Malincarolines dagbok

[Malincaroline]

Etter mye om og men er jeg nå i gang med min egen dagbok . Har smuglest litt i andre dagbøker her, men ikke helt turd å starte en selv. Men, jeg trenger et anonymt sted å lufte tankene mine, og da tror jeg dette passer bra. Så får jeg se hvor flink jeg er til å oppdatere .

Etter mange år som mobbeoffer på skolen er jeg nå henvist til et liv med angst. Panikkangst og sosial angst. . Jeg er nå på beina etter år med sykemeldinger, terapi og medisinering, og fungerer tross alt greit. Klarer nå å jobbe i halv stilling på et sykehjem, og trives bra med det. Et panikkanfall i ny og ne må jeg likevel tåle, men velger selv å se litt galgenhumoristisk på det hele. Det blir lettere å takle hverdagen da .

Jeg har igjen endel utfordringer for å mestre hverdagen, men er langt på vei

Tør å snakke med folk, spøke og le, snakke i telefon å gå på butikken . Selvtilliten er på vei opp. Ganske hverdagslige ting kanskje, men for meg har det vært vanskelig. Nå jobber jeg videre for å klare å bli enda mer selvstendig, blant annet å klare å bo for meg selv. Ganske greit at jeg er ganske sta . Jeg er 27 år og bor sammen med foreldrene mine, og det er slitsomt til tider.

Så tanken min er å bruke denne dagboka til å skrive av meg angsten, tror det kan være lurt.

[Gjest gjest1]

hei og både som registrert kg bruker og som dagbok skribent!

Håper du vil trives her inne

[Malincaroline]

Hurra . Våknet til en ny dag uten angsten. Blir like glad hver gang, og det blir bare oftere og oftere. Begynner å tro at det faktisk går an å bli helt frisk av dette . Selv om jeg må ta min lille lykkepille daglig, har jeg greid å slutte helt med andre mer vanedannende midler, klarer meg helt uten. Øver meg på pusteøvelser og avslapningsteknikker, for å lære meg å kontrollere angsten med det. Går hos en psykiatrisk sykepleier en dag i uka for å øve på dette, og det fungerer faktisk.

Hittil i år har jeg klart meg med tre angstanfall, og jeg ble ikke syk etter noen av dem som jeg har pleid å bli. Har til og med ledd litt av dem etterpå

Har tenkt å lete litt etter alternative midler som kan hjelpe mot angst, men det er bare i startfasen.

Idag har jeg gått lang tur med hund. Prøver å slanke meg litt, har blitt veldig tung av min "venn" lykkepille.

Og nå har jeg pakket for harde livet. Skal på hyttetur sammen med venninne, søster, svoger og lille nevø. Være borte en hel uke. Elsker å kjøre bil, og det blir nok endel fjellturer. Elsker fjellet, naturen og den friske luften. Og følelsen av at det er vår. Plante litt blomster hvis været blir bra, eller lese en god bok . Bare jeg har noe å gjøre, for da holdes de negative tankene på avstand. Må hele tiden prøve å vri tankene på noe positivt. Og da er det greit å ha lille nevø Han er 20 mnd og tantes lille gull .

Og så skal jeg ta med en stor porsjon humør og humoristisk sans .

Og så blir det deilig å komme litt hjemmefra. Det er ikke helt sunt bestandig med en mor og en voksen datter under samme tak, har jeg funnet ut. Det blir noen heftige diskusjoner innimellom, mamma og jeg er veldig forskjellige.

Kommer sterkere tilbake i dagboka neste uke

Det verste med turen blir ei uke uten tv, går glipp av finalen i Big Brother

Komisk å bli så avhengig av et tvprogram

Håper alle her på KG får ei koselig helg og uke

[Gjest gjesta]

til nabolaget!

Synes du virker veldig positiv og flink, til tross for dine psykiske vansker. Jeg plages selv av (nå bare et snev) depresjon og sosial angst. Men det virker som du har et sunnere syn på det hele enn meg.. Skal følge med her, kanskje jeg blir påvirka

Håper hytteturen blir fin!

[Gjest Gjesta]

Hei, og velkommen som dagboknabo!

Du har et solid prosjekt å jobbe med, og jeg synes du gjør det på en flott måte! Jeg har voldsom respekt for folk som klarer å komme seg gjennom slike prosesser... - du kommer nok ikke gjennom uten sår, men med en imponerende styrke!

Sånt, og sånne, har jeg sans for!

[Malincaroline]

Hei igjen

Først til becca, linck og Kvinneguden : takk for koselig velkomst . Det varmer.

Koselig at jeg har noen som følger med

Nå er jeg nettopp hjemme fra hytta. Står på hodet og vasker klær. Har hatt et forferdelig regnvær hele uka, men har da kost meg på hytta. Helgen var veldig fin, uten angstspøkelset. Har kost meg og lekt med lille nevø

Nå har venninne og jeg vært der et par dager alene. Søndag hadde jeg trøbbel med nervene hele dagen. Klump i magen, svimmel og tenkte bare på alt alvorlig som kunne skje hele dagen. Hadde ikke noe å gjøre eller lese akkurat da, og da kommer de negative tankene. Kjederøyker. Drikker kaffe selv om jeg vet det forverrer angsten. Satt i flere timer å tenkte negativt nesten automatisk, nesten så jeg ikke registrerte det selv. Flere timer på en luftmadrass på golvet der jeg følte meg helt elendig, før jeg plutselig innså hva jeg egengtlig lå der og tenkte.

Og så ble jeg nesten sint på meg selv for at jeg hadde tillatt meg selv å tenke så trist. Jeg sa til meg selv at nå får du for f... se til å skjerpe deg, tenke noe positivt. Sorterte de negative tankene, og fant ut at det var svært lite sannsynlig at noe av det forferdelige jeg har oppi hodet kommer til å skje. Den verste tvangstanken min går utpå at tenk om jeg er alvorlig syk og skal dø. Og så får jeg litt dårlig samvittighet etterpå, for da tenker jeg på dem som virkelig er alvorlig syke og hvor fælt de sikkert har det. Og her ligger jeg som er frisk og rask fysisk sett og bærer meg

Jeg tok ihvertfall opp den lille notisboka jeg har i veska. I den har jeg skrevet opp alt positivt og alt jeg har å glede meg over. Det hjelper å lese i den da jeg føler meg litt dårlig. Og så ble det en fjelltur . I sprutregnet og kaldt var det, men all den vakre naturen gjorde at jeg glemte angsten og hadde det helt bra resten av dagen

Idag er en bra dag, selv om det regner og jeg er hjemme igjen til plikter og jobb

Kan kose meg sammen med "barna mine " ( kattene) uten å tenke deprimerende. Skal besøke en venn og bare glemme alt som heter angst resten av dagen

Klemz

[Malincaroline]

Så er jeg tilbake etter ei fin men slitsom helg, helt uten angst

Var hos min psykiatriske sykepleier fredag, og fikk vel litt nytt mot før helgen. Det er den flinkeste psyk sykepleieren jeg har truffet hittil, hjelper meg med å lære nye metoder å takle tankene mine på. Prosjektet nå er å klare å snu de negative tankene og vende hodet over på det som er positivt . Og så holder vi på med noe som heter eksponeringsterapi, at jeg skal utsette meg selv for ting jeg er redd for, lære meg å takle dem. Og det vil si å kunne bevege meg i folkemengder uten å flippe helt ut . Greier jeg det, er det toppen og må feires. Og får jeg et anfall, får jeg heller le litt godt av det da jeg får det litt på avstand

Det eneste triste med opplegget er at det foregår på klinikken der jeg var innlagt for snart fire år siden. Fikk mye god hjelp og støtte der av koselige ansatte, men dagene der var så lange og innholdsløse. Det var altfor mye tid å vikle seg inn i negative tanker på, og drmed fikk jeg enda flere anfall enn jeg hadde trengt.

Har jobbet i helgen, og det gikk aldeles strålende. Jeg er relativt ny på arbeidsplassen, og har slitt litt med redselen for å ikke bli godtatt. Det er et gammelt spøkelse jeg drar på siden tiden som mobbeoffer. Tar det for gitt at jeg er fæl og ikke skal godtas. Men det har gått fint, siden jeg nå tør åpne nebbet og snakke med folk. Har endelig forstått at det finnes veldig mye koslige folk også

Ellers har det vært noen mor-datter diskusjoner denne uka også. ÅÅÅÅ, jeg vil flytte for meg selv, og tørre det skal jeg Angst eller ikke. Mutter har problemer med at jeg ikke er et A4 menneske og at hun ikke kan kontrollere meg lenger, og jeg er irritert fordi hun legger seg oppi alt og at jeg ikke føler jeg har noe privatliv. Vi er sikkert like gode begge, men det er deprimerende å høre hver dag denne samme talen om at jeg er 27 år ikke mann og barn og hva i all verden skal det bli av meg. Angst er ifølge mutter noe som ikke eksisterer, ogf at jeg har vært innlagt på psykiatrisk vil hun ikke prate om fordi det kan bli snakk om det på bygda. Er jeg ikke gal fra før så blir jeg det vel snart

Imorgen tar jeg med venninne en tur på hytta. langfriuke, og deilig å komme ut. uten nervene denne gang håper jeg.

Ønsker ei super uke til alle på KG