Ett år etter...

[Ciara]

For en forferdelig ting dere har gått igjennom!

Jeg vet i hvert med meg selv at jeg hadde blitt knust dersom jeg feilaktig hadde anmeldt noen til barnevernet, og jeg kan ikke forstå at ikke disse menneskene har lagt seg flate og gitt dere unnskyldningen de skylder dere.

Men du virker tøff, Trådstarter - masse lykke til videre til deg og din familie!

[Gjest Gjest]

Det som slår meg er at de fleste anklagene er rettet mot deg/dere.

Jeg vet ikke med andre, men jeg ville hatt en stor sperre mot å "melde" folk til barnevernet dersom barnet virket veltilpasset og tilfreds. Folk kan ha svært spesielle og utradisjonelle liv, uten at det behøver å være noe galt. For meg går som sagt grensen ved det tilfellet der barnet ikke ser ut til å ha det bra.

Lykke til

←

Takk! Jo, ALLE anklagene var rettet mot mannen min og jeg. Barna ble nevnt med 3 setninger, og da kun i forbindelse med et av barnas lærevansker. (han er under oppfølging fra PPT)

Men du virker veldig bombastik i din sak, og tar vi utgangpunktet i det, og disse som støtter anklagerene, og spør direkte, vær pågående med ditt syn og legg frem fakta til de. Se om de tørr se deg inn i øynene, å forsatt tro du har "svin på skogen". Mange ganger hjelper det, da anklagersiden ofte er feige alene, men tøffe i flokk.

←

Anklagene ble offentlig tilbakevist med representanter fra skole og barnevern tilstede, det burde vel egentlig være nok... men du har rett, jeg skulle ha konfrontert dem, men jeg har dessverre ikke helse til å ta opp kampen, jeg må prioritere familien!

For å spore litt av emne her da, så hadde vi i nabolaget en sak for noen år siden, hvor en familie på 5 som var ny i nabolaget hadde en mann/far som det gikk rykter om var notorisk horekunde, fordi han var sett i miljøet. Han ble skikkelig sint, og lei seg. Når alt kom til alt viste det seg at han jobbet i en forening, både han og fruen, hvor de støtter opp og hjelper de som havner på dette skråplanet. Men ryktene gikk fort, litt for fort, og alle "visste" at han var en dreven kunde på strøket. Dette har nå i ettertid blitt motbevist til de grader.

←

Dette er absolutt sammenlignbart.

Herlighet, jeg blir illsint når jeg hører om den slags T.S. forteller 

Jeg tenker på deg som menneske,  men mine tanker er så klart også rettet mot barna dine! Hvordan har de det i forhold til dette? Voksne mennesker som oppfører seg sånn som enkelte av dine naboer, er vel like trangsynte når det gjelder å snakke med sine egne barn. Blir barna dine også utstøtt av de andre barna, som da er barn av disse selvsentriske, uvitende og ondskapsfulle menneskene?

Det som jeg også syns er rart er at du ikke har fått vite hvem det er som har kommet med denne bekymringsmeldingen!

←

Takk! Jeg må gi "anklagerne" honnør for en ting, de har ikke latt dette gå ut over barna i annen grad enn at enkelte ikke hilser så lenge vi voksne er tilstede. Jeg har det inntrykket at de hilser når de møter barna alene. Dette er jeg veldig takknemlig for!! :bukke:

Det virker som om de aller fleste innser at dette er en "sak mellom voksne", og lar være å blande inn barna. (Vi har vært obs på dette, men har ikke merket noe annet negativt)

Ang. anonymteten. Jeg vet ikke helt hvordan dette fungerer, men jeg tror en kan være anonym. Jeg har egentlig ikke behov for å vite HVEM som meldte oss, bare hvorfor. Og det hadde også vært greit om jeg visste at en så beviselig falsk bekymringsmelding førte til konsekvenser for "melderen" så h*n hun var litt sikrere i sin sak før de leverte neste melding...

Det jeg ikke skjønner er hvordan noen (voksne) kan være så feige at de prøver ødelegge andre i det skjulte - og det forundrer meg at andre (voksne) er så blinde at de går på.....

←

helt enig.

Tenk at de ikke hilser, særlig når barna dine er med. Det syns jeg tyder på "heksejakt", ikke et ønske om å beskytte barn... Om de tror på ryktene, burde de da hilse fordet, av hensyn til barna! trist at voksne lar seg lede på den måten, ikke minst finner på noe slikt. For jeg tror at om de virkelig trodde dere var dårlige foreldre, ville de oppført seg voksent med barna i nærheten.

←

Jeg er helt enig, men som sagt: jeg tror barna har "kjøpt" forklaringene mine...til nå... de synes det er rart, men ser ikke at dette er vondt ment.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

For en forferdelig ting dere har gått igjennom!

Jeg vet i hvert med meg selv at jeg hadde blitt knust dersom jeg feilaktig hadde anmeldt noen til barnevernet, og jeg kan ikke forstå at ikke disse menneskene har lagt seg flate og gitt dere unnskyldningen de skylder dere.

Men du virker tøff, Trådstarter - masse lykke til videre til deg og din familie!

←

Takk!

Jo jeg er vanligvis sterk og tøff, men enkelte dager er vanskeligere enn andre. Det kom litt nærmere akkurat nå p.g.a en episode på 17. mai. Det er på slike dager vi merker det best...

Når jeg tenker meg om, så behøver jeg heller ingen unnskyldning, jeg vil bare ha ro til å leve livet vårt i fred.. uten falske rykter og "ondskapsfullhet".

Til Pet

Godt at du fikk en saksbehandler som tok fatt i saken! 10 år for sent, men bedre sent enn aldri.

[Gjest Også fast bruker]

Jeg må bare si til trådstarter at jeg beundrer deres utholdenhet! At dere har maktet å stå i mot, det er kjempebra. Jeg tror jeg hadde flyktet.

Håper det vil gå bedre med dere i fremtiden, og at du klarer å hente deg inn igjen og bli frisk nok til å gjøre det du vil i livet.

Vi har opplevd noe av det samme, ikke med barnevern osv, men med at "alle" snudde oss ryggen pga sykdom i familien. Det er ikke mye stuerent å være psykisk syk.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg må bare si til trådstarter at jeg beundrer deres utholdenhet! At dere har maktet å stå i mot, det er kjempebra. Jeg tror jeg hadde flyktet.

Håper det vil gå bedre med dere i fremtiden, og at du klarer å hente deg inn igjen og bli frisk nok til å gjøre det du vil i livet.

Vi har opplevd noe av det samme, ikke med barnevern osv, men med at "alle" snudde oss ryggen pga sykdom i familien. Det er ikke mye stuerent å være psykisk syk.

←

Takk for gode ord!

Men huff, det var leit å høre om deres situasjon!

Psykisk sykdom er tøft nok i seg selv, men å oppleve at mennesker snur ryggen til øker jo belastningen for familien betraktelig...

Jeg ser du skriver i fortid, og håper derfor at dere har kommet over den bratteste kneika, og at dere har kommet dere helskinnet gjennom de verste prøvelsene.

Håper også at dere har i alle fall noen som støtter dere, jeg vet jo av egen erfaring at det er vanskelig uten!

Sender mange varme tanker til dere

[Tiit]

Jeg bare lurer på hvordan dere klarte å få til en OFFENTLIG tilbakevising av avklagene? Høres merkelig og spesielt ut.

[Gjest Gjest1]

Jeg lurer på hvordan dere kan bli boende? Jeg mener, ryktene må jo gå ut over barna deres også...

[Gjest Gjest]

Det er viktig at folk får med seg, at fodi om noen blir anmeldt til barnevernet, så er det ikke automatisk noe gale i hjemmet. Barnevernet er plikta til å ta alle henvendelser seriøst. Det finnes desverre de menneskene som anmelder folk til barnevernet av ulike grunner. Det kan være hevn,misunnelse, sjalusi o.s.v. Når en automatisk blir skeptiske til folk fordi barnevernet er inne i bildet, må jeg si det er veldig forhånds dømmende. Tenk over det at det faktisk i mange tilfeller er grunnløse anmeldeser. Har hørt om folk som sier at for å gjøre livet surt for ett menneske så er det bare til å anmelde til barnevernet. Dette skjer oftere enn hva dere tror. Jeg har selv vert utsatt for det. Saken min hos barnevernet ble henlagt med det samme, da de såg at dette dreide seg om feilaktige klager. De på barnevern kontoret sa selv at de var plaget av slike henvendelser, men at de måtte ta de seriøst og undersøke. De forsto godt at dette føltes vondt og vanskelig for meg. Så neste gang dere hører om folk som har barnevernet inne i bilde så husk at det trenger overhodet ikke være noe galt i hjemmet.

[Gjest Gjest]

Uten at jeg kjenner dere eller saken så har jeg alltid dratt konklusjonen "ingen røyk uten ild" dessverre går min konklusjon ikke i ditt favør. Jeg er også av den oppfatning at det alltid er to sider av en sak. Men tar jeg utgangspunkt i det du skriver er riktig, så har dere havnet i en ufortjent kjedelig siturasjon.

Jeg er kritisk av natur til begge sider og alle fakta ligger på bordet!

Håper du ikke tar det for ille opp, det at jeg er litt kritisk.

Takk, det var alt!

AnneMay

←

For å trekke parallellen til retssytemet, så viser du her en holdning som er det motsatte av retssikkerhet. I rettssystemet er man uskyldig fram til det motsatte er bevist, det er anklager som må kunne framlegge bevis. Det er bedre at 10 mennesker blir frikjent for drap de har begått enn at et menneske blir uskyldig dømt.

Nå er jo barnevernssakerr såpass spesielle, og ikke trukket inn i rettssystemet. Det finnes eksempler der lokalsamfunnet har stått opp og forsvart mor som ble meldt inn for BV, men hvor det i ettertid har vist seg at barna har levd under helt uverdige kår. Særlig når slike saker blir mediesaker blir det vanskelig, siden BV ikke kan gå ut i pressen og forklare saken pga tausethetsplikten (jmf denne Svanhild-saken som var i media og sannsynligvis helt feil vinklet).

Synd at BV blir brukt på denne måten som et virkemiddel i en konflikt som barna ikke skal blandes inn i. Forhåpentligvis klarer BV å gjennomskue slike anklager og heller konsentrere seg om de viktige sakene. Desverre tar det jo tid for dem å sette seg inn i alle sakene, og å anmelde noe som ikke burde vært anmeldt er feil bruk av fellesskapets ressurser.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg bare lurer på hvordan dere klarte å få til en OFFENTLIG tilbakevising av avklagene? Høres merkelig og spesielt ut.

←

Som jeg så vidt nevnte: vi holdt et møte i etterkant der en representant for skole og barnevern var til stede. De redegjorde for anklagene, at saken var undersøkt, og at de konkluderte med at dette var grunnløse anklager. De som var til stede på møtet fikk også vite hvorfor vi vi ikke alltid kan leve et A4-liv. (min helsetilstand, samt min manns jobb)

Dette kaller jeg en offentlig tilbakevising.

Jeg lurer på hvordan dere kan bli boende? Jeg mener, ryktene må jo gå ut over barna deres også...

←

Som jeg skrev i et annet innlegg, jeg må gi "anklagerne" honnør for at de ikke har blandet inn barna. Barna har ikke merket annet enn at det er noen som ikke hilser på oss voksne, og dette har vi til nå klart å bortforklare.

Men det er ikke lett å bli boende. I begynnelen følte vi oss overvåket og utsatt, men vi mener det er viktig for barna å få bo i det miljøet hvor de har sine venner, i alle fall så lenge det går bra. Derfor holder vi ut, og håper på det beste.

[Gjest Gjest]

Helt utrolig men slik skjer ofte,de skjønner ikke konsekvensene av hva det kan gjøre med en fam eller et enkelt individ

[Leo]

En sak har som regel flere sider (Trekker ikke historien din i tvil TS, men generelt sett), men jeg klarer ikke å fatte å begripe at voksne mennesker oppfører seg på denne måten! Det må jo være mulig å skille sak og person og hvis de virkelig synes så synd på barna, så bør de jo bidra til å gjøre livet lettere for dem, ikke vanskeligere! Det er fullt mulig å mene ting uten å demonstrere dem offentlig!

Jeg skal selv bo og leve i ett lite samfunn og selv om jeg ser at f.eks. naboens barn blir vanskjøttet/mishandlet og velger å melde fra til barnevernet, så vil jeg jo ikke bidra til å gjøre situasjonen verre ved å spre sladder og ta avstand fra familien! Så sant det er mulig vil jeg jo kommunisere underveis og det ville i hvert fall ikke være et tema jeg tar opp med den andre naboen over hagegjerdet!

[Gjest Gjest]

Helt utrolig men slik skjer ofte,de skjønner ikke konsekvensene av hva det kan gjøre med en fam eller et enkelt individ  

←

En sak har som regel flere sider (Trekker ikke historien din i tvil TS, men generelt sett), men jeg klarer ikke å fatte å begripe at voksne mennesker oppfører seg på denne måten! Det må jo være mulig å skille sak og person og hvis de virkelig synes så synd på barna, så bør de jo bidra til å gjøre livet lettere for dem, ikke vanskeligere! Det er fullt mulig å mene ting uten å demonstrere dem offentlig!

Jeg skal selv bo og leve i ett lite samfunn og selv om jeg ser at f.eks. naboens barn blir vanskjøttet/mishandlet og velger å melde fra til barnevernet, så vil jeg jo ikke bidra til å gjøre situasjonen verre ved å spre sladder og ta avstand fra familien! Så sant det er mulig vil jeg jo kommunisere underveis og det ville i hvert fall ikke være et tema jeg tar opp med den andre naboen over hagegjerdet!

←

[Gjest synseren]

Til TS, har dere noe som er verdt å misunne. Folk gidder som regel ikke "forfølge" mennesker de ikke beunderer eller på annen måte ser opp til. Ta det som et kompliment i stedet for!

Barnevernet vil jo fort finne ut at dere er skikkelige mennesker som tar dere av barna på en særdeles flott måte. Slike folk kan tenke lenger enn en tror.

Ville bare satt meg ned med god samvittighet og fryde meg over at folk bruker den dyrebare tiden sin på meg.

Lykke til!

Endret 21. mai 2006 av synseren

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Til TS, har dere noe som er verdt å misunne. Folk gidder som regel ikke "forfølge" mennesker de ikke beunderer eller på annen måte ser opp til. Ta det som et kompliment i stedet for!

Barnevernet vil jo fort finne ut at dere er skikkelige mennesker som tar dere av barna på en særdeles flott måte. Slike folk kan tenke lenger enn en tror.

Ville bare satt meg ned med god samvittighet og fryde meg over at folk bruker den dyrebare tiden sin på meg.

Lykke til! 

←

Takk! Om vi har noe som er verd å misunne?

Det tror jeg ikke, det må i så fall være at det er tydelig at familien har det bra sammen. At samholdet er ekte, ikke bare en fasade...

Jeg har god samvittighet, og jeg har heller ikke noe problem med barnevernet (som sagt), jeg har bare litt problemer med "ryktespredere og anklagere"..

Jeg klarer ikke helt å fryde meg over å være et samtaleemne! Men men, det må da gå over en gang, det må da være en grense for hvor "spennende" vi kan være, spesielt siden vi lever et så totalt kjedelig liv!

[ceca]

Uff, dette er trist.

Kan selv fortell at min svigermor har truet med å melde oss til barnevernet,da ungene var små. Av den enkle grunn at unge vår skrek mye, og det var unormalt mente hun! og at jeg mente at barnet ikke skulle ha melk..

Senere får vi påvist sterk melkeallergi, og med riktig diet forsvant all skrikingen og alle andre plager barnet hadde, astma, øre-betennelser, bronkitt..

Jeg kontaktet lege,helsesøster og sa ifra hva hun truet med.

Senere har hun satt ut rykter om oss, dette er 7 år tilbake.

Det var utrolig tøft for oss å leve normalt med disse rykten svirrende rundt,

og bygdesladderen slo om seg.

Men etterhvert hvor mange så at vi holt hodet hevet, og noen også dristet seg til å spørre, sa vi som sant var. Men aldri mye, og aldri noe negativt om dem.

Ettersom årene har gått, ser vi det at flere og flere har skjønt at det er ikke vi, med de andre som lyver.

Vi har med årene også vært ærlig ovenfor barna -alt etter alder på dem.

Idag har barna det godt, de har mange venner , og ingen voksne tar avstand fra å ha barna sine hos oss, mendette er noe jeg har jobbet me, og vi har ofte "fest" for barna hjemme, kvelder de leker og får kake og brus, etterhvert dvd-kvelder med brus og godt.

Omgangs-kretsen vår ble innsnevret,

men ettehvert er det flere som ser at vi er ok, og omgås oss.

Men selv er jeg blitt litt reservert, for jeg lurer ofte på hva andre tenker elle tror.

Til trådstarter,

jeg kan overhode ikke sammenligne min og din situasjon,men jeg vil si at

De første årene var tøffe, og spesielt psykisk for meg.

Jeg tenkte mye på hva andre mente og trodde, og det gikk innpå meg hvis jeg så noen reagerte.

Etterhvert skjønte jeg at jeg godt kunne si litt, så de andre forstod vår situasjon også.

Og var det no hint eller mulighet for å peile en samtale innpå temaet, gjorde jeg det. Dette var absolutt til vår fordel.

Dere har hatt et offentlig møte, men det er utrolig mye mer effektivt å i tillegg prate en til en. Da kan de også spørre usjenert om det de lurer på, og vær ærlig om at dette har vært tøft og vanskelig.

Og så tenker jeg som så, jeg er en flott jente, og vil de dømme meg etter sladder og uten å kjenne meg, så er det deres tap, og de er ikke verdt mitt vennskap.

Gå med hodet hevet, og evt gå bort til de som fjerner seg og spør hva som plager dem siden de fjerner seg..kanskje med litt humor...(lukter jeg vondt eller..??)

Kan hende det kommer nyinnflyttere dit dere bor, bli kjent med dem ! Og vær ærlig og fortell hva dere har opplev, så de ikke får det slengt til seg av andre.

Ceca

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Når skal dette ta slutt???

Jeg trakk fram dette gamle innlegget igjen for å slippe å forklare alt på nytt.

Saken har nå tatt en ny vending, og jeg fråder formelig av raseri akkurat nå!

Nå viser det seg at en nabos barn ikke får lov til å leke med de andre barna i nabolaget så lenge våre barn er med i leken... Jeg nekter ikke mine barn å leke med de andre så deres barn ikke skal føle seg utafor, det nekter jeg!

Jeg fikk også noen nye "venner" tidligere i sommer, men disse har jeg bedt om å "ryke og reise" etter at de hadde snakket med den samme naboen. Etter en direkte konfrontasjon kom det fram at de hadde blitt "advart" mot oss. De fikk vite at ved å være sammen med oss, så satte de seg selv i barnevernets søkelys, og at vi fremdeles ble etterforsket av barnevernet.

Da vi viste dem dokumentasjon på at saken var ferdig etterforsket, og at anklagene var grunnløse, så ønsket de fremdeles å ha kontakt med oss, men da orket ikke jeg mer.

Hadde de vært de vennene jeg trodde de var, så hadde vi sluppet å bevise vår uskyld, de burde ha skjønt at det ikke var noen sannhet i anklagene!

Nå orker jeg snart ikke mere, jeg vil ha fred og ro!

[Gjest Bare innom]

Leit å høre at det ikke har roet seg. Skjønner godt at du er lei, og at du vil ha fred og ro nå.

Sett deg ned, skriv ned all frustrasjonen på et papir som du brenner opp etterpå! Det tjener ingen om du mister besinnelsen i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at når BV får inn en bekymringsmelding, så har dem like stor plikt å få den bekreftet som å få den avbekreftet.

Blir feil å slå før man vet at om parten er skyldig, men desverre så finnes det mange saker hvor feil blir gjort

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det jeg mener er at når BV får inn en bekymringsmelding, så har dem like stor plikt å få den bekreftet som å få den avbekreftet.

Blir feil å slå før man vet at om parten er skyldig, men desverre så finnes det mange saker hvor feil blir gjort 

←

Beklager, men jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til?

Mener du at barnevernet skulle ha jobbet hardere for å få bekreftet at anklagene mot oss var riktige? Tro meg når jeg sier at de snudde hver stein for å avklare om det var den minste antydning til problemer av den grad som komfram i bekymringsmeldingen. Meldingen var av en så alvorlig art at de gikk utenom vanlige prosedyrer for å få dette avklart så fort som overhodet mulig!

Eller mener du at "heksejakten" burde ha blitt utsatt til "sladderkjerringene" hadde fått vite om anklagene var riktige, og at de burde ha avblåst "jaktsesongen" når det viste seg at de tokk feil?

I så fall beklager jeg, men slike mennesker innrømmer tydeligvis aldri en feil!

Beklager om jeg virker litt offensiv, men jeg er såret, lei meg og veldig sinna akkurat nå, så jeg tar alt i verste mening!