En årsak til overvekt?

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ikke sammenlignbart. Ordet "viljestyrke" indikerer jo nettopp at det handler om viljestyrte handlinger. Å føre sjokolade inn i munnen er en viljestyrt handling, jeg styrer hånden selv. Musklene i hånden er viljestyrte, de er ikke som hjertet som beveger seg helt av seg selv. Da jeg forsynte meg med en ekstra porsjon middag i dag, var det tankeløst, men like fullt en handling jeg valgte helt selv. Av egen fri vilje. Jeg klarte å mobilisere viljestyrke og satte tallerkenen i kjøleskapet til senere. Vanskelig, men jeg klarte det.

Intelligens er ikke viljestyrt. Man kan øve og pugge og trene og terpe, det er viljestyrt. Sultfølelse er ikke viljestyrt. Men man kan la være å handle på følelsen. Dess oftere man er sulten og dess mer sulten man er, jo vanskeligere er det, selvfølgelig. Ingen mener noe annet.

Så jo, viljestyrke er et konstruktivt begrep når det gjelder vektnedgang, selv om det ikke peker på mekanismene bak. Så må man bruke andre begreper i tillegg for å beskrive mekanismene bak.

Anonymkode: 281b7...3d1

Om jeg gir en cocktail av ulike medikamenter til 100 personer, og de får klar beskjed om at de skal bruke viljestyrken sin til å unngå å spise mer slik at de ikke går opp i vekt, men samtlige likevel går opp i vekt, hva forteller det oss?

Ut fra din argumentasjon kunne de ha valgt å ikke gå opp i vekt, siden handlingen "mat til munn" er viljestyrt.

Problemet er at troen på hvor mye du faktisk kontrollerer selv, langt på vei er en illusjon. Du er slave av ditt eget interne biologiske system.

Når du siern "Sulten min er biologisk, men beslutningen om å ignorere sulten er viljestyrt", blir det derfor en feilslutning. Systemet som produserer sulten, og systemene som gjør deg mer eller mindre i stand til å hemme responsen på sulten, er begge deler av den samme fysiske hjernen.

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (5 timer siden):

Om jeg gir en cocktail av ulike medikamenter til 100 personer, og de får klar beskjed om at de skal bruke viljestyrken sin til å unngå å spise mer slik at de ikke går opp i vekt, men samtlige likevel går opp i vekt, hva forteller det oss?

At medisinen har økt apetitt som bivirkning. Og at man måtte hatt ekstreme mengder viljestyrke for å klare å motstå det.

Anonymkode: 281b7...3d1

[AnonymBruker]

TS her: Nå kom det nylig en forskningsrapport som støtter det jeg har tenkt på - https://www.nrk.no/vestland/gen-forer-til-barnefedme_-_-haper-vi-kan-fjerne-skamma-1.18039981

"Stor skilnad på appetitt

Dei ser det er stor medfødd skilnad på kor stor appetitt menneske har. Særleg gjeld dette same biologiske systema som vert påverka av slankemedisin. Somme av oss er fødde med større grad av regulering av det opplevde behovet for mat."

Jeg har observert dette gang på gang hos familie og venner som ikke spiser emosjonelt, og hos meg som gjør det. Jeg har mange eksempler på det, men et trivielt eksempel som skjedde nylig var da jeg var på venninnetur med 4 andre. Det var mye styr med forsinkelser og annet, og da vi omsider kom fram til landet var alle sure og gretne og sultne. Det eneste jeg og en annen var fokusert på var "mat - nå!", og vi trålet gatene for å få tak i mat, mens de tre andre bare ville gå og legge seg. Jeg merket også at jeg var mer opptatt av å rekke frokosten, mens flere fungerte helt fint en halv dag uten mat. Det er store forskjeller her som absolutt ikke handler om viljestyrke. Flere av de slanke i reisefølget spiste mer enn meg da vi gikk på restaurant, men de var ikke drevet av sulten på samme måte. 

Anonymkode: 29012...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

TS her: Nå kom det nylig en forskningsrapport som støtter det jeg har tenkt på - https://www.nrk.no/vestland/gen-forer-til-barnefedme_-_-haper-vi-kan-fjerne-skamma-1.18039981

"Stor skilnad på appetitt

Dei ser det er stor medfødd skilnad på kor stor appetitt menneske har. Særleg gjeld dette same biologiske systema som vert påverka av slankemedisin. Somme av oss er fødde med større grad av regulering av det opplevde behovet for mat."

Jeg har observert dette gang på gang hos familie og venner som ikke spiser emosjonelt, og hos meg som gjør det. Jeg har mange eksempler på det, men et trivielt eksempel som skjedde nylig var da jeg var på venninnetur med 4 andre. Det var mye styr med forsinkelser og annet, og da vi omsider kom fram til landet var alle sure og gretne og sultne. Det eneste jeg og en annen var fokusert på var "mat - nå!", og vi trålet gatene for å få tak i mat, mens de tre andre bare ville gå og legge seg. Jeg merket også at jeg var mer opptatt av å rekke frokosten, mens flere fungerte helt fint en halv dag uten mat. Det er store forskjeller her som absolutt ikke handler om viljestyrke. Flere av de slanke i reisefølget spiste mer enn meg da vi gikk på restaurant, men de var ikke drevet av sulten på samme måte. 

Anonymkode: 29012...704

Javist er det mange ulike mekanismer som spiller inn, ikke BARE viljestyrke. Men viljestyrke er jo uansett ett av elementene.

Anonymkode: 281b7...3d1