å bli banket opp

[absinthia]

Det mange av dere glemmer er at dere ikke tenker på hvorfor mange menn blir trengt opp i et hjørnet og føler at gjengjeldelse av fysiske bemerkninger er den eneste måten å kommunisere på. Noen gutter bruker makt fordi dama har psyka han ut i lang tid og andre gutter holder i igjen dama fordi hun er vill og kaster ting etter seg. Enkelte tror jeg misliker at damer kan holde på med provikasjoner i lang tid og andre gutter vet jeg liker ikke at jenter slår først.

Kanskje gutter ikke liker at damer mobber eller er utro, eller stjeler og svindler, - men har ikke den evnen til å resonnere og siden damer pleier å vinne diskusjoner fordi det er et av knepene deres så finner ikke gutter andre løsninger?

Blir nok litt enkelt hvis vi bare skal konsentrere oss om at kvinnen er eneste offer, og kanskje vi tenker litt feil i våre forutsigbare baner? At mange kvinner maner opp til selvfornektelse fremprovoserer hendelser for sin egen underkastelses skyld? Det å bli slått kan jo damer bruke som et truimfkort i senere sammenhenger og er det noen som er smarte og utspekulerte av våre kjønn er det jo kvinnfolk som de fleste er enige om.

Ja det er nok helt sant at menn som slår ofte er svake duster som føler at de kommer til kort her i livet!!

[Alice Ayres]

Det mange av dere glemmer er at dere ikke tenker på hvorfor mange menn blir trengt opp i et hjørnet og føler at gjengjeldelse av fysiske bemerkninger er den eneste måten å kommunisere på. Noen gutter bruker makt fordi dama har psyka han ut i lang tid og andre gutter holder i igjen dama fordi hun er vill og kaster ting etter seg. Enkelte tror jeg misliker at damer kan holde på med provikasjoner i lang tid og andre gutter vet jeg liker ikke at jenter slår først.

Kanskje gutter ikke liker at damer mobber eller er utro, eller stjeler og svindler, - men har ikke den evnen til å resonnere og siden damer pleier å vinne diskusjoner fordi det er et av knepene deres så finner ikke gutter andre løsninger?

Blir nok litt enkelt hvis vi bare skal konsentrere oss om at kvinnen er eneste offer, og kanskje vi tenker litt feil i våre forutsigbare baner? At mange kvinner maner opp til selvfornektelse fremprovoserer hendelser for sin egen underkastelses skyld? Det å bli slått kan jo damer bruke som et truimfkort i senere sammenhenger og er det noen som er smarte og utspekulerte av våre kjønn er det jo kvinnfolk som de fleste er enige om.

Vold er aldri en akseptabel måte å argumentere på, samme hva. Hvis dama er utro, stjeler og svindler, og du som mann mangler evnen til å vinne en diskusjon med et slikt kvinnemenneske, så er det igrunnen bare en brukbar løsning: Forlat dette kvinnemenneske. Hvorfor være sammen med en som bare lyver, stjeler og svindler?

Til tross for at jeg vet at innlegget ditt er konstruert for å provosere, har du faktiksk et poeng: Noen menn tyr til vold nettopp fordi de føler seg trengt opp i et hjørne verbalt. Jeg vet at det var tilfelle med han som slo meg. Jeg var flinkere enn han til å ordlegge meg, og når han ikke klarte å svare verbalt, fulgte volden.

Jeg kjenner ingen kvinner som har brukt mishandling som et trumfkort. Og når det gjelder kvinner som er voldelige, er svaret mitt det samme som til menn slår: Vold er aldri akseptabelt som argumentasjon. Uansett.

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Vanskelig sak.

Jeg har blitt banket opp av faren min, sist gang for noen år siden. Han kastet meg på gulvet (tung og stor) og sparket meg i ryggen, meg stoppet. Jeg dro ikke. Jeg var avhengig av ham på mange måter og også økonomisk. Og jeg hadde ingen steder å dra til. Så jeg har valgt letteste vei for meg.

Jeg vet som Waco sier at det er flere sider av saken. Men jeg synes ingen skal godta å bli slått. Det er ingen person som over tid er tjent med å være sammen med noen som slår, men en håper at ting skal bli bedre og velger derfor den letteste veien ut. Problemet er når folk slår eller er aggressive med store intervaller imellom.

Jeg ville skaffet meg noe eget og gjort meg uavhengig. Det er en ekstra trygghet, skulle noe skje igjen. Mest sannsynlig vil ting skje igjen. Det er mulig samtaleterapi kan gjøre at mannen ikke føler at selvfølelsen er avhengig av hva kvinnen sier. Han må jobbe med sårbarheten sin, og for det trenger han profesjonell hjelp. Og dette må du konfrontere han med. Det nytter ikke å bare tenke at han er lei seg.

Det er heller ikke sikkert at samtaleterapi hjelper. Hormoner, og framre delen av hjernebarken er også med på å bestemme hvor kort lunte vi har. Dette får du ikke gjort noe med.

Summert opp ville jeg sagt at det fins to muligheter.

1. Hold kjeft, flytt ut så fort du kan

2. Gjør strategiske innrømmelser, slik at det blir lettere for typen din å også innrømme at det ikke er bra å slå, og fortell ham at dere må ha parterapi for å kunne fortsette.

Det er viktig å gi tilkjenne at en er en del av årsaken (selv om det kun er mannen som er unormalt aggressiv) fordi alle mennesker gir andre skylda og lar være å se seg selv i speilet. Mannen din har følelser, og for mange er det slik at dersom de innrømmer skyld, så sier de samtidig at de ikke skulle hatt lov til å ha de følelsene de har. Og i tillegg er det vanskelig for menn å snakke om hva de føler og hvordan de blir provosert, når det strider mot det macho-bildet de ønsker å ha av seg selv.

Du kan ikke gå på tærne for evig og alltid. Du må gjøre noe. Neste gang kan det gå riktig galt. Og jeg ville kanskje skaffet meg profesjonell hjelp først som sist egentlig uansett.

[Gjest Gjest]

Dessverre er det svært få som forstår et slikt forhold. Mange av de som står på utsiden dømmer, og gidder ikke engang høre etter før de gjør seg opp en mening. Ganske frusterende. Lett å si for de som aldri har opplevd dette.

Jeg forstår vedig godt. Den første tanken min var at "klart jeg ville gått". Men så begynnte jeg å tenke litt på om dette faktisk var snakk om mannen min, og ikke en hypotetisk situasjon. Jeg elsker jo mannen min over allt på jord, og om han hadde hatt et slikt problem med å kontrollere sinnet sitt plutselig ville jeg forsøkt å få hjelp. Det er faktisk mulig at jeg hadde funnet meg i å bli slått en gang, men om jeg virkelig ble banket opp... det klarer jeg ikke å danne meg opp en mening om i det hele tatt, fordi det er så vankelig å tenke seg til hvordan det måtte føles. Jeg ønsker enda å tenke at jeg hadde gått, men innerst inne vet jeg at jeg hadde forsøkt å få hjelp først. Jeg giftet meg jo med mannen min på god og vondt, og hadde nok ikke gitt opp det ved første slag.

MEN; jeg hadde nok flyttet ut mens vi søkte hjelp. I alle fall er dettte også noe jeg liker å tro, men når jeg tenker meg om vet jeg ikke om jeg hadde gjort det heller. Dersom min mann nå plutselig skulle slå (vi har vært sammen i 7 år) så ville det bety at det var noe veldig galt med ham, og at han ikke hadde det bra og at vi ikke hadde det bra. Jeg vat ikke om jeg hadde klart å forlatt ham i en slik situasjon heller. T

Tunge tanker å innrømme, jeg liker ikke tanken på dette i det hele tatt. Jeg, den velutdannede sterke kvinnen som ikke lar noen tråkke på meg et halvt sekund en gang. Men mannen min er nå en gang min mann, og jeg hadde nok forsøkt å ordne opp og få hjelp. Men nå er dette sakt med en forutsettning om at han ikke banket meg skikkelig opp relativt uprovosert da. Om han plutselig en dag hadde klikket så hadde jeg sprunget, men jeg og min mann har et så bra og likestillt forhold med gjennsidig respekt at om han nå plutselig skulle slå måtte det ligge mer bak, og jeg ville da være villig til å jobbe for forholdet.

Jeg skjønner virkelig dynamikken bak slike forhold. Det er ikke lett å gå fra en angrende synder som man elsker. Det er klart at man ønsker å trå og håpe at det ikke skal skje igjen, man elsker jo personen og da må man jo være optimistiske, hvis ikke må man jo som noen her sier akseptere underbevisstheten som viser hvor "dum" man er. Dette er jo et langt verre alternativ, i alle fall i det korte løp.

Jeg ønsker nå ikke å forsvare dem som slår, og heller ikke å oppfordre noen til å bli i slike forhold. Jeg skjønner at tankegangen min i dette tilfellet helt sikker er gal, men jeg har innsikt i meg selv til å annerkjenne at saken ikke er like svart hvitt som det mange tenker, og at jeg desverre ikke hadde klart å handle helt svart hvitt jeg heller dersom dette skulle oppstå.

[Gjest mannen over]

Blir nok litt enkelt hvis vi bare skal konsentrere oss om at kvinnen er eneste offer, og kanskje vi tenker litt feil i våre forutsigbare baner? At mange kvinner maner opp til selvfornektelse fremprovoserer hendelser for sin egen underkastelses skyld? Det å bli slått kan jo damer bruke som et truimfkort i senere sammenhenger og er det noen som er smarte og utspekulerte av våre kjønn er det jo kvinnfolk som de fleste er enige om.

Interessant teori, Waco. Men jeg tror det er såpass nedverdigende å føle seg maktesløs og fysisk underlegen, at jenter ikke bevisst følger den strategien.

Jeg tror nok noen jenter nærmest paradoksalt provoserer typen sin fordi de selv blir provosert av at menn har kort lunte. Litt som når kunstnere maler barneporno-bilder kun fordi de blir provosert av sensur.

Men jeg tror en mer reell grunn ligger i det at vi mennesker må vinne diskusjoner. Du tar feil, jeg har rett, det er riktig at jeg føler det jeg føler, dersom det ikke var riktig raser selvbildet mitt sammen, derfor må du ha feil. Og jeg skal bevise at du har feil, og du skal innrømme det og love bot og bedring. Jenter som er veldig flinke med kampretorikk overkjører glatt mange menn, slik som flere har sagt.

I et forhold, så er det mulig å si hva en selv vil og hva en selv ikke liker at andre gjør, uten å slenge personlig dritt. For at et forhold skal fungere godt, må begge parter kunne si og gjøre akkurat som de vil. Om en part ikke gjør deg, ender vi opp med at en dominerer, og den andre lar f.eks være å samarbeide av passiv-aggressive grunner osv. Og siden ingen kan snakke om den egentlige grunnen, men alle må ha rett, så kommer en inn i en vond spiral.

Etter at jeg fikk opp mitt eget selvbilde, leste mange forksjellig bøker om psykiatri, og fikset på mye annet kaos i det nevrotiske livet mitt, så har det ikke vært noen fler konflikter i hjemmet. Jeg sier hva jeg vil, jeg manipulerer ikke ved å si hva noen burde gjøre, jeg spekulerer ikke i motivasjon, og det går bra. Fattern har gitt tilkjenne at han har dårlig samvittighet for at han har behandlet meg røft, og det er en ganske stor unnskyldning fra hans side. Vi har hatt flere krangler, og jeg blir flinkere til å identifisere hva det er som får meg til å heve stemmen etter hver gang. Jeg gikk rett opp til toppkarakterer i studiet mitt, og jeg løfter 30kg mer i benken. En solskinnshistorie altså. Så jeg tror helt klart at offeret kan gjøre mye for å bedre sin situasjon. Men menn som er for sårbare er ikke noe å samle på allikevel. C

[Gjest Gjest]

Ville flyttet ut og så anmeldt personen for vold. Har lite til overs for mishandlere, uansett hvor traumatisk barndommen for personen måtte ha vært.

[Gjest Tigress]

Eg vil seie at det å tape ein argumentasjon gong på gong er ikkje noko ein gjer av di motparten har argumentasjon som eit triks! Er ein så dårleg til å resonnere og argumentere at ein er nøydd å bruke vald i staden, då vil eg seie at det speilar det primataktige i karakteren generelt...

Ellers veit eg ikkje kva eg ville gjort. Eg kunne aldri tent på ein kar som ikkje kunne gje motstand i ein argumentasjon, så truleg ville eg ikkje budd saman med ein primat. Eg må innrømme at eg kjenner mitt eiga temperament så godt at dersom eg blei banka, ville eg truleg både ha banka igjen, og dessutan ville det nok vore fortjent. Faktisk. Men no snakkar eg berre ut i frå han eg er saman med, og han ville neppe banka meg om ikkje eg var ein trussel mot han eller eit eventuelt felles born. Og var eg det ville det vere rett å banke meg!

[Teriyaki]

Hadde nok tatt tid før jeg hadde klar å komme meg ut av et slikt forhold, dessverre.

Er ikke den sterkeste jenta psykisk i gata, så det hadde nok blitt veldig vanskelig. Og lett for mannen å kontrollere meg, selv om jeg egentlig har vet veldig temperamang og er veldig fast og klar på mine egne meninger.

Trist å innrømme det, men sånn er det. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å komme meg ut av det umiddelbart, spesielt siden jeg har sett hva det gjorde mot min egen mor, men det er egentlig ikke noe jeg har den største troen på. Men før eller siden skulle jeg nok ha klart å finne styrke til å komme meg bort i fra mannen.

[Gjest Gjest]

Jeg ville annmeld saken og kommet meg bort fra "partneren". For meg så er kvinner som blir i slike forhold svake og patetiske.

Og ikke kom her og si at jeg ikke vet hva jeg snakker om, for jeg vet det meget godt!

[milla-mor]

Jeg ville annmeld saken og kommet meg bort fra "partneren". For meg så er kvinner som blir i slike forhold svake og patetiske.

Og ikke kom her og si at jeg ikke vet hva jeg snakker om, for jeg vet det meget godt!

Jaha... Da kan du kanskje fortelle hvordan du "vet det meget godt!"?

Har du vært i et slikt forhold? Kjenner noen som har vært det?

[Gjest Gjest]

Eg vil seie at det å tape ein argumentasjon gong på gong er ikkje noko ein gjer av di motparten har argumentasjon som eit triks! Er ein så dårleg til å resonnere og argumentere at ein er nøydd å bruke vald i staden, då vil eg seie at det speilar det primataktige i karakteren generelt...

Nå er det jo ikke sikkert det er i argumentasjonsfasen at volden kommer, da. Jeg tipper det heller er når det hagler skjellsord, overdrivelser og argumenter uten logikk, og da er ikke veien lang til voldsbruk. Faktisk vil jeg sette lettere voldsbruk (slag med flathånd ol) omtrent samme sted på "alvorlighetsskalaen" som grovere utskjelling.

Men ingen av delene kan eller bør forsvares.

[Gjest Tigress]

Jeg tipper det heller er når det hagler skjellsord, overdrivelser og argumenter uten logikk, og da er ikke veien lang til voldsbruk.

Men då vinn ein heller ikkje argumentasjonen, då driter ein seg ut.

[waco]

Hør da tigerjente, tror ikke helt du forsto hva jeg mente. Om samboeren min er utro, og etterpå fordi hun er mye flinkere enn meg til å argumentere, diskutere, manipulere, arrestere og spiller på lyst, sjalusi, mobbing, usikkerhet og selvfornektelse. Hvis dama får årsaken til utroskapen til å ligge på mannen. Noe mange kvinner gjør, så mener du at mannen skal tape?

Hadde du egentlig respektert mannen din om du kunne banket ham opp?

[Gjest Tigress]

Hør da tigerjente, tror ikke helt du forsto hva jeg mente. Om samboeren min er utro, og etterpå fordi hun er mye flinkere enn meg til å argumentere, diskutere, manipulere, arrestere og spiller på lyst, sjalusi, mobbing, usikkerhet og selvfornektelse. Hvis dama får årsaken til utroskapen til å ligge på mannen. Noe mange kvinner gjør, så mener du at mannen skal tape?

Hadde du egentlig respektert mannen din om du kunne banket ham opp?

Eg meiner at viss dama er utru så er då saken så klar at det ikkje er nokon sak han kan tape? Viss han likevel ikkje klarar å argumentere slik at han kjem ut på topp i ei slik sak, og må denge ho i staden, ja då må da han vere mindre begava? Det meiner eg faktisk.

Derimot vil eg seie at ei kjerring som brukar dei midla du skisserar, ho argumenterer ikkje, ho drit seg ut. Eg bør vel kan hende leggje til at eg har svært liten respekt til folk som oppfører seg slik du skisserer, men det er likevel ikkje særleg stilig å la slike folk vinne fram. Eg har berre høyrt om slike folk eg, har aldri truffe slike, viss folk er urimelege så sluttar eg å prate med dei, eg har då alltids ei bok eg kan lese i staden.

Kva har det siste der med noko som helst å gjere, forresten?