Selvmord: For de sterke eller svake?

[TearsINtheRAIN]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Naturligvis har du ikke gitt samtykke til å bli født. Du er så heldig at to mennesker fant hverandre, ble glade i hverandre og ønsket å føre genene sine videre. Du er i de fleste tilfeller, et produkt av kjærlighet - men i noen tilfeller er man kanskje ikke unnfanget som følge av kjærlighet, men tragedie. Det har i utgangspunktet ikke noe å si. Ser du på en nyfødt baby og tenker "dette samtykket du ikke til, du kan selv bestemme når du vil ende det, enten du er 5 år eller 10 år eller 15 år eller 25 år, jo eldre jo mer lov har du, kanskje"? Nei, naturligvis ikke. 

Det strider fullstendig mot vår natur som mennesker å ta livene våre. Om det var naturlig å ta livet sitt, hadde menneskeheten vært utslettet for lenge siden. Lenge før de første krigene, herregud livene våre hadde ikke startet. Ditt iboende instinkt sier at du skal leve, om du tenker godt over det så vil du se at alle valg du tar i løpet av en dag, tar du for å leve. Du spiser, du drikker, du sover, du unngår å gjøre deg selv vondt - du unngår åpne flammer, unngår giftige stoffer, du rører ikke skarpe kniver. Du vil fysisk reagere i kontakt med smerte; du trekker til deg hånden, foten, hva enn det er du skader. Når det gjelder psykisk smerte takler mennesker det ulikt, noen står i det, andre unngår det, noen drukner det i alkohol, andre skyter det inn i årene, noen spiller det bort på nettspill, andre lar det gå utover andre i form av ord og vold, det er mange måter mennesker "får ut" psykisk smerte på. Noen skader seg selv, de stenger seg inne, de sover døgnet rundt, de gråter og tørker tårene og prøver igjen. 

Mord er det samme som å drepe. Tar du selvmord, så tar du et liv. Det er selvmord. Har da ingenting å si at det er du som gjør det og at det er ditt liv, det er fortsatt et selvmord. Akkurat som det er et mord om du tar en annen person sitt liv. 

Vi alle får tildelt ulike kort, du og jeg fikk garantert tildelt ulike kort når under oppveksten vår - du har nok noen kort som er bedre enn mine, og jeg noen bedre enn dine. Kanskje de fleste mine er bedre enn dine, kanskje til og med de fleste mine er verre enn dine. Er det en ting som er sikkert, så er det at millioner av mennesker verden over, jeg vil faktisk påstå milliarder, har fått tildelt mye verre kort enn jeg og du kan forestille oss. Mennesker som aldri kommer seg ut av fattigdom, mennesker som aldri hadde foreldre, mennesker som brukte sine barn for å tjene penger til å brødfø resten av familien, mennesker som ikke hadde noe som helst på plass for å oppdra et barn, mennesker under forferdelige levekår blant mennesker jeg og du har vansker for å tro at faktisk er mennesker, gitt mangelen på empati og omsorg for andre mennesker. Herregud, jeg og du sitter her, nå, på internett og skriver. I fred, med tak over hodet. Det er det millioner av mennesker som ikke har, som ikke vil få mulighet til. Og her diskuterer vi, at det skal være greit å ta livene sine? Hva? 

Det er ikke en menneskerett å begå drap, enten det er selvmord eller å frarøve andre deres liv. Er veldig uenig med deg, vi skal ikke akseptere selvmord, og vi skal ikke snakke om det som om det er greit å gjøre. Det du skriver her er potensielt vanvittig skadelig for mennesker som har selvmordstanker, ville du virkelig sagt til en person som tar livet sitt at du skjønner det? At det er greit, du ba jo ikke om dette livet, så vær så god, stikk? Døden er fullstendig permanent, du er ikke mer når du er død. Ingenting. De som ønsker å ta livene sine, ønsker å få slutt på problemene sine. De ønsker et bedre liv. Døden er ikke et bedre liv. 

Livet bringer ikke alltid lykke. Livet er, veldig ofte, en lidelse, og de aller fleste har demoner å stri med i løpet av livet sitt. Selvmordstanker er ikke uvanlig, tvert imot, mer normalt enn du tror. Men det er tanker, og det er langt fra tanker til handling, de fleste tar ikke livet sitt. Og det skal heller aldri aksepteres som en løsning. 

Anonymkode: 090ea...d9c

Det første du beskriver gir meg en følelse av tvang. Valget to mennesker tok burde aldri bli lagt over en annen. Ikke alle er et produkt av kjærlighet. Mange mennesker kommer til eksistensen som et produkt av voldtekt, incest osv. "Det har i utgangspunktet ikke noe å si» det har veldig mye å si. Det strider i mot alt annet du velger å si etterpå. 

 

Jeg ser ikke på et nyfødt baby og tenker sånn der og da. Men jeg syns heller ikke at det skal være galt å kunne tenke sånn. Det nyfødte babyen har all rett til å ta det valget når dem føler for det. 

 

Jeg tror ikke menneskeheten ville ha blitt fullstendig utslettet. Et barn blir født hvert 0,24 sekund.

 

Du kan ikke sammenligne kroppens funksjon å beskytte oss fra fare, skader til et svar på at vi er ment i å leve så lengst mulig. Det stemmer ikke. Kroppen svikter oss på mange måter. I form av sykdom, i form av genetiske feil og det aller viktigste alderdommen. Det strider i mot alt du sier når kroppen selv tar valget å slutte å leve når vi nærmer oss 100 år. 

 

Det er dette jeg prøver å si og prøver å forstå. Vi må kunne skille mellom kroppen som vi er i og bor i, og mennesket som styrer den. Jeg prøver å gi individet i kroppen rett til selvbestemmelse.

 

Når det gjelder mord/drap, så er det definert en handling man begår et annet menneske og vi har laget lover rundt dette. Men man kan ikke bruke et handling man begår et annet menneske med et handling man gjør mot seg selv. Derfor mener jeg det blir feil å kalle det for selvmord/ selv-drap. Når man ønsker å ta sitt eget liv. Vi trenger et nytt beskrivelse. 

 

Når det gjelder det psykiske, så får du frem alle grunner på hvordan menneskeheten har valgt å tvinge disse menneske å leve, til tross for hvor vondt dem har det. Dette igjen produserer flere folk som tar den veien. Er dette den riktig veien? 

 

Hvem skal definere om det er et menneskerett å selv bestemme om man ikke ønsker å leve mer? Er det du? Er det meg? Eller statene vi lever under? Jeg har ikke alle svarene og jeg prøver heller ikke å si det. Alt jeg sier er, kommer det en tid hvor jeg ikke ønsker å være her mer, er det jeg som bestemmer når og hvor. Punktum! 

 

Du sier "Livet bringer ikke alltid lykke. Livet er, veldig ofte, en lidelse" så leve i den lidelsen og hold kjeft! Det er sånn jeg tolker det. 

 

"Det du skriver her er potensielt vanvittig skadelig for mennesker som har selvmordstanker, " Nei! Jeg prøver på ingen måter å skade andre mennesker her. Vi er begge på et forum og temaet er selvmord. Om man selv velger å klikke inn på dette og lese dette, er det ikke min feil, og det er ikke riktig å legge dette på andre. Det er igjen en måte du velger å si, ikke snakk om dette. Et mønster jeg ser i fra deg.

 

Hvis du ikke vil snakket om dette, la være! 

[Pizzabunn]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

De som tar livet sitt.

 

Er de svake fordi man ikke takler livet, eller, sterke som klarer å gjennomføre handlingen selvmord innebærer? 

 

Takk for svar 

Anonymkode: 5becf...a27

Det kommer an på hvilket perspektiv man ser det fra. 

[TearsINtheRAIN]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men dilemmaet er jo alle de etterlatte. De blir påført en stor sorg og må leve videre med den byrden...

Anonymkode: e2ebf...40c

Jeg lever ikke for andre folk enn meg selv. Jeg forstå det blir vondt for alle man etterlater, men de lever ikke med det jeg må leve med, og jeg syns ikke det er riktig å guilt trip et annet menneske på den måten. 

[AnonymBruker]

TearsINtheRAIN skrev (Akkurat nå):

Jeg lever ikke for andre folk enn meg selv. Jeg forstå det blir vondt for alle man etterlater, men de lever ikke med det jeg må leve med, og jeg syns ikke det er riktig å guilt trip et annet menneske på den måten. 

Da kan du i det minste ha anstendighet nok til å informere dine nærmeste og prate med dem i forkant. Slik at de vet at du kommer til å ta livet ditt, kan stille alle spørsmål og "come to terms" med det så langt som realistisk mulig før det skjer. Ikke bare at de kommer hjem til at du henger fra taket. (Ja, jeg vet noen som gjorde det på den måten og ventet til de visste foreldrene kom på besøk).

Anonymkode: 5645a...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

De som tar livet sitt.

 

Er de svake fordi man ikke takler livet, eller, sterke som klarer å gjennomføre handlingen selvmord innebærer? 

 

Takk for svar 

Anonymkode: 5becf...a27

De fleste har en topp i livet, og når man er over denne så så går det bare nedover.

En del velger å avslutte livet i 30-40 årene. Det er ikke nødvendigvis fordi de er sterke eller svake, men fordi de føler livet ikke har mer å gi, og ikke har lyst til å dra det ut med alderdom og sykdom.

Anonymkode: d436c...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Naturligvis har du ikke gitt samtykke til å bli født. Du er så heldig at to mennesker fant hverandre, ble glade i hverandre og ønsket å føre genene sine videre. Du er i de fleste tilfeller, et produkt av kjærlighet - men i noen tilfeller er man kanskje ikke unnfanget som følge av kjærlighet, men tragedie. Det har i utgangspunktet ikke noe å si. Ser du på en nyfødt baby og tenker "dette samtykket du ikke til, du kan selv bestemme når du vil ende det, enten du er 5 år eller 10 år eller 15 år eller 25 år, jo eldre jo mer lov har du, kanskje"? Nei, naturligvis ikke. 

Det strider fullstendig mot vår natur som mennesker å ta livene våre. Om det var naturlig å ta livet sitt, hadde menneskeheten vært utslettet for lenge siden. Lenge før de første krigene, herregud livene våre hadde ikke startet. Ditt iboende instinkt sier at du skal leve, om du tenker godt over det så vil du se at alle valg du tar i løpet av en dag, tar du for å leve. Du spiser, du drikker, du sover, du unngår å gjøre deg selv vondt - du unngår åpne flammer, unngår giftige stoffer, du rører ikke skarpe kniver. Du vil fysisk reagere i kontakt med smerte; du trekker til deg hånden, foten, hva enn det er du skader. Når det gjelder psykisk smerte takler mennesker det ulikt, noen står i det, andre unngår det, noen drukner det i alkohol, andre skyter det inn i årene, noen spiller det bort på nettspill, andre lar det gå utover andre i form av ord og vold, det er mange måter mennesker "får ut" psykisk smerte på. Noen skader seg selv, de stenger seg inne, de sover døgnet rundt, de gråter og tørker tårene og prøver igjen. 

Mord er det samme som å drepe. Tar du selvmord, så tar du et liv. Det er selvmord. Har da ingenting å si at det er du som gjør det og at det er ditt liv, det er fortsatt et selvmord. Akkurat som det er et mord om du tar en annen person sitt liv. 

Vi alle får tildelt ulike kort, du og jeg fikk garantert tildelt ulike kort når under oppveksten vår - du har nok noen kort som er bedre enn mine, og jeg noen bedre enn dine. Kanskje de fleste mine er bedre enn dine, kanskje til og med de fleste mine er verre enn dine. Er det en ting som er sikkert, så er det at millioner av mennesker verden over, jeg vil faktisk påstå milliarder, har fått tildelt mye verre kort enn jeg og du kan forestille oss. Mennesker som aldri kommer seg ut av fattigdom, mennesker som aldri hadde foreldre, mennesker som brukte sine barn for å tjene penger til å brødfø resten av familien, mennesker som ikke hadde noe som helst på plass for å oppdra et barn, mennesker under forferdelige levekår blant mennesker jeg og du har vansker for å tro at faktisk er mennesker, gitt mangelen på empati og omsorg for andre mennesker. Herregud, jeg og du sitter her, nå, på internett og skriver. I fred, med tak over hodet. Det er det millioner av mennesker som ikke har, som ikke vil få mulighet til. Og her diskuterer vi, at det skal være greit å ta livene sine? Hva? 

Det er ikke en menneskerett å begå drap, enten det er selvmord eller å frarøve andre deres liv. Er veldig uenig med deg, vi skal ikke akseptere selvmord, og vi skal ikke snakke om det som om det er greit å gjøre. Det du skriver her er potensielt vanvittig skadelig for mennesker som har selvmordstanker, ville du virkelig sagt til en person som tar livet sitt at du skjønner det? At det er greit, du ba jo ikke om dette livet, så vær så god, stikk? Døden er fullstendig permanent, du er ikke mer når du er død. Ingenting. De som ønsker å ta livene sine, ønsker å få slutt på problemene sine. De ønsker et bedre liv. Døden er ikke et bedre liv. 

Livet bringer ikke alltid lykke. Livet er, veldig ofte, en lidelse, og de aller fleste har demoner å stri med i løpet av livet sitt. Selvmordstanker er ikke uvanlig, tvert imot, mer normalt enn du tror. Men det er tanker, og det er langt fra tanker til handling, de fleste tar ikke livet sitt. Og det skal heller aldri aksepteres som en løsning. 

Anonymkode: 090ea...d9c

Tar meg av hatten for et så reflektert innlegg, overraskende høyt nivå til å være på KG. Takk.

Anonymkode: 44895...3d6

[TearsINtheRAIN]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da kan du i det minste ha anstendighet nok til å informere dine nærmeste og prate med dem i forkant. Slik at de vet at du kommer til å ta livet ditt, kan stille alle spørsmål og "come to terms" med det så langt som realistisk mulig før det skjer. Ikke bare at de kommer hjem til at du henger fra taket. (Ja, jeg vet noen som gjorde det på den måten og ventet til de visste foreldrene kom på besøk).

Anonymkode: 5645a...506

Jeg er enig med deg der. Jeg ville ha skånet alle mine etterlatte på den beste måten jeg kan. Så er det sånn også mange folk er klare der og da, og da har man kanskje ikke den beste tiden eller ønske om å vente. 
 

jeg vet i Japan har de et sted mange går til i skogen for å ende sitt liv. Vi har mye å lære av japanesere, de er veldig respektfulle mennesker, i døden også. Jeg tror jeg ville h tenkt det samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du hadde vel andre i ditt liv enn dine foreldre?

Anonymkode: 5645a...506

Nei. Hadde venner. Men de var jo og 12 år gamle. Så de kunne ikke hjelpe meg. Og de fortalte jeg ikke noe til heller.

Anonymkode: 52087...65f

[AnonymBruker]

De er desperate, utmattet, fortvilet og målrettet. 

Anonymkode: 17923...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men dilemmaet er jo alle de etterlatte. De blir påført en stor sorg og må leve videre med den byrden...

Anonymkode: e2ebf...40c

Hvordan liv blir det om man skal leve for andre og ikke seg selv? Man lever for seg selv, og har ikke ansvaret for andres opplevelser av mitt liv. 

Anonymkode: 5e69f...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste har en topp i livet, og når man er over denne så så går det bare nedover.

En del velger å avslutte livet i 30-40 årene. Det er ikke nødvendigvis fordi de er sterke eller svake, men fordi de føler livet ikke har mer å gi, og ikke har lyst til å dra det ut med alderdom og sykdom.

Anonymkode: d436c...d02

Jeg er over 40, singel, har ingen barn, ingen venner, ikke noe nettverk, sliter med kroppslige plager. Ingen av det motsatte kjønn ser på meg to ganger.

Hver eneste dag tenker jeg "hva gjør jeg her"?. Ser ikke et eneste lyspunkt i fremtiden. Det er 3-4 mennesker som blir berørt om jeg skulle forsvinne. 

Anonymkode: 214f8...60e

[AnonymBruker]

TearsINtheRAIN skrev (11 timer siden):

Hvis du ikke vil snakket om dette, la være! 

Jeg vil gjerne snakke om det, men siden du ber meg la være, så skal jeg ikke svare videre på det du skriver. Det er veldig synd at det ikke går an å diskutere uten at man skal bli usaklig. Jeg har heller ikke alle svarene, og åpenbart vekket innlegget ditt flere tanker hos meg, som jeg syns er veldig fint i en diskusjon - synd at det ikke oppleves likt i retur! Ha det fint!

Anonymkode: 090ea...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan liv blir det om man skal leve for andre og ikke seg selv? Man lever for seg selv, og har ikke ansvaret for andres opplevelser av mitt liv. 

Anonymkode: 5e69f...719

At man skal veie sine nærmeste og mennesker rundt seg en tanke, betyr ikke at man skal leve for andre. Det finnes en mellomting. Og du lever ikke for andre om du anerkjenner det faktum at der er mennesker som er glad i deg, og som vil være i dyp smerte i mange, mange år når du velger å forlate dem på den måten. 

Om man ønsker å ta livet sitt, kan det faktisk være gunstig å ta seg en prat med de som har mistet noen til selvmord. Vende blikket litt utover, i stedet for å fortape seg fullstendig i egen elendighet. Kanskje det kan endre mening og gi en ny gnist til livet? Forstå litt bedre hvor viktig menneskelige relasjoner er? 

Anonymkode: 090ea...d9c

[Flintis]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2026 den 16.19):

De som tar livet sitt.

 

Er de svake fordi man ikke takler livet, eller, sterke som klarer å gjennomføre handlingen selvmord innebærer? 

 

Takk for svar 

Anonymkode: 5becf...a27

Jeg tenker ar selvmord vil vel være en slags løsning om en ser for seg døden som mindre skremmende enn livet videre framover.

Så kan det hende at den veien en ser for seg videre framover kan være basert på erfaringer en har gjort seg, men det trenger ikke å fortsette på den måten.

"Det er lustigt at leva för da ser en hur det går"

 

[Christina82]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med omtanke og hilsen Christina82, mod