Jeg elsker mannen min for mye

[AnonymBruker]

Jeg gikk inn et nytt forhold da jeg var 45, etter å ha vært gift i 26 år. Var veldig i stuss, fordi viss jeg ble veldig glad i han, at det gikk over til å elske han, hvordan skulle jeg takle det å miste det igjen. Sette ned garden og slippe noen inn i hjertet mitt for så miste den personen. Fryktelig vanskelig. Men så tenkte jeg at det er bedre å ta en sjanse enn å angre. Bedre å ha elsket enn å ikke ha gjort det. Så jeg gikk all in, det fikk bære eller briste. Man lever kun en gang. Og jeg er fortsatt sammen med han på 5.året. Vi har opplevd mye sammen og er veldig takknemlig for det. Det er ingen garantier i livet og innimellom er det godt å kjenne at du lever, på godt og vondt.

Anonymkode: e8f46...79c

[AnonymBruker]

Det sier ofte mannen min også. Jeg føler det samme, intenst glad i ham og livet vårt, men jeg ser ikke på det som skummelt. Jeg tenker vi er heldige som traff hverandre og heldige med livet vi har

Hva som kommer videre i livet kan ingen styre, så vi må heller sette pris på tiden vi har ❤️

Anonymkode: 0c735...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Han betyr alt for meg. Men det gjør meg også livredd. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan være takknemlig for at jeg har et menneske jeg har så mye kjærlighet til, men heller tenke på konsekvensene hvis det skjer noe. Andre som har det lignende?

Anonymkode: e5b42...3b9

Ja. Jeg har ekstremt mye dødsangst vedrørende mannen min. 

Vi kjente hverandre lenge, likte hverandre lenge, men fant ikke ut av det før etter vi fikk barn med andre og levde liv med andre.

Nå er vi sammen, middelaldrende. Ja jeg er redd for å miste han. Jeg har mistet veldig mange nære og kjære. Jeg tror ikke hjertet mitt kan tåle det.

Han fikk illebefinnende nylig og jeg går alltid rundt og er redd.

Anonymkode: fa90e...6b3

[AnonymBruker]

skulle ønske noen elsket meg for mye🥹

 

Anonymkode: e014b...038

[AnonymBruker]

Så var det ei som sa hun elsket meg så mye at hun var livredd for at jeg skulle forlate henne, at hun mente det var best å være den som forlot først. 
etterlot seg ett oppegående menneske til å bli ett vrak. Yay me.

Anonymkode: a529b...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg stålsetter meg hver eneste dag for at jeg skal miste noen jeg er glad i eller bli forlatt av mannen. Kjenner på følelsen hele tida. Later som han sier til meg ved middagsbordet at han har møtt en ny. Ser for meg at når telefonen ringer er det en som skal fortelle meg at søsteren min er død. Kjenner på følelsen og er alltid beredt. Kan ikke noe for det. Har opplevd mye fælt i yngre dager, klart det preger meg. Men jeg er velfungerende. Bare alltid på vakt.

Anonymkode: e8c09...421

Du... Å leve i beredskap og rett og slett torturere deg selv daglig slik som dette, slik skal du ikke måtte ha det. Det kan gå "bra" lenge (men du lider faktisk helt unødig), men det sliter på deg. Til slutt kan begeret bli fullt. Snakk med noen om dette. Tenker da på terapeut/helsepersonell. Du kan og fortjener å få det bedre.

Anonymkode: 07119...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så var det ei som sa hun elsket meg så mye at hun var livredd for at jeg skulle forlate henne, at hun mente det var best å være den som forlot først. 
etterlot seg ett oppegående menneske til å bli ett vrak. Yay me.

Anonymkode: a529b...a03

Folk forsår ikke at dette er psykisk sykdom og søker ikke hjelp. Det er det mest tragiske av alt!

Anonymkode: 07119...f14

[AnonymBruker]

Tror aldri jeg har elsket noen så høyt at jeg bruker energi på å tenke på alle "hva hvis"-ene. Tenker at det går nok helst bra, og gjør det ikke det, er det noe jeg må forholde meg til når det skjer, og ikke nå.

Anonymkode: dd9b3...312

[AnonymBruker]

Mardina skrev (7 timer siden):

Nå er det vel ikke så ofte det skjer i forhold? 

Det skjedde meg I sommer. 

I alle forhold som holder, mister jo halvparten sin partner til døden etterhvert.. Unntatt I de tilfellene man dør i en felles ulykke eller lignende unaturlig.. 

Anonymkode: befc3...0ef

[Mardina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det skjedde meg I sommer. 

I alle forhold som holder, mister jo halvparten sin partner til døden etterhvert.. Unntatt I de tilfellene man dør i en felles ulykke eller lignende unaturlig.. 

Anonymkode: befc3...0ef

Kondolerer 💛 

[Erixon]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2026 den 18.53):

Så var det ei som sa hun elsket meg så mye at hun var livredd for at jeg skulle forlate henne, at hun mente det var best å være den som forlot først. 
etterlot seg ett oppegående menneske til å bli ett vrak. Yay me.

Anonymkode: a529b...a03

Høres ut som en borderline kjerring