Savner alltid enebarn søsken?

[AnonymBruker]

Ja, jeg har alltid savnet søsken. Når jeg fikk egne barn var det null sjanse for at de skulle ende opp som enebarn, det unner jeg de ikke. 

Ekstra stort ble savnet når jeg som voksen og etablert fikk stesøsken, og ser hvordan de samles hjemme hos foreldrene. Familiemiddager hos oss er liksom bare vi og ungene som drar til foreldrene for å spise, det er ingen andre gjester. 

Anonymkode: 36216...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg savner ikke søsken da jeg var barn og ungdom, men nå som voksen så gjør jeg det

Anonymkode: e54ee...5db

Det er mitt inntrykk også, at voksne enebarn mener. Jeg har en fire år eldre bror og vi hadde ikke så mye å gjøre med hverandre i oppveksten (jeg er jente og vi hadde helt forskjellige interesser). Gjorde meg ingenting som liten, jeg hadde foreldrene mine og venner. Men nå som voksen har vi et tett fohold og jeg er veldig glad for at jeg har han. 

Anonymkode: a8ded...b88

[AnonymBruker]

Savnet ikke som barn selv om jeg likte meg godt hjemme hos venner. 

Som voksen hadde jeg likt å ha søsken. Tanter og onkler til mine barn og mer avlastning hos eldre foreldre

Anonymkode: b846f...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Går helt fint helt du mister foreldrene dine, da kommer savnet av søsken. Tror meg!

Anonymkode: 58ce6...c3a

Men da har man gjerne en partner man kan støtte seg på?

Anonymkode: 518d7...742

[AnonymBruker]

Svaret på spørsmålet ditt er nei. Noen enebarn gjør sikkert det, men absolutt ikke alle. Jeg blant annet savnet aldri søsken, verken da jeg vokste opp eller som voksen. Har også valgt å få ett barn selv.

 

Anonymkode: 5c7d5...0fb

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke helt om jeg savnet søsken i oppveksten, tror ikke det. Jeg fikk en halvsøster da jeg var 13. Vi hadde ikke så mye kontakt siden jeg flyttet hjemmefra etter ungdomsskolen, men vi har god kontakt nå som vi er voksne og bor ikke langt fra hverandre. Vi spøker med at begge vokste opp som enebarn og ble litt sære. Godt å ha en å dele syk far med, fint med en tante og onkel (mannen hennes er en fin fyr) til ungene og søskenbarn, selv om det er stor aldersforskjell. 

Jeg har ikke så stort problem med å takle det praktiske rundt min demente mor, foretrekker det foran å skulle sitte å være selskapsdame, men mentalt er det utrolig slitsom å plutselig ha alt ansvar for en forelder man har et ganske dårlig forhold til. En å dele det med hadde vært godt. Hun er ikke slem, vi er bare veldig forskjellige og hun tok noen dårlige valg i min barndom som gjorde forholdet ganske betent. Jeg har alltid vært sint på henne, klarte aldri helt slippe taket, og man kan ikke ta ut sinne på en med alzheimer.

Anonymkode: 2dc7b...beb

[AnonymBruker]

Har alltid savnet søsken, både som barn og voksen.

Anonymkode: 85145...5dd

[SPOCA]

Nei, det har jeg aldri gjort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg hadde lyst på søsken da jeg var liten, men mer fordi "alle andre" hadde det. Nå som voksen og mamma selv, savner jeg det veldig. Ville gjerne hatt onkler og tankter til mine barn. De har det på min manns side, men jeg ville gjerne hatt det på min side også. I tillegg savner jeg intenst noen å dele ansvaret for min aldrende far, samt noen som også kan huske min mor, som nå er død. Det er ensomt å være enebarn som voksen, føler jeg. Dessuten ser jeg nå på mine egne barn - jeg har flere - og at de lever et helt annet liv enn jeg gjorde. Men, det er selvsagt fordeler med å være enebarn også, som mer oppmerksomhet og du kan få flere ting, du har ro til å bare sitte og lese og tegne i fred og blir god til å leke selv. Men jeg synes ikke det overskygger det jeg føler nå. Når min far også er død, er det ingen helt nære vitner til livet jeg hadde som barn. 

Anonymkode: 236c3...4f6

Sant. Søskenrelasjoner er noe av de lengste relasjonene vi har. Lengre enn foreldre og partnere. ❤️

Anonymkode: bc0bf...fb7

[AnonymBruker]

Min søster har enebarn, og jeg vet at hun har drømt om et søsken. 

Anonymkode: 7c469...cd0

[Gjest Natttåke]

Nei, det har jeg aldri gjort!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin?

Anonymkode: 518d7...742

Ikke nødvendigvis. Det er en myte at alle enebarn gjør det . 

Anonymkode: 1081a...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin?

Anonymkode: 518d7...742

Hahahahaha nei. Jeg elsket hvert sekund som enebarn og har aldri knyttet meg til andre sine folk. 

Aldri hatt noe savn. 

Anonymkode: ed38d...45c

[AnonymBruker]

Mitt enebarn har aldri savnet søsken.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Går helt fint helt du mister foreldrene dine, da kommer savnet av søsken. Tror meg!

Anonymkode: 58ce6...c3a

Hæ? Hvorfor det? Jeg har søsken og har ingen kontakt med de, overhodet ikke et savn. 

Og argumentet alle gnåler om at å du har ingen å dele gamle foreldre med når de blir gamle faller og vekk for det jeg ser er at det er alltid en av søskenene som blir sittende igjen med ansvaret mens de andre går fri.

Anonymkode: 47d64...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men da har man gjerne en partner man kan støtte seg på?

Anonymkode: 518d7...742

Bare vent til en eller annen rakettforsker kommer med en kommentar i gaten "ja nettopp! Enebarn lengter etter noen å klamre seg til fordi de ikke har søsken, så da får de seg partner i stedet" 😂

Anonymkode: ed38d...45c

[AnonymBruker]

Er ikke enebarn på papiret men mine søsken er nesten 20 år eldre enn meg så jeg er som det. Jeg har savnet det hele tiden. Spesielt fordi jeg ser hvordan bånd de har som jeg aldri kommer til å få oppleve. 

Anonymkode: 963c6...507

[AnonymBruker]

Jeg kjenner 6 enebarn. Halvparten savnet søsken i oppveksten, alle savnet søsken etter at de ble voksne. Det var ensomt å være alene om alt som gjaldt aldrende foreldre, ensomt å ikke ha søsken som kunne komme på besøk eller som man feiret jul og andre anledninger med og ikke minst svært ensomt at barna deres ikke hadde tanter, onkler og søskenbarn. Samtlige 6 valgte bevisst å ikke få bare ett barn selv. 

Anonymkode: 303e1...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mitt enebarn har aldri savnet søsken.

Hæ? Hvorfor det? Jeg har søsken og har ingen kontakt med de, overhodet ikke et savn. 

Og argumentet alle gnåler om at å du har ingen å dele gamle foreldre med når de blir gamle faller og vekk for det jeg ser er at det er alltid en av søskenene som blir sittende igjen med ansvaret mens de andre går fri.

Anonymkode: 47d64...c05

I tillegg må mange forholde seg til gnisninger i søskenforholdet når foreldrene trenger hjelp og alle mener de andre sluntrer unna. 

Anonymkode: 724ba...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2026 den 10.15):

Over hode ikke savnet søsken😅

Når jeg ser alle de dysfunksjonelle søskenforholdene rundt meg, så er jeg bare mer lettet over å ikke ha søsken.

Anonymkode: feccb...414

Samme her (men det er selvfølgelig ikke noe jeg sier høyt 😉) Har alltid erkjent at søskensituasjoner gå alle veier, jeg kunne også fått det vondere og vanskeligere med søsken, så jeg har sett på det å være enebarn som en lettelse. 

Anonymkode: 828da...3b1

[AnonymBruker]

Har enebarn og i perioder har savnet etter søsken vært stort ja. Spesielt når venner har fått småsøsken. Så er det også lengre perioder der hun sier at hun er glad hun ikke har søsken. Hun trives godt med å leke med og passe småsøsken i vennegjengen men trives også godt i eget selskap. 

Jeg frykter at savnet vil være der når jeg en dag ikke er her lenger og skulle ønske at jeg kunne gi henne søsken. 

Anonymkode: 6bdce...591