En årsak til overvekt?

[AnonymBruker]

Er dette en sentral grunn til at enkelte blir overvektige? 

Jeg hører mest at vi som er eller har vært overvektige bare spiser for mye, eller koser oss for mye, men jeg har lurt mer og mer på om at overvekt eller ikke kan skyldes fundamentale forskjeller i hvordan vi takler stress og følelser.

Da jeg var 30 kg tyngre hadde jeg nok en oversgpisingslidelse hvor jeg brukte mat til å håndtere følelser. Men jeg spiste også mer i stressede perioder, ved søvnmangel eller ved kjedsomhet. De eneste gangene jeg faktisk spiste mindre var da jeg var forelsket. Og disse periodene varte jo ikke lenge...For meg var det avgjørende å ta tak i alt dette for å lykkes i vektnedgang. 

Men hos flere venninner som alltid har vært slanke så forteller de det motsatte. De mister matlyst når de er lei seg, stressa eller bare litt travle. De spiser ikke når de kjeder seg. Det er i de periodene de har det bra at matlysten er normal eller økt. Dermed legger de aldri på seg noe særlig. 

Så det handler ikke om viljestyrke, men hvordan vi responderer på ulike følelser ved å spise dem opp?

Anonymkode: 29012...704

[AnonymBruker]

Nja, uansett hvordan du snur på det, spiser man for mye, så legger man på seg. 

Anonymkode: ac3f6...354

[AnonymBruker]

Både og. 

Når vi er stressa eller har sovet dårlig så søker vi til løsninger som gir økt energi. Fastfood og junk er proppet av rask energi, i tillegg til å være designet for å være "hyperpalatable", altså super-velsmakende.

Sov mer, spis mer frukt, drikk mer vann. 

Anonymkode: 63922...ec6

[AnonymBruker]

Det er vel ikke akkurat en ny tanke du kommer med her.  
 

jeg er sånn selv, at jeg er slank når jeg har det bra, og legger på meg i tøffere perioder. Spiser søtt som trøst uten å tenke over det.  Men.. jeg har også lagt på meg av medisiner og hormonforandringer . 

Anonymkode: 15259...3a0

[AnonymBruker]

Alle har forskjellig forbrenning. Så overvekt kpmmer altså av at man spiser mer enn man forbrenner.

Min grunn er matmisbruk. 

 

Anonymkode: 6f911...461

[Mezzosoprena]

Det er selvfølgelig hvor mye og hva du spiser som er årsaken til overvekt, men at diverse utenforliggende faktorer kan ha innvirkning på matlyst vet vi jo alle. 

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du forsøker å komme fram til her?

[AnonymBruker]

Jo selvsagt handler det om viljestyrke? Du trenger ikke følge alle innfall du får. Man kan vri og vende på og bortforklare så mye man vil, men er man overvektig så dytter man i seg for mye. Har man lav forbrenning så må man innta mindre.

Anonymkode: ba461...138

[Sofakona]

Selfølgelig handler det om overspising etc

MEN... MEN....det ligger ofte MYE mer bak

Som mental helse 

Pcos 

Medisiner 

Psykisk problem 

Mobbingen 

Økonomi 

Stresset 

Jobb 

 

Hadde vi alle levd et perfekt liv, ikke noe stress, bekymring, ikke noe økonomisk problem, en frisk kropp og frisk hode...ha da hadde det nok ikke vært noe overvektige mennesker 

Har selv PCOS, ansgt, kronisk sykdom og mild depresjon...jeg vet jeg kan gå ned noe kg...jeg prøver. Men det er jævli hardt 

 

[AnonymBruker]

Folk spiser mer enn de trenger, og årsaken til det varierer. 

Anonymkode: 57ea5...3f7

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 timer siden):

Selfølgelig handler det om overspising etc

MEN... MEN....det ligger ofte MYE mer bak

Som mental helse 

Pcos 

Medisiner 

Psykisk problem 

Mobbingen 

Økonomi 

Stresset 

Jobb 

 

Hadde vi alle levd et perfekt liv, ikke noe stress, bekymring, ikke noe økonomisk problem, en frisk kropp og frisk hode...ha da hadde det nok ikke vært noe overvektige mennesker 

Har selv PCOS, ansgt, kronisk sykdom og mild depresjon...jeg vet jeg kan gå ned noe kg...jeg prøver. Men det er jævli hardt 

 

Men alle responderer ikke sånn på de tingene du nevner! Det er det jeg vil frem til. Min beste venninne som alltid har vært slank har rast ned i vekt i de periodene hun har slitt mentalt, vært gjennom samlivsbrudd, vært bare litt stresset eller hatt utfordringer på jobb eller privat. Hun sier at mat er det siste hun tenker på da. Mens jeg har brukt maten som trøst, lindring i flere av de situasjonene du nevner. 

Det er jo en viktig forskjell her. 

Anonymkode: 29012...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Både og. 

Når vi er stressa eller har sovet dårlig så søker vi til løsninger som gir økt energi. Fastfood og junk er proppet av rask energi, i tillegg til å være designet for å være "hyperpalatable", altså super-velsmakende.

Sov mer, spis mer frukt, drikk mer vann. 

Anonymkode: 63922...ec6

Når du og jeg er stresset og har sovet dårlig, ja, Men mange mister matlyst i de situasjonene. Flere enn du tror. Jeg må ha alt på stell for å klare å begrense maten. Andre må ha alt på stell for å orke å spise nok. 

Anonymkode: 29012...704

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men alle responderer ikke sånn på de tingene du nevner! Det er det jeg vil frem til. Min beste venninne som alltid har vært slank har rast ned i vekt i de periodene hun har slitt mentalt, vært gjennom samlivsbrudd, vært bare litt stresset eller hatt utfordringer på jobb eller privat. Hun sier at mat er det siste hun tenker på da. Mens jeg har brukt maten som trøst, lindring i flere av de situasjonene du nevner. 

Det er jo en viktig forskjell her. 

Anonymkode: 29012...704

Nettopp 

Du og jeg bruker mat som "medisin" og for å ha det "bra"

Andre går ned i vekt når de sliter

Jeg snakket om gå opp i vekt 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 minutter siden):

Nettopp 

Du og jeg bruker mat som "medisin" og for å ha det "bra"

Andre går ned i vekt når de sliter

Jeg snakket om gå opp i vekt 

Ja, det er nettopp det jeg vil frem til her. At mye av årsaken til overvekt handler om hvor forskjellige  vi er skrudd sammen, ikke om "viljestyrke".  De som ikke spiser følelsene  vil aldri skjønne akkurat dette. Dermed så vil de være påståelige i diskusjoner om overvekt og si "kalorier ut/inn - enkelt"

Anonymkode: 29012...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle har forskjellig forbrenning. Så overvekt kpmmer altså av at man spiser mer enn man forbrenner.

Min grunn er matmisbruk. 

 

Anonymkode: 6f911...461

Nei, de fleste har veldig lik forbrenning gitt at de har samme fettprosent og aktivitetsnivå.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo selvsagt handler det om viljestyrke? Du trenger ikke følge alle innfall du får. Man kan vri og vende på og bortforklare så mye man vil, men er man overvektig så dytter man i seg for mye. Har man lav forbrenning så må man innta mindre.

Anonymkode: ba461...138

Mja. Det handler om viljestyrke. Men det kreves mye mer viljestyrke å la være å spise en hamburger man har skikkelig lyst på, enn å la være ås spise en hamburger man får brekninger av tanken på å måtte spise. De som elsker junk og drittmat har hatt litt uflaks, evt hatt dårlige foreldre som har introdusert dem for drittmaten mens de var barn.

jeg har lyst å spise om jeg kjeder meg eller har det halvkjipt, og å slippe å spise når jeg har det veldig bra eller veldig kjipt. Når jeg har det veldig bra tenker jeg ikke på mat i det hele tatt. Det kreves mye mer viljestyrke for å la være å spise når jeg kjeder meg og har cravings, enn å la være så spise når jeg ikke har matlyst og tanken på mat er motbydelig. Jeg kontrollerer meg jo likevel, siden jeg ikke gidder å bli tjukk. jeg er litt enig med Kate Moss sitt fæle utsagn på 90-tallet "nothing tastes as good as skinny feels", bare at jeg vil rette skinny til slim.

Anonymkode: 12446...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Så det handler ikke om viljestyrke, men hvordan vi responderer på ulike følelser ved å spise dem opp?

Anonymkode: 29012...704

Jeg ser ikke noe motsetningsforhold her? Det handler vel om viljestyrke til å ikke respondere på følelser med å spise dem opp. Å klare å motstå fristelsen til å spise is fordi man er lei seg, f.eks.

Det er jo velkjent at enkelt bruker mat til å regulere følelser og at å komme ut av mønsteret og lære å bearbeide følelser på en annen måte er essensielt for å klare å gå ned i vekt. 

Anonymkode: 281b7...3d1

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er nettopp det jeg vil frem til her. At mye av årsaken til overvekt handler om hvor forskjellige  vi er skrudd sammen, ikke om "viljestyrke".  De som ikke spiser følelsene  vil aldri skjønne akkurat dette. Dermed så vil de være påståelige i diskusjoner om overvekt og si "kalorier ut/inn - enkelt"

Anonymkode: 29012...704

Enig

Misliker når folk sier..det er jo BARE å spise mindre... Ja hadde alt vært flott og fint da hadde jeg vært tynnere 

Slik som nå..jeg har pcos og skal få mens om noen dager, jeg har skikkelig pms...jeg er hormonell som f....og kroppen skriker etter sjokolade. Da finnes ingen viljestyrke lenger ..jeg vil ikke spise..men klarer ikke.

Eller når jeg mistet mamma i sommer.. da trøste spiser jeg mye...

Eller når min ansgt dukker opp...da forsvinner hode og vilje styrke med.

 

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på om noe av grunnen er at en del foreldre tvinger barna til å spise opp maten selv om de er mette, sånn at de lærer å ignorere signalene fra kroppen om man man er mett, og at de bruker mat og da spesielt usunn mat som kos og belønning i stedet for som drivstoff for kroppen, sånn at man lærer å bruke det som trøst, kos og belønning.

Jeg håper alle foreldre tenker over dette overfor barna sine. Mat skal ikke være kos, eller trøst, eller belønning, og det er heller ikke en straff (typ straffe ungen med å tvingen den til å spise opp etter den er mett som straff for å ha forsynt seg for mye)

Anonymkode: 12446...c76

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser ikke noe motsetningsforhold her? Det handler vel om viljestyrke til å ikke respondere på følelser med å spise dem opp. Å klare å motstå fristelsen til å spise is fordi man er lei seg, f.eks.

Det er jo velkjent at enkelt bruker mat til å regulere følelser og at å komme ut av mønsteret og lære å bearbeide følelser på en annen måte er essensielt for å klare å gå ned i vekt. 

Anonymkode: 281b7...3d1

Måten vi bruker ordet "viljestyrke" på, er svært misvisende. Det får det til å fremstå som en slags abstrakt kraft vi kan mobilisere dersom vi bare ønsker noe sterkt nok.

Det vi egentlig viser til, er et samspill mellom en rekke konkurrerende systemer og funksjoner i hjernen som har ulike oppgaver. Hvor sterke disse systemene er i forhold til hverandre, påvirkes av et komplekst samspill mellom blant annet hormoner, genetikk, miljø og tidligere erfaringer.

Hvilken atferd som til slutt vinner frem, er derfor ikke noe vi kan bestemme gjennom "vilje".

Prefrontal cortex er blant annet involvert i planlegging og langsiktige mål, som vektnedgang. Du kan i prinsippet ha bedre kapasitet for kognitiv kontroll enn en person som er slank, men det hjelper ikke nødvendigvis dersom de konkurrerende systemene som regulerer sult, belønning og motivasjon er enda sterkere.

Dette ser vi også svært tydelig med moderne slankemedisiner. En begrenset påvirkning av enkelte hormonelle signalveier kan endre appetitt og belønningsrespons så mye at en går signifikant ned i vekt. Det viser hvor sterkt atferden vår påvirkes av biologiske systemer som ikke er under noe som helts bevisst kontroll.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er dette en sentral grunn til at enkelte blir overvektige? 

Jeg hører mest at vi som er eller har vært overvektige bare spiser for mye, eller koser oss for mye, men jeg har lurt mer og mer på om at overvekt eller ikke kan skyldes fundamentale forskjeller i hvordan vi takler stress og følelser.

Da jeg var 30 kg tyngre hadde jeg nok en oversgpisingslidelse hvor jeg brukte mat til å håndtere følelser. Men jeg spiste også mer i stressede perioder, ved søvnmangel eller ved kjedsomhet. De eneste gangene jeg faktisk spiste mindre var da jeg var forelsket. Og disse periodene varte jo ikke lenge...For meg var det avgjørende å ta tak i alt dette for å lykkes i vektnedgang. 

Men hos flere venninner som alltid har vært slanke så forteller de det motsatte. De mister matlyst når de er lei seg, stressa eller bare litt travle. De spiser ikke når de kjeder seg. Det er i de periodene de har det bra at matlysten er normal eller økt. Dermed legger de aldri på seg noe særlig. 

Så det handler ikke om viljestyrke, men hvordan vi responderer på ulike følelser ved å spise dem opp?

Anonymkode: 29012...704

Ja du kan jo fortelle deg selv alle disse " gode " forklaringene, men det er faktisk alt du spiser som får deg overvektig, uansett hvorfor du spiser. Så viljestyrke og planlegging må til. 

 

Anonymkode: 99bfc...84d

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (8 timer siden):

Enig

Misliker når folk sier..det er jo BARE å spise mindre... Ja hadde alt vært flott og fint da hadde jeg vært tynnere 

Slik som nå..jeg har pcos og skal få mens om noen dager, jeg har skikkelig pms...jeg er hormonell som f....og kroppen skriker etter sjokolade. Da finnes ingen viljestyrke lenger ..jeg vil ikke spise..men klarer ikke.

Eller når jeg mistet mamma i sommer.. da trøste spiser jeg mye...

Eller når min ansgt dukker opp...da forsvinner hode og vilje styrke med.

 

Uansett hvordan du prøver å " bortforklare " din overvekt. Det er alt du spiser som får deg overvektig. Livet skjer, og alle går igjen tøffe perioder. Med elller uten masse trøstemat.  

 

 

Anonymkode: 99bfc...84d