Lei av å bli utnyttet

[Gjest Nok er nok]

Jeg har et yrke som gjør at jeg lett blir utnyttet. Det er et yrke som i utgangspunktet var min hobby, men som jeg nå har vært så heldig at jeg kan leve av. Jeg jobber derfor for meg selv.

Problemet er at når jeg blir kjent med nye folk, så tror de tydeligvis at jeg liker så godt å gjøre det jeg driver med, at de vil at jeg skal "gi" dette til dem. Det blir da slik at hvis jeg går med på dette, så jobber jo jeg når jeg tilbringer tid med dem, mens jeg egentlig også har lyst til å ha fri og tilbringe tid med dem som mine venner.

Nå har det blitt slik at jeg har kuttet ut alle dem som jeg har følt har utnyttet meg. Jeg har derfor veldig få "venner" igjen. Jeg føler at jeg nå trenger å møte noen nye mennesker og få nye venner som ikke vil utnytte for å få gratis tjenester.

Nå har det seg slik at jeg skal på et møte i morgen hvor jeg kan få mulighet til å møte andre jenter som er i samme livssituasjon som meg. Jeg har tenkt at jeg muligens kan møte noen der. Problemet er at når man blir kjent, så er jo ett av de første spørsmålene: Hva driver du med, da?

Jeg har tenkt at jeg aldri mer vil fortelle noen hva jeg driver med. Tenker at jeg da slipper å bli spurt om hjelp. Men hvordan skal jeg få til dette? Da vil jeg jo virke litt rar..?

Min mann sier at jeg kan si at jeg jobber med noe annet, men det er jo temmelig patetisk å lyve..

Noen forslag. Anyone?

[Gjest Gjest]

Du kan si hva du jobber med, men gi klart uttrykk for at du er "lei" av jobben.

Selv om du ikke er det, bør de ta hintet da, og du slipper mas. Evt. kan du gå nærmere inn på at du liker jobben din, men synes at de blir slitsomt når venner forventer at de skal få tjenesten gratis, både i og utenom arbeidstiden...

[Gjest Gjest]

er du frisør?

[Gjest Nok er nok]

Nei, det er jeg ikke.

Jeg har forsøkt å si ifra at jeg ikke vil jobbe når jeg har fri og heller ikke vil gi gratis, men det er som om folk mener at jeg "kan jo bare hjelpe dem". Som om det ikke koster meg noe. Men det gjør det jo! Ikke i penger, men jeg blir jo sliten og lei!

Var på møte i dag og det var ingen som spurte hva jeg driver med, men det spørsmålet vil jo komme. Jeg vil bli kjent med folk uten å si hva jeg gjør. Jeg har en liten bi-jobb. Kanskje jeg kan si at det er det jeg jobber med?

[Gjest Gjest]

Jeg har et yrke som gjør at jeg lett blir utnyttet. Det er et yrke som i utgangspunktet var min hobby, men som jeg nå har vært så heldig at jeg kan leve av. Jeg jobber derfor for meg selv.

Problemet er at når jeg blir kjent med nye folk, så tror de tydeligvis at jeg liker så godt å gjøre det jeg driver med, at de vil at jeg skal "gi" dette til dem. Det blir da slik at hvis jeg går med på dette, så jobber jo jeg når jeg tilbringer tid med dem, mens jeg egentlig også har lyst til å ha fri og tilbringe tid med dem som mine venner.

Nå har det blitt slik at jeg har kuttet ut alle dem som jeg har følt har utnyttet meg. Jeg har derfor veldig få "venner" igjen. Jeg føler at jeg nå trenger å møte noen nye mennesker og få nye venner som ikke vil utnytte for å få gratis tjenester.

Nå har det seg slik at jeg skal på et møte i morgen hvor jeg kan få mulighet til å møte andre jenter som er i samme livssituasjon som meg. Jeg har tenkt at jeg muligens kan møte noen der. Problemet er at når man blir kjent, så er jo ett av de første spørsmålene: Hva driver du med, da?

Jeg har tenkt at jeg aldri mer vil fortelle noen hva jeg driver med. Tenker at jeg da slipper å bli spurt om hjelp. Men hvordan skal jeg få til dette? Da vil jeg jo virke litt rar..?

Min mann sier at jeg kan si at jeg jobber med noe annet, men det er jo temmelig patetisk å lyve..

Noen forslag. Anyone?

←

La meg gjette: du driver med data

Jeg kjente meg nemlig igjen i en del av historien din. Tror du bare må leve med å bli flogget gratis, men det går an å sette grenser underveis. Jeg har i alle fall blitt bedre på dette.

[Gjest Gjest]

La meg gjette: du driver med data

Jeg kjente meg nemlig igjen i en del av historien din. Tror du bare må leve med å bli flogget gratis, men det går an å sette grenser underveis. Jeg har i alle fall blitt bedre på dette.

←

Kjøp denne:

http://www.thinkgeek.com/tshirts/frustrations/388b/

[Gjest Gjest_SnartFru_*]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver - jeg er jurist, og mannen min er lege, og mange spør oss hjelp av den grunn.

Jeg spør aldri vennene mine (som er fysioterapeuter, psykologer, grafisk desginere, økonomer osv) om å gjøre ting de kan pga av yrket sitt gratis for meg. Jeg synes det er en uting!

Og jeg har sluttet med å gjøre tjenester for andre selv.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg er illustratør, og har inntrykk av at både store og profesjonelle og små/venner o.l tror man synes det er så moro det man driver med at man kan få dårlig betalt. Heldigvis har i hvert fall venner begynt å si at de gjerne vil betale for tegninger o.l om de vil ha, og oppdragsgivere betaler selvsagt, men man MÅ passe på å stille krav selv.

Tror ikke det er noen god løsning å juge om hva du driver med, men bestem deg for å si at du ikke pleier å gi bort tjenester, fordi du har behov for å skille jobb og fritid, og jobb er noe du tar betalt for. Det kan være lettere å si fra til nye folk enn gamle bekjente. Evt kan du jobbe for dem for vennepris om du synes det går an, hvis ikke så ikke tilby deg det heller.

[Gjest Gjest_Julia_*]

Er du psykolog?

[Gjest gjest1]

Men ingen kan tvinge deg til å gjøre noe for dem. Synes det er leit på dine vegne at du har mistet gamle venner pga dette.

Si at du i likhet med andre blir lei av jobben din. Fortell at veldig mange spør om tjenester av deg, og at du ikke kan hjelpe alle. Forklar det du har forklart her.

[Gjest Gjest]

Du bør bli flinkere til å markere dine personlgie grenser. Det har ingenting med ditt jobb å gjøre egentlig, dette er en side ved deg som du bør bli flinkere til å utvikle.

Når noen spør om du "bare kan"...for det er "bare ti minutter", eller "bare på en venns...", "alle ville ha blitt så glad hvis...", osv.:

Du bør lære deg å være konsekvent og svare "du, dessverre, det høres hyggelig ut, men for meg er dette jobb og et levebrød, så dessverre, jeg må takke nei så fremt det ikke er et yrkesoppdrag".

Såpass bastant og klar må du kunne være.

[Gjest Nok er nok]

Er du psykolog? 

←

Noe liknende, ja.