AnonymBruker Skrevet 7. oktober #1 Skrevet 7. oktober Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin? Anonymkode: 518d7...742
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #2 Skrevet 7. oktober Nei, det tror jeg absolutt ikke. Kjenner meg hvertfall ikke igjen. Voksent enebarn her. Anonymkode: 5f4f8...f22 4 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #3 Skrevet 7. oktober Det hadde vært veldig godt å dele byrden og ansvaret med et søsken da jeg endte opp med to alvorlig syke og demente foreldre som overlappet hverandre. Anonymkode: e2b42...89a 1 7 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #5 Skrevet 7. oktober Mitt enebarn savner søsken, jeg har søsken, ønsket ofte jeg var enebarn. Anonymkode: d049a...029 3 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #6 Skrevet 7. oktober Jeg savner ikke søsken da jeg var barn og ungdom, men nå som voksen så gjør jeg det Anonymkode: e54ee...5db 2
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #7 Skrevet 7. oktober Jeg savnet søsken da jeg var yngre, ja. Og gjør det fortsatt. Anonymkode: 3ce57...1d5
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #8 Skrevet 7. oktober Jeg har et enebarn som er veldig knyttet til både jevn aldrene søskenbarn og venner av meg som har jevnaldrende, dette er barn hn vokste opp med fra fødsel, men ser ut som det går begge veier da selv om de fleste andre har søsken i tillegg. Det er nok litt både og og alle er forskjellige, jeg kjenner enebarn som både savne søsken og de som synes det er helt topp og vær alene. Anonymkode: c3305...8e1 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #9 Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin? Anonymkode: 518d7...742 Jeg fikk en lillebror når jeg var 19 år. Savnet aldri noe søsken når jeg var barn. Føler heller ikke at jeg «knyttet meg mer» til andre selv om jeg var enebarn. Det høres litt merkelig ut. Da er man vel i så fall veldig tilknytningsskadd, og det handler mer om omsorgen foreldrene (ikke) har gitt. Anonymkode: 6c516...424 1 4
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #10 Skrevet 7. oktober Har aldri savnet søsken Anonymkode: f5e94...6fc 1 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #11 Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg har et enebarn som er veldig knyttet til både jevn aldrene søskenbarn og venner av meg som har jevnaldrende, dette er barn hn vokste opp med fra fødsel, men ser ut som det går begge veier da selv om de fleste andre har søsken i tillegg. Det er nok litt både og og alle er forskjellige, jeg kjenner enebarn som både savne søsken og de som synes det er helt topp og vær alene. Anonymkode: c3305...8e1 Høres ut som helt normal tilknytning og ikke fordi han er enebarn? Anonymkode: 6c516...424 3
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #12 Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg savner ikke søsken da jeg var barn og ungdom, men nå som voksen så gjør jeg det Anonymkode: e54ee...5db Det kan jeg kjenne meg igjen i. Savnet det aldri som barn og ung, men nå som voksen med barn selv så savner jeg søsken. Har dog en lillebror, men han er 15 år og syntes jeg bare er gammel og dustete 🤣 Anonymkode: 6c516...424
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #13 Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin? Anonymkode: 518d7...742 Nei Anonymkode: 4f416...480 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #14 Skrevet 7. oktober Jeg savner ikke søsken, ut over at det hadde vært fint å kunne fordele ansvar og oppfølging av gamle foreldre litt. Ikke noen automatikk i at vi ville delt på det ansvaret uansett, men akkurat det hadde vært fint. Det er likevel et praktisk spørsmål for meg, ikke følelsesmessig utfordrende. Jeg er ellers helt fint fornøyd med å være enebarn. Har heller ingen søskenbarn i Norge. I oppveksten hadde jeg to nære venner som også var enebarn, og foreldrene våre slo seg sammen noen år og tok oss med på sydentur sammen, og det var hyggelig. Samtidig koste jeg meg på tur med bare mamma og pappa også. Jeg har flere nære venner, og jeg tror absolutt ikke jeg er mer «avhengig» av dem enn folk flest er. Jeg er temmelig pratsom og ålreit sosial av meg i voksen alder, men det tenker jeg selv er personlighet mer enn utslag av noe savn. De fleste studier viser også at forskjellene mellom enebarn og de med søsken er langt mindre enn det mange påstår, da ofte under henvisning til div. anekdoter fra eget liv. Anonymkode: 450fe...5f5 6 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #15 Skrevet 7. oktober Min beste venninne var enebarn. Hun hatet det. Hun ønsket seg søsken, fordi hun da håpet at foreldrene fikk litt mindre fokus på å følge opp henne HELE tiden. Samme i voksen alder. Jeg selv har en bror, som jeg har et godt forhold til, men har alltid savnet en søster, og spesielt nå i voksen alder. Min ene kusine er enebarn. Hun ville "alltid" være hos oss, fordi det var mer liv i huset. Anonymkode: 0de05...eb4 2
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #16 Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin? Anonymkode: 518d7...742 Nei. Anonymkode: 01dba...bdb 3
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #17 Skrevet 7. oktober Jeg savnet ikke det. Likte å være alenebarn Anonymkode: 88f67...51d 2 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #18 Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin? Anonymkode: 518d7...742 Jeg gjorde det da jeg var liten. Selv om det var sjalusi og krangling savnet jeg det det kom naturligt. Anonymkode: 3045d...f94
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #19 Skrevet 7. oktober Jeg savner ikke søsken. Barnet mitt er også enebarn og jeg elsker det. Anonymkode: 192ad...c19 2 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå