Driver du også med "mankeeping"...?

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 4.11.2026 den 0.25):

Ja det er så mye rart som er mannehat nå at ordet hat vissnok betyr noe annet nå enn jeg vet om. 

Om dette er hat betyr kanskje hat en form for bekymring. Kanskje til og med omtenksom bekymring.

Jeg synes iallefall at det er trist når menn ikke bevarer egne vennskap. Jeg ser hvordan det slår ut ved brudd, og det er ikke bra. For menn. 

Om noen trenger opplysning om det er det nok menn, ikke kvinner. For menns eget beste. Dette går ikke utover kvinner. 

Jeg hadde en eks som gjorde stadig mindre for å ivareta egne vennskap. Han mista kontakt med studievenner, var sjeldent med andre venner, slutta å være med flere (særlig etter Corona) og fikk ikke nye venner det jeg kunne se. En periode deltok han på sosial hobby men så slutta han helt. Alt som talte i hans liv, var jobb og trening - og meg. Jeg var bekymra for ham, særlig når ting hendte i livet hans, jeg tenkte "han har jo bare meg". Og han satte iblant ord på dette, også. Så slo han opp på en litt uforståelig måte, og har knapt sagt et ord siden. Da blir det jo vanskelig å prøve å finne ut om han har det bra også, og ikke helt mitt ansvar lenger.

Anonymkode: dc1ba...3ad

[xHenrik]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2026 den 20.09):

.................

Det er selvfølgelig en vits, men det illustrerer poenget om hvordan menn tradisjonelt sett er mindre tilbøyelige til å sosialisere og ofte har færre vennskap enn kvinner. I heteroseksuelle forhold betyr det ofte at en manns «venner» egentlig er venninnen eller konens venners kjærester eller ektemenn. Det skjer som regel fordi kvinnen presser partneren til å «ha flere venner» og å sosialisere.

Og her er det begrepet «mankeeping» kommer inn: det emosjonelle arbeidet kvinner gjør for å sørge for at deres mannlige partnere har et sosialt liv, forhold.

Dessverre så stemmer dette med neste alle jeg kjenner...

Kanskje utenom en av kompisene mine, når jeg tenker meg om. Han er til gjengjeld enormt sosial og tar ansvar for å dra i gang fester og aktiviteter.

Anonymkode: 99cf6...938

Hva med å slutte å presse partneren?

[AnonymBruker]

xHenrik skrev (20 minutter siden):

Hva med å slutte å presse partneren?

Ja. det er jo målet. Men vondt å se når partneren ikke tar vare på egne relasjoner. 

Anonymkode: 99cf6...938

[AnonymBruker]

Nei, det stemmer ikke i vårt tilfelle. Mannen min har en gjeng med 6 barndomskompiser han finner på ting med. Også har han 4 separate kompiser fra vgs, studier og jobb han møter av og til. Samtlige av kompisene hans er også i forhold, og med unntak av oss er det bare et annet par som ikke har barn, så er uansett naturlig at de ikke renner ned dørene hos hverandre i en hektisk hverdag. Alle er i småbarnsfasen.
 

Forøvrig likt hos mennene til venninnene mine, alle har klart å bevare de gamle vennskapene inn i voksen alder, akkurat som jeg og mine venninner har 😊

Anonymkode: 3e94f...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2026 den 8.14):

Har et nabo par som er litt slik.

Begge er sosialt litt off. Klarer de å unngå å hilse så gjør det det. Holder seg for seg selv og inviterer ikke til interaksjon overhodet.

Er sikker på at de sjekker om kysten er klar før de går til postkassa eller tømmer søppel for å slippe å forholde seg til andre mennesker.

Måker de snø når andre går forbi ser de ned og later som ingenting.

Og det er helt greit. Det er ikke noe vonde følelser eller noe sånt.

 

Det som forundrer meg er hvordan to såpass introverte personer som går langt i å unngå kontakt med mennesker faktisk klarer å finne hverandre, snakke sammen og bli et par. Hvordan finner to slike mennesker hverandre når begge helst vil være for seg selv?? 

 

Anonymkode: a10b5...296

Vi er der, unntatt at vi hilser viss det kommer noen forbi. Men det skal mye til da vi bor der ingen skulle tro at noen kunne bo. Nærmeste nabo er mange km unna. 

Hva vi snakker om eller gjør, vi som er så introverte og ikke sosialiserer oss som alle andre ? Vel, vi pratar om alt mulig og vi går aldri tom for prat. Ikke har vi barn heller, fant hverandre i voksen alder (40 årene).. 

Og siden vi bor på et landbruk, er det alltid noe å gjøre. Vi har ikke dyr, kun 1 hund, men skog og fjell og 3-4 løer og bygninger som trenger vedlikehold. Innomhus er det alltid noe også, et 150 år gammelt hus. 

Innimellom får vi besøk, men inviterer sjelden. Det er vel helst nærmeste familie og noen kompiser av han som kommer på besøk. Jeg har ikke behov for venninner.

Hvordan vi møttes ? Vel, jeg var nyskilt og ville ut og reise. Vekk fra byens kjas og mas og hadde alltid drømt om å bo på bygda, helst langt i fra andre mennesker. Så traff jeg han på byen. Og det var forelskelse ved første blikk. Han var samme ulla som meg, likte ikke folk, men ønsket seg en livspartner. Som kunne tolerere slik han bodde. Så jeg ble med han hjem og har ikke reist derifra.

Nå har vi bodd sammen i mange år og jeg trives. Det er en ufattelig frihet å kunne gjøre som man vil uten at noen ser eller hører. 

Anonymkode: c2ce8...f16

[Druid]

Trolltunge skrev (På 3.11.2026 den 21.11):

Er dette OGSÅ mannehat??????? Hva er ikke mannehat nå????

Her er det realiteten. Synes det er synd, men man kan jo ikke tvinge menn til å ivareta egne vennskap når de ikke vil. 

Fordi det i mange tilfeller er en måte å definere kvinners sosiale forståelse på menn som en forpliktelse.

Litt som om jeg skulle argumentere for at kvinners seksualitet skulle være lik menns som en forpliktelse.

Min kone har behov for ett sosialt nettverk utenom parforholdet, jeg har det ikke. Det betyr jeg stiller opp i hennes settinger, men det betyr også, at når jeg tar tid til meg selv, er det primært for å være for meg selv. 

Jeg har to-tre venner som jeg møter hver femte eller tiende år, men det er folk jeg er sammen med i en setting, ikke arrangert for sosialisering: det er folk jeg allerede kjenner godt nok til å vite hvem som kan grave og hvem som kan gi et troverdig alibi.

»Tredje skifte» , «fjerde skifte» og nå dette begrepet, handler om å skape et inntrykk av at de normative forpliktelsene kvinner ofte tar på seg, er nødvendige og naturlige uten å vurdere dem i nytte for å skape et godt liv.

Hvis min kone hadde begynt å problematisere at jeg ikke gjorde nok for å tilfredsstille hennes behov for min sosialisering, hadde jeg måttet komme med et par traumatiske svar.

[xHenrik]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja. det er jo målet. Men vondt å se når partneren ikke tar vare på egne relasjoner. 

Anonymkode: 99cf6...938

Det er jo målet?

Er du helt sikker på at mannen har lyst til å "ta vare på egne relasjoner"?

Å ta vare på relasjoner er ikke nødvendigvis så viktig.

Endret tirsdag kl. 07:20 av xHenrik

[AnonymBruker]

Kvinner er ekstreme på sosial kontroll, de tror at det er sosialt. Mange menn lar kvinnen styre og stelle i et forhold, så det er et kjempeproblem! Som mann må du ha ditt eget liv, det du hadde FØR kvinnen kom inn i livet ditt.

Du må heller ikke delta på ting sammen med kvinnen, selv om hun forventer det. "Vennepar" er heller ikke noe man bør etablere, for det er jo ikke en ekte relasjon. Som brytes når forholdet tar slutt.

Konklusjon: Ha egne venner/nettverk utenfor din partner. Ikke etabler felles nære venner.

Anonymkode: b7f18...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja. det er jo målet. Men vondt å se når partneren ikke tar vare på egne relasjoner. 

Anonymkode: 99cf6...938

Vondt å se på? Hva så? Du er voksen og forventet å klare å ta kontroll over deg selv til tross for følelser og aversjoner. Ja, selv om du er kvinne!

Anonymkode: dc5b7...67f

[AnonymBruker]

Druid skrev (15 timer siden):

Fordi det i mange tilfeller er en måte å definere kvinners sosiale forståelse på menn som en forpliktelse.

Litt som om jeg skulle argumentere for at kvinners seksualitet skulle være lik menns som en forpliktelse.

Min kone har behov for ett sosialt nettverk utenom parforholdet, jeg har det ikke. Det betyr jeg stiller opp i hennes settinger, men det betyr også, at når jeg tar tid til meg selv, er det primært for å være for meg selv. 

Jeg har to-tre venner som jeg møter hver femte eller tiende år, men det er folk jeg er sammen med i en setting, ikke arrangert for sosialisering: det er folk jeg allerede kjenner godt nok til å vite hvem som kan grave og hvem som kan gi et troverdig alibi.

»Tredje skifte» , «fjerde skifte» og nå dette begrepet, handler om å skape et inntrykk av at de normative forpliktelsene kvinner ofte tar på seg, er nødvendige og naturlige uten å vurdere dem i nytte for å skape et godt liv.

Hvis min kone hadde begynt å problematisere at jeg ikke gjorde nok for å tilfredsstille hennes behov for min sosialisering, hadde jeg måttet komme med et par traumatiske svar.

Fint formulert, og jeg vil legge til, det å beskrive samlivet primært som en forpliktelse og byrde er en uting som jeg tror skaper mer avstand og polarisering mellom kjønnene - hat om du vil. 

Anonymkode: efb41...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2026 den 8.27):

...Konklusjon: Ha egne venner/nettverk utenfor din partner.

Anonymkode: b7f18...20e

Det er jo nettopp det de fleste kvinner ønsker at deres menn skal ha. 

Det er tungt å være en manns hele sosiale liv.

Anonymkode: dc1ba...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2026 den 20.10):

Eller så klarer kvinner å holde på vennskapene men ikke mennene. Ikke alltid skyld på kvinnene!

Anonymkode: 79db0...c09

Ikke tolk alt som er angrep. Herregud..

Anonymkode: 857ca...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo nettopp det de fleste kvinner ønsker at deres menn skal ha. 

Det er tungt å være en manns hele sosiale liv.

Anonymkode: dc1ba...3ad

DU skal jo ikke det! Så ta ansvar sifra!!

Anonymkode: b7f18...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

DU skal jo ikke det! Så ta ansvar sifra!!

Anonymkode: b7f18...20e

Ta ansvar? Si fra som i hva da? 

Leke mamma og "nå forventer jeg at du tar vare på vennene dine, Johan"?

Nei. Han legger opp sitt eget liv. Vil han bruke tida si på alt alt annet enn venner, er det hans valg, han er en voksen mann. 

Nå er det forholdet uansett slutt, og jeg er sammen med en mann som faktisk har venner og selv vil det.

Anonymkode: dc1ba...3ad

[Peremoga]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2026 den 20.10):

Eller så klarer kvinner å holde på vennskapene men ikke mennene. Ikke alltid skyld på kvinnene!

Anonymkode: 79db0...c09

Kvinner er vel langt dårligere til å beholde vennskap med all dramatikken?

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2026 den 20.51):

Det handler mye om at selvutslettende tapere klipper av seg vingene når de får seg dame, og fokuserer på henne, hele tiden.

Anonymkode: 39f42...394

Jepp. Jeg synes det er trist og stusselig med de som kaster alle vennskapene sine på sjøen det øyeblikket de er i ett forhold, uavhengig av kjønn. Her inne har jeg lest flere eksempler av at menn dropper kontakt med sin nærmeste familie når han får seg dame. Det kan umulig være sunt, og jeg tenker det i mange av disse forholdene er en grad av kontrollerende adferd og emosjonell vold. 

Det er jo ikke noe særlig den dagen det evt blir slutt heller. Samlivsbrudd etterfulgt av å oppdage at man ikke lengre har ett sosialt nettverk...

Endret i går, 11:04 av Anonymbruker***

[AnonymBruker]

Druid skrev (På 10.11.2026 den 7.50):

Fordi det i mange tilfeller er en måte å definere kvinners sosiale forståelse på menn som en forpliktelse.

Litt som om jeg skulle argumentere for at kvinners seksualitet skulle være lik menns som en forpliktelse.

Min kone har behov for ett sosialt nettverk utenom parforholdet, jeg har det ikke. Det betyr jeg stiller opp i hennes settinger, men det betyr også, at når jeg tar tid til meg selv, er det primært for å være for meg selv. 

Jeg har to-tre venner som jeg møter hver femte eller tiende år, men det er folk jeg er sammen med i en setting, ikke arrangert for sosialisering: det er folk jeg allerede kjenner godt nok til å vite hvem som kan grave og hvem som kan gi et troverdig alibi.

»Tredje skifte» , «fjerde skifte» og nå dette begrepet, handler om å skape et inntrykk av at de normative forpliktelsene kvinner ofte tar på seg, er nødvendige og naturlige uten å vurdere dem i nytte for å skape et godt liv.

Hvis min kone hadde begynt å problematisere at jeg ikke gjorde nok for å tilfredsstille hennes behov for min sosialisering, hadde jeg måttet komme med et par traumatiske svar.

Og dette er det veldig merkelig at kvinner ikke forstår, burde egentlig ikke være så vanskelig å forstå 

Anonymkode: c294f...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Leke mamma og "nå forventer jeg at du tar vare på vennene dine, Johan"?

Selvsagt ikke, en velger da selv hvor mange venner man vil ha. Hadde lurt på hva som var galt med henne om kjæresten min blandet seg opp i det 😅 

Anonymkode: c294f...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er jo nettopp det de fleste kvinner ønsker at deres menn skal ha. 

Det er tungt å være en manns hele sosiale liv.

Anonymkode: dc1ba...3ad

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta ansvar? Si fra som i hva da? 

Leke mamma og "nå forventer jeg at du tar vare på vennene dine, Johan"?

Nei. Han legger opp sitt eget liv. Vil han bruke tida si på alt alt annet enn venner, er det hans valg, han er en voksen mann. 

Nå er det forholdet uansett slutt, og jeg er sammen med en mann som faktisk har venner og selv vil det.

Anonymkode: dc1ba...3ad

Tuller du nå?

Du sier det du sier her;

«Det er tungt å være hele ditt sosiale liv, Johan.»

Det er alt du behøver å gjøre. Er han glad i deg, tar han ansvar. 

Hvor vanskelig kan dette være? 

Anonymkode: dc5b7...67f

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2026 den 20.09):

Menn gir ansvaret for hele sitt sosiale nettverk til kvinnen i sitt liv, enten det er ektefelle eller kjæreste.

Dette kalles «mankeeping". 

Som den amerikanske komikeren John Mulaney sa i en av stand-up-rutinene sine: "Pappaen min har ingen venner, og pappaen din har ingen venner. Hvis du tror pappaen din har venner, tar du feil. Mammaen din har venner, og de har ektemenn. Det er ikke pappaens venner." 

Det er selvfølgelig en vits, men det illustrerer poenget om hvordan menn tradisjonelt sett er mindre tilbøyelige til å sosialisere og ofte har færre vennskap enn kvinner. I heteroseksuelle forhold betyr det ofte at en manns «venner» egentlig er venninnen eller konens venners kjærester eller ektemenn. Det skjer som regel fordi kvinnen presser partneren til å «ha flere venner» og å sosialisere.

Og her er det begrepet «mankeeping» kommer inn: det emosjonelle arbeidet kvinner gjør for å sørge for at deres mannlige partnere har et sosialt liv, forhold.

Dessverre så stemmer dette med neste alle jeg kjenner...

Kanskje utenom en av kompisene mine, når jeg tenker meg om. Han er til gjengjeld enormt sosial og tar ansvar for å dra i gang fester og aktiviteter.

Anonymkode: 99cf6...938

Jeg tror mange menn må ta litt mer ansvar for sitt sosiale nettverk. Det er mitt inntrykk. 

Har sett altfor mange eksempler på menn som er fryktelig ensomme etter et brudd, eller straks kona 'overlater' han til seg selv. 

Er vel det som gjør at jeg sliter litt med å tro på menn i sin helhet tror jeg. 

Tror det er viktig å ha interesser utenom partneren sin om det er mulig selvfølgelig. 

Endret i går, 13:35 av Strigiformes