Savner alltid enebarn søsken?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slik at de knytter seg mer til feks søskenbarn, venner eller søsknene til kjæresten sin?

Anonymkode: 518d7...742

Hadde vært godt å vært to til tider.

Anonymkode: 4d515...dc4

[AnonymBruker]

Jeg savner ekte søsken mine halvsøsken kan ikke kalles søsken en gang dem er like fremmede for meg som alle andre

Anonymkode: 3045d...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg savner ikke søsken. Barnet mitt er også enebarn og jeg elsker det. 

Anonymkode: 192ad...c19

Ja du ja. Mamma elsker det.

Anonymkode: 3045d...f94

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Noen enebarn savner søsken, andre er kjempeglade for å ikke ha søsken. Og noen barn med søsken synes det er stas, andre hater det og ønsker de var enebarn. Jeg tror heller ikke det er noen generell regel om at de som savner søsken knytter seg mer til søskenbarn, venner eller søskenene til kjæresten, enn en som har søsken gjør.

Anonymkode: c8099...007

[AnonymBruker]

Går helt fint helt du mister foreldrene dine, da kommer savnet av søsken. Tror meg!

Anonymkode: 58ce6...c3a

[AnonymBruker]

Har aldri hørt at mitt enebarn har savnet søsken. Han er 42 nå.

 

Anonymkode: f559d...c29

[AnonymBruker]

Jeg savnet aldri søsken som liten. Savnet heller aldri søsken i ungdomstiden.. Syns det var godt å komme hjem fra venner med masse søsken (og bråk, deling av tv etc) og ha mitt eget i fred 😅 men jeg er nok en ekstrovert introvert. Trives med folk og at det skjer noe, men godt å trekke seg tilbake og ha fred og ro for meg selv. 

I voksen alder savner jeg litt søsken. En å dele syke foreldre med, en man har ett ekstra nært og tett forhold til, som også husker ting som skjedde i barndommen. Savner nieser og nevøer, og kunne ønske mine barn hadde hatt tanter og onkler. Samtidig ser jeg også hvor mye konflikter man også kan ha med søsken. Spesielt over syke foreldre og arv.. Jeg slipper å stå til rette for noen, eller at noen andre har en mening om for mye/for lite hjelp feks. 

Anonymkode: 8cf2c...03d

[AnonymBruker]

Jeg hadde lyst på søsken da jeg var liten, men mer fordi "alle andre" hadde det. Nå som voksen og mamma selv, savner jeg det veldig. Ville gjerne hatt onkler og tankter til mine barn. De har det på min manns side, men jeg ville gjerne hatt det på min side også. I tillegg savner jeg intenst noen å dele ansvaret for min aldrende far, samt noen som også kan huske min mor, som nå er død. Det er ensomt å være enebarn som voksen, føler jeg. Dessuten ser jeg nå på mine egne barn - jeg har flere - og at de lever et helt annet liv enn jeg gjorde. Men, det er selvsagt fordeler med å være enebarn også, som mer oppmerksomhet og du kan få flere ting, du har ro til å bare sitte og lese og tegne i fred og blir god til å leke selv. Men jeg synes ikke det overskygger det jeg føler nå. Når min far også er død, er det ingen helt nære vitner til livet jeg hadde som barn. 

Anonymkode: 236c3...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Går helt fint helt du mister foreldrene dine, da kommer savnet av søsken. Tror meg!

Anonymkode: 58ce6...c3a

Nei, det er heller ingen fasit. Tro meg. Folk er forskjellige, og har ulike ønsker, behov og preferanser.

Mange med søsken ønsker seg bedre søsken. Mange med søsken ønsker de ikke hadde dem. Har aldri hørt om et enebarn som ønsker seg et søsken som er psykopat, overgriper eller et søsken som er fullstendig pleietrengende, men det finnes mange som har det som søsken. Virker som enkelte enebarn tror "søsken" = en bestevenn jeg har god kjemi med og kan stole på for alltid, og i beste fall kan et søsken være akkurat det, men det kan også være en byrde, en ulempe, en sorg, eller oftest, noe midt i mellom.

Jeg er glad i min søster og vi har god kontakt, men helt ærlig hadde ikke livet mitt vært dårligere uten henne. Den eneste forskjellen hadde vært at jeg hadde hatt bedre råd (foreldre ville ikke hatt to å hjelpe), og at jeg oftere hadde ringt en venninne i stedet for min søster. Derimot ville livet mitt blitt dårligere om hun nå døde, for jeg er jo glad i henne, så det ville ført til sorg. Jeg vil nok heller ikke få særlig hjelp fra min søster når foreldrene våre blir gamle, siden hun bor i motsatt ende av landet.

Anonymkode: c8099...007

[AnonymBruker]

Jeg er over 50 og har aldri savnet søsken. 

Jeg har god kontakt med to av søskenbarna mine, men siden jeg ikke har erfaring med noe annet er det umulig å si om jeg ville hatt mer eller mindre kontakt med dem dersom jeg hadde hatt søsken. Mannen min har to søsken, men og de står hverandre ikke særlig nærme, de heller.  

Anonymkode: 03a12...45d

[AnonymBruker]

Savner ikke søsken nei. Spesielt ikke når jeg har 2 venninner som har trøblete forhold til sine søsken 

Anonymkode: 85605...8c8

[AnonymBruker]

Over hode ikke savnet søsken😅

Når jeg ser alle de dysfunksjonelle søskenforholdene rundt meg, så er jeg bare mer lettet over å ikke ha søsken.

Anonymkode: feccb...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ja du ja. Mamma elsker det.

Anonymkode: 3045d...f94

Ja, jeg gjør det. Trives med å ha ett barn. Hvorfor er du så frekk? Du har det ikke bra med deg selv. 

Anonymkode: 192ad...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Går helt fint helt du mister foreldrene dine, da kommer savnet av søsken. Tror meg!

Anonymkode: 58ce6...c3a

 Nei, for jeg har god familie og venner.

Anonymkode: 192ad...c19

[AnonymBruker]

Mitt barn har nok et uvanlig sterkt bånd til ene søskenbarn- paret. Til tider kunne nok barnet ønske at det kunne bo der og det er der så mye at det nesten kan virke sånn. De er bestevenner og det har de alltid vært. De andre har de ikke noe spesielt forhold til, helt normalt.

For min del har jeg flere søsken og egentlig ikke noe spesiell nær kontakt med dem. Jeg er glad jeg har nieser og nevøer men ellers kunne jeg likegodt vært enebarn.

Anonymkode: 9085f...8c1

[AnonymBruker]

Jeg er voksent enebarn.

Hvis jeg hadde visst at søskenet mitt evt hadde stilt opp i forbindelse med gamle, syke foreldre osv, vi hadde grei kjemi og ok kontakt, så kunne jeg godt ha tenkt meg et søsken.

Jeg ser imidlertid at flere rundt meg har lite kontakt med sine søsken, at det er mye kilde til frustrasjon, forskjellsbehandling osv, at den ene stiller opp mye mer enn den andre... I sånne tilfeller ønsker jeg meg ikke søsken, da er det bedre å vite at man står alene med ting i utgangspunktet!

Mitt barn har tre søsken (halvsøsken). To av dem har hun god kontakt med, den tredje er overhodet ikke interessert, og jeg ser at det er sårt. Hun sier innimellom at hun skulle ønske hun bare hadde de to andre... Min mann har også et søsken, de har overfladisk kontakt og er veldig ulike som personer, men jeg tror ikke de skulle ønske at de ikke hadde hverandre, altså. Jeg har god kontakt med min svigerinne, da

Så søskenforhold er ikke alltid så enkelt.... Men som sagt, hadde jeg vært i et velfungerende søskenforhold skulle jeg gjerne hatt et søsken eller to, uten at det er et stort savn i det daglige.

Anonymkode: f1867...8c4

[AnonymBruker]

Jeg har i hvert fall alltid savnet søsken (43 år). 

Anonymkode: e6308...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Går helt fint helt du mister foreldrene dine, da kommer savnet av søsken. Tror meg!

Anonymkode: 58ce6...c3a

Nei 

Anonymkode: 4f416...480

[AnonymBruker]

Jeg har en søster. Vi kjenner hverandre kun fordi vi deler samme foreldre, det er alt jeg føler. Vi har kontakt, men det er ikke hun jeg ringer hvis det er noe.

Jeg står også veldig alene når det gjelder våre foreldre, det er ingen hjelp eller engasjement å hente.

Jeg har nære venner der vi deler alt med hverandre, de er mye nærmere meg en min søster noen gang har vært.

Har enebarn selv, men hxn har også mange nære venner fra klassen, idretten og fra barna til mine venner.

Hxn syntes det er så deilig å komme hjem, hvor det er stille og rolig...

Anonymkode: b3aba...cf4

[AnonymBruker]

Det er mye jobb i perioder å følge opp gamle foreldre, og bare det kan være grunn nok til å ønske seg søsken. Særlig når foreldre er gamle, syke og med begynnende demens, man får ikke sykehjemsplass og må trå til enormt mye. Akkurat da skulle man ha hatt et søsken som kunne hjelpe til og få delt ansvaret. 
 

 

Anonymkode: 6c9e6...0b2