Napper dere datters unibrow?

[AnonymBruker]

Jeg har to små døtre som begge har arvet sin fars kraftige hårvekst og fått kraftige bryn med hår også i midten av pannen mellom brynene.

Jeg har jo selv ingen erfaring med å ha så mye hårvekst på brynene og hverken napper eller vokser der selv. Jeg har så sett i sosiale medier om mødre som selv hadde unibrow og antydning til bart i barndommen at de vokser/ napper på sine barn så de ikke skal oppleve å bli mobbet for dette som de selv opplevde. 

Jeg syns dette er vanskelig for vil ikke at de skal tro at jeg mener de trenger det. De er jo nydelige jenter. 

Vil gjerne høre fra dere med egen erfaring fra å ha mørk hårvekst i barndommen i ansiktet. Ble dette kommentert fra andre barn? Bør jeg nappe i midten mellom brynene til barna mine når de begynner på skolen?

Anonymkode: 67f8d...1d3

[AnonymBruker]

Napping blir kanskje for vondt for et barn. Evt barbere. Du bør i alle fall gjøre noe. Jeg har vokst opp med helt grusomme, store monobryn. Det plager meg enda i en alder av 40 at jeg så så jævlig ut

Anonymkode: a7438...1a3

[Macro]

Her blir det feil uansett hva du gjør rett og slett.

[AnonymBruker]

Ee nei. Hva pakker er vitsen du lærer jo varna at det ikke er normalt å ha hår.

 

Ser her jenta fikk helt sjokk da vennina sa mor hennes hadde barbert leggene og under armene på datteren fra ho begynte å få hår. Og at mor og mente at en måttw barbere seg nedentil.  Vår datter har aldri barbert seg noen steder.

Anonymkode: 69e01...437

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort noe før de event nevnte det selv. 
da hadde jeg selvsagt hjulpet de.

 

Jeg husket jeg ble ertet hele barneskolen fordi jeg hadde så mye mørke hår på armene. Datteren min fikk det samme, og fikk veldig mange stygge kommentarer på det. Da hjalp jeg henne med hårfjerningskrem.  Ikke pokkern om jeg ønsket at hun skulle stå i det samme som meg. Jeg ble hverken mer tøff, mer robust, eller omfavnet de armene selv om jeg bare måtte finne meg i det. 

Anonymkode: 615da...97b

[Uanonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre. Det ville jeg aldri vurdert med mindre barna selv ytret ønske om det. Og selv da ville jeg vært skeptisk. Noen barn har trekk som skiller seg litt ut fra flertallet, sånn er det bare. Og de fleste av dem går det jo ikke an å gjøre noe med heller (f.eks. annen hudfarge, stor nese osv.). Da må jo ungene bare leve med det. Jeg tror det aller beste er å forebygge ved å ha lite fokus på utseende, ikke bare barnas, men også foreldrenes, gjennom barndommen. 

[AnonymBruker]

Det ser jeg på som helt uproblematisk. Jeg lærer mine døtre opp til generell hygiene og stell, og jeg mener monobryn faller under denne kategorien. Alle ting jeg tenker det er normalt at voksne gjør som ikke handler om noe annet enn å presentere seg best mulig. ALLE voksne kvinner ville nappet dette, hvorfor skal barna ikke gjøre det? Jeg lærer dem jo om deodorant, dusjing, hårvask osv. Det er jo ikke nødvendig å flette håret eller lage søte frisyrer heller, de «trenger» jo ikke det men det er da ansett som helt normalt. Ingen ville jo sagt «nei Lise, vi fletter ikke håret i dette huset for man er fin som man er og det er ikke nødvendig». I tillegg er det jo å be om mobbing. 

Anonymkode: df824...e47

[AnonymBruker]

Jeg vokset min sønns monobryn en gang, han ba om det selv. Han var kanskje 7-8 år dengang. Kommentarene vedr brynene stoppet etter det og brynene vokste ikke helt sammen heller etterpå så det ble med den ene gangen. 

Anonymkode: be08d...94e

[AnonymBruker]

Jeg hadde nappet/vokset uten tvil. Dette kommenterer andre barn uten tvil. Barn er slemme.
Har selv venninner som ble mobbet for slik da de var mindre og kunne aldri tenke å utsette sine egne barn for slikt.

Napp monobrynet for guds (barnets) skyld.
 

Anonymkode: e9d84...ecf

[AnonymBruker]

Så lenge de selv ikke har uttrykt noe rundt det eller fått kommentarer, så hadde jeg bare avventet. Hjelp dem om den tiden kommer. 

Anonymkode: 64d4f...863

[AnonymBruker]

Små? Hvor gamle? Napping er jo vondt. 

Anonymkode: a357b...5a1

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det ser jeg på som helt uproblematisk. Jeg lærer mine døtre opp til generell hygiene og stell, og jeg mener monobryn faller under denne kategorien. Alle ting jeg tenker det er normalt at voksne gjør som ikke handler om noe annet enn å presentere seg best mulig. ALLE voksne kvinner ville nappet dette, hvorfor skal barna ikke gjøre det? Jeg lærer dem jo om deodorant, dusjing, hårvask osv. Det er jo ikke nødvendig å flette håret eller lage søte frisyrer heller, de «trenger» jo ikke det men det er da ansett som helt normalt. Ingen ville jo sagt «nei Lise, vi fletter ikke håret i dette huset for man er fin som man er og det er ikke nødvendig». I tillegg er det jo å be om mobbing. 

Anonymkode: df824...e47

Det er forskjell på å flette hår og ta vekk monobrow. Å flette hår er kun å gjøre noe med det du har, å vesentlig endre utseendet ved å fjerne monobrow er noe HELT annet. Å vaske kroppen er nødvendig for å holde seg renslig. Å fjerne monobrow er ikke nødvendig, med mindre man ber om det selv.

Jeg hadde selv monobrow (ikke veldig synlig, men litt). Jeg glemmer fremdeles ikke, den dag i dag, at min mor fjernet den da jeg gikk i 3. klasse. Og det var også dagen jeg begynte å virkelig skamme meg over egen kropp. Fra den dagen fikk jeg bekreftet at jeg ikke var god nok som jeg var.

Én ting er om barnet er bevisst dette selv og ønsker å fjerne hårene. MEN, hvis barnet lever lykkelig uvitende og ikke gir uttrykk for å ville fjerne hårene, bør man for guds skyld ikke begynne å pirke på utseendet på denne måten.

Dette er noe som sitter i meg ennå. Jeg har absolutt aldri følt meg pen eller fin, og jeg vet nøyaktig når det startet. 

Jeg synes det er en skikkelig uting å "rette opp" i noe som egentlig handler om å tekkes et skjønnhetsideal. Jeg skulle ønske at mamma sa "du er fin som du er". 

[Daria]

Jeg har alltid hatt et avslappet forhold til egne kroppshår. Den eneste som noen gang har kommet med kommentarer som har vært kritiske og ubehagelige i den forbindelse, har vært moren min... Ikke lær barna at du synes ting ved utseendet deres er feil og må korrigeres.  Hvis de får kommentarer og selv ønsker å gjøre noe, kan du vise dem hva de kan - men ikke må - gjøre (og samtidig påpeke at det er de andre som er problemet, ikke deres egne øyenbryn), mem du som mor skal ikke være den som sender signaler om at de ikke ser bra ut.

[AnonymBruker]

Her har jeg snakket med 14-åringen om at hår er normalt, og at hårfjerning er et valg alle tar for seg selv. Det har ingenting med hygiene å gjøre, og handler om kultur og trender. Selv barberer jeg meg under armene når jeg dusjer, og tar leggene og bikinilinja når jeg skal være lettkledd/i bikini. Har mange venninner/søstre/bestemødre som tar ulike valg, og har passet på å fremsnakke det for henne. Vi har sett på bilder av unike skjønnheter (modeller/influensere) som har f. Eks hår under armene, monobryn, appelsinhud eller vitiligo, og snakker mye om hvor vakkert det er med mangfold. Hun har ikke sosiale medier eller tilgang til Internett uten tilsyn. 

Hun har selv valg å ikke fjerne noe hår, inkl monobrynet (som er mildt, ikke veldig påfallende),og har aldri fått en eneste kommentar fra hverken venninner eller klassekamerater. Jeg har sagt at hvis hun ombestemmer seg, skal jeg hjelpe og lære henne det hun trenger, men hun er veldig selvsikker og sier hun føler seg pen uansett. Det skal sies at hun er en objektivt vakker jente, med god selvtillit og solid selvfølelse. ❤️ 

Anonymkode: c9c31...0cb

[AnonymBruker]

Nei, nei!

Barnet mitt har enda vondt på grunn av mobbing av øyenbryn, og det fikk barnet til å nappe fra tidlig alder. Enda sitter dette sterkt i. Ikke gjør noe.

Anonymkode: 44eea...a86

[AnonymBruker]

Jeg glemte å si at jeg snakker mye om folk vi møter eller passerer på gata, liker å prøve å finne noe vakkert med alle mennesker. Fint hår på hun der, nydelig kjole på hun der, stilige sko på han der, flott bart på han der. Snakker aldri ned utseendet til andre eller meg selv. Jeg pleier også å gjøre en innsats for å si de hyggelige tingene høyt, og gir komplimenter til folk rundt meg så ofte jeg kan. Barna mine har gjort det samme siden de kunne forme hele setninger, gått bort til fremmede folk for å si at de elsker sekken deres eller hårfargen. Jeg pleier å snakke om hvor fantastisk det er at jeg som er høy og rund er så fin, og så er tanta hennes som er liten og tynn så fin på sin måte og det er så kult. Se bare på hunder! De finnes i alle former og fasonger, og alle er søte! 😍 

Så lenge du unngår jevnalderorientering er vi de viktigste rollemodellene for barna våre. Når jeg ligger i senga med barnet på armen og sier "åh, er det ikke fint at magen til mamma er så myk og deilig! Jeg elsker magen min!", eller står i dusjen og sier "jeg er så glad for å ha sterke bein som kan bære oss begge opp på fjellet!" ❤️, så lærer vi barna våre å sette pris på sine egne kropper. 

Anonymkode: c9c31...0cb

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her har jeg snakket med 14-åringen om at hår er normalt, og at hårfjerning er et valg alle tar for seg selv. Det har ingenting med hygiene å gjøre, og handler om kultur og trender. Selv barberer jeg meg under armene når jeg dusjer, og tar leggene og bikinilinja når jeg skal være lettkledd/i bikini. Har mange venninner/søstre/bestemødre som tar ulike valg, og har passet på å fremsnakke det for henne. Vi har sett på bilder av unike skjønnheter (modeller/influensere) som har f. Eks hår under armene, monobryn, appelsinhud eller vitiligo, og snakker mye om hvor vakkert det er med mangfold. Hun har ikke sosiale medier eller tilgang til Internett uten tilsyn. 

Hun har selv valg å ikke fjerne noe hår, inkl monobrynet (som er mildt, ikke veldig påfallende),og har aldri fått en eneste kommentar fra hverken venninner eller klassekamerater. Jeg har sagt at hvis hun ombestemmer seg, skal jeg hjelpe og lære henne det hun trenger, men hun er veldig selvsikker og sier hun føler seg pen uansett. Det skal sies at hun er en objektivt vakker jente, med god selvtillit og solid selvfølelse. ❤️ 

Anonymkode: c9c31...0cb

Dette er ikke en 14-åring, men to barn som ikke har begynt på skolen ennå (jfr. hovedinnlegg "Bør jeg nappe i midten mellom brynene til barna mine når de begynner på skolen?").

En 14-åring kan selv nappe/vokse bryn dersom han/hun ønsker det. Her er det snakk om barnehagebarn som er så små at foreldrene må gjøre det for dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det ser jeg på som helt uproblematisk. Jeg lærer mine døtre opp til generell hygiene og stell, og jeg mener monobryn faller under denne kategorien. Alle ting jeg tenker det er normalt at voksne gjør som ikke handler om noe annet enn å presentere seg best mulig. ALLE voksne kvinner ville nappet dette, hvorfor skal barna ikke gjøre det? Jeg lærer dem jo om deodorant, dusjing, hårvask osv. Det er jo ikke nødvendig å flette håret eller lage søte frisyrer heller, de «trenger» jo ikke det men det er da ansett som helt normalt. Ingen ville jo sagt «nei Lise, vi fletter ikke håret i dette huset for man er fin som man er og det er ikke nødvendig». I tillegg er det jo å be om mobbing. 

Anonymkode: df824...e47

Mobbing kommer pga sånne som deg!

Anonymkode: f1da6...659

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: 2e74d...767

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (2 timer siden):

Det er forskjell på å flette hår og ta vekk monobrow. Å flette hår er kun å gjøre noe med det du har, å vesentlig endre utseendet ved å fjerne monobrow er noe HELT annet. Å vaske kroppen er nødvendig for å holde seg renslig. Å fjerne monobrow er ikke nødvendig, med mindre man ber om det selv.

Jeg hadde selv monobrow (ikke veldig synlig, men litt). Jeg glemmer fremdeles ikke, den dag i dag, at min mor fjernet den da jeg gikk i 3. klasse. Og det var også dagen jeg begynte å virkelig skamme meg over egen kropp. Fra den dagen fikk jeg bekreftet at jeg ikke var god nok som jeg var.

Én ting er om barnet er bevisst dette selv og ønsker å fjerne hårene. MEN, hvis barnet lever lykkelig uvitende og ikke gir uttrykk for å ville fjerne hårene, bør man for guds skyld ikke begynne å pirke på utseendet på denne måten.

Dette er noe som sitter i meg ennå. Jeg har absolutt aldri følt meg pen eller fin, og jeg vet nøyaktig når det startet. 

Jeg synes det er en skikkelig uting å "rette opp" i noe som egentlig handler om å tekkes et skjønnhetsideal. Jeg skulle ønske at mamma sa "du er fin som du er". 

Herregud, hvis selvtilliten din gikk til helvete på grunn av litt hårstell var du nok ekstremt skjør i utgangspunktet. Jeg tenker det er helt normalt å gjennomføre grunnleggende stell. Fjerning av monobryn havner i samme kategori som å klippe håret. Min mor sendte jo meg til frisøren som barn, jeg tok selvsagt ikke skade av det. Nå må man ikke være helt hysteriske heller. Det er normalt å lære barna sine at vi generelt steller oss når vi går på skole/jobb. Vi lærer da sønnene våre at de skal barbere seg? Eller mener du at sønnen min er permanent psykisk ødelagt fordi faren hans lærte han at man barberer seg og steller bart og skjegg før skole/arbeid? Skal man virkelig risikere at døtrene mobbes bare for å av prinsipp aldri kommentere på utseendet? Hva med tannregulering? Skal det være uakseptabelt med mindre det er så store feilstillinger at man ikke klarer å spise? Det blir for hysterisk. 

Anonymkode: df824...e47