å bli banket opp

[snøfnugg]

Jeg gikk med en gang... Smartest.

[Gjest Gjest]

Når du sitter midt i det er det kjempe vanskelig .

Som en gjest skrev over her, de som blir slått har ofte dårlig selvtilitt og sammen med meget manipulerende menn.

Utrolig enkelt å sitte på utsiden og si #" kom deg vekk" men ikke lett for den som sitter midt i det. De er ofte isolert og ikke har noen å gå til

←

Har på ingen måte sagt at det skulle være enkelt, tvertimot! Det jeg tror skjer er noe som egentlig er ganske paradoksalt. Når en person mishandler/terroriserer en annen over lenger tid, blir den personen på en måte avhengig og klarer ikke bryte ut. Det er min teori. Men hvordan en skal motivere en annen til å faktisk ta skrittet ut er

vanskelig. Tror det er viktig å ha en eller et par man kan betro seg til. Slike personer kan jo f.eks påvirke og presse litt på slik at vedkommende blir i stand til å bryte ut.

Jeg var en gang på legevakten og fikk se en ung kvinne som var helt hoven og blå i hele ansiktet etter gjentatt mishandling. Jeg har lenge eeterpå lurt på hvorfor hun ble i forholdet, konkluderte med at hun kanskje hadde unger eller at hun var blitt så svak psykisk at det ikke er trygt andre steder.

Jeg tror og at de kvinnene som kommer seg ut av et slikt forhold ser i ettertid hvor enkelt det egentlig var å gjøre det. Kanskje de tilogmed ergrer seg for hvorfor de ikke gjorde det tidligere.

Forøvrig syns jeg det er en stor skam å ikke ringe til riktige myndigheter når det gjelder barn som bor oppi slike forhold. Særlig ikke der man faktisk vet at mishandling skjer.

[snøfnugg]

Glemte å si at jeg anmeldte ikke..ville ikke ha mer med han å gjøre.

[Gjest Gjest]

Dessverre anmelder vi ikke, men det er vanskelig pga. at man har følelser for mannen og unnskylder han f.eks. med at han var full, er stresset, vil forandre seg bare man forandrer seg selv osv.

Og menn som slår, snur den andre siden til og blir ømme og kjærlige, så man håper han har lært og forandret seg.

En venninne av meg ble mishandlet jevnlig og alle hennes venner sa at hun måtte komme seg ut av forholdet. Til slutt kom hun seg unna, men hun har senere fortalt at hvis ikke alle hadde rådet henne til å kutte han ut, så ville hun kanskje gått fra han før... Grunnen til det var at hun følte hun ikke kunne tenke selv, og at om hun forlot han, så var det pga. alle rådene og ikke fordi hun ville det selv.

Paradoksalt, men sant...

Det er viktig å lytte til en som blir slått, og selv om man har lyst å gi råd, så er det bedre å spørre hva hun tror er best for seg selv på sikt. Det er også viktig å vise at man tror henne, og at man tror hun vil klare seg alene. Men å gi råd om at hun MÅ forlate sin mann, kan føre til at hun føler hun ikke er i stand til å ta selvstendige valg.

[Gjest nok en gjest]

Veldig kloke ord fra siste gjest.

jeg gikk - og jeg anmeldte. Det ble sak av det, selv om det "bare" var en gang at mannen slo. Men - det rettssystemet vi fortsatt har i Norge er sånn at den som er anmeldt har alle rettigheter, dvs. advokat som har mange og lange samtaler med en, etc. mens den som anmelder kun er vitne....

jeg var ikke part i saken, kun vitne. Dermed gadd ikke politiadvokaten snakke med meg, jeg fikk ikke bistandsadvokat eller noe som helst, og - selvsagt - mannen vant, for HAN hadde jo advokat etc som kunne føre sak for ha. I retten var jeg bare et "hysterisk kvinnfolk"... og de tror jo ingen på ....

[Hu i Svingen]

Jeg gikk. Dessuten ringte jeg politiet og informerte dem om at eksen min var voldelig og at han gjentatte ganger hadde prøvd å ta seg inn i huset mitt (gjennom vinduet). Dette for å ha noe bakgrunn hos politiet hvis noe skulle skje. Det ble så ille at jeg reiste bort i noen uker, og etterpå roet det seg heldigvis. Møkkamann!

[Gjest Keycha]

Dessverre anmelder vi ikke, men det er vanskelig pga. at man har følelser for mannen og unnskylder han f.eks. med at han var full, er stresset, vil forandre seg bare man forandrer seg selv osv.

Og menn som slår, snur den andre siden til og blir ømme og kjærlige, så man håper han har lært og forandret seg.

En venninne av meg ble mishandlet jevnlig og alle hennes venner sa at hun måtte komme seg ut av forholdet. Til slutt kom hun seg unna, men hun har senere fortalt at hvis ikke alle hadde rådet henne til å kutte han ut, så ville hun kanskje gått fra han før... Grunnen til det var at hun følte hun ikke kunne tenke selv, og at om hun forlot han, så var det pga. alle rådene og ikke fordi hun ville det selv.

Paradoksalt, men sant...

Det er viktig å lytte til en som blir slått, og selv om man har lyst å gi råd, så er det bedre å spørre hva hun tror er best for seg selv på sikt. Det er også viktig å vise at man tror henne, og at man tror hun vil klare seg alene. Men å gi råd om at hun MÅ forlate sin mann, kan føre til at hun føler hun ikke er i stand til å ta selvstendige valg.

Er det mulig å få kontakt med deg på noen måte? Det er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv.

[absinthia]

Det kan godt hende at saken hadde blitt anmeldt, men hva jeg egentlig ville gjort i forhold til det man håper man ville gjort er noe helt annet.

Lurer forresten på hvor mange av de voldelige damene i denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=39778som ble anmeldt eller at samboeren umiddelbart pakket sakene sine?

Endret 28. mars 2008 av absinthia

[Alice Ayres]

Vold i at samliv er så veldig, veldig inviklet. Det har ingenting med fornuft å gjøre, noe som forklarer hvorfor ellers ressurssterke personer ikke går fra en partner som slår - verken første, andre eller tiende gang.

Det oppstår en syk og komlisert dynamikk mellom en som mishandler og den som blir mishandlet. En dynamikk som er preget av skyld - hos begge parter (her snakker jeg ikke om psykopater eller sosiopater), håpløshet, maktesløshet, kjærlighet, hat, skam og mye mye mer. Det oppstår også et sterkt og uforklarlig avhengighetsforhold, og en sterk trang hos den mishandlede til å forsøke å ta igjen den mistede kontrollen. Og hvordan kan en best gjøre det? Jo, ved å bli, og å få den som slår til å slutte. For hvis partneren slutter å slå, har man på en måte vunnet.

Det er ingen tilsynelatende logikk i dette, noe som gjør at et menneske som aldri har blitt slått ikke har forutsetninger til å forstå dette. Tvert imot kan man som utenforstående vitne til et mishandlingsforhold bli irritert og oppgitt over vedkommende som er så innmari treg i oppfattelsen at h*n ikke skjønner at slaget er tapt - og som derfor ikke bare går.

Det som er sikkert, er at selv om man har 100 venner som forteller en om og om igjen at en må gå, og at partneren aldri vil forandre seg, kommer man aldri til å gå før man selv har bestemt seg. Det blir som om det ble sagt overfor; man blir trassen. I tillegg til at man så til de grader har mistet kontrollen i en mishandlingssituasjon, skal men også bli fratatt kontrollen av sine venner... Slik kan det ihvertfall kjennes.

Vet ikke om dette var et direkte svar, men dette er et av de spørsmålene det rett og slett ikke er mulig å gi et direkte svar på. Ikke av meg... og jeg er en av dem som ble i flere år. Desverre. Og jeg var også blant dem som sa at "selvsagt ville jeg gått ved første slag".

Endret 28. mars 2008 av Alice Ayres

[milla-mor]

Jeg har blitt skadet av eksen, men jeg hverken anmeldte, eller gikk. Jeg ble.

Han klarte på merkelig vis å gi meg skylden hver forpulte gang... Og jeg ble så full av historier om hvor syk jeg var i hodet, og at jeg var patetisk, så jeg ble så innmari glad når han var snill mot meg etterpå.

Så da satt jeg med sprukket leppe og kutt i øyenbrynet, og tenkte at det var min egen skyld. Og så hadde vi sex.

Sykt, sykt, sykt. Og jeg har aldri manglet selvtillitt, og aldri latt meg kue av noen før. Jeg aner ikke hva som foregikk i hodet mitt.

Han dumpet meg når jeg fant ut at han var utro. Det krevde hard, hard jobbing med meg selv for å komme meg opp igjen. Jeg følte meg så ille at jeg ikke klarte å se folk i øynene på et par måneder.

Jeg har alltid lurt på hva som får kvinner til å bli i skadelige forhold. Jeg har vært der, og jeg aner fortsatt ikke.

[Ce'Nedra]

Man kan gjøre mye rart om man blir sint nok, det så vi vel i "sykeste du har gjort"-tråden.. Der hadde flertallet av damene vært voldelige en eller annen gang, mens her sier alle at de hadde gått..

Selv klarte jeg å provosere en eks en gang så mye at han ble ganske hardthendt med meg. Jeg skjønner godt at det er mulig når man blir sint nok. Det er forskjell på å bli slått en gang fordi man har en tøff krangel med mye sårende kommentarer, men jeg synes nødvendigvis ikke det er en god nok grunn alene til at man skal gå, eller til at man skal anmelde. Det skjedde i alle fall aldri igjen at den gutten tok hardt i meg.

Så.. man må nesten se det an. Men selvfølgelig, hadde jeg blitt banket opp eller blitt slått uprovosert, da ville jeg nok både anmeldt og gått fra ham.

[lunina]

Anmeldt. Hadde han så bare lagt en hånd på meg, anmeldt på flekken. Jeg har mer respekt for meg selv enn å bare løpe og gjemme meg for å få det til å gå bort. Men tro meg, slik var jeg ikke før.. Det får jeg svi for nå, det angrer jeg på.. Ta vare på dere selv, ingen skal noensinne slå dere - med eller uten grunn.

[milla-mor]

Jeg blir litt overrasket over dere som sier "selvfølgelig hadde jeg gått!" uten å ha vært i en slik situasjon... Jeg blir litt hårsår på akkurat dette området, merker jeg, for det er som å leve i en annen verden når man plutselig er der selv.

Jeg trodde det bare var stusselige kvinner med null form for selvrespekt som fant seg i slikt, men det stemmer ikke. Jeg var kjempesterk, og hadde jernvilje, så da var det vel ekstra stas å klare å knekke meg.

Nei, huff... Jeg blir glad for at dere mener dere vil gå dersom dere havner i et slikt forhold, men det trodde jeg òg. Forstå kompleksiteten. Det er så mye psykologisk innblandet.

[Gjest Keycha]

Jeg blir litt overrasket over dere som sier "selvfølgelig hadde jeg gått!" uten å ha vært i en slik situasjon... Jeg blir litt hårsår på akkurat dette området, merker jeg, for det er som å leve i en annen verden når man plutselig er der selv.

Jeg trodde det bare var stusselige kvinner med null form for selvrespekt som fant seg i slikt, men det stemmer ikke. Jeg var kjempesterk, og hadde jernvilje, så da var det vel ekstra stas å klare å knekke meg.

Nei, huff... Jeg blir glad for at dere mener dere vil gå dersom dere havner i et slikt forhold, men det trodde jeg òg. Forstå kompleksiteten. Det er så mye psykologisk innblandet.

Dessverre er det svært få som forstår et slikt forhold. Mange av de som står på utsiden dømmer, og gidder ikke engang høre etter før de gjør seg opp en mening. Ganske frusterende. Lett å si for de som aldri har opplevd dette.

[Alice Ayres]

Dessverre er det svært få som forstår et slikt forhold. Mange av de som står på utsiden dømmer, og gidder ikke engang høre etter før de gjør seg opp en mening. Ganske frusterende. Lett å si for de som aldri har opplevd dette.

Tror ikke de som står på utsiden mener å dømme, men folk har meninger om mangt og mye. Jeg har både vært på innsiden og utsiden av et mishandlingsforhold, og selv når man selv har opplevd å bli mishandlet er det vankselig å holde frustrajon og utålmodighet i sjakk når man ser at andre blir slått.

[Gjest Keycha]

Tror ikke de som står på utsiden mener å dømme, men folk har meninger om mangt og mye. Jeg har både vært på innsiden og utsiden av et mishandlingsforhold, og selv når man selv har opplevd å bli mishandlet er det vankselig å holde frustrajon og utålmodighet i sjakk når man ser at andre blir slått.

Jeg har opplevd å bli dømt nord og nerd. Får høre stadig om hvor dum og ubrukelig jeg er. Det hjelper ikke i det hele tatt, når sant skal sies setter det dessverre seg en liten djevel inni meg. Man går lei.

[Ce'Nedra]

Jeg dømmer ingen på grunn av noe sånt. Jeg kan tildels forstå det. Klarte ikke å gå da den ene kjæresten min var utro. Ikke at det er det samme, men man mister jo selvrespekt av begge deler vil jeg tro.

[Gjest Keycha]

Jeg dømmer ingen på grunn av noe sånt. Jeg kan tildels forstå det. Klarte ikke å gå da den ene kjæresten min var utro. Ikke at det er det samme, men man mister jo selvrespekt av begge deler vil jeg tro.

Det stemmer nok. Herregud kunne ønske det var mulig å snakke face to face med folk her inne. Jeg er så dårig på å skrive ned følelser og tanker

[milla-mor]

Det stemmer nok. Herregud kunne ønske det var mulig å snakke face to face med folk her inne. Jeg er så dårig på å skrive ned følelser og tanker

Nei, det synes jeg du klarer helt ypperlig. Jeg har ingen problemer med å forstå innleggene dine, og du ordlegger deg veldig diplomatisk

Og til alle dere som kjenner noen som er i et skadelig forhold:

Istedenfor å si alle de klassiske tingene som at de fortjener bedre, og at de må gå... Spør heller spørsmål som gir vedkommende mulighet til å reflektere over sin egen situasjon. For som oftest fortrenger man det. Jeg glemte det, jeg, på gode dager...

"Er dette det livet du egentlig ønsker?"

"Hva ville du sagt til meg om det var jeg som ble skadet?"

"Er det noe jeg kan gjøre som vil hjelpe deg?"

Litt o.t., men jeg ble litt revet med.

[waco]

Det mange av dere glemmer er at dere ikke tenker på hvorfor mange menn blir trengt opp i et hjørnet og føler at gjengjeldelse av fysiske bemerkninger er den eneste måten å kommunisere på. Noen gutter bruker makt fordi dama har psyka han ut i lang tid og andre gutter holder i igjen dama fordi hun er vill og kaster ting etter seg. Enkelte tror jeg misliker at damer kan holde på med provikasjoner i lang tid og andre gutter vet jeg liker ikke at jenter slår først.

Kanskje gutter ikke liker at damer mobber eller er utro, eller stjeler og svindler, - men har ikke den evnen til å resonnere og siden damer pleier å vinne diskusjoner fordi det er et av knepene deres så finner ikke gutter andre løsninger?

Blir nok litt enkelt hvis vi bare skal konsentrere oss om at kvinnen er eneste offer, og kanskje vi tenker litt feil i våre forutsigbare baner? At mange kvinner maner opp til selvfornektelse fremprovoserer hendelser for sin egen underkastelses skyld? Det å bli slått kan jo damer bruke som et truimfkort i senere sammenhenger og er det noen som er smarte og utspekulerte av våre kjønn er det jo kvinnfolk som de fleste er enige om.