Frusrterte forldre

[Amalie_85]

Jeg bor hjemme hos mamma igjen etter å bodd for meg selv 2 ganger. Jeg har jobb, men det er ikke mye penger den gir. Men jeg har plikter som jeg må gjøre for å kunne bo her. Jeg vasker mine egne klær, lager middag noen ganger, tar oppvasken visst jeg ikke lager. Og hjelper til å holde huset rent. Dette er jo noe jeg uansett måtte ha gjort om jeg bodde alene. Og når jeg er ute så sier jeg ifra om jeg ikke kommer hjem. Det er da noe jeg gjør helt av meg selv fordi jeg ikke vil at mamma skal bli redd og tro at noe har skjedd med meg. Men jeg har vært gjennom "pøbel" tiden jeg og da jeg var skikkelig dum rett og slett. Og ville gå min egen vei.

Da gjorde jeg nok som alle de andre er beskrevet med. Så jeg tror det er noe alle går gjennom nesten.

[Nabodama]

Enig med Twigi og Violetta!

Har en 18-årig jente selv som har flyttet hjemmefra, og ei på snart 14, som selvsagt bor hjemme enda.

Det er en selvfølge at de bidrar, og det har de fått forståelse for selv også. Datteren på 14 lærte seg å vaske klærne sine selv da vi holdt på med husbygging i fjor. Hun fant ut at det gikk kjappere å få rene klær om hun gjorde det selv

Og i ettertid har hun fortsatt med det.

Hun har også ansvar for å vaske og rydde på rommet sitt, stua si og badet sitt, og det går helt greit. Ellers hjelper hun til med det som trengs.

Ungdommer skal ikke bare "være til pynt". De skal også bidra med det de kan. I tillegg skal de jo lære til de selv blir voksne og skal bo for seg selv.

[Gjest Fruktfat]

Akkurat nå hadde det faktisk vært bedre om han flyttet hjemmefra.

←

da synes jeg dere skal prate med ham om det.

jeg synes "unger" bor for lenge hjemme nå for tiden, snart 19 er ikke for tidlig å flytte ut. når det bare er krangel blir det dårlig stemning, og sånn blir det sikkert i et par år framover. sikkert trist for dere nåe han flytter ut, og rart for ham, men dere har godt av det.

[Gjest Fruktfat]

Har vært gjennom akkurat det samme med min eldste sønn - men jeg er ikke enig med dem som sier at vi har gjort så mye gale ifm oppdragelsen. Greit at jeg har en sønn som smalt med dørene, som ikke la skittentøyet sitt i skittentøydunken, som festet over en lav sko, som slo hull i gipsveggen på soverommet, som aldri gjorde rent i huset, osv, osv ...  men våre "barn" har selvfølgelig noen gode og sterke sider som ikke alle andre har. Jeg tviler sterkt på at noen barn er så perfekte som enkelte foreldre vil ha det til ... 

←

sånn er tenåringer, og sånn SKAL de være! ungdomsopprør er noe som hører til, alle skal igjennom det, og det er like ille for alle foreldre om det er nå i 2006 eller om det var i 1956.

og jeg synes ikke det er noe galt i oppdragelsen, men mange vil ha barna hjemme så lenge de kan. da er det bedre at de flytter ut.

[Gjest Fruktfat]

jeg for min del synes ikke det er verdens undergang at sønnen min ikke vasker klærne sine ... Jeg synes det er så mange andre ting som er viktigere å henge seg opp i.

←

og jeg er helt enig.

selv om man har en mor som vasker klær og lager mat til ungene sine, betyr ikke det at ungene er evneveike.

mamma vasket mine klær til jeg flytta, kan ikke si jeg har senskader som følge av det...

jeg vasker mitt eget hus, mine egne klær og lager mat.

forandret litt da enkelte har litt vanskelig for det.

Endret 14. mai 2006 av Fruktfat

[Nabodama]

og jeg er helt enig.

selv om man har en mor som vasker klær og lager mat til ungene sine, betyr ikke det at ungene er evneveike.

mamma vasket mine klær til jeg flytta, kan ikke si jeg har senskader som følge av det...

jeg vasker mitt eget hus, mine egne klær og lager mat.

←

Men hvorfor i alle dager skal mor vaske klærne når ungen er voksen?

Hun har da vel nok å gjøre likevel, skulle jeg tro!

[Gjest Gjest1]

og jeg er helt enig.

selv om man har en mor som vasker klær og lager mat til ungene sine, betyr ikke det at ungene er evneveike.

mamma vasket mine klær til jeg flytta, kan ikke si jeg har senskader som følge av det...

jeg vasker mitt eget hus, mine egne klær og lager mat.

←

Jeg vil gjerne se det innlegget der jeg påstår at noens barn er evneveike. Får da være grenser for overdramatisering og sympatisanking.

Det handler som sagt heller ikke bare om oppdragelse, det handler om at foreldre skal respekteres og ikke behandles som tjenere.

[Gjest Fruktfat]

skrev jeg at du hadde sagt det?

nei. du får roe deg litt ned.

[Gjest Gjest1]

skrev jeg at du hadde sagt det?

nei. du får roe deg litt ned.

←

Nei. Men du insinuerte at jeg mente det. Det går ut på det samme.

[Gjest Fruktfat]

nei, det gjorde jeg ikke. jeg skrev at jeg var enig med donna, resten var min mening.

har jeg sitert deg?

[Gjest Gjest1]

nei, det gjorde jeg ikke. jeg skrev at jeg var enig med donna, resten var min mening.

har jeg sitert deg?

←

Nei men du svarte videre på en annens innlegg du sa deg helt enig med. Og hun siterte meg.

[Gjest Gjest]

Akkurat nå hadde det faktisk vært bedre om han flyttet hjemmefra.

←

Å hvis han flytter hjemmefra nå, å er under utdanning så må dere betale bidrg til han.

Det er det som er så "fint" med dagens oppvoksende generasjoner at de virkelig lærer seg å stå på egne ben

[Gjest Gjest1]

Å hvis han flytter hjemmefra nå, å er under utdanning så må dere betale bidrg til han.

Det er det som er så "fint" med dagens oppvoksende generasjoner at de virkelig lærer seg å stå på egne ben

←

Betale bidrag til en sønn på nitten?

[Gjest Gjest]

Betale bidrag til en sønn på nitten?

←

Ja, det er fakta hvis de er opptil 20 år og under utdanning. Hvis de bor hos den ene forelderen kan ungdommen kreve bidrag hos den forelderen de ikke bor hos, å hvis de ikke bor hos noen av foreldrene kan de kreve bidrag av begge. Ved spesielle tilfeller kan barna kreve bidrag enda lenger.

Det legges virkelig opp til at ungdommen skal lære seg å bli selvstendige, og at de skal ha respekt for voksne - spesiellt sine foreldre.

[Gjest Gjest]

Ja, det er fakta hvis de er opptil 20 år og under utdanning. Hvis de bor hos den ene forelderen kan ungdommen kreve bidrag hos den forelderen de ikke bor hos, å hvis de ikke bor hos noen av foreldrene kan de kreve bidrag av begge. Ved spesielle tilfeller kan barna kreve bidrag enda lenger.

Det legges virkelig opp til at ungdommen skal lære seg å bli selvstendige, og at de skal ha respekt for voksne - spesiellt sine foreldre.

←

Nei dette er ikke fakta. Det er kun i helt spesielle tilfeller at ungdom i utdanning kan søke om utvidet bidrag fra samværsforelder. Og dette krever dokumentasjon på at omsorgsforelder har liten inntekt osv. Så det ville jeg ikke vært så bekymra for.

Jeg er ellers enig med de som sier at dette handler ikke om å KUNNE gjøre ditt eller datt, men respekt, empati og omsorg for andre. Inkludert sine foreldre. Dersom tenåringer ikke greier det så får de heller bo alene og greie seg selv.

[Gjest Gjest]

Nei dette er ikke fakta. Det er kun i helt spesielle tilfeller at ungdom i utdanning kan søke om utvidet bidrag fra samværsforelder. Og dette krever dokumentasjon på at omsorgsforelder har liten inntekt osv. Så det ville jeg ikke vært så bekymra for.

Jeg er ellers enig med de som sier at dette handler ikke om å KUNNE gjøre ditt eller datt, men respekt, empati og omsorg for andre. Inkludert sine foreldre. Dersom tenåringer ikke greier det så får de heller bo alene og greie seg selv.

←

Men de må fortsatt betale idrag inntil de er 20 hvis de er under utdanning.

Ja, det er i spesielle tilfeller de kan søke om utvidet bidrag, og dette må selvsagt dokumenteres. Det kan dreie seg om ADHD barn som naturligvis vil bruke lenger tid på sin utdannelse.

Hos oss bor samboers sønn som blir 18 om en mnd, å han er for å si detmildt et lite h****** å ha i hus. Det er ikke snakk om å si ifra om han kommer hjem, å når han er hjemme sitter han oppe på rommet sitt til både 3 og 4 på natten å spiller musikk så det dundrer i hele huset. Han løfter ikke en finger hjemme, å han har hatt en helgejobb som han har sluttet i. Det er mye mer bekvemt å sove lenge i helgene enn å stå opp tidlig å gå på jobb.

Han fyllte skittentøydunken med både rent og skittent tøy om hverandre, og jeg lagde i en periode mat som også var beregnet han.

Vi har selvsagt tatt opp alle disse tingene med han, å sagt at så lenge han bor under vårt tak så må også han (som vi andre) ta hensyn til fellesskapet, men det går ikke inn. Så nå har jeg slutta å vaske hans klær (de tar han med hjem til mamman), sluttet å inkludere han ang. mat (han må spise brød til middag hvis han skulle dukke opp) og sluttet å kjøpe inn ting jeg tidligere har kjøpt som f.eks toalettsaker.

Det virker sikkert ekstremt, men gutten forventer å bli behandlet som en voksen, å når han ikke kan oppføre seg som voksen så gidder ikke jeg å ta han med i beregningen lenger.

[Gjest Gjest]

Hos oss bor samboers sønn som blir 18 om en mnd, å han er for å si detmildt et lite h****** å ha i hus.

←

Det var meg.

Ville bare ha med at selv om jeg er voksen så betyr ikke det at jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg har mine forpliktelser, jeg kan ikke bli hjemmeværende fordi at det er mer behagelig, jeg kan ikke komme og gå som det passer meg, å jeg kan ikke overlate husarbeid til tilfeldigheten.

Det må også ungdommen lære, å vi har forklart for samboers sønn at vi også har våre regler vi må forholde oss til selv om vi er voksne.

[Gjest Fruktfat]

Å hvis han flytter hjemmefra nå, å er under utdanning så må dere betale bidrg til han.

Det er det som er så "fint" med dagens oppvoksende generasjoner at de virkelig lærer seg å stå på egne ben

←

jeg flytta hjemmefra for å gå på skole da jeg var 16, fikk da aldri noe bidrag?

[Gjest Gjest]

jeg flytta hjemmefra for å gå på skole da jeg var 16, fikk da aldri noe bidrag?

←

Nå kommer det litt an på hvor lenge det er siden du flyttet hjemmefra. Den gang jeg var ung var det ikke samme bidragsregler som idag.

Mine foreldre ville nok fått seg en god latter om vi kom å forlangte bidrag fra dem.

Det kommer ikke automatisk. Man må legge fram krav om det, å dagens ungdom vet alt om hva de har krav på.

[Gjest Gjest]

Det stemmer at ungdommen som går på videregående har krav på bidrag etter fylte 18 år. Min samboer må betale 2590 til sin datter. Moren betaler like mye. Datteren flyttet for seg selv da hun var 17,5 år. Bostedsforelder var ikke enig i avgjørelsen, men det hjalp ikke. Hun fikk forresten barnetrygden også. Trygdekontoret sa den fulgte barnet.