Konfirmasjon far vil ikke komme

[Gjest Embla s]

Men på konfirmasjonsdagen til datteren vår gjør jeg alt for at hun skal få en fin dag tross alle problemer.

Og etterpå kan jeg si til meg selv at jeg klarte det, til tross for en superegoist av en x.

Håper dere leser hva jeg skriver her.

Jeg er litt bitter ja, er det så rart. Jeg har ikke fortalt at han var utro. Enkelte ting får man med seg. Han er fremdeles sammen med henne har var utro med. Det har skjedd veldig mye i etterkant fra far sin side som er for mye å ta med.

Det jeg ikke forstår er HVORFOR skulle hans mor fortelle ting til han selv om han er hennes sønn, det går jo utover datteren vår. Jeg har vært nabo med svigermor i 15 år og vi har et godt forhold, hun vet også hvordan jeg har hatt det med sønnen hennes. Mye vondt. Jeg skulle ikke sagt noe, men det er gjort, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det og kommer til å klare det.

Til Gjest_stemor: det er vel to sider av deres sak også? Her får vi bare din.

←

Hvorfor måtte du fortelle HANS MOR disse tingene in the first place? Du sier til henne at du ikke takler om han kommer osv. Du har jo faktisk sagt rett ut til hans mor at han ikke er velkommen. Og de har tatt deg på ordet.

Jeg reagerer også på det du skriver om at datteren din ikke vil sitte ved siden av ham og ikke vil snakke med ham hvis han kommer. Hvorfor vil hun ikke det? Fordi hun er redd at du vil bryte sammen eller fordi hun da føler seg illojal mot deg?

Vet du hva? Jeg skjønner godt at denne pappaen ikke orker dra i konfirmasjonen. du sier han ikke tør møte din slekt osv. Vel, hvis det er slik at "alle" i konfirmasjonen hater ham og hans datter ikke vil snakke med ham og han får høre at du ikke takler at han kommer - hva skal han gjøre da?

For meg høres det ut som om du bruker din datters konfirmasjon til å gi han (sikkert velfortjente) stikk og dårlig samvittighet for det han gjorde mot deg. Du burde holde deg for god til det.

[Gjest Gjest1]

quote

Selvsagt har far gjort og sagt endel ting han ikke burde, men det har jammen trådstarter også. Hun har ikke bare sørget, men hun har også sørget for å spre dritt om far til hans familie. Å hvis hun først har gått så langt så har sikkert både barn, familie og venner også blitt overøst med masse dritt om mannen.

Jeg kjenner til den type bitre mødre.

Jeg har ikke spredd dritt om far(kun til beste venninder, men de kjenner han, så de vet hvordan jeg har hatt det)

Jeg sa at jeg ikke kom til å takle å være i samme rom som han i noen timer fordi jeg har det veldig vondt og er sint. Vi har kun sett hverandre fire timer på syv måneder.

At jeg fortalte det til moren hans er en ting, men det er ikke mitt ansvar at han forteller det til datteren vår, det var hans valg. Når han kritiserer meg og forteller meg at jeg må gjøre det beste for barna burde ikke han "synke ned på mitt nivå".

Nå er konfirmasjonen vel overstått og det gikk veldig bra. Datteren vår er veldig fornøyd, mest med alle pengene     Jeg gikk bort til x da han kom og ga han en klem og vi gratulerte hverandre med datteren vår. Det var nok en lettelse for de andre og datteren, men hun sa hun begynte nesten å grine da jeg gjorde det.

Far og datter satt ikke ved siden av hverandre men vi var heldige med bordplassering, det var litt av et puslespill, så middagen gikk kjempefint.

Jeg holdt tale og inkluderte x og sa "pappa og jeg" siden han ikke ville holde tale.

Alle var veldig fornøyde, så jeg skryter av meg selv og sier at jeg klarte dette veldig bra, og det klarte x også. De vonde og sinte følelsene er der fremdeles så klart, men nå skal jeg heve meg over dem så godt jeg kan, og jeg har bevist for meg selv at jeg klarer det her. Og barna ser at jeg/vi klarer det.

←

Jeg synes absolutt du har grunn til å gi deg selv en klapp på skulderen og være stolt. Du gjorde det beste ut av situasjonen, og dette kommer din datter sikkert alltid til å huske.

Gratulerer med vel overstått konfirmasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer også på det du skriver om at datteren din ikke vil sitte ved siden av ham og ikke vil snakke med ham hvis han kommer. Hvorfor vil hun ikke det? Fordi hun er redd at du vil bryte sammen eller fordi hun da føler seg illojal mot deg?

Hun snakker ikke med pappan sin i det hele tatt, ikke bare i konfirmasjon, men de snakket litt sammen og ga hverandre en klem og hun syns det var fint.

Tror det hadde vært vanskelig for henne om vi hadde sittet på hver vår side av henne, for oss alle. Det ble en avslappet setting med den bordplasseringen vi valgte etter datteren vår sitt ønske. Dette mener vi var det beste for henne så da får tradisjoner vike, og så lenge hun er fornøyd er vel det det viktigste.

[NinjaTurtle]

Så må du si at hun skal behandle sin far som hun alltid har gjort - det som har skjedd mellom deg og han har ikke noe med det forholdet hun og far har, han er fortsatt den faren han alltid var - det er opp til deg å forklare henne.. Den respekt og tillit de to hadde før dette har han ikke sviktet - han har sviktet din tillit av gitte grunner, det skal ikke gå på bekostning av barnet. Såpass voksen får dere begge være som mor og far.

←

Jeg har en annen holdning til det å være forelder enn hva Carrot har. Jeg føler at det blir helt galt å fortelle barna sine hvordan de har å forholde seg til andre i familien. Selv om det er konflikter, føler jeg ikke at foreldre hverken skal hindre, eller oppfordre til kontakt med den andre parten.

Jeg ville vært helt streit på dette, og gitt beskjed om at mitt anstrengte forhold til part.2 ikke betyr at jeg blir sur på datteren min for at hun eventuelt vil ha kontakt med pappaen sin. Det må hun få lov til å bestemme selv, for det er nå engang slik at vi ikke har uendelig med folk som står oss nære, men samtidig er det også slik at datteren har rett til å være sur på pappa. Begge deler må åpnes for.

[Gjest Gjest]

til trådstarter. Alle kan gjøre ukloke valg i (tilsynelatende) håpløse situasjoner, eksempelvis betro seg til mennesker som man tror man kan stole på. Fint at du fulgte rådene som ble gitt, resultat ble jo over all forventing.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg synes det blir for dumt å trekke fram hva trådstarter har gjort og hva hun ikke har gjort nå.

Konfirmasjonen er overstått, trådstarter la sine følelser til side, og konfirmasjonen ble vellykket.

Vi kan allr gjøre feil, noe trådstarter fikk mye pepper for, men tok det hun til seg, å da kan gjort være gjort.

[Gjest Gjest]

Datteren vår blir så lei seg hvis han ikke kommer. Hun vil ikke sitte ved siden av han eller snakke med han, men hun vil ha han der på sin dag, hun er glad i han.

←

Hadde jeg hatt en datter som ikke gadd å snakke med meg eller være nær meg, så hadde jeg latt være å komme selv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du kan forvente mer av andre enn av deg selv; du klarte ikke å holde deg fra å lekke til svigermor, så da kan du ikke være sur på henne for at hun lekket til sønnen. Det er du som startet den dominoen, slutt å skylde på andre.

[Gjest gjest1]

Veldig bra at alt gikk fint og at ungen fikk en fin dag, men jeg stusser på en liten ting.

Du sier at ungen ikke har snakket med faren sin på flere måneder og ikke vil sitte ved siden av ham i konfirmasjonen, men at hun er glad i ham og vil ha ham der...

Denne ungen har en kjempekonflikt med seg selv, og den tror jeg går på en umulig miks av de følelsene hun faktisk har for faren sin, og lojaliteten overfor deg.

Sånn i ettertid, selv om konfirmasjonen gikk bra, tror jeg du skal ta en prat med jentungen, slik som Carrot foreslo. Hun må få lov å være glad i faren sin uten å føle at hun svikter deg.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du kan forvente mer av andre enn av deg selv; du klarte ikke å holde deg fra å lekke til svigermor, så da kan du ikke være sur på henne for at hun lekket til sønnen. Det er du som startet den dominoen, slutt å skylde på andre.

Det siste svigermor sa når hun gikk var at hun ikke kom til å si noe, det lovte hun. Det er lov til å stoppe dominoeffekten hvis man føler det er riktig noe hun eller x ikke gjorde. Det var unødvendig å si det til datteren vår. Svigermor brøt et løfte hun ga til meg, men jeg ser jo at det var dumt sagt av meg. Nå vet jeg hvem jeg kan stole på og ikke.

Som sagt tidligere, er det en laaang historie om hvorfor datteren vår ikke vil treffe far. Det er noe vi alle jobber med og vil ta tid.

[Gjest Gjest]

Datteren vår sliter veldig. Hun vil ikke treffe faren sin pga hva han har gjort, og han vil ikke forklare noe for henne heller, sier bare gjort er gjort og det var ikke meningen ting skulle bli sånn det har blitt. Han trodde ikke jeg skulle reagere som jeg gjorde, han var jo bare utro og flyttet.

Nå har han sagt at han kommer i konfirmasjonen, men svigermor har ødelagt veldig mye for sønnen sin og barebarnet sitt i dag, og jeg har mistet all respekt for henne. Nå flytter jeg, hun er naboen.

←

Skjønner din datter sliter,men hvem har dratt henne inn i det? Voksne folk som skiller seg bør holde konflikter unna ungene. Hvordan vet hun hva far har gjort. Synes det er dårlig om du har servert dette for din datter.

Når din datter blir voksen så skjønner hun at slike ting kan skje.Folk skiller seg hver dag,men man bær spare ungene for detaljer og forklare at det hender folk skiller seg.

Utroskap er ikke akseptabelt,men det kan forklares. Når man vet at 7 av 10 blir rammet, så kan det ligge mye bak.