Skilsmisse - konfirmasjon

[AnonymBruker]

Hva slags person er det eigentleg når dette skjer?

Ein far skulle arrangere konfirmasjon for sonen sin. Foreldra er skilde, og mora har planlagt og invitert si side av familien i god tid. På faren si side kjem invitasjonane seint, og fleire i familien endar med å ikkje kome. Berre ein bror stiller frå hans side. Etterpå sit faren igjen skuffa over at så få kom.

Eg klarer ikkje heilt å forstå det. Når ein veit at folk har jobb, familie, avtalar og eigne liv, må ein vel rekne med at sein invitasjon får konsekvensar. 

Det eg lurer på, er kva dette seier om personen. Er det berre dårleg planlegging, eller handlar det også om manglande forståing for andre sine liv og ei forventning om at folk skal stille opp når ein sjølv endeleg er klar?

Og så tenkjer eg på sonen. Dette er hans dag. Korleis kan det ha vore for han å sjå at mora si side av familien var planlagt og på plass, medan fleire frå faren si side mangla? Då er det ikkje berre faren som må leve med konsekvensane av å vere sein ute — sonen kan også ha kjent på dei.

Kva tenkjer andre? Kor mykje seier dette om ein person, og kor stort ansvar har ein forelder for å sørgje for at ein så viktig dag faktisk blir prioritert og planlagt i tide?

Anonymkode: 6de63...e17

[AnonymBruker]

Dette er vanligere enn man skulle tro.

Vet om mange barn som vokser opp med lite/ingen kontakt med fars familie.

Noen får ikke en gang gratulasjon på bursdagen eller et ønske om god jul.

Men når jeg ser fars innsats (eller mangel på sådan) så skjønner jeg jo hvorfor det kan bli slik. 

Anonymkode: e4a13...c08

[AnonymBruker]

Var det ett eller to selskap? Om det var ett, synes jeg det var rart at invitasjoner ikke ble sendt samlet/i fellesskap. 
I tillegg, tidspunkt for konfirmasjon er normalt ganske fast, så om nærmeste familie på farsiden ikke planlegger ut fra det - sier dette også ganske mye. 

Anonymkode: 6771b...701

[AnonymBruker]

Dette er veldig dårlig gjort mot sønnen sin! Tipper pappaen gjorde dette for å straffe mor og være vanskelig, men så gikk det bare utover sønnen, og familie som sikkert ville vært der om de visste om det. 

Her kunne pappaen gjort det samme, for å straffe meg. Jeg sendte derfor en "save the date" melding til nærmeste familie, og ba de holde av datoen og at X ville invitere etterhvert.  Endte med at jeg bestilte innbydelse og sendte til hans familie for han meldte seg helt ut  

Anonymkode: 3dedb...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det eg lurer på, er kva dette seier om personen.

Det sier at det ble knotete planlegging. Enten er det et trekk ved personen, eller så ble det sånn denne gangen.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er hans dag. Korleis kan det ha vore for han å sjå at mora si side av familien var planlagt og på plass, medan fleire frå faren si side mangla?

Det kommer helt an på hvordan resten tok det. Hvis de andre fokuserte på å gi han en hyggelig dag og ikke slenge dritt om motsatt (eller egen) side, så tror jeg dette gikk helt fint og gutten storkoste seg.

Ærlig talt, en onkel fra den ene siden er nok hvis denne onkelen er en hyggelig person. Det er ikke det som avgjør om det blir en fin dag. Det er hva de som møter opp bidrar med av hyggelig stemning.

Ettersom du henger deg sånn opp i dette mistenker jeg at du er den smålige personen som er nedlatende. Det tror jeg kanskje er verre for konfirmanten enn lite oppmøte.

Anonymkode: ac234...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Var det ett eller to selskap? Om det var ett, synes jeg det var rart at invitasjoner ikke ble sendt samlet/i fellesskap. 
I tillegg, tidspunkt for konfirmasjon er normalt ganske fast, så om nærmeste familie på farsiden ikke planlegger ut fra det - sier dette også ganske mye. 

Anonymkode: 6771b...701

Ett selskap...Kva meiner du det seier?

Anonymkode: 6de63...e17

[AnonymBruker]

Typisk «far» typisk «mann». Helt ufattelig at mor hadde tillit nok til at en mann/far skulle få til det der aleine…

Anonymkode: 7bc04...fba

[AnonymBruker]

Min første tanke er at det er trist at foreldrene ikke kan samarbeide om planlegging og invitasjon til sitt felles barns konfirmasjon. Når man først har valgt å få barn sammen, bør man evne å heve seg over eventuelle konflikter og stå sammen om slike viktige markeringer i barnets liv.

Anonymkode: 92c14...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ettersom du henger deg sånn opp i dette mistenker jeg at du er den smålige personen som er nedlatende. Det tror jeg kanskje er verre for konfirmanten enn lite oppmøte.

Eg spør nettopp fordi eg prøver å forstå situasjonen frå fleire sider, også korleis dette kan ha vore for konfirmanten. Å stille spørsmål ved planlegging og ansvar er ikkje det same som å vere nedlatande.

Anonymkode: 6de63...e17

[AnonymBruker]

I min konfirmasjon var det slik. Min mor sa at min far måtte invitere de han ønsket å ha, og betale den andelen for besøket. Min mor sa hun ville sikre at farmor og farfar kom, så hun inviterte de.

Jeg var jo 14, så jeg var fullstendig klar over hvordan min far var. Var kun farmor og farfar som kom fra hans side. 

For min del var det ingen overraskelse, og jeg hadde hele livet hatt mest å gjøre med min mors side av familien. Mamma var og nøye på at vi skulle ha kontakt med farmor og farfar. Så for min del ble det til at de som var i konfirmasjonen min var de jeg hadde hatt mest med å gjøre i oppveksten, og jeg synes det ble en fin dag og feiring

Anonymkode: d4132...5b6

[AnonymBruker]

Det kunne blitt sånn hos oss om jeg ikke hadde tatt kontrollen. Jeg inviterte derfor hans familie med de samme trykte invitasjonene som min side av slekta fikk. Sendte i posten i god tid, når jeg likevel skulle invitere så kunne jeg liksågodt sende til alle samtidig 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: c1368...ce3

[Malum]

Jeg mener dette sier noe om både far og mor, og det sier ikke noe positivt om noen av dem. 

Jeg regner med at, siden mor har vært gift med far, så kjenner hun ham godt nok til å vite at han er en slabbedask som ikke greier å organisere og planlegge i god tid. Om man har den viktigste personen oppi dette i fokus - altså konfirmanten, om noen skulle være i tvil - så ordner man kanskje med felles invitasjoner til festen, eller? Sånn at man ikke risikerer noe som kan gjøre dagen kjip for hovedpersonen?

Noen vil kanskje si "men i alle dager, skal mor redde den døgenikten av en far fra absolutt alt han kan gjøre galt, han er en voksen mann og må ta ansvar selv, osv". Og ja, det er mye sant i det, men det viktigste i denne situasjonen er ikke å få statuert et eksempel overfor far eller at slekt og venner en gang for alle virkelig får konstatert hvilken hjelpesløs kødd far er, men å sørge for at konfirmanten får en tipp topp dag. Bitterheten kan man deale med når det ikke går ut over barna.

Så, ja, dårlig stil av begge foreldre. Håper konfirmanten ikke ble for lei seg, og at han tar med seg viktig lærdom videre til han eventuelt blir forelder selv en gang i fremtiden. Dessverre går sånt som dette gjerne i arv. Tygg litt på den.

Endret 5 timer siden av Malum

[AnonymBruker]

Det tyder på at far har lite erfaring med å organisere og invitere til samankomster. Alle som har gjort dette nokre gongar før, veit at ein må være tidleg ute med invitasjonar for å silte at flest mogleg kjem.

Anonymkode: f681f...ce5

[AnonymBruker]

Dette er typisk mann "ta livet som det faller seg"

Dette vet mor, som har levd med han i mange år. Allikevel lar hun han mele sin egen kake. Det sier liker mye om dem begge. De er opptatt av å markere seg som den "beste", spesielt mor og det går ut over sønnen. 

Håper du greide å la være å påpeke dette overfor sønnen, så han slipper å ta del i foreldrenes kamp om å markere deres utilstrekkelighet. 

Anonymkode: cbf7c...616

[AnonymBruker]

Malum skrev (7 minutter siden):

Jeg mener dette sier noe om både far og mor, og det sier ikke noe positivt om noen av dem. 

Jeg regner med at, siden mor har vært gift med far, så kjenner hun ham godt nok til å vite at han er en slabbedask som ikke greier å organisere og planlegge i god tid. Om man har den viktigste personen oppi dette i fokus - altså konfirmanten, om noen skulle være i tvil - så ordner man kanskje med felles invitasjoner til festen, eller? Sånn at man ikke risikerer noe som kan gjøre dagen kjip for hovedpersonen?

Noen vil kanskje si "men i alle dager, skal mor redde den døgenikten av en far fra absolutt alt han kan gjøre galt, han er en voksen mann og må ta ansvar selv, osv". Og ja, det er mye sant i det, men det viktigste i denne situasjonen er ikke å få statuert et eksempel overfor far eller at slekt og venner en gang for alle virkelig får konstatert hvilken hjelpesløs kødd far er, men å sørge for at konfirmanten får en tipp topp dag. Bitterheten kan man deale med når det ikke går ut over barna.

Så, ja, dårlig stil av begge foreldre. Håper konfirmanten ikke ble for lei seg, og at han tar med seg viktig lærdom videre til han eventuelt blir forelder selv en gang i fremtiden. Dessverre går sånt som dette gjerne i arv. Tygg litt på den.

Fot alt vi vet har far fått tilbudet om at mor kan fikse alt, men ønsket ikke det. Det skjedde i vår familie, og jeg har hørt om flere der lignende har skjedd. Å trosse far ved å sende ut invitasjoner til hans side av slekta ville kunne ses på som et angrep, og føre til enda mer splittelse og sure miner. Her truet far med å ikke komme i barnets konfirmasjon om mor "blandet seg i hans saker". 

Min erfaring er at bitterheten gjerne oser ut av den parten som bidrar minst. Den som bidrar mest prøver det den kan for å ikke skade barnet, både ved å kompensere for den andre parten, glatte ut, og skjerme barnet, mend den andre parten kjører meg-meg-meg uten å ha barnet i fokus.

Anonymkode: a0114...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Typisk «far» typisk «mann». Helt ufattelig at mor hadde tillit nok til at en mann/far skulle få til det der aleine…

Anonymkode: 7bc04...fba

Dette. Min erfaring er at menn ikke må overlates slikt ansvar. Min egen, kjære mann inkludert. Han har ikke dette i seg. Hans innstilling i livet generelt er at "det ordner seg". 

Anonymkode: 06afe...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ett selskap...Kva meiner du det seier?

Anonymkode: 6de63...e17

At invitasjoner burde vært sendt ut samlet. Det ville også vist at foreldrene prioriterer samarbeid til ungdommens beste etter bruddet.

Anonymkode: 76c8e...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fot alt vi vet har far fått tilbudet om at mor kan fikse alt, men ønsket ikke det. Det skjedde i vår familie, og jeg har hørt om flere der lignende har skjedd. Å trosse far ved å sende ut invitasjoner til hans side av slekta ville kunne ses på som et angrep, og føre til enda mer splittelse og sure miner. Her truet far med å ikke komme i barnets konfirmasjon om mor "blandet seg i hans saker". 

Min erfaring er at bitterheten gjerne oser ut av den parten som bidrar minst. Den som bidrar mest prøver det den kan for å ikke skade barnet, både ved å kompensere for den andre parten, glatte ut, og skjerme barnet, mend den andre parten kjører meg-meg-meg uten å ha barnet i fokus.

Anonymkode: a0114...adb

Dette løser man egentlig greit ved å la ungdommen inviterer til konfirmasjon. Det er ungdommens dag og selskap.

Anonymkode: cbf7c...616

[AnonymBruker]

Jeg tipper kona ordnet alt dette før slik at far mangler erfaring.

Anonymkode: 31f59...1a6

[AnonymBruker]

Kan like gjerne være far sin familie som er håpløs.

Så her enda vi var tidlig ute så ,så vi på sønnens så møtte 3 av 11 som ble bedt av min familie. Da min datter ble konfirmert 2 av 11. Flere skyldte på jobb osv,enda vi ga de datoen 1 år i forveien at de måtte sette av den datoen. Innbydelse sendt 5 mnd før

Anonymkode: 6d998...ba9