Konfirmasjon far vil ikke komme

[Gjest Gjest]

Skjønner dere har hengt dere opp i gjort er gjort. Det var det far sa da han hadde vært utro, gjort er gjort. Ikke dermed sagt at jeg skal gjøre det samme så klart.

Datteren vår visste ingenting om hva jeg sa til hennes bestemor, hun hadde heller ikke fått vite det om ikke bestemor hadde sagt noe. Jeg har forklart datteren vår hvorfor jeg sa ting og hun forstår, hun skjønner ikke hvorfor bestemor sa noe hun hadde lovet meg å ikke si, far sa til datteren vår: mamma har sagt til bestemor........derfor kommer jeg ikke.......

Jeg prøvde ikke å få bestemor på min side. Den dagen jeg sa til henne at dette klarte jeg ikke, var hun den første som kom inn døra etter en forferdelig dag. Jeg fortalte om følelsene mine angående dagen.

Det er lett å sitte på utsiden å si hva man burde gjøre, jeg gjør det selv til andre, men får det ikke helt til selv.

Det er mye som skulle vært ugjort og usagt fra alle kanter.

Jeg gjør det beste jeg kan

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Mange argumenter her ser jeg.. Jeg vil ikke kommentere hva, hvem eller hvordan, hvorfor i ditt forhold til din eksmann eller din svigermor - men jeg kan ikke unngå å stille meg det spørsmålet om hva i all verden som fikk deg til å fortelle dette til hans mor i første omgang??

Når det er sagt - dette gjelder din datter sier du, først henne..

Så må du lese gjennom dine egne innlegg og se hvordan du ser på det - på meg virker det som om din bitterhet kommer før din datter men at du nok skal klare "ta deg sammen" slik at hun får en "tilsynelatende" fin dag - så er det ikke din feil men fars at dagen ikke blir så god for henne "tross alt" liksom?

FEIL!!

Du må sette deg ned og fortelle henne at han er hennes far, han skal komme, du skal personlig ringe og be han samtidig som du slår strek over alle de vonde følelsene, ikke glemme men legge dem bak deg. Du kan ikke komme over noe du verker på hele tiden - det hjertet er fylt med renner munnen over av...

Så må du si at hun skal behandle sin far som hun alltid har gjort - det som har skjedd mellom deg og han har ikke noe med det forholdet hun og far har, han er fortsatt den faren han alltid var - det er opp til deg å forklare henne.. Den respekt og tillit de to hadde før dette har han ikke sviktet - han har sviktet din tillit av gitte grunner, det skal ikke gå på bekostning av barnet. Såpass voksen får dere begge være som mor og far.

Enkelt? Neppe - min første mann var utro, han hadde et langt forhold til sin beste kamerats kone - og det verste var at kameraten var med på notene, jeg var den siste som fikk vite... Så jeg vet litt om det å bli bedratt. MEN min sønn har et aldeles utmerket forhold til sin biologiske far fordi det var meg han bedro - og han vet ikke den dag i dag hvorfor vi gikk hver til vårt annet enn at kjærligheten døde bort. Og ikke ser jeg noen grunn for at han skal få vite det heller...

Min sønn er priviligert som har to hele familier på begge side som bryr seg om han, så heldig kan din datter også bli om du som voksen legger tilrette for det.

Så ta "tyren ved hornene" og fiks det!

Ha en fin konfirmasjon..

←

Veldig godt sagt.

Det er nok heller ingen som tror at trådstarter har hatt det helt enkelt, men hun har tatt en del valg som har fått uheldig utslag for datteren, å det må hun ta konsekvensen av å ikke skyve all skyld på X, hans søster og mor.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Skjønner dere har hengt dere opp i gjort er gjort. Det var det far sa da han hadde vært utro, gjort er gjort. Ikke dermed sagt at jeg skal gjøre det samme så klart.

  Datteren vår visste ingenting om hva jeg sa til hennes bestemor, hun hadde heller ikke fått vite det om ikke bestemor hadde sagt noe. Jeg har forklart datteren vår hvorfor jeg sa ting og hun forstår, hun skjønner ikke hvorfor bestemor sa noe hun hadde lovet meg å ikke si,  far sa til datteren vår: mamma har sagt til bestemor........derfor kommer jeg ikke.......

Jeg prøvde ikke å få bestemor på min side. Den dagen jeg sa til henne at dette klarte jeg ikke, var hun den første som kom inn døra etter en forferdelig dag. Jeg fortalte om følelsene mine angående dagen.

Det er lett å sitte på utsiden å si hva man burde gjøre, jeg gjør det selv til andre, men får det ikke helt til selv.

Det er mye som skulle vært ugjort og usagt fra alle kanter.

Jeg gjør det beste jeg kan

←

Du ser fortsatt ikke at også du har tråkket i salaten, og må ta konsekvensen av dette du

Du bare fortsetter å legge ansvaret over på X og hans mor.

Glemm hva de har sagt og gjort å konsentrer deg heller på å rydde opp i hva du har sagt og gjort.

Å sist men ikke minst: sørg for at datteren din får en fin dag, og den konfirmasjonen hun har fortjent.

[Gjest Gjest]

Skjønner dere har hengt dere opp i gjort er gjort. Det var det far sa da han hadde vært utro, gjort er gjort. Ikke dermed sagt at jeg skal gjøre det samme så klart.

←

Jeg synes du burde tenke at gjort er gjort. De problemene dere hadde og det dere gjorde eller ikke gjorde mot hverandre da dere var sammen burde det gå an å legge til siden når det er slutt. Det er tull å klage over ting som skjedde i forholdet når forholdet er over, det går uansett ikke an å gjøre noe med det. Nå er det datteren deres som er viktig, og at dere klarer å være voksne nok til å samarbeide for at hun skal ha det bra. Som voksne bør dere være modne nok til å ikke la voksenproblemene deres bli et problem for henne også.

[Carrot]

Det er lett å sitte på utsiden å si hva man burde gjøre, jeg gjør det selv til andre, men får det ikke helt til selv.

Det er mye som skulle vært ugjort og usagt fra alle kanter.

Jeg gjør det beste jeg kan

←

Dette bekrefter mitt poeng - du heger litt fast i det gamle her - jeg sitter ikke på utsiden og ser inn, jeg har vært der og kjenenr til sårheten og vet at man må klare gå videre for at det skal bli bedre. Det holder ikke å prøve - man må gjøre! det holder ikke å se tilbake og bekrefte at man skulle sagt noe annet gjort ting annerledes osv - man må gripe fatt og gjøre det!

Og du har en unik mulighet i dag til å gjøre dette bedre for deg selv, din mann og ikke minst din datter - så gå ut og gjør det da...... Lykke til.

[Gjest Alive]

Hvis du skal gjøre det beste du kan, så legger du dine egne følelser til side, ringer x og lover at du på ingen måte lager noen sene.

Du snakker med datteren din og gir henne full tillatelse til å være glad i pappa'n sin sånn som hun kjenner ham.

Mitt råd, lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg har tatt meg sammen, har spurt far om han kommer, det gjør han.

Jeg skal gjøre mitt beste + mer for datteren vår denne dagen og videre.

Videre må jeg si at man får mer kjeft enn råd her på KG. Men sender man inn et spørsmål må man tåle kritikken, og det gjør jeg heldigvis.

Tusen takk for råd og kjeft.

Det går en vei nå OPPOVER!!!!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg har tatt meg sammen, har spurt far om han kommer, det gjør han.

Jeg skal gjøre mitt beste + mer for datteren vår denne dagen og videre.

Videre må jeg si at man får mer kjeft enn råd her på KG. Men sender man inn et spørsmål må man tåle kritikken, og det gjør jeg heldigvis.

Tusen takk for råd og kjeft.

Det går en vei nå  OPPOVER!!!!

←

Du mener da ikke for alvor at noen skal sitte å jatte med deg å syns synd på deg for at du er bitter på X, har vært å beklaget deg hos svigermor å har vært aktivt med på å sette din datter i en konfliktsituasjon mellom foreldrene?

I tillegg til det så har du vært med på å komplisere den ene dagen i din datters liv. Man kan konfirmeres bare en gang i livet.

Å ja, du vil møte mange ulike tilbakemeldinger her i forumet, noen du kan like og andre du misliker. Men du er ikke den eneste, sånn er det for alle her.

[Gjest Alive]

Jeg har tatt meg sammen, har spurt far om han kommer, det gjør han.

Jeg skal gjøre mitt beste + mer for datteren vår denne dagen og videre.

Videre må jeg si at man får mer kjeft enn råd her på KG. Men sender man inn et spørsmål må man tåle kritikken, og det gjør jeg heldigvis.

Tusen takk for råd og kjeft.

Det går en vei nå  OPPOVER!!!!

←

Tror faktisk det var litt krasse råd du trengte jeg. Du har i hvertfall gjort noe med situasjonen nå, og det skal du få en klapp på skulderen for. Jeg mener det er superviktig å klare og legge seg selv til side i sånne situasjoner. Datteren din fortjener og bli skånet for foreldrenes krangling uansett!

Lykke til videre, og godt jobba!

[Gjest Gjest]

Gjest_stemor

Du mener da ikke for alvor at noen skal sitte å jatte med deg å syns synd på deg for at du er bitter på X, har vært å beklaget deg hos svigermor å har vært aktivt med på å sette din datter i en konfliktsituasjon mellom foreldrene?

I tillegg til det så har du vært med på å komplisere den ene dagen i din datters liv. Man kan konfirmeres bare en gang i livet.

Å ja, du vil møte mange ulike tilbakemeldinger her i forumet, noen du kan like og andre du misliker. Men du er ikke den eneste, sånn er det for alle her.

Jeg har ikke bedt om jatting. Jeg takker for alle råd og kjeft. Innimellom trenger man kjeft for å tenke i andre baner, noe jeg nå har gjort takket være dere her på KG.

At du fortsetter å kjefte når jeg har innsett feilene mine er litt unødvendig. Du har kommet med gode råd tidligere også, som jeg har tatt til meg og det takker jeg for. Den siste meldingen der du påpeker feilene mine en gang til kunne du spart deg for.

Men, den som roper får svar!!!!

[Carrot]

Jeg har tatt meg sammen, har spurt far om han kommer, det gjør han.

Jeg skal gjøre mitt beste + mer for datteren vår denne dagen og videre.

←

Så FLOTT av deg!! Det må jeg si..

Videre må jeg si at man får mer kjeft enn råd her på KG. Men sender man inn et spørsmål må man tåle kritikken, og det gjør jeg heldigvis.

Tusen takk for råd og kjeft.

Det går en vei nå  OPPOVER!!!!

←

-men dette minner meg litt om "martyrholdningen" man lærer om som et personlighetstrekk innen psykologien som ofte virker mer negativt enn positivt - så det kan du jo ta med videre....

[Gjest Gjest]

Nå må du konsentrere deg om DATTEREN DIN OG IKKE DEG SELV LENGER!!!!!

Jeg fikk min konfirmasjon (og andre høytidsdager) ødelagt av min mor uten at hun noensinne forstod det selv, man merker irritasjonen i huset. For all del; ikke vær hårsår over at du får litt kjeft her inne. Hvis du er litt hårsår, hva tror du datteren din er??????????

[Gjest Gjest]

Jeg er mann.

Skjønner faren i dette tilfellet utrolig godt. En ex og hennes familie som har han fullstendig i vrangen og en datter som ikke vil snakke med han og ikke vil sitte ved siden av ham. Hva i alle verden har han i den konfirmasjonen å gjøre?

[Gjest tja]

Nå må du konsentrere deg om DATTEREN DIN OG IKKE DEG SELV LENGER!!!!!

Jeg fikk min konfirmasjon (og andre høytidsdager) ødelagt av min mor uten at hun noensinne forstod det selv, man merker irritasjonen i huset. For all del; ikke vær hårsår over at du får litt kjeft her inne. Hvis du er litt hårsår, hva tror du datteren din er??????????

←

Oppfør deg og les tråden

[Gjest Gjest]

Folk er så jævla naive og tror at en på 14-15 år ikke ser at utroskap er et svik av aller jævligste sort, og at de tar det like mye inn over seg at en av foreldrene faktisk kan få seg til å gjøre noe slikt mot den andre. I den grad at DE SELV velger bort den ene forelderen. En forelder som kan synke så dypt er ikke verdt å ha. Og de ser at den andre forelderen later som for deres skyld.

Prisen for utroskap er forjævlig høy. Det kan man jo tenke på i neste tråd der det rådes til "å gå etter kjærligheten". Barn er ikke nikkedukker som eter alt de får rått. Man kan glatte over så mye man vil, før eller siden kommer sannheta frem. Den forelderen som slukte kameler som f er og den som får sympatien. Selv om mange nekter å innse det og tror man kan spare barna.

Mannen her er en forbanna idiot, DOBBELT. HAN burde faen meg krype til korset og be om pent vær for ungens skyld. For HAN dreit på droget. Gjør ikke det her til en typisk hurpesak der mor skal svi fordi hun våger å sørge og ha det vondt.

[Gjest Gjest]

Folk er så jævla naive og tror at en på 14-15 år ikke ser at utroskap er et svik av aller jævligste sort, og at de tar det like mye inn over seg at en av foreldrene faktisk kan få seg til å gjøre noe slikt mot den andre. I den grad at DE SELV velger bort den ene forelderen. En forelder som kan synke så dypt er ikke verdt å ha. Og de ser at den andre forelderen later som for deres skyld.

Prisen for utroskap er forjævlig høy. Det kan man jo tenke på i neste tråd der det rådes til "å gå etter kjærligheten". Barn er ikke nikkedukker som eter alt de får rått. Man kan glatte over så mye man vil, før eller siden kommer sannheta frem. Den forelderen som slukte kameler som f er og den som får sympatien. Selv om mange nekter å innse det og tror  man kan spare barna.

Mannen her er en forbanna idiot, DOBBELT. HAN burde faen meg krype til korset og be om pent vær for ungens skyld. For HAN dreit på droget. Gjør ikke det her til en typisk hurpesak der mor skal svi fordi hun våger å sørge og ha det vondt.

←

Selvsagt har far gjort og sagt endel ting han ikke burde, men det har jammen trådstarter også. Hun har ikke bare sørget, men hun har også sørget for å spre dritt om far til hans familie. Å hvis hun først har gått så langt så har sikkert både barn, familie og venner også blitt overøst med masse dritt om mannen.

Jeg kjenner til den type bitre mødre.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Idag leverte jeg barnet mitt hos sin far, hans kone og stebarn.

De hadde konfirmasjon.

Mens de var på seremonien var jeg hjemme hos X og klargjorde litt som skulle serveres med en gang gjestene kom.

Jeg synes det var koselig å kunne stille opp å bidra litt til deres konfirmasjon.

Det jeg vil si med dette er at vi som er voksne må kunne skjerpe oss å samarbeide for barna sin skyld. Vi tar da ingen skade av å glemme oss selv en gang iblant.

Nå er vi heldige å har et godt forhold og samarbeid med min X og konen hans, men det er værre med samboers X, men det er en annen historie.

[Gjest Gjest trådstarter]

quote

Selvsagt har far gjort og sagt endel ting han ikke burde, men det har jammen trådstarter også. Hun har ikke bare sørget, men hun har også sørget for å spre dritt om far til hans familie. Å hvis hun først har gått så langt så har sikkert både barn, familie og venner også blitt overøst med masse dritt om mannen.

Jeg kjenner til den type bitre mødre.

Jeg har ikke spredd dritt om far(kun til beste venninder, men de kjenner han, så de vet hvordan jeg har hatt det)

Jeg sa at jeg ikke kom til å takle å være i samme rom som han i noen timer fordi jeg har det veldig vondt og er sint. Vi har kun sett hverandre fire timer på syv måneder.

At jeg fortalte det til moren hans er en ting, men det er ikke mitt ansvar at han forteller det til datteren vår, det var hans valg. Når han kritiserer meg og forteller meg at jeg må gjøre det beste for barna burde ikke han "synke ned på mitt nivå".

Nå er konfirmasjonen vel overstått og det gikk veldig bra. Datteren vår er veldig fornøyd, mest med alle pengene Jeg gikk bort til x da han kom og ga han en klem og vi gratulerte hverandre med datteren vår. Det var nok en lettelse for de andre og datteren, men hun sa hun begynte nesten å grine da jeg gjorde det.

Far og datter satt ikke ved siden av hverandre men vi var heldige med bordplassering, det var litt av et puslespill, så middagen gikk kjempefint.

Jeg holdt tale og inkluderte x og sa "pappa og jeg" siden han ikke ville holde tale.

Alle var veldig fornøyde, så jeg skryter av meg selv og sier at jeg klarte dette veldig bra, og det klarte x også. De vonde og sinte følelsene er der fremdeles så klart, men nå skal jeg heve meg over dem så godt jeg kan, og jeg har bevist for meg selv at jeg klarer det her. Og barna ser at jeg/vi klarer det.

[Gjest Gjest]

Tre dager før konfirmasjon og far (min x-mann)sier han ikke vil komme. Grunnen er at jeg sa til hans mor at jeg visste ikke om jeg takler å være i samme rom som han. Han var utro og har gjort mye dumt og vondt siden bruddet, så jeg er veldi sint fremdeles. Moren hans lovet å ikke si noe til han, men det klarte hun ikke å holde.

Han sa til datteren sin hva jeg hadde sagt til hans mor, de har ikke snakket med meg eller spurt om jeg hadde kommet på bedre tanker, noe jeg har gjort. Jeg vil ikke ødelegge dagen for datteren vår.

Så nå legger han skylden på meg for å ikke komme. Datteren vår vet det meste om hva som skjer.

Den egentlige grunnen til at han ikke vil komme er jo at han må møte hele min familie som han ikke har sett siden bruddet, og dette er ikke gøy for han. Uheldigvis "ga" jeg han en mulighet til å slippe, men moren hans skulle holdt munn. Hva gjør jeg. Datteren vår blir så lei seg hvis han ikke kommer. Hun vil ikke sitte ved siden av han eller snakke med han, men hun vil ha han der på sin dag, hun er glad i han.

Måtte få det ut.....

←

du burde ikke sagt noe til hans mor. du er sint enda,men skjønner du hvem dette går ut over?

Klart det er j for han også. ikke har han møtt din fam siden bruddet. De har nok fått alt fra din side...

herregud,ike rart det er mye spid rundt om.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

quote

Nå er konfirmasjonen vel overstått og det gikk veldig bra. Datteren vår er veldig fornøyd, mest med alle pengene     Jeg gikk bort til x da han kom og ga han en klem og vi gratulerte hverandre med datteren vår. Det var nok en lettelse for de andre og datteren, men hun sa hun begynte nesten å grine da jeg gjorde det.

Far og datter satt ikke ved siden av hverandre men vi var heldige med bordplassering, det var litt av et puslespill, så middagen gikk kjempefint.

Jeg holdt tale og inkluderte x og sa "pappa og jeg" siden han ikke ville holde tale.

Alle var veldig fornøyde, så jeg skryter av meg selv og sier at jeg klarte dette veldig bra, og det klarte x også. De vonde og sinte følelsene er der fremdeles så klart, men nå skal jeg heve meg over dem så godt jeg kan, og jeg har bevist for meg selv at jeg klarer det her. Og barna ser at jeg/vi klarer det.

←

Så fint å høre at konfirmasjonen var vellykket.

Jeg syns du hånterte dette bra når det kom til stykket, og du har all grunn til å være stolt nå