Skilsmisse - konfirmasjon

[AnonymBruker]

Er det seriøst folk som gjør det på denne måten? At far og mor sender hver sine invitasjoner for samme konfirmant, til samme selskap?

Kunne ikke falt meg inn å ikke sende invitasjoner til fars side, hadde bare avklart hvem som skulle inviteres. 

Syns synd i barn av skilte foreldre som ikke kan samarbeide om noe så enkelt. Som tidligere partner av denne mannen så visste du nok at det kunne gå sånn.
Å samarbeide om å arrangere en konfirmasjon handler ikke om å arrangere et halvt selskap hver, men om å evt. fordele oppgavene og dele på kostnadene.
 

Jeg og mitt yngste barns far er fremdeles lykkelig gift. Kan ikke si han bidro så mye til å arrangere den konfirmasjonen heller. Han gjorde selvfølgelig små ting som å handle brus og div bæring når han fikk beskjed om det. 

Det er vel ganske typisk at det som oftest er mora som tar styringen på sånt. Hvorfor skal hun da forvente så mye mer dersom de er skilt?

Anonymkode: 1447b...0d1

[AnonymBruker]

Malum skrev (51 minutter siden):

Jeg mener dette sier noe om både far og mor, og det sier ikke noe positivt om noen av dem. 

Jeg regner med at, siden mor har vært gift med far, så kjenner hun ham godt nok til å vite at han er en slabbedask som ikke greier å organisere og planlegge i god tid. Om man har den viktigste personen oppi dette i fokus - altså konfirmanten, om noen skulle være i tvil - så ordner man kanskje med felles invitasjoner til festen, eller? Sånn at man ikke risikerer noe som kan gjøre dagen kjip for hovedpersonen?

Noen vil kanskje si "men i alle dager, skal mor redde den døgenikten av en far fra absolutt alt han kan gjøre galt, han er en voksen mann og må ta ansvar selv, osv". Og ja, det er mye sant i det, men det viktigste i denne situasjonen er ikke å få statuert et eksempel overfor far eller at slekt og venner en gang for alle virkelig får konstatert hvilken hjelpesløs kødd far er, men å sørge for at konfirmanten får en tipp topp dag. Bitterheten kan man deale med når det ikke går ut over barna.

Så, ja, dårlig stil av begge foreldre. Håper konfirmanten ikke ble for lei seg, og at han tar med seg viktig lærdom videre til han eventuelt blir forelder selv en gang i fremtiden. Dessverre går sånt som dette gjerne i arv. Tygg litt på den.

Jeg synes det er fascinerende hvor mye ansvar kvinner tillegges for menns oppførsel. 
 

Man vet som regel hvilket år et barn skal konfirmeres. 
Datoen settes mange måneder i forveien. 
 

Det er rift om å booke selskapslokaler i høysesongen for konfirmasjoner.

Folk planlegger gaver gjerne god tid i forveien.

Når farmor, farfar, tanter, onkler, fettere og kusiner fra fars side uteblir så sier det kanskje noe om hvilken relasjon de har til far og barnet?

Det hadde kanskje ikke hjulpet om mor tok ansvar for å også invitere dem?

Greit at man skal sette barnet og barnets beste først, men det går begge veier. 
Det er ikke kvinners ansvar alene at menn stiller opp for familien sin.

Anonymkode: e4a13...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Hva slags person er det eigentleg når dette skjer?

Ein far skulle arrangere konfirmasjon for sonen sin. Foreldra er skilde, og mora har planlagt og invitert si side av familien i god tid. På faren si side kjem invitasjonane seint, og fleire i familien endar med å ikkje kome. Berre ein bror stiller frå hans side. Etterpå sit faren igjen skuffa over at så få kom.

Eg klarer ikkje heilt å forstå det. Når ein veit at folk har jobb, familie, avtalar og eigne liv, må ein vel rekne med at sein invitasjon får konsekvensar. 

Det eg lurer på, er kva dette seier om personen. Er det berre dårleg planlegging, eller handlar det også om manglande forståing for andre sine liv og ei forventning om at folk skal stille opp når ein sjølv endeleg er klar?

Og så tenkjer eg på sonen. Dette er hans dag. Korleis kan det ha vore for han å sjå at mora si side av familien var planlagt og på plass, medan fleire frå faren si side mangla? Då er det ikkje berre faren som må leve med konsekvensane av å vere sein ute — sonen kan også ha kjent på dei.

Kva tenkjer andre? Kor mykje seier dette om ein person, og kor stort ansvar har ein forelder for å sørgje for at ein så viktig dag faktisk blir prioritert og planlagt i tide?

Anonymkode: 6de63...e17

Trur det er ein del som ikkje har forståelse for at invitasjona bør ut tidlig. Om far og mor var gift tidligare er det nok ho som har styrt med det tidligare og at han ikkje veit når ein bør gi beskjed å sende invitasjoner.

Anonymkode: 9c293...01d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det seriøst folk som gjør det på denne måten? At far og mor sender hver sine invitasjoner for samme konfirmant, til samme selskap?

Kunne ikke falt meg inn å ikke sende invitasjoner til fars side, hadde bare avklart hvem som skulle inviteres. 

Syns synd i barn av skilte foreldre som ikke kan samarbeide om noe så enkelt. Som tidligere partner av denne mannen så visste du nok at det kunne gå sånn.
Å samarbeide om å arrangere en konfirmasjon handler ikke om å arrangere et halvt selskap hver, men om å evt. fordele oppgavene og dele på kostnadene.
 

Jeg og mitt yngste barns far er fremdeles lykkelig gift. Kan ikke si han bidro så mye til å arrangere den konfirmasjonen heller. Han gjorde selvfølgelig små ting som å handle brus og div bæring når han fikk beskjed om det. 

Det er vel ganske typisk at det som oftest er mora som tar styringen på sånt. Hvorfor skal hun da forvente så mye mer dersom de er skilt?

Anonymkode: 1447b...0d1

I 2026 sendes slike invitasjoner over SMS.

For meg er det helt ubegripelig at man som mor ikke kan ta for gitt at barnets far evner å sende én tekstmelding til sine familiemedlemmer. 

Rart at folk mener det er helt selvfølgelig at mor skal måtte ta ansvar for også å invitere fars side, som om hun ikke har nok arbeid å gjøre fra før.

Anonymkode: e4a13...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min første tanke er at det er trist at foreldrene ikke kan samarbeide om planlegging og invitasjon til sitt felles barns konfirmasjon. Når man først har valgt å få barn sammen, bør man evne å heve seg over eventuelle konflikter og stå sammen om slike viktige markeringer i barnets liv.

Anonymkode: 92c14...8cc

Det er mange store konflikter og isberg mellom de to gjerne over alle årene (hvis de splittet lag da barnet fremdeles gikk i barnehagen).

En konfirmasjon med felles tilstedeværelse er krise. Det er falsk positivitet og velvillighet som i grunnen er helt feil. Barna er vant til skilte foreldre og det blir bare merkelig om de plutselig skal være sammen. 

Snakker her ikke om de parene som gikk fra hverandre som fremdeles er "venner" og har kontakt for barnas skyld. 

Mange familier har få familiemedlemmer, de er ikke så mange. Vet om flere som har løst det slik at den som alltid har ordnet alt, og tenkt på alt, mor, inviterer sin familie og får barnet konfirmert. En mor inviterte til helg i København og betalte overnatting for alle (de var liten familie) og en annen mor ordnet konfirmasjonsmiddag i Gøteborg med overnatting på hotell for sin familie. Hun likte godt familien til barnets far og skulle gjerne ha hatt de med, men de har ingen kontakt takket være barnets far.

Barna har vært vant til at det er slik, så de synes ikke det er rart at pappaen ikke er der. Her ble det altså hyggelige middager med overnatting (og ingen større taler, men uformell hyggelig sammenkomst). Barna fikk gaver fra farens familie og far, men fedrene deltok ikke her i konfirmasjonsmiddagene. Hvorfor skulle de? De betaler ikke en gang barnebidrag. Mødrene jobber fullt og fikser alt selv. Bidrar ikke fedrene økonomisk, så får de selvsagt ikke bli med på alt mor betaler for. 

 

Anonymkode: e64b0...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er mange store konflikter og isberg mellom de to gjerne over alle årene (hvis de splittet lag da barnet fremdeles gikk i barnehagen).

En konfirmasjon med felles tilstedeværelse er krise. Det er falsk positivitet og velvillighet som i grunnen er helt feil. Barna er vant til skilte foreldre og det blir bare merkelig om de plutselig skal være sammen. 

Snakker her ikke om de parene som gikk fra hverandre som fremdeles er "venner" og har kontakt for barnas skyld. 

Mange familier har få familiemedlemmer, de er ikke så mange. Vet om flere som har løst det slik at den som alltid har ordnet alt, og tenkt på alt, mor, inviterer sin familie og får barnet konfirmert. En mor inviterte til helg i København og betalte overnatting for alle (de var liten familie) og en annen mor ordnet konfirmasjonsmiddag i Gøteborg med overnatting på hotell for sin familie. Hun likte godt familien til barnets far og skulle gjerne ha hatt de med, men de har ingen kontakt takket være barnets far.

Barna har vært vant til at det er slik, så de synes ikke det er rart at pappaen ikke er der. Her ble det altså hyggelige middager med overnatting (og ingen større taler, men uformell hyggelig sammenkomst). Barna fikk gaver fra farens familie og far, men fedrene deltok ikke her i konfirmasjonsmiddagene. Hvorfor skulle de? De betaler ikke en gang barnebidrag. Mødrene jobber fullt og fikser alt selv. Bidrar ikke fedrene økonomisk, så får de selvsagt ikke bli med på alt mor betaler for. 

 

Anonymkode: e64b0...bfa

Og vi snakker her fedre som har kontakt med barna sine, barnet var planlagt og ønsket, men parforholdet gikk skeis da barna i de to eksemplene var i barnehagealder. Begge disse barna valgte, etter 50%50 ordning med en uke hos far og en uke hos mor, å bo med sine mødre 100% fra og med da de var 11 år. Da sa de i fra selv. De treffer selvsagt fedrene sine jevnlig nå og da. Men fedrene betaler ikke barnebidrag. Den ene har mistet jobben og den andre er langvarig syk/møtt veggen etter en slitsom lederjobb.

Anonymkode: e64b0...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Min erfaring er at menn ikke må overlates slikt ansvar. Min egen, kjære mann inkludert. Han har ikke dette i seg. Hans innstilling i livet generelt er at "det ordner seg". 

Anonymkode: 06afe...5e1

Det er da ingenting genetisk med kvinner som gjør at de takler "slikt ansvar" bedre enn menn. Hvis menn ikke gidder invitere sin egen side av familien engang, så får de sitte der og føle seg dumme i ettertid. Kvinner skal ikke straffes for inkompetente menn.

Anonymkode: 0bd95...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Hva slags person er det eigentleg når dette skjer?

Ein far skulle arrangere konfirmasjon for sonen sin. Foreldra er skilde, og mora har planlagt og invitert si side av familien i god tid. På faren si side kjem invitasjonane seint, og fleire i familien endar med å ikkje kome. Berre ein bror stiller frå hans side. Etterpå sit faren igjen skuffa over at så få kom.

Eg klarer ikkje heilt å forstå det. Når ein veit at folk har jobb, familie, avtalar og eigne liv, må ein vel rekne med at sein invitasjon får konsekvensar. 

Det eg lurer på, er kva dette seier om personen. Er det berre dårleg planlegging, eller handlar det også om manglande forståing for andre sine liv og ei forventning om at folk skal stille opp når ein sjølv endeleg er klar?

Og så tenkjer eg på sonen. Dette er hans dag. Korleis kan det ha vore for han å sjå at mora si side av familien var planlagt og på plass, medan fleire frå faren si side mangla? Då er det ikkje berre faren som må leve med konsekvensane av å vere sein ute — sonen kan også ha kjent på dei.

Kva tenkjer andre? Kor mykje seier dette om ein person, og kor stort ansvar har ein forelder for å sørgje for at ein så viktig dag faktisk blir prioritert og planlagt i tide?

Anonymkode: 6de63...e17

At faren ikke i det hele tatt har nevnt konfirmasjonen overfor de i sin familie og bedt de om å holde av datoen eller noe som helst på forhånd, sier sitt om faren og hvor lite ansvar han har tatt i denne sammenhengen og forklarer massevis om hvorfor mor og far ikke er sammen lenger. 

Det er ikke mors ansvar å påse at far har passet på å invitere sin side når de har avklart fra dag 1 at dette er hans og kun hans ansvar. At det går ut over sønnen er selvsagt synd. Her bør far beklage overfor sønnen at han dreit på draget, men vil han det? Heller tvilsomt. Sønnen vil nok alltid kjenne seg nedprioritert av far, og det vil prege hans liv med mindre far faktisk skjerper seg og tar sitt ansvar. Det er fremdeles ikke mors ansvar å sørge for at far tar sitt ansvar. Det får være måte på! 

Anonymkode: 3fa1c...177

[AnonymBruker]

Ser mange mener at mor bare skal sende invitasjonene og ordne. Og det kan sikkert mor gjøre. Men hvem skal betale for de ekstra gjestene? Om far ikke en gang tar seg bryet med å sende invitasjoner, kan mor da stole på at han betaler sin andel? Eller skal hun bare ta hele regningen alene?

Det er forskjell på hva man kan gjøre for en viss sum penger. Kanskje mor har råd til koldtbord og leie av lokale til 20 gjester, men om det kommer 40 gjester må det bli skiver og gymsal...

Anonymkode: d4132...5b6

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke helt de skjønner?

Kjenner til en med kraftig adhd (udiagnostisert enn sålenge, men begynte utredning når barn ble utredet).

Den personen skjønner ikke selv etter snart 50 år med surr, glemme viktige ting, kaotisk økonomi osv at IT’ S YOU.

Så han er god til å skylde på alt annet, og blir bare sint og frustrert når handlingsmønsteret atter en gang nummer fem million får samme konsekvens. 
 

Men: han kan jo også bare ha en kjip familie om de ikke bor langt unna? 🤷‍♀️

I dette tilfellet hadde jeg som mor da ordnet invitasjoner. For barnets skyld.

Anonymkode: dcf6d...edd

[Daria]

Her høres det ut som dårlig samarbeid og svikt i kommunikasjonen i alle ledd. At alle invitasjoner ikke sendes ut samlet er merkelig, også med tanke på de rent praktiske fordelene ved at en har ansvar og oversikt - det smaker jo litt av "jeg skal ikke løfte en finger for ham og hans side av familien" (og nei, det handler ikke om at kvinnen skal redde den ubrukelige mannen, men om å ordne en best mulig dag for konfirmanten, som er hovedpersonen her), at far ikke får ut ting i tide er håpløst, og at fars familie ikke klarer å stille opp og prioritere en konfirmasjon på grunn av en sen invitasjon sier litt om dem også. En konfirmasjon kommer ikke ut av det blå - jeg vet jo allerede nå at neste konfirmasjon i familien er på våren 2028, selv om jeg ikke har den nøyaktige datoen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ser mange mener at mor bare skal sende invitasjonene og ordne. Og det kan sikkert mor gjøre. Men hvem skal betale for de ekstra gjestene? Om far ikke en gang tar seg bryet med å sende invitasjoner, kan mor da stole på at han betaler sin andel? Eller skal hun bare ta hele regningen alene?

Det er forskjell på hva man kan gjøre for en viss sum penger. Kanskje mor har råd til koldtbord og leie av lokale til 20 gjester, men om det kommer 40 gjester må det bli skiver og gymsal...

Anonymkode: d4132...5b6

Om det har vært såpass samarbeid om invitasjoner etc, og mor/ene parten har sendt ut invitasjoner til sin del av familien - hadde de vel planlagt antall som skulle inviteres?  

Det med pengene kan jo også snus - kanskje faren synes det ble så dyrt - så ved å sende ut invitasjoner sent, ble det få fra hans side som kommer og tilsvarende mindre som han evt skulle betale. 

Om det er så store konflikter så det er uenighet om hvor mange far/mor kan stille med i selskapet, prisnivå etc - så er det kanskje best og gjennomføre to selskap? 

Anonymkode: 6771b...701

[AnonymBruker]

Tenker at han kanskje ikke pratet så mye med familien. «Alle» vet jo når barn konfirmeres, og datoene er jo satt lang tid i forveien. Så om de prates jevnlig er det rart ingen har pratet om at «Lucas skal jo konfirmeres i Mai/september». 
 

Vi er skilt og har felles barn. Med eldste ordnet jeg alt (barnet fikk være med å planlegge og far godkjente) og ba far ordne innbydelsene. Han bestilte nok til begge to, så leverte vi ut til hver våres familie og faddere. Det er jo invitasjon TIL barnets konfirmasjon, så rart om vi skal ha to forskjellige. 
 

«alle» visste jo at konfirmasjonen er i 9. trinn og på våren. En helg for kirken og en helg for human-etisk. De samme helgene hvert år. Spørs bare om man får lørdag eller søndag

Anonymkode: 04229...e5d

[AnonymBruker]

Her ligger hovedansvaret på far. Kan ikke skylde på mor her, jeg regner med samarbeidet er dårlig, siden invitasjoner ikke ble sendt ut samlet. Han har selv valgt å ikke ta tak i sitt eget barns konfirmasjon, og da må dessverre barnet betale prisen. Typisk menn som bare «regner med det ordner seg», men det ordner seg jo bare FORDI noen fikser det. 

Anonymkode: 99a45...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om det har vært såpass samarbeid om invitasjoner etc, og mor/ene parten har sendt ut invitasjoner til sin del av familien - hadde de vel planlagt antall som skulle inviteres?  

Det med pengene kan jo også snus - kanskje faren synes det ble så dyrt - så ved å sende ut invitasjoner sent, ble det få fra hans side som kommer og tilsvarende mindre som han evt skulle betale. 

Om det er så store konflikter så det er uenighet om hvor mange far/mor kan stille med i selskapet, prisnivå etc - så er det kanskje best og gjennomføre to selskap? 

Anonymkode: 6771b...701

Det spørs jo om far hadde klart å arrangere noe selskap da, hvis han ikke engang klarer å invitere til et selskap noen andre tar jobben med å fikse?

Anonymkode: 99a45...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er veldig dårlig gjort mot sønnen sin! Tipper pappaen gjorde dette for å straffe mor og være vanskelig, men så gikk det bare utover sønnen, og familie som sikkert ville vært der om de visste om det. 

Her kunne pappaen gjort det samme, for å straffe meg. Jeg sendte derfor en "save the date" melding til nærmeste familie, og ba de holde av datoen og at X ville invitere etterhvert.  Endte med at jeg bestilte innbydelse og sendte til hans familie for han meldte seg helt ut  

Anonymkode: 3dedb...db8

Typisk mannfolk.. ubrukelige

Anonymkode: a1d81...6d6

[AnonymBruker]

Har ikke gidda å lese alt men, jeg og barnefar er ikke sammen lenger. Synes det blir rart at vi liksom skal invitere, jeg tenker jeg hører med barnet om hvem det vil ha der. Og sender invitasjon ut i fra det. Nå har ikke noen på hans side noe særlig kontakt eller sånn med oss, bare eventuelt hans foreldre. Og det er bare til jul og bursdag, men det er jo deres valg. 
 

Jeg er vell mer spent på å se hvordan det blir framover til det punktet. Vil barnet ha hans foreldre der osv så blir jo de selvsagt invitert, det er jo ikke opp til meg. Hadde ikke lagt opp til at barnefar skulle invitere de han mente skulle komme. 

Anonymkode: e0a7f...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eg spør nettopp fordi eg prøver å forstå situasjonen frå fleire sider, også korleis dette kan ha vore for konfirmanten. Å stille spørsmål ved planlegging og ansvar er ikkje det same som å vere nedlatande.

Anonymkode: 6de63...e17

Jeg tenker det er merkelig at man ikke sender invitasjon samtidig istedenfor å dele opp ..

Anonymkode: a0702...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

At invitasjoner burde vært sendt ut samlet. Det ville også vist at foreldrene prioriterer samarbeid til ungdommens beste etter bruddet.

Anonymkode: 76c8e...40a

🙏

Anonymkode: a0702...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I 2026 sendes slike invitasjoner over SMS.

For meg er det helt ubegripelig at man som mor ikke kan ta for gitt at barnets far evner å sende én tekstmelding til sine familiemedlemmer. 

Rart at folk mener det er helt selvfølgelig at mor skal måtte ta ansvar for også å invitere fars side, som om hun ikke har nok arbeid å gjøre fra før.

Anonymkode: e4a13...c08

Eh nei det er vanlig å sende invitasjon 

Anonymkode: a0702...8b1