Barnevernets inblanding

[Tule]

hei

Jeg syns jeg ville skrive og høre va dere mener om dette

I høst mistet et barn på mitt hjemsted moren i en brann. etterpå vil bestemoren ta over omsorgen, faren har et rusproblem og kan ikke ha han

det jeg da reagerer på er at barnevernet ser ut til og motarbeide bestemoren, pga alder hun er ca femtifire år tror jeg, likevel syns jeg det er rart, jeg skal vere enig i at man og burde vurdere andre barn av bestemoren og om han kunne blitt hos en tante eller onkel vis han hadde et forhold til dem, men nå kjenner jeg ikke familien got nok til og vite om hun har flere barn

likevel burde ikke barnevernet vere glad for at barnet har noen som vil ta seg av det? Hvordan kan barnevernet mene at en fremmed familie skal vere bedre til og ta seg av barnet en di som kjenner det best

det er heller ingen fare for en konflikt mor bestemor her nar moren ikke er mer

jeg kjenner også andre saker en tante i trondheim får heller ikke ta seg av nevøen fordi han har adhd og di henger seg da opp i at hun har mindre barn, va med fordelen i at han kunne vert hos noen som kjenner han, barnevernet trengte ikke og begrunne det en gang

missforstå ikke jeg ser at det er saker der vor slektsplasering ikke er bra men nar et barn mister sin forelder sa bør vel ikke barnevernet blande seg så mye, di bør la familien fa ordne opp sa langt det er mulig, missforstå ikke jeg ser jo at barnevernets hjelp kan vere gull vert i en slik situasjon med den som skal ta seg av barnet men jeg syns ikke di skal blande seg sa mye opp i omsorgen

hilsen

[Far til 2]

I utgangspunktet synes det som om det igjen er et barnevern som har behov for å markere seg og at de såkalte "fagfolkene" har en erroganse og viser maktovergrep av værste sort.

Desverre finnes det altfor mye av dette blandt norke barnevernansatte.

Kombinert med en misforstått respekt blandt domstoler og andre som bestemmer kan denne makteliten gjøre nesten hva den vil så lenge pressen ikke skriver om overgrepene som skjer fra disse såkalte "fagfolkene".

Tilsvarende maktovergrep skjer desverre innenfor en mengde områder hvor leger/psykologer regjerer. La oss håpe at noen snart kan si fra til denne gruppen at nok er nok.

[liv]

Nå må en ikke glemme at alle barnevernsaker har flere sider som andre aldri får høre om da!

Men til det med familieplassering så var det noe fagfolk (andre enn barnevern) for en stund siden ikke anbefalte men har gått mer tilbake til nå. Politikerene har også kommet ved føringer om emne som sier at om det er mulig så skal en først lete i barnets familie og omgangskrets etter kompentente personer som kan tenkte seg å være fosterforeldre for barnet.

[Tule]

Nå må en ikke glemme at alle barnevernsaker har flere sider som andre aldri får høre om da!

Men til det med familieplassering så var det noe fagfolk (andre enn barnevern) for en stund siden ikke anbefalte men har gått mer tilbake til nå. Politikerene har også kommet ved føringer om emne som sier at om det er mulig så skal en først lete i barnets familie og omgangskrets etter kompentente personer som kan tenkte seg å være fosterforeldre for barnet.

←

hei

mener du at det var andre en barnevern som var mest skeptiske til familieplasering det var nytt for meg, jeg vet og at det har vert skepsis til dette inad i barnevernet men jeg vet at di har opnet døren mer for dette nå også har di jo bedre redskaper for og trygge en familieplasering nå

nå vet ikke jeg vordan denne saken er godt men jeg håper bestemoren har vunnet fram

det jeg og reagerer på er at det virker som det er alderen di henger seg opp i og det syns jeg er rart, etter en presendens fra åtti tallet så skal det vere slik at vis det er en annen slektning som tar på seg og ta ansvaret dersom bestemor eller bestefar skulle bli dårlig eller falle fra sa skal ikke alderen til bestemor eller bestefar vere tellende faktor i saken dette er tatt fra fikk en bestemor bli fostermor selv om hun var 69 så jeg syns det er litt rart

jeg haper det har ordnet seg

hilsen

[Mistyen]

Sånne saker er alltid veldig vanskelige, uansett familieforhold.

Og det viser viktigheten av å skrive en viljeserklæring, et skriftlig dokument fra foreldrene/foresatte ang hvem de ønsker skal ha omsorgen for deres barn dersom noe skulle tilstøte dem.

[Gjest gjest1]

Er mye vi ikke hører om ja. Jeg var for kort tid siden i møte med en fostermor; en bestemor på langt over seksti som hadde ansvar for sitt barnebarn

[suzie]

Nå høres det ikke ut som du vet så alt for mye om denne saken. Du sier det ser ut som om barnevernet motarbeider bestemor - og at familien selv bør få ordne opp.

Jeg er ikke av den oppfatning at barnevernet kun består av maktsyke og arrogante mennesker. Jeg mener det er helt riktig at barnevernet er med som støttespiller i en slik prosess, slik at man kan finne den beste løsningen for alle parter. Familien har det nok svært tungt, da de har mistet en nær familiemedlem. Det viktigste er at barnet får det bra, og det mener jeg at de aller fleste som jobber i barnevernet oppriktig arbeider mot.

Uansett er det dumt å mene for mye om en sak hvor en helt tydelig kun har tilgang til løse bruddstykker av sannheten.

[Gjest Gamle Alex]

I sånne saker synes jeg ikke man skal " synse" noe som helst.

Hvis ikke man vet alle detaljer i saken , burde man faktisk ikke uttale seg i hensyn til barnet, spesielt hvis det er et lite sted du kommer fra.

Det er ikke noe nytt Tule , at dine holdninger til barenvernet ikke akkurat er positive. Kanskje du heller skulle bruke energien din til og gjøre noe positivt for disse barna

[India]

Min oppfatning er at i barnevernet finnes det desverre alt for mange maktsyke mennesker! Skjønner ikke hvorfor ingen gjør noe med dette problemet når det tross alt er livet til barn det er snakk om

Og når det er snakk om ansatte burde det faktisk ikke være nok å utdanne seg innen dette, det burde vært en personlighetstest. I en så viktig jobb burde det være mer viktig med personlighet og hvordan en er som person enn at man bare har den utdanning som trengs.. Enhver psyco kan jo ta den utdanning uten å passe i jobben...

Barnevernet burde virkelig ta en opprensing av sine ansatte, alt for mange som ikke burde jobbet der!!

( ja det er jo noen flink der også som gjør jobben sin,men det er veldig mange udyktige som ødelegger ryktet. Skjerp dere!)

[Far til 2]

Nå høres det ikke ut som du vet så alt for mye om denne saken. Du sier det ser ut som om barnevernet motarbeider bestemor - og at familien selv bør få ordne opp.

Jeg er ikke av den oppfatning at barnevernet kun består av maktsyke og arrogante mennesker. Jeg mener det er helt riktig at barnevernet er med som støttespiller i en slik prosess, slik at man kan finne den beste løsningen for alle parter. Familien har det nok svært tungt, da de har mistet en nær familiemedlem. Det viktigste er at barnet får det bra, og det mener jeg at de aller fleste som jobber i barnevernet oppriktig arbeider mot.

Uansett er det dumt å mene for mye om en sak hvor en helt tydelig kun har tilgang til løse bruddstykker av sannheten.

←

Problemet er jo delevis at det er nettopp slike argumenter barnevernet også bruker.

De holder tilbake informasjon (med argument om at det er barnets beste), og de fremstiller seg selv som om alt de arbeider med er hemmelig. De svarer ikke for seg i mediene og de er aldri ute blandt "vanlige folk" (barnerangementer, etc) og forteller hva de jobber med og hvordan de jobber.

De har med andre ord selv lagt opp til arbeidsmåter som kan forveksles med "Stasi politiet" i gamle Øst-Tyskland. Slike arbeidsmetoder skaper naturligvis frykt blandt folk flest, og er en metode Barnevernet benytter for å skape "respekt" (slik de mener respekt skal forstås). Slikt skaper ikke tillit, men det er tydligvis ikke Barnevernet tilhenger av heller ettersom de kjøper tjenester hos andre i samme kategori når sakene havner i rettsvesenet. På den måten får de nesten altid gjennom sine meninger uten å ta hensyn til andre enn egne ønsker.

Og for de som så programmet i går kveld (som dreide seg om pedofili), ble det bekreftet fra en annen lege (Ballo) at atfor mange psykologer uttaler seg med en tyngde i enkeltsaker de ikke har grunnlag for å gjøre. Dermed blir psykologenes påstander nærmest avgjørende for domstolenes avgjørelser.

På denne måten blir Barnevernet med tilhørende sympatisører både politi, dommer og bøddel.

Det er på tide at det blir satt spørsmålstegn ved Barnevernets arbeidsmetoder og makt arroganse i en del enkeltsaker.

[amia61]

Jeg har stor respekt for den jobben barnev.gjør,men det finnes også her de som ikke passer til jobben.Det er da det blir farlig,forde de sitter med så mye makt.

[suzie]

Problemet er jo delevis at det er nettopp slike argumenter barnevernet også bruker.

De holder tilbake informasjon (med argument om at det er barnets beste), og de fremstiller seg selv som om alt de arbeider med er hemmelig. De svarer ikke for seg i mediene og de er aldri ute blandt "vanlige folk" (barnerangementer, etc) og forteller hva de jobber med og hvordan de jobber.

De har med andre ord selv lagt opp til arbeidsmåter som kan forveksles med "Stasi politiet" i gamle Øst-Tyskland. Slike arbeidsmetoder skaper naturligvis frykt blandt folk flest, og er en metode Barnevernet benytter for å skape "respekt" (slik de mener respekt skal forstås). Slikt skaper ikke tillit, men det er tydligvis ikke Barnevernet tilhenger av heller ettersom de kjøper tjenester hos andre i samme kategori når sakene havner i rettsvesenet. På den måten får de nesten altid gjennom sine meninger uten å ta hensyn til andre enn egne ønsker.

Og for de som så programmet i går kveld (som dreide seg om pedofili), ble det bekreftet fra en annen lege (Ballo) at atfor mange psykologer uttaler seg med en tyngde i enkeltsaker de ikke har grunnlag for å gjøre. Dermed blir psykologenes påstander nærmest avgjørende for domstolenes avgjørelser.

På denne måten blir Barnevernet med tilhørende sympatisører både politi, dommer og bøddel.

Det er på tide at det blir satt spørsmålstegn ved Barnevernets arbeidsmetoder og makt arroganse i en del enkeltsaker.

←

Jeg har ingen persolig erfaring med barnevernet, men kjenner flere som jobber i beslektede yrker.

Jeg har en oppfatning av at barnevernet er en etat med en ekstrem arbeidsbelastning. Og at de da skal gå inn i familier hvor det ikke er noe problem over hodet, tror jeg tilhører de absolutte sjeldenhetene.

Men - at det finnes mange typiske "borderliner"-foreldre, som mener selv at de har alt på stell, og tar seg godt av ungene sine - det er det liten tvil om,og at disse er eksperter rettferdiggjøre egne handlinger. Alle barn har det ikke bra hjemme, og det er veldig positivt at vi har ett system som skal prøve å fange opp disse, selv om vi ofte hører om at de ikke har blitt det....

[Far til 2]

Jeg har ingen persolig erfaring med barnevernet, men kjenner flere som jobber i beslektede yrker.

Jeg har en oppfatning av at barnevernet er en etat med en ekstrem arbeidsbelastning. Og at de da skal gå inn i familier hvor det ikke er noe problem over hodet, tror jeg tilhører de absolutte sjeldenhetene.

Men - at det finnes mange typiske "borderliner"-foreldre, som mener selv at de har alt på stell, og tar seg godt av ungene sine - det er det liten tvil om,og at disse er eksperter rettferdiggjøre egne handlinger. Alle barn har det ikke bra hjemme, og det er veldig positivt at vi har ett system som skal prøve å fange opp disse, selv om vi ofte hører om at de ikke har blitt det....

←

Jeg er enig i mye av det du sier. Barnevernet har muligens stor arbeidbelastning. Men jeg er likevel overbevist om at de bør arbeide sammen med befolkningen fremfor mot befolkningen, slik de gjør i dag. De ville sansynligvis kunne hjulpet langt flere barn om de hadde lagt om sine arbeidsmetoder og skapt tillit fremfor redsel. Hvem har sett en ansatt i Barnevernet i arbeidssammeheng le og tulle utad, hatt humør og vist selv ironi ? Ikke jeg ihvertfall.

Vi ser stadig (også inne på dette forumet) at foreldre blir livredde om de får et brev fra barnevernet. Dette er en reddsel folk flest har fått fordi barnevernet arbeider på en måte jeg er sterkt kritisk til. De har blitt en makte elite på lik linje med enkelte andre yrkesgrupper innenfor helsesektoren.

Og det finnes, som du også sier, mange "borderline" (selv om kansje ikke alle her inne er kjent med den benevnelsen). De fleste med en slik diagnose vil aldri bli avslørt. At mange barn trenger hjelp er det liten tvil om. Sansynligvis mange fler enn det barnevernet kan hjelpe i dag. Og så lenge vi ikke har noe alternativ til Barnevernet er jeg tilhenger av deres tjenester. Men ikke for enhver pris. Og ikke basert på dagens arbeidsmetoder.

[Gjest Gjest]

hei

Jeg syns jeg ville skrive og høre va dere mener om dette

I høst mistet et barn på mitt hjemsted moren i en brann. etterpå vil bestemoren ta over omsorgen, faren har et rusproblem og kan ikke ha han

det jeg da reagerer på er at barnevernet ser ut til og motarbeide bestemoren, pga alder hun er ca femtifire år tror jeg, likevel syns jeg det er rart, jeg skal vere enig i at man og burde vurdere andre barn av bestemoren og om han kunne blitt hos en tante eller onkel vis han hadde et forhold til dem, men nå kjenner jeg ikke familien got nok til og vite om hun har flere barn

likevel burde ikke barnevernet vere glad for at barnet har noen som vil ta seg av det? Hvordan kan barnevernet mene at en fremmed familie skal vere bedre til og ta seg av barnet en di som kjenner det best 

det er heller ingen fare for en konflikt mor bestemor her nar moren ikke er mer

jeg kjenner også andre saker en tante i trondheim får heller ikke ta seg av nevøen fordi han har adhd og di henger seg da opp i at hun har mindre barn, va med fordelen i at han kunne vert hos noen som kjenner han, barnevernet trengte ikke og begrunne det en gang

missforstå ikke jeg ser at det er saker der vor slektsplasering ikke er bra men nar et barn mister sin forelder sa bør vel ikke barnevernet blande seg så mye, di bør la familien fa ordne opp sa langt det  er mulig, missforstå ikke jeg ser jo at barnevernets hjelp kan vere gull vert i en slik situasjon med den som skal ta seg av barnet men jeg syns ikke di skal blande seg sa mye opp i omsorgen

hilsen

←

Før barn blir plassert i fosterhjem, så skal nær fam vurderes. Det kan vre ting som ikke du kjenner til.

Ikke alltid atnær fam er det beste.

Skal gi deg et eks.

To unge fikk et barn...så gikk det skeis.Den ene bestemoren har alltid stått på for de unge osv. Det ble bestemt at foreldre ikke kunne ha barnet.

Den ene bestemoren har aldri likt den andre siden av fam. De bor ikke så langt fra hverandre heller.

Hun har fått omsorgen,men fra dag en har hun lagt hindringer i veien for den fam.

Hun ødelegger utrolig mye for barnet. De blir konsekvent ikke bedt i gebursdager osv.

Pakker blir levert på døren,men da er barnet aldri hjemme som hun sier.Til dags dato etter ti år, så har hun aldri oppfordret barnet til å ringe å takke.

Nå i mai skal barnet konfirmeres.

Mor til barnet ba om at hun måtte be den andre siden også. Noe hun ikke har gjort. Dette begrunner hun med plassmangel.istedenfor er hele hennes slekt bedt.

I fjor ble barnet bedt i bryllup til en av sine tanter. Det ble ikke svart på innbydelsen . Bv ble kontektet og da kom barnet seg i brullup.

Hun lærer barnet stygge uvaner med å behandle folk slik-

[suzie]

Jeg er enig i mye av det du sier. Barnevernet har muligens stor arbeidbelastning. Men jeg er likevel overbevist om at de bør arbeide sammen med befolkningen fremfor mot befolkningen, slik de gjør i dag. De ville sansynligvis kunne hjulpet langt flere barn om de hadde lagt om sine arbeidsmetoder og skapt tillit fremfor redsel. Hvem har sett en ansatt i Barnevernet i arbeidssammeheng le og tulle utad, hatt humør og vist selv ironi ? Ikke jeg ihvertfall.

Vi ser stadig (også inne på dette forumet) at foreldre blir livredde om de får et brev fra barnevernet. Dette er en reddsel folk flest har fått fordi barnevernet arbeider på en måte jeg er sterkt kritisk til. De har blitt en makte elite på lik linje med enkelte andre yrkesgrupper innenfor helsesektoren.

Og det finnes, som du også sier, mange "borderline" (selv om kansje ikke alle her inne er kjent med den benevnelsen). De fleste med en slik diagnose vil aldri bli avslørt. At mange barn trenger hjelp er det liten tvil om. Sansynligvis mange fler enn det barnevernet kan hjelpe i dag. Og så lenge vi ikke har noe alternativ til Barnevernet er jeg tilhenger av deres tjenester. Men ikke for enhver pris. Og ikke basert på dagens arbeidsmetoder.

←

Jeg er enig at de burde vært mer framme i samfunnsdebatten, og uttalt seg på generelle grunnlag. De kunne også vært mer åpen om hvilke arbeidsmetoder de bruker.

At de ikke ønsker å uttale seg om spesifikke saker selv om foreldrene "løser dem" fra taushetsplikten, har jeg stor forståelse for. En del mennesker trenger å bli beskyttet mot seg selv. Barna som er involvert trenger også å bli beskyttet, og når ikke foreldrene ser skaden de påfører barna ved å dra de fram i media, så er det i alle fall bra at barnevernet gjør det.

Jeg tror det stempelet som barnevernet har fått, skyldes mye slike foreldre som drar saken ut i media, i steden for å samarbeide og prøve å jobbe sammen med barnevernet. Mediene elsker jo alt som selger, og lukter det skandale, så skriver de det gjerne - og sluker foreldrenes historie rått. Jeg har inntrykk av at de prøver så langt som mulig å få til en løsning hvor barna skal bo sammen med sine foreldre. Men, ikke for en hver pris!

[Anna O]

Jeg er mye enig med Suzie over her. Det er mulig de burde vært mer fremme i media, men som de selv sier så blir det vanskelig for dem, fordi det ofte dreier seg om enkeltsaker. Det at foreldre løser dem fra taushetsplikten, syns jeg ikke er relevant her. Siden de er under barnevernets søkelys, er det en viss sjanse for at dømmekraften deres ikke er helt god (beklager). Uansett, foreldrenes beslutning om å gå ut med offentlige opplysninger, er så synd for barna, som ikke har noe de skulle ha sagt i slike saker. De har ikke bedt om å få sine personlige opplysninger eksponert for hele Norge.

Det som er synd, er at mange har et veldig dårlig inntrykk av barnevernet, kanskje uten å egentlig vite hvorfor. Fant ut at jeg selv hadde et nærmest ubevisst dårlig inntrykk av barnevernet. Ikke pga. noen rasjonell vurdering, men fordi media hele tiden skaper et dårlig inntrykk. Dette fordi de tar "de svakestes parti", tilsynelatende foreldrene.

Mulig barnevernet er arrogante, men de fleste slike beskyldninger kommer fra foreldre som selv er i søkelyset, og dermed vil automatisk være negativt innstilt. Jeg er også lei av å høre så mye negativt om sakkyndige. Far til 2 sier: "Og for de som så programmet i går kveld (som dreide seg om pedofili), ble det bekreftet fra en annen lege (Ballo) at atfor mange psykologer uttaler seg med en tyngde i enkeltsaker de ikke har grunnlag for å gjøre." Én leges uttalelse = bevis?

Jeg er enig at man skal være kritisk, men man må heller ikke skremme folk bort fra å jobbe med barnevern. Vet om flere psykologer som ikke vil være sakkyndige i barnevernssaker pga. den store belastninger det er. Er dette til barnas beste?

Bare en siste ting. Når man snakker om et maktsykt barnevern - hvilken egeninteresse har de ansatte av å fjerne barn fra sine familier? Det vil alltid finnes noen som liker å hersje med andre i alle jobber, men tror ikke at dette gjelder generelt for barnevernsansatte. De gjør bare jobben sin. Det skal uansett utrolig mye for å ta et barn bort fra sine foreldre. Det kan skje feil, men så vidt jeg vet gjøres det meget grundige undersøkelser over lengre tid før man evt. fjerner et barn.

Til slutt: Hvis noen ønsker å bli sjokkert, gå inn på siden www.barnasrett.no. En syk, syk side, som jeg ikke forstår at får lov til å være i drift. Her legges ut private opplysninger om barn, barnevernsansatte, psykologer, advokater. Blir skremt, jeg.

[Gjest Bodillen]

Så enig med Gamle Alex...

Alltid er det noen som skal fortelle om en barnevernsak de "kjenner til" uten at de egentlig kjenner så mye til fakta i saken i det hele tatt.

Motivet? Jeg lurer ikke så veldig. Enkelte ser det som sin livsoppgave å sverte barnevernet. Ofte er det de som selv ufrivillig har vært/er under tiltak fra barnevernet og/eller har mistet omsorgen for barn som er aller ivrigst på området... Det kan føles godt for mange å "ta igjen" på den måten.

[Far til 2]

Jeg er enig at de burde vært mer framme i samfunnsdebatten, og uttalt seg på generelle grunnlag. De kunne også vært mer åpen om hvilke arbeidsmetoder de bruker.

At de ikke ønsker å uttale seg om spesifikke saker selv om foreldrene "løser dem" fra taushetsplikten, har jeg stor forståelse for. En del mennesker trenger å bli beskyttet mot seg selv. Barna som er involvert trenger også å bli beskyttet, og når ikke foreldrene ser skaden de påfører barna ved å dra de fram i media, så er det i alle fall bra at barnevernet gjør det.

Jeg tror det stempelet som barnevernet har fått, skyldes mye slike foreldre som drar saken ut i media, i steden for å samarbeide og prøve å jobbe sammen med barnevernet. Mediene elsker jo alt som selger, og lukter det skandale, så skriver de det gjerne - og sluker foreldrenes historie rått. Jeg har inntrykk av at de prøver så langt som mulig å få til en løsning hvor barna skal bo sammen med sine foreldre. Men, ikke for en hver pris!

←

Jeg har forståelse for argumentasjonen din, selv om jeg ikke er enig.

Slik det er i dag er det kun de sakene som media finner kritikkverdig som blir fokusert. Der mediene ikke tar tak i problemet kjøper barnevernet støtte i de personene de leier inn ("for å støtte dem", dvs de kjøper støtte for evt overgrep med skattepengene).

I de sakene mediene tar opp og blir fokusert i aviser, radio/TV nekter barnevernet å uttale seg med basis i at "foreldrene trenger beskyttelse mot seg selv", eller barna trenger beskyttelse. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved om Barnevernet er den riktige instansen til å vurdere om de selv skal uttale seg i en sak. Dette bør avgjøres av domstolene (dvs at de kan fritas av domstolene for sin taushetsplikt). At barnevernet kjøper støtte bekreftes delevis ved at det er de samme støttepersonene som går igjen i forskjellige rettsaker, og at barnevernet får overaskende lite motargumenter (det synes som om at evt motargumenter blir kjøpt og deretter marginalisert). Om de blir fritatt og foreldre/barn ønsker en offisiell uttalelse bør Barnevernet være pålagt å komme med tidligere argumentasjon.

Utifra dette er det altså Barnevernet som "tiltaler" foreldrene ved å innkalle til div møter. Greit nok. Men det er også barnevernet som fungerer som dommer ved at deres påstander tillegges altfor mye vekt (ref, TV programmet hvor Ballo fortalte at psykologer i mange tilfeller uttaler seg skråsikkert uten å ha grunnlag for det, og hvor en person fra domstolene bekreftet at disse uttalelesene ble tillagt mye vekt).

Etter at Barnevernet har dømt barnet bort fra mor og far, fungerer de også som bøddel. Dette gjør de ved fysisk å tvinge barna bort fra foreldrene, noen ganger med politiets hjelp.

Alt dette kan de gjøre uten å forsvare det ovenfor andre enn en dommer som stoler blindt på deres påstander. Igjen sitter barnet som blir tvunget bort fra foreldrene, foreldrene som sitter uten særlig kontakt med barnet, på samme måte som besteforeldre, tanter, onkler, eller andre barn som mister sine venner i nærmiljøet.

Det er dette som skaper redsel for Barnevernet blandt folk flest. Det er slike arbeidsmetoder som gjør at Kari og Ola Nordmann ikke stoler på Barnevernet. Og om de blir kontaktet tviler jeg sterkt på at de får særlig mye informasjon om hva barnevernet vektlegger, hvordan de arbeider, osv.

Jeg er sikker på at vi trenger instanser tilsvarende barnevernet, som kan ivareta barnas behov. Men jeg er skeptisk til et barnevern som arbeider på den måten de gjør i dag.

Egentlig er jeg skeptisk til enhver institusjon som tar avgjørelser som fratar mine barn eller meg selv og mine nærmeste en rettighet, - uten at de behøver å forsvare det på annen måte enn at de kjøper seg støtte fra personer som Langfeldt, etc.

[suzie]

Far til 2:

Jeg må si det er en helt fantastisk beskrivelse av arbeidsmetodene og saksgangen til barnevernet du beskriver her. Du får det til å høres ut som om barnevernet helt uten mål og mening griper inn i en lykkelig familie-idyll, og røver barna vekk fra sin harmoniske familie. Gjerne ved bruke av politi og makt. Jeg aner ikke hvor du har slik informasjon fra.

Men - jeg tror rett og slett ikke at dette er slik barnevernet fungerer. Som jeg har skrevet i ett tidligere innlegg - jeg tror de aller fleste som jobber innenfor denne etaten har ett genuint ønske om å hjelpe den familien de går inn i.

Hvis det er i tabloidene du henter denne informasjonen, ville jeg kanskje prøvd å silt den litt...

[yourkittty]

Jeg er enig i mye av det du sier. Barnevernet har muligens stor arbeidbelastning. Men jeg er likevel overbevist om at de bør arbeide sammen med befolkningen fremfor mot befolkningen, slik de gjør i dag. De ville sansynligvis kunne hjulpet langt flere barn om de hadde lagt om sine arbeidsmetoder og skapt tillit fremfor redsel. Hvem har sett en ansatt i Barnevernet i arbeidssammeheng le og tulle utad, hatt humør og vist selv ironi ? Ikke jeg ihvertfall.

Vi ser stadig (også inne på dette forumet) at foreldre blir livredde om de får et brev fra barnevernet. Dette er en reddsel folk flest har fått fordi barnevernet arbeider på en måte jeg er sterkt kritisk til. De har blitt en makte elite på lik linje med enkelte andre yrkesgrupper innenfor helsesektoren.

Og det finnes, som du også sier, mange "borderline" (selv om kansje ikke alle her inne er kjent med den benevnelsen). De fleste med en slik diagnose vil aldri bli avslørt. At mange barn trenger hjelp er det liten tvil om. Sansynligvis mange fler enn det barnevernet kan hjelpe i dag. Og så lenge vi ikke har noe alternativ til Barnevernet er jeg tilhenger av deres tjenester. Men ikke for enhver pris. Og ikke basert på dagens arbeidsmetoder.

←

For det første må jeg si at jeg overhodet ikke støtter deg på at barnevernet jobber MOT befolkningen? Hvorfor i all verden skulle de det? Du får det til å høres ut som ansatte i barnevernet er en gjeng med folk som ønsker at foreldre skal miste foreldreretten osv.

Barnevernet har 4 hovedprinsipper i sitt arbeid:

-Barnets beste

-Rett hjelp til rett tid

-Det biologiske prinsipp (altså at det skal sees på den nærmeste familie ved en evt omsorgsovertakelse)

-Prinsipp om å benytte det mildeste inngrepet (alt annet skal prøves før en evt omsorgsovertakelse)

Videre tror jeg ikke barnevernet ønsker å skape redsel blant befolkningen, det er det media som gjør, med sine tabloidoppslag om foreldre som har mistet barna sine. Du må huske at det er foreldrene som kontakter media for å fremme sin sak og at barnevernet på sin side ikke kan kommentere enkeltsaker pga taushetsplikt.

Det er ofte kun en side som belyses av barnevernet og det er når de må ty til alvorlige inngrep i familier. Men i halvparten av alle hjelpetiltak barnevernet igangsetter i løpet av ett år, er det foreldrene selv som har kontaktet barnevernet og ønsket hjelp.