Selvmord: For de sterke eller svake?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er umulig å svare på.

Jeg prøvde å ta livet mitt da jeg var 12 år. Fra jeg var baby ble jeg utsatt for grusomme ting av begge mine foreldre. Jeg hadde det jævlig, og ville bare vekk. På denne tiden så hadde jeg selv anmeldt mine foreldre til barnevernet, fortalt det til en lærer og til helsesøster. Helsesøster trodde meg og meldte til barnevernet, læreren trodde meg ikke. Og barnevernet gjorde ikke noe, selv om helsesøster meldte flere ganger. Så jeg så ingen annen utvei. 

Anonymkode: 52087...65f

Det er så godt å se at du fortsatt er her. ❤️ Jeg håper livet har blitt bedre, om ikke, at det snart blir. 

Anonymkode: 090ea...d9c

[AnonymBruker]

Jeg var sterk veldig lenge pga barna mine, men til slutt orket jeg ikke lenger. Jeg planla mitt selvmord og gjorde ett forsøk. Jeg ble reddet og fikk øyeblikkelig hjelp fra DPS. Uten DPS så hadde ikke jeg vært her i dag.

Jeg elsker barna mine over alt på jord, samme med mine foreldre og søsken. Allikevel klarte jeg ikke å tenke rasjonelt da det ble som tyngst psykisk. 

Jeg var åpen om mine planer til de voksne i livet mitt, barna ble selvsagt skånet for å høre dette. Det hjalp ikke hvor mye hjelp jeg fikk av de rundt meg, kroppen fikk nok.

Nå er dette snart 20 år siden og jeg har det veldig bra i dag. Jeg er veldig glad for all hjelpen jeg har fått i årene etter det som skjedde og som vippet psyken av pinnen. Selv den dag i dag så er hendelsen noe jeg tenker mye på, men ikke noe fare for at jeg tar livet mitt av den grunn nå. Hendelsesårsaken pågikk over flere mnd og gikk også utover mine barn ganske hardt. 

Jeg var ikke egoistisk for innerst inne ville jeg leve med alle mine kjære, men jeg ønsket at de skulle få det bedre uten meg.

Dere som skriver at selvmord er ett egoistisk valg vet ikke hva dere snakker om, ikke litt engang. Dere er egoistiske som ikke klarer å forstå hvor sinnsykt vondt en person kan ha det i livet. Slutt å bruk ordet egoistisk om selvmord, det sier mer om dere enn de som tar livet sitt.

Anonymkode: 9fec8...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De var jo tydeligvis ikke glad i meg, med tanke på de grusomme tingene de utsatte meg for. Og jeg var 12 år, og desperat. Jeg oppsøkte hjelp, men fikk ikke hjelp. 

Anonymkode: 52087...65f

Du hadde vel andre i ditt liv enn dine foreldre?

Anonymkode: 5645a...506

[AnonymBruker]

 

 

Anonymkode: 2cd97...200

[Rosa Dartle]

Tenker det ikke har noe med å være sterk eller svak. Jeg har et selvmordsforsøk bak meg, da var jeg rundt 19-20 år. Det var bare en ufattelig håpløshet, et sort og bunnløst hull. Det var ingenting. Håpløshet, desperasjon, et mørke.

Når man i tillegg er så ung, har man ikke nødvendigvis verktøyene for å jobbe seg gjennom tunge perioder selv. Og man har heller ikke levd lenge nok til å se at man kan komme seg opp fra bunnen. Jeg har vel hatt det som er et litt vanskelig liv der jeg vokste opp med omsorgssvikt og senere i fosterhjem der jeg opplevde mishandling gjennom mange år.

Jeg har likevel opplevd verre ting senere, har generelt hatt noe uflaks i livet. Men forskjellen når man får noen år på seg, er at man også kan se at man kan komme seg på beina igjen samme hvor langt nede man er. Det er veldig trist når unge mennesker tar livet sitt. De er ikke verken sterke eller svake, men sannsynligvis føler de at de at de er i en håpløshet de ikke kan komme ut av. Det kan de, og det er så trist når de ikke får muligheten til å se det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De som tar livet sitt.

 

Er de svake fordi man ikke takler livet, eller, sterke som klarer å gjennomføre handlingen selvmord innebærer? 

 

Takk for svar 

Anonymkode: 5becf...a27

Kanskje de har vært sterke altfor lenge? Og føler de ikke har noen andre utvei..

Anonymkode: 39652...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du hadde vel andre i ditt liv enn dine foreldre?

Anonymkode: 5645a...506

Jeg er av den oppfatning at ingen spørsmål er dumme, men her tok du faktisk kaka. 

Anonymkode: 090ea...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hverken eller. De er psykisk syke.

Anonymkode: 84d58...b2a

Eh, nei. Altfor generaliserende. Rett og slett veldig ignorant påstand.

Selvmord kan være nøye gjennomtenkt. Det er fullt mulig å gjøre en avveiing og si at livet er faktisk vondere enn døden. De som har alvorlige fysiske sykdommer og som tar livet sitt er heller ikke nødvendigvis psykisk syke.

Anonymkode: 214f8...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig, de må være veldig, veldig syke.

Anonymkode: d04c2...3b1

 

Brunello skrev (3 timer siden):

For de psyke.

Nei, dere har veldig liten evne til å sette dere inn årsaker til selvmord, som er veldig kompleks. Majoriteten har kanskje psykisk sykdom, men også folk med fysiske sykdommer tar livet sitt fordi det rett og slett ikke er verdt det. 

Noen tar også selvmord fullstendig uventet, etter et samlivsbrudd eller økonomiske problemer. Folk som egentlig var/er friske.

Og er man EGENTLIG psykisk syk om man rett og slett vurderer at livet og verden ikke er et fint sted, og at man har det bedre uten?

Tipper dere som skriver slikt har veldig liten motgang i livene deres. Spørs om dere vet hva motgang i det hele tatt er. Dere har sikkert partner, barn som er glad i dere, god økonomi- alle de beskyttende faktorene.

Anonymkode: 214f8...60e

[AnonymBruker]

Det handler ikke om å være «sterk» eller «svak», men om å være veldig syk, og evt ikke få nødvendig behandling. Det blir som å si «dø av kreft - for de sterke eller de svake?».

Anonymkode: 699cd...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere som skriver at selvmord er ett egoistisk valg vet ikke hva dere snakker om, ikke litt engang. Dere er egoistiske som ikke klarer å forstå hvor sinnsykt vondt en person kan ha det i livet. Slutt å bruk ordet egoistisk om selvmord, det sier mer om dere enn de som tar livet sitt.

Anonymkode: 9fec8...f64

Det blir jo litt feil å si at man ikke vet hva man snakker om, når man har en mening om en ting? Jeg tror ikke det er sånn at fordi man mener det er egoistisk, så tenker man automatisk at vedkommende ikke hadde det "vondt nok". Slik du legger det frem her, så høres det ut som om man kun har det ordentlig ille, om man tar livet sitt. At styrke på psykisk smerte = "bedre grunn"/større sjanse for selvmord. Det stemmer nødvendigvis ikke. I Norge var det i fjor 656 personer som tok livet sitt, man kan ikke si at disse hadde det "verst" av alle og at smerten deres var større enn andre fordi de tok livet sitt, ikke sant.

Anonymkode: 090ea...d9c

[AnonymBruker]

De er syke, men sykdom er jo i bunn og grunn en svakhet, så de er vel litt svake da. 

Anonymkode: 8c753...0cb

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å det er litt mer nyansert enn det…

Anonymkode: a901b...783

[Gratis]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hverken eller. De er psykisk syke.

Anonymkode: 84d58...b2a

Jeg vil ikke si de er psykisk syke, de er psykisk sårbare.

[Gratis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De er syke, men sykdom er jo i bunn og grunn en svakhet, så de er vel litt svake da. 

Anonymkode: 8c753...0cb

Problemet er at ingen av oss vet hva vi tåler av psykisk stress. Hvor er grensen vår, og når gikk vi såfall fra å være friske til å bli syke?
Se på menn som har vært i krig og opplevd det samme, vært i de samme episodene. Likevel kan de ha totalt forskjellig psykisk respons i etterkant.

Hjerne er på mange måter et mysterium, men samtidig alt vi har.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er en hver menneskerett til å selv bestemme om du vil leve mer eller ikke. Jeg har tenkt på dette av og til, spesielt når man hører om selvmord. Ingen velger å bli født, vi har ikke gitt samtykke til det, men vi kan velge når vi ønsker å forlate verden. Hvorfor skal man vente på alderdom/ sykdom eller en ulykke skal ende livet vårt? Hvorfor er det mord hvis jeg ikke ønsker å leve? Hvis livet ikke bringer lykke pga av omstendigheter eller kortene jeg ble gitt, skal jeg da også bli klandret om jeg handler med å takke for meg selv?
 

 

 

Anonymkode: 7bd78...0bd

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De som tar livet sitt.

 

Er de svake fordi man ikke takler livet, eller, sterke som klarer å gjennomføre handlingen selvmord innebærer? 

 

Takk for svar 

Anonymkode: 5becf...a27

Tenker ikke på de som hverken sterk eller svak . De er syke♥️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg mener det er en hver menneskerett til å selv bestemme om du vil leve mer eller ikke. Jeg har tenkt på dette av og til, spesielt når man hører om selvmord. Ingen velger å bli født, vi har ikke gitt samtykke til det, men vi kan velge når vi ønsker å forlate verden. Hvorfor skal man vente på alderdom/ sykdom eller en ulykke skal ende livet vårt? Hvorfor er det mord hvis jeg ikke ønsker å leve? Hvis livet ikke bringer lykke pga av omstendigheter eller kortene jeg ble gitt, skal jeg da også bli klandret om jeg handler med å takke for meg selv?
 

 

 

Anonymkode: 7bd78...0bd

Men dilemmaet er jo alle de etterlatte. De blir påført en stor sorg og må leve videre med den byrden...

Anonymkode: e2ebf...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg mener det er en hver menneskerett til å selv bestemme om du vil leve mer eller ikke. Jeg har tenkt på dette av og til, spesielt når man hører om selvmord. Ingen velger å bli født, vi har ikke gitt samtykke til det, men vi kan velge når vi ønsker å forlate verden. Hvorfor skal man vente på alderdom/ sykdom eller en ulykke skal ende livet vårt? Hvorfor er det mord hvis jeg ikke ønsker å leve? Hvis livet ikke bringer lykke pga av omstendigheter eller kortene jeg ble gitt, skal jeg da også bli klandret om jeg handler med å takke for meg selv?
 

 

 

Anonymkode: 7bd78...0bd

Naturligvis har du ikke gitt samtykke til å bli født. Du er så heldig at to mennesker fant hverandre, ble glade i hverandre og ønsket å føre genene sine videre. Du er i de fleste tilfeller, et produkt av kjærlighet - men i noen tilfeller er man kanskje ikke unnfanget som følge av kjærlighet, men tragedie. Det har i utgangspunktet ikke noe å si. Ser du på en nyfødt baby og tenker "dette samtykket du ikke til, du kan selv bestemme når du vil ende det, enten du er 5 år eller 10 år eller 15 år eller 25 år, jo eldre jo mer lov har du, kanskje"? Nei, naturligvis ikke. 

Det strider fullstendig mot vår natur som mennesker å ta livene våre. Om det var naturlig å ta livet sitt, hadde menneskeheten vært utslettet for lenge siden. Lenge før de første krigene, herregud livene våre hadde ikke startet. Ditt iboende instinkt sier at du skal leve, om du tenker godt over det så vil du se at alle valg du tar i løpet av en dag, tar du for å leve. Du spiser, du drikker, du sover, du unngår å gjøre deg selv vondt - du unngår åpne flammer, unngår giftige stoffer, du rører ikke skarpe kniver. Du vil fysisk reagere i kontakt med smerte; du trekker til deg hånden, foten, hva enn det er du skader. Når det gjelder psykisk smerte takler mennesker det ulikt, noen står i det, andre unngår det, noen drukner det i alkohol, andre skyter det inn i årene, noen spiller det bort på nettspill, andre lar det gå utover andre i form av ord og vold, det er mange måter mennesker "får ut" psykisk smerte på. Noen skader seg selv, de stenger seg inne, de sover døgnet rundt, de gråter og tørker tårene og prøver igjen. 

Mord er det samme som å drepe. Tar du selvmord, så tar du et liv. Det er selvmord. Har da ingenting å si at det er du som gjør det og at det er ditt liv, det er fortsatt et selvmord. Akkurat som det er et mord om du tar en annen person sitt liv. 

Vi alle får tildelt ulike kort, du og jeg fikk garantert tildelt ulike kort når under oppveksten vår - du har nok noen kort som er bedre enn mine, og jeg noen bedre enn dine. Kanskje de fleste mine er bedre enn dine, kanskje til og med de fleste mine er verre enn dine. Er det en ting som er sikkert, så er det at millioner av mennesker verden over, jeg vil faktisk påstå milliarder, har fått tildelt mye verre kort enn jeg og du kan forestille oss. Mennesker som aldri kommer seg ut av fattigdom, mennesker som aldri hadde foreldre, mennesker som brukte sine barn for å tjene penger til å brødfø resten av familien, mennesker som ikke hadde noe som helst på plass for å oppdra et barn, mennesker under forferdelige levekår blant mennesker jeg og du har vansker for å tro at faktisk er mennesker, gitt mangelen på empati og omsorg for andre mennesker. Herregud, jeg og du sitter her, nå, på internett og skriver. I fred, med tak over hodet. Det er det millioner av mennesker som ikke har, som ikke vil få mulighet til. Og her diskuterer vi, at det skal være greit å ta livene sine? Hva? 

Det er ikke en menneskerett å begå drap, enten det er selvmord eller å frarøve andre deres liv. Er veldig uenig med deg, vi skal ikke akseptere selvmord, og vi skal ikke snakke om det som om det er greit å gjøre. Det du skriver her er potensielt vanvittig skadelig for mennesker som har selvmordstanker, ville du virkelig sagt til en person som tar livet sitt at du skjønner det? At det er greit, du ba jo ikke om dette livet, så vær så god, stikk? Døden er fullstendig permanent, du er ikke mer når du er død. Ingenting. De som ønsker å ta livene sine, ønsker å få slutt på problemene sine. De ønsker et bedre liv. Døden er ikke et bedre liv. 

Livet bringer ikke alltid lykke. Livet er, veldig ofte, en lidelse, og de aller fleste har demoner å stri med i løpet av livet sitt. Selvmordstanker er ikke uvanlig, tvert imot, mer normalt enn du tror. Men det er tanker, og det er langt fra tanker til handling, de fleste tar ikke livet sitt. Og det skal heller aldri aksepteres som en løsning. 

Anonymkode: 090ea...d9c

[AnonymBruker]

Gratis skrev (42 minutter siden):

Problemet er at ingen av oss vet hva vi tåler av psykisk stress. Hvor er grensen vår, og når gikk vi såfall fra å være friske til å bli syke?
Se på menn som har vært i krig og opplevd det samme, vært i de samme episodene. Likevel kan de ha totalt forskjellig psykisk respons i etterkant.

Hjerne er på mange måter et mysterium, men samtidig alt vi har.

En god tanke, og det er viktig å huske at de to mennene som har vært i krig, hvor den ene har PTSD og knapt takler hverdagen, og den andre lever et normalt liv, er begge sterke, men hjernene og kroppene deres tålte påkjenningene ulikt. Som er greit, og lov, uten at man skal hevde at den ene er sterkere enn den andre. 

Anonymkode: 090ea...d9c