har forresten funnet ut med den "kor"-turen. Det er bare jeg og etpar til som er i permisjon som ikke har fått mailen. Hun som ble opplyst om det her på lørdag var en av dem. Så da er det ikke så ille som hodet mitt skal ha det til. Fikk nemlig snoka litt i mailen til elskern da jeg var hos ham.

[anonyma]

Kjeder meg litt. Ja, jeg tror faktisk det er det jeg gjør. Litt pussig det der. :klø:

Jeg har mange ting jeg kan foreta meg, mange ting jeg har tenkt å gjøre, mange ting som burde vært gjort, satt i gang, ordna, håndtert. Jeg burde ha kontaktet den og den, jeg burde vært sosial, ukene flyr uten noen særlig struktur men jeg liker det. Liker selvfølgelig ikke å ha masse ugjort, som ligger i bakhodet og gnager, men jeg liker å bare sose. Litt ulikt meg kanskje.

Kanskje har livet mitt gått over i en roligere fase hvor anonyma har blitt viktigere enn et hektisk liv for å prøve å være noe jeg ikke er. Kanskje begynner jeg å stagnere og er på vei til å bli en asosial, litt snål ensom dame. Kanskje begynner jeg å bli gammal?

Kanskje jeg egentlig har for mange valg? For mange ting jeg kan gjøre, for mange å ha et forhold til? Sånn at det blir vanskelig å holde koken og oversikten og alt det der. Ikke lett å si. Føler at jeg på en måte har nærma meg et nullpunkt og at jeg virkelig må ta et grep snart og bestemme meg for hvilket liv jeg vil leve, ut fra et helt "blankt" liv.

Jeg tenkte litt på det i dag, gubben skal jo låne bilen og da kommer det endel "gubbe"-ting fram. Litt sinne, holder små tordentaler inni hodet, alle de tingene som har forblitt usagt. Litt bitterhet, for alt som har skjedd, for nederlaget, smerten og ensomheten, for at jeg ennå ikke klarer å legge det 100% bak meg. Kjenner at det her fortsatt gjør noe med meg, og det liker jeg ikke helt. Kjenner og at jeg nok har valgt bort masse i livet mitt, ting som jeg for enhver pris ville holde på, men så har det ikke blitt sånn. Og at jeg fortsatt driver og velger bort. Kanskje det er på tide med en skikkelig statussjekk?

Jeg kjøpte meg en bok om selvrealisering eller noe sånt i fjor, men det stranda da jeg kom til siden hvor du skulle fylle inn dine mål, altså ikke hoftemålene da. Og da hadde jeg virkelig ikke noe å skrive. Litt skremmende. Jeg ser jo nå at jeg var ganske handlingslamma av jobbsituasjon og alt det der. Så kanskje nå?

Jeg har nok en ganske tom helg foran meg, liker det litt, da kan jeg ta ting som det faller seg. Jeg kommer helt sikkert til å bruke endel tid på å pusle med småting her, men kanskje den boka skal hentes fram igjen? På tide å ta tak.

[anonyma]

Hadde en hyggelig kveld med gamlejobben i går. Pizza og øl på pauserommet som før. Artig å se folk igjen og skravle litt og fint å se at de syntes det var hyggelig at jeg kom. Tidligere har jeg fått litt slapp respons på mail og sånt, så jeg var litt usikker. Men dette var hyggelig. Fikk skravla litt om sjefa og sånt med hun siste kontorkameraten min, vi legger jo ikke akurat fingra i mellom, men det er greit så lenge vi ikke tar det foran alle de andre. Hun sliter litt med det samme som meg, kan du si, og vet jo hvordan sjefa var i forhold til meg og andre.

I dag skal jeg kanskje møte ei av Portugaldamene. Litt snålt å kalle henne det kanskje, for det er jo 3 år siden vi var der, men det var der vi ble kjent. Hun og noen damer skulle etellerannet og så får jeg bare henge meg på om det skulle passe. Kan jo bli hyggelig det. Blir nok ikke noe store greier, for lommeboka er ganske slunken. Har vært ganske mange store regninger i vår og jeg har nok ikke vært så flink til å disponere, har vel heller brukt litt for mye etter innfallsmetoden. Men jeg pleier jo å være flink og komme i mål allikevel, det er bare å sette på bremsene det.

Ellers er det en rolig helg, skal prøve å få vært litt ute om det er fint vær.

[Gjest Gjesten]

Høyrest ut som ein plan. Og det går jo fint an å gå ut sjøl om lommeboka e slunken, det er jo eg ekspert på etter kvart. Prioriterer drikke foran mat og sånn (Kan nåken fortelle meg koffor det e ei gravid dame med fårete smil i hurtig- smiley menyen min? Når sku eg trenge sånne teite ting lissom??)

[anonyma]

Joa, fin plan. Har bare ikke hørt noe fra damen, sa hun skulle melde meg.

På den annen side gjør det meg ingenting å ikke gå ut i dag. Har nemlig fått gnagsår i løpet av i går, av noen sko jeg har gått mye med før. Litt merkelig da. Var en tur ute i butikken i dag, med andre sko, men allikevel var det ikke godt nei. Så om jeg skal gå ut må jeg finne en alternativ plan.

Er jo litt avhengig av føttene nå som jeg går til jobb, 40 minutter hver morgen. Jeg går ikke like ofte hjem igjen, det er 40 minutter oppover, men dog. Det må da telle for noe?

[anonyma]

Ble tur ut ja. I sko med åpen hæl, ordentlige pensko.

Hadde det så utrolig hyggelig, vi er et stykke fra hverandre i alder, men det tenker jeg aldri på. Hun er sprudlende og strålende og gøy å være sammen med. Vi treffes en gang i blant, ofte bare for å prate over en pils eller kaffe, men i går var vi ute på livet og hadde det skikkelig moro. Hun har lett for å komme i prat med folk, litt ulikt meg, så vi fikk prata med mange, alt fra Vålerengasupportere på sjekkern, via 22 år gamle danske bygningsarbeidere til småfulle, sjarmerende snålinger. Veldig artige.

Ble ikke så vanvittig seint da, det er jo greit, men er allikevel noe tung i hodet og litt sliten i dag. Men så lenge de skyene her briver og blokkerer den blå himmelen har jeg ikke så dårlig samvittighet om jeg ikke kommer meg utenfor døra.

Men nå må jeg ha maaaaat.

[anonyma]

Puh, så mye for å ikke bevege seg utafor døra. Har vært ute og gått en laaaang tur. Er litt rastløs i kroppen i dag, tenker mye, føler mye. Var godt å bevege meg, men kjenner selvfølgelig gnagsåret. Men nå er jeg sliten assa, kjenner gårsdagen henge litt igjen.

Liker i utgangspunktet å gå tur, utforske nye deler av byen, fantasere om husene og sånt jeg ser. Men jeg kjenner mer og mer at jeg ønsker noen å dele sånne søndager med. En å dele opplevelser med, en å snakke med om det som opptar meg. Klart jeg kan plinge på noen og finne på ting, men det er ikke helt det samme.

Savner en som vil være nær meg for den jeg er, som liker meg som den jeg er, som ønsker å dele tiden sin med meg, gjøre ting sammen, oppleve og dele opplevelsene. Litt blå i dag...

[anonyma]

Hrmf, han derre gubbegreia altså. Han fikk låne bilen min i helga, og så spurte jeg om han kunne vaske den, for den ser virkelig ikke ut. Joda, han skulle prøve. Jeg påpekte at han godt kunne gjøre det da.

I dag fikk jeg bilen tilbake, like uvaska. "Det var så lang kø på bilvaska". Ærlig talt, er det for mye å forlange? Han får låne bilen en hel helg uten noe spørsmål, bare en liten henstilling om å vaske den. Jeg synes det er en liten ting å be om, men det er kanskje bare meg. Hrmf, tror nok det var siste gang han får låne den, dette har nemlig skjedd før. En ting er at han ikke gjør det av seg selv, en annen ting er når jeg ber ham spesifikt om det. Tror jeg skal be om å få nøkkelen tilbake, han har nemlig egen.

Jaja, til uka blir det en fridag, da har en liten gjeng bestemt oss for å ta turen ned til kameraten min og ha piknik i det (antatte) fine været. Det blir stas. Må bare finne ut hva jeg skal ta med meg, må en tur på butikken i morgen tenker jeg. Noe lett å ta med seg og som er greit å spise utendørs og som helst kan deles. :klø: Må tenke litt på den.

[Gjest Gjesten]

Eg får lett gnagsår om sokkane er sånne som sklir ned i skoen lissom... Så det kan jo vere ein sokk og ikkje skoa som ga gnagsår.

Ellers er det vel ikkje så uvanleg med nåken blå søndagar når ein er aleine, personleg trur eg jo det er grunnen til at eg surra så masse rundt i fjor før eg gjekk i dørken; prøvde konstant å overbevise meg sjølv om at det var betre å ha ein som var grei nok enn å vere aleine. No veit jo både eg og du, vaksne, fornuftige damer som vi er, at det berre er tullball, så vi tar heller nåken blå dagar på strak arm, og så vente vi på han som er heilt perfekt for oss som er der ute.

Og han der gubben din mangle enten litt respekt for deg, eller dine ting, eller så er han faktisk litt udanna... For når ein låner noko sånt såpass lenge, så betalar ein på eit eller anna vis. Og å vaske bilen hadde vore billig betaling. Good riddens seie no eg. Og i mårra kveld ska eg vere sånn ei vaksen og forstandig dame at eg ska ut og kikke om eg finn nåken å susse litt på før eg reiser :kys_2:

[anonyma]

No veit jo både eg og du, vaksne, fornuftige damer som vi er, at det berre er tullball, så vi tar heller nåken blå dagar på strak arm, og så vente vi på han som er heilt perfekt for oss som er der ute.

←

Nemlig! Ikke det at jeg tror det finnes noen heeelt perfekt der ute, men pretty close kan også funke. Dessuten så hjelper det veldig å ha planer. Ba elskern på middag i går, kosa oss med vin og god mat. I dag skal jeg treffe venner, det blir også hyggelig. Og da er det ikke så farlig med han som ikke er der...

Og han der gubben din mangle enten litt respekt for deg, eller dine ting, eller så er han faktisk litt udanna...

←

Meeener du det assa? Fra spøk til alvor så har jeg jo opplevd det med manglende respekt før også, ikke bare på slutten, men gjennom hele den tida vi var sammen.

Og i mårra kveld ska eg vere sånn ei vaksen og forstandig dame at eg ska ut og kikke om eg finn nåken å susse litt på før eg reiser  :kys_2:

←

Høres fornuftig ut. Fant du noen?

[Gjest Gjesten]

Nei, fekk feber og måtte rusle heim. E stygt redd eg har lungebetennelse. Og det suge jo ræv...

[anonyma]

Æsjda, det er ikke noe moro.

Jeg har hatt en aldeles deilig dag i dag. Våkna sammen med elskern, lagde frokost og mat til piknik. Så ble jeg henta og så har vi tilbragt hele dagen ute på svabergene i nærheten av der kameraten min bor. Passende kjøreavstand og veldig deilig. Kosa oss med god mat og hyggelig selskap, ser at sola har tatt litt på nesa. Det begynner å gå opp for meg at det er en sommer i vente. I hver en park og lille grønne lunge vi kjørte forbi var det folk. Kom akkurat hjem og har skikkelig søndagsfølelse nå. Men det er vel bare å pelle seg opp i morgen og gå på jobb.

[Gjest Gjesten]

Du, eg er i ein bisarr situasjon no. Har gruppeeksamen, og er i ei supergruppe, der eg er den mest laidbacke av alle... Litt rar situasjon å vere i. I dag var vi samla, eg var skrivar på data, vi kobla alle dei ulike delane, gjekk gjennom setning for setning, no er den på maxgrensa, vi har kun igjen innledning og litt småplukk på konklusjonen, og det er ikkje innlevering før fredag kveld! Det følest som om nåke e feil, og eg er litt sånn usikker på om vi verkeleg kan vere så ferdige som eg trur. Fantastisk deilig, men rart og skummelt. Har ikkje stressa eit sekund på heile oppgava jo!

[anonyma]

Bare nyt det sier jeg da. Er det ikke deilig for en gangs skyld å være på forskudd?

Jeg har nettopp hatt en liten konfrontasjon med mamma. Jeg ringte opp for å høre hvordan de hadde hatt det i dag, det her er liksom en stor dag for dem og deres. Innimellom alt fortalte hun at de og søs og nevøen hadde vært og besøkt broren min i helga.

Det sank i meg, for det hadde jo ikke jeg akkurat hørt noe om at de skulle. Det viste seg at det var noe improvisert fra søs sin side, så det var kanskje ikke noe godt eksempel. Men så kom det fram at det hadde vært et dødsfall i nærmeste krets, ikke familie men noen jeg faktisk ville satt pris på å få vite om. Nå fikk jeg ikke engang vært i begravelsen. Det skulle jeg gjerne.

Da brast det for meg og jeg fortalte hvordan jeg følte om å ikke få vite om ting, ikke bli inkludert, ikke høre noe fra noen om jeg ikke ringer sjøl. Jeg var litt lei da, og det hørte hun. Jeg påpekte at det ikke bare gjaldt akkurat det her, men at det var en generell greie og at jeg ikke alltid følte meg som en del av familien. Hennes løsning? Jeg måtte komme mer på besøk.

Men hun klarte faktisk å si også at vi kanskje burde prate litt mer åpent mellom hverandre. Og samtidig ba hun meg ikke være så lei meg. Vet ikke helt om jeg skal le eller grine. Akkurat nå griner jeg og har sendt melding til elskern om å snakkes på msn.

Aner ikke hva som kommer til å skje framover, mulig det bare blir glatta over som vanlig eller så er helvete løs...

Aner ikke hva jeg i så fall skal si videre om dette, orker jeg full runde med det her eller er det best å bare forklare hvordan jeg føler det og at det er like greit å holde meg på side linja, da blir jeg hvertfall ikke såra mer.

Skulle ønske jeg fortsatt gikk hos psyk, prøver å tenke hva hun ville sagt i denne situasjonen.

[Gjest Gjesten]

Vel, far min gløymer stadig å inkludere meg. No i helga var han i Oslo, besøkte`tanta mi fetteren sin, svigerforeldra til bror min, og så reiste han viare til broder'n og kona. Trur du han ringte meg ein gong? Eg hadde ikkje visst det om ikkje bror min hadde nevnt det... Så du er ikkje aleine om sånne opplevingar.

[LilleBille]

Sånn er trist.

Når det gjelder "info" fra min side får jeg alt (ville vært rart om jeg gikk glipp av noe - som har mor min på telefon minst to-tre ganger om dagen) - men jeg ser at info til barna mine om eksens familie - om ting de burde vite om - som de skal/må være med på osv. det er det ingen som sier noe til dem (faren er rimelig fjern i så måte). Men hele familien er rar sånn - de tror på et eller annet merkelig vis at hvis en vet noe ... vet alle det. :klø:

og atta hva har skjedd med deg?

[Gjest Gjesten]

Forberedelse til sletting... Endret 2. mai 2007 av Gjesten

[Gjest kaffedama]

Skulle ønske jeg fortsatt gikk hos psyk, prøver å tenke hva hun ville sagt i denne situasjonen.

Hva trenger du at hun sier til deg? Kan du si det til deg selv?

Kjedelig med konfrontasjoner og kjedelig når man blir så opphausa at man ikke klarer å tenke klart. Håper det går seg til på en måte som er OK for deg.

[anonyma]

Hva trenger du at hun sier til deg? Kan du si det til deg selv?

←

Jeg tror jeg trenger at noen utenfra, som kjenner meg godt, men som allikevel er nøytral sier at det ikke er noe galt med meg. Men når jeg prøver å si det til meg selv tror jeg ikke helt på det. Når det gjelder familieting har jeg ikke all verdens selvtillit dessverre, jeg blir lett den litt trassige minsten på 5 år som ingen regner med. Har tenkt endel på det her i dag da. Hva jeg skal gjøre, hvordan konkret sånt kan løses.

Jeg hadde en lengre msn-samtale med elskern i går, han er ikke alltid på min side, men han støtter og backer opp og kommer med gode innspill samtidig som han trøster og er der for meg. Det setter jeg så uendelig pris på.

Kjedelig med konfrontasjoner og kjedelig når man blir så opphausa at man ikke klarer å tenke klart. Håper det går seg til på en måte som er OK for deg.

←

"Noen" har i hvertfall snakket sammen. Svigerinna mi hadde ringt i kveld og sendt melding siden jeg ikke svarte. Jeg var nemlig ute og feiret bursdagen til venninna mi. Svigerinna lurte på om vi skulle prate litt, for det var så lenge siden sist. Yeah right. Har nok hatt muttern på tråden ja. Og så er vel hun nærmeste til å ta sånt opp med meg. Føler i hvertfall at hun forstår meg, men det avhenger jo også av hvordan mamma har formidlet det her videre. Hun er ganske flink med "nerver" og bli helt ute av seg og sånt. Og til å skyve ting over på andre sånn at man får verdens svarteste samvittighet. Vi avtalte å snakkes i morgen kveld da, så jeg får bare grue meg fram til den tid...