Far til 2 Skrevet 22. mai 2006 #21 Skrevet 22. mai 2006 Jeg er enig med alle andre her. Sønnen din trenger deg sansynligvis mye mer enn det du trenger din kjæreste. Prioriter din sønn i tiden fremover slik at han ikke er i tvil om hva som er viktigst for deg. Og som andre også har sagt før er ikke det som har skjedd bare din sønns ansvar. De voksne vil altid ha hovedansvaret selv om gutten er 14 år. Jeg kan forstå at enhver kan bli frustrert over ting som skjer, men når kjæresten ber sønnen din flytte må han nødvendigvis forstå at du kommer til å gjøre det samme. Han ønsket kansje bare noen å skylde på for å avslutte samboerforholdet ?
Kittykat Skrevet 22. mai 2006 #22 Skrevet 22. mai 2006 (endret) Jeg hadde kastet samboeren min på hodet ut, det hadde jeg. Det er DIN sønn og jeg synes det er utrolig at du lar samboeren din behandle sønnen din på den måten der, uansett om han gjorde det eller ikke. Og hvem sender noen på badet for å spise middagen sin fordi de lager litt bråk rundt bordet?? Det han har gjort mot sønnen din, måtene han har straffet gutten på synes jeg går over grensene i noen tilfeller. Jeg synes heller ikke at samboeren din har noe som helst rett til å kreve at DIN sønn skal flytte i løpet av kvelden. Da hadde jeg jammen meg pakket tingene til meg selv og resten av barna og flyttet med sønnen min. Han bør faktisk høre på gutten. Hva hvis sønnen din ikke har gjort det da? Skal samboeren din gå ned på sine knær og si unnskyld? Samboeren din har ingen rett til å automatisk ligge skylden på sønnen din bare fordi han har ADHD og lager litt bråk innimellom. Det synes jeg blir for idiotisk. For meg virker det som om at din samboer ikke tåler din sønn lenger overhodet pga det han har gjort. Og det er trist, men han har på ingen måte rett til å kaste ut sønnen din uten din tillatelse. Hadde noe som det skjedd her i huset, da skal jeg love deg at det hadde blitt månelyst og samboeren min hadde vært den som hadde blitt kastet ut, ikke barna mine! Din sønn trenger deg. Du bør sette sønnen din ( alle barna dine faktisk ) først. Og sist, men ikke minst, slå opp med kjæresten din, for han har tydeligvis store problemer når han mener at dine barn er roten til at forholdet mellom dere to ikke er helt som det skal og man behandler ikke barn på den måten som han gjør! Dump han, flytt ut og start et nytt liv. Så håper jeg at den neste mannen du finner er en som er mye snillere enn han her. Endret 22. mai 2006 av Kittykat
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #23 Skrevet 22. mai 2006 Har ikke lest de andre trådene, men regner med de fleste har samme svar som meg. Jeg hadde tatt med meg begge ungene og flyttet på minuttet (hvis det er "kjæresten" din sin leilighet) eller så hadde jeg kastet dusten ut fortere enn svint. Slik oppførsel vitner om at fyren har store problemer, og sikkert større enn sønnen din sin adhd. Ps. hvilke voksne er det som sender barn på badet for å spise middag???
kallamilla Skrevet 22. mai 2006 #24 Skrevet 22. mai 2006 Hei, trådstarter! Først , du har det ikke godt nå. Og så; hold oss oppdatert på hvordan det går da! Enig med de andre her som sier at denne mannen ikke høres bra ut for dere! Klem!!!!
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #25 Skrevet 22. mai 2006 Jeg syns det virker rart om samboeren din har hovedansvar med å straffe sønnen din. Samtidig syns jeg han skal få lov til det innimellom. Kjenner til et tilfelle der stefar ikke fikk lov til å skjenne på sine stebarn, noe som gjorde at han følte seg som en tilskuer i eget hus (dette var en av grunnene til at forholdet tok slutt). Men syns du virker noe forsiktig. Du bør også kunne stille krav til samboeren din. Syns heller ikke at han alene kan ta avgjørelsen om at sønnen din skal flytte ut. Samtidig har jeg faktisk forståelse for (i motsetning til en del andre her...) at samboeren din kan syns det er slitsomt og vanskelig med en stesønn med ADHD. Selvfølgelig skal sønnen din gå først, men bare tenk på at det ikke er bare-bare å være steforelder.
Gjest Piper Skrevet 22. mai 2006 #26 Skrevet 22. mai 2006 Jeg syns det virker rart om samboeren din har hovedansvar med å straffe sønnen din. Samtidig syns jeg han skal få lov til det innimellom. Kjenner til et tilfelle der stefar ikke fikk lov til å skjenne på sine stebarn, noe som gjorde at han følte seg som en tilskuer i eget hus (dette var en av grunnene til at forholdet tok slutt). Men syns du virker noe forsiktig. Du bør også kunne stille krav til samboeren din. Syns heller ikke at han alene kan ta avgjørelsen om at sønnen din skal flytte ut. Samtidig har jeg faktisk forståelse for (i motsetning til en del andre her...) at samboeren din kan syns det er slitsomt og vanskelig med en stesønn med ADHD. Selvfølgelig skal sønnen din gå først, men bare tenk på at det ikke er bare-bare å være steforelder. ← Så du mener at vi ikke har forståelse for at det er vanskelig, bare fordi vi mener at hun bør gå? Jeg forstår virkelig at det er tøft å leve med et barn emd ADHD, men det er ikke dermed sagt man kan gjøre hva man vil for det. Greit nok at det ikke er bare-bare å være steforeldre, men et barn går ALLTID foran steforeldre og så enkelt er det bare. Regner med at du er steforeldre, og det er derfor du forsvarer han så til de grader. Men du må da være enig i at han har gått for langt? Det er ikke lett å være foreldre, og da sier det seg selv at det er verre å være steforeldre. Men det unnskylder ikke mannen til trådstaret, for han går for langt.
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #27 Skrevet 22. mai 2006 Samtidig har jeg faktisk forståelse for (i motsetning til en del andre her...) at samboeren din kan syns det er slitsomt og vanskelig med en stesønn med ADHD. ← Jeg tror absolutt alle her forstår at dette er vanskelig og slitsomt både for mor og stefar. Det de fleste derimot har vanskeligheter med å akseptere (slik jeg leser innleggene) er stefarens REAKSJONEN (eller overreaksjon) på situasjonen! Kanskje gutten har stappet mat i avløpet, men kvalifiserer virkelig det til: "enten vasker du ned hele 1. etg alene, eller så blir du kastet ut på dagen"? Det er greit at gutten skal stilles til ansvar for det har har gjort galt, men det er ikke sikkert at gutten er ansvarlig for alt som er galt... Gutten skal bl.a ikke stilles til ansvar for at stefar ikke orker å ha ham boende i huset, det er stefars og mors avgjørelse!
Gjest Gjesta Skrevet 22. mai 2006 #28 Skrevet 22. mai 2006 be dusten hoppe på sjøen, og kos deg med barna dine. Makan! Betale tilbake dobbelt? Spise middag på badet?? Hive ut fjortenåringer??? Ærlig talt.
Gjest gjest1 Skrevet 22. mai 2006 #29 Skrevet 22. mai 2006 Samboeren din kan ikke kaste ungen din ut av huset når dere bor sammen. Du skulle pratet med samboeren din i enerom og satt deg sterkt imot det. Når det gjelder de tidligere episodene, synes jeg samboeren din er for streng viss sønnen din ikke har gjort ting som er verre enn det du beskriver her.
Gjest Gjest1 Skrevet 22. mai 2006 #30 Skrevet 22. mai 2006 Samboeren din kan ikke kaste ungen din ut av huset når dere bor sammen. Du skulle pratet med samboeren din i enerom og satt deg sterkt imot det. Når det gjelder de tidligere episodene, synes jeg samboeren din er for streng viss sønnen din ikke har gjort ting som er verre enn det du beskriver her. ← Jeg synes faktisk ikke at hun trenger å gå i enerom for å forsvare sin sønn når samboeren vil kaste han ut.
Gjest baby-E Skrevet 22. mai 2006 #31 Skrevet 22. mai 2006 -han har flere ganger blitt sendt på badet for å spise opp middagen sin fordi det har blitt bråk rundt bordet - Må betale tilbake dobbelt - vaske en hel etasje - kaste han ut ← Jeg kan ikke fatte at du kan gjøre dette mot sønnen din. For det er faktisk du som gjør det, når du er enig i straffen samboern din gir barnet ditt. Du må tenke på at det er din sønn. AT du kan la han bli kastet ut på den måten syns jeg er hårreisende. Tenk deg så skuffet sønnen din er over at du har sveket han. Håper virkelig han kan få bo has far for alltid, og slipper å flytte tilbake til deg. Veit jeg høres krass ut her nå, men å sette samboeren din forran din egen sønn syns jeg er sykt. Jeg synes faktisk ikke at hun trenger å gå i enerom for å forsvare sin sønn når samboeren vil kaste han ut. ← Absolutt ikke!
Brunhilde Skrevet 22. mai 2006 #32 Skrevet 22. mai 2006 Selvfølgelig skal sønnen din gå først, men bare tenk på at det ikke er bare-bare å være steforelder. ← Det er kanskje noe man bør tenke på før man går inn i den rollen da? Jeg blir dypt sjokkert over at en mor kan la barnet komme så til de grader bakerst i rekken og enda mer sjokkert over at en mor kan godta at samboeren kaster barnet ut. Jeg håper nesten at sønnen din blir boende hos sin far for jeg jeg blir i tvil om dine evner til å være mor for dine barn. Harde og sårende ord, kanskje, men jeg mener dem allikevel.
FrøkenHobart Skrevet 22. mai 2006 #33 Skrevet 22. mai 2006 Er så enig i det de andre reagerer på her: Spise middagen sin på badet? Din sønn er heldig som har en far og et hjem hos han!
Elodi Skrevet 22. mai 2006 #34 Skrevet 22. mai 2006 Jeg hadde ALDRI godtatt at en kjæreste behandlet barna mine på denne måten, uansett hvor "umulige" ungene enn var! Når man har barn og går inn i et nytt forhold må den nye se på barna som en "ekstra bonus", ikke et aber! Å kaste ut sønnen din er å gå langt langt over streken og er grunn nok til at du gjør det slutt med kjæresten din! Hvis ikke synes jeg du går imot din egen sønn! Jeg skjønner at det er vanskelig til tider med et barn med ADHD, men å la gutten spise middagen på badet? Herregud jeg får vondt inni meg av å høre om sånt! Dropp denne fyren fortere enn svint!!
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2006 #35 Skrevet 22. mai 2006 Hva er mor's rolle i dette forholdet? Tar du som mor ansvar for dine barn, eller har du overlatt ansvaret til stefar? Som samboende med mine og dine barn må man samarbeide om barna. D.v.s. at du har hovedansvaret for dine barn, men stefar skal også ha en rolle og ha lov til å si ifra og visa versa. Men det som er viktig, er at dere er enige om hvordan dere vil ha det, hvilke regler som gjelder hos dere, og at dette selvsagt gjelder alle barna, å ikke bare 1. Men her har absolutt stefar gått langt over streken. Jeg synes også du har latt det gå altfor langt så lenge du har godtatt at din sønn har blitt sendt ut på badet, av alle ting, med sin mat for å spise der. Så vanvittig nedverdigende for din sønn har vært nødt til å soise på badet. De eneste tilfellene med spising på badet er der det er katter i hus, at kattene har vært nødt til å spise på badet. Men det er heller ikke anbefalt at katter spiser sin mat på badet, eller i nærheten av sin do. Det burde fortelle deg litt om hva den stakkars gutten har blitt degradert til. De straffemetodene som har blitt brukt på din sønn er langt unna hva som tillates at barn skal gjøre. Tenk, vaske ned hele 1 etg alene fordi at han har gjort noe galt. For ikke å snakke om at han har måtte tilbakebetale det dobbelte til stesøsken bare ved mistanke om at det er han som har stjålet. Godt at din sønn har en far som har tatt imot han, å på meg så virker det som om du lar samboern gå foran sønnen din, å burde derfor ikke ha ansvar for barn før du lærer deg at barna alltid kommer først.
Gjest Protrainer Skrevet 22. mai 2006 #36 Skrevet 22. mai 2006 Sånt ødelegger virkelig unger.. de blir bitre, kalde og hatske. Håper sexen er god nok til å veie opp for at du neglisjerer ungen din.
Gjest Miloine Skrevet 23. mai 2006 #37 Skrevet 23. mai 2006 be dusten hoppe på sjøen, og kos deg med barna dine. Makan! Betale tilbake dobbelt? Spise middag på badet?? Hive ut fjortenåringer??? Ærlig talt. ← Enig, du må prioriterer barnet ditt. Din samboer er ikke bra for noen av dere.Din sønn har det nok vondt nå! Be han komme tilbake og gi beng i hva din samboer sier om den saken! Du må støtte og stille opp for barnet ditt, ikke føye deg etter samboeren din for enhver pris.
Gjest Gjest Skrevet 23. mai 2006 #38 Skrevet 23. mai 2006 Meg som hovedinnlegger. Takk for mange tydelige svar. Jeg ser at mange av dere har reagert på at gutten har blitt sendt på badet for å spise. Dette tar jeg på meg skylden for. Det er ikke snakk om litt bråk, men krangling og kverulering som ødeligger hele måltidet for alle oss andre. Å bli sendt på rommet ville for ham bli opplevd som belønning, og vi har ingen andre rom hvor det er ro og fred. Ellers ser dere det jeg har tenkt og sett , og vært fortvilet over . Straffen er langt over det jeg mener er akseptabelt. Trengte bare å få andre sitt synspunkt på dette og det har jeg jo aldeles tydelig fått. Gutten vet ikke selv at han er blitt hevet ut. Han har i lengre tid spurt om å få være mer hos far fordi stefar/ vi er så streng(e). Jeg har sagt at han kan bo hos far frem til vi flytter, og han virker fornøyd med det. Forstår alle dere som sier jeg skulle gått sammen med gutten. Ser at jeg har valgt en litt feig utvei. Det skyldes at vi ikke har noen plass og bo, og at flytting faktisk er på trappene. Har dessuten ett barn til som går på skole i nærmiljet.
kallamilla Skrevet 23. mai 2006 #39 Skrevet 23. mai 2006 Hei! Ser du sier at flytting er på trappene. Tolker jeg deg rett da når det ser ut som om du har bestemt deg for å flytte fra samboeren din, sammen med dine 2 barn?
Gjest Gjest Skrevet 23. mai 2006 #40 Skrevet 23. mai 2006 Du må seriøst kutte ut denne mannen. Hva i all verden er det for et signal å sende et barn. Spise maten sin på badet. Det er uhygienisk og hjerterått. Skulle ikke forundre meg om han føler seg som et dyr. Da hadde det vært bedre om han måtte forlate bordet uten å fullføre måltidet. Hvordan er ditt forhold til hans barn? Knirkefritt? Håper faren til gutten er glad i han tross problemene han skaper, for det tror jeg ikke du er. Du har valgt en mann over dine barn, og det er det ingen unnskyldning for.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå