Pårørende til noen med rus

[AnonymBruker]

Hvordan dealer dere med følelsene knytta til dette? For meg handler det om at jeg på en måte har «mista» den personen , og den personen jeg trodde hen var, og jeg har «mista» tryggheten i livet fordi hen var min trygghet, og det går utover mine minner og følelser av trygghet og mistro mot det som har vært. Er ikke minnene mine som var gode ekte? Har hen alltid vært annerledes enn jeg trodde? Osv osv.

 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

Og er det noen som har noen innspill om Man kan si til vedkommende at man ble lei seg for noe hen sa når hen var rusa?

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2026 den 15.46):

Det er som sagt mer komplekst enn som så og det er ikke sånn eller aktuelt for meg. Det er heller ikke slik at å skulle kuttende villegjort meg noe bedre. Det er alle følelsene omkring slt dette som er problemet

Anonymkode: 5cad3...892

Og som sagt vet jeg godt det, etter å ha mistet min mor og min bestevenn til sykdommen. Relasjonen vil fortsette å skade deg og gjøre deg syk. Å bearbeide følelser skapt av en skadelig relasjon mens du fortsetter å være i relasjonen… det går ikke. Du burde reflektere over dette (gjerne med en profesjonell) om det er verdt å ofre din helse og dermed ditt liv for denne relasjonen. 

Anonymkode: 412dc...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Og som sagt vet jeg godt det, etter å ha mistet min mor og min bestevenn til sykdommen. Relasjonen vil fortsette å skade deg og gjøre deg syk. Å bearbeide følelser skapt av en skadelig relasjon mens du fortsetter å være i relasjonen… det går ikke. Du burde reflektere over dette (gjerne med en profesjonell) om det er verdt å ofre din helse og dermed ditt liv for denne relasjonen. 

Anonymkode: 412dc...7be

Fortsatt ikke enig og du vet jo ikke alt om denne saken og dermed kan du ikke bruke egne erfaringer direkte som råd. Jeg vil derfor bare ha svar på det jeg spør om 

 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2026 den 11.39):

Hvordan dealer dere med følelsene knytta til dette? For meg handler det om at jeg på en måte har «mista» den personen , og den personen jeg trodde hen var, og jeg har «mista» tryggheten i livet fordi hen var min trygghet, og det går utover mine minner og følelser av trygghet og mistro mot det som har vært. Er ikke minnene mine som var gode ekte? Har hen alltid vært annerledes enn jeg trodde? Osv osv.

 

Anonymkode: 5cad3...892

Minnene dine som var gode er ekte og den personen er fremdeles inni der. Men personen er syk, alvorlig syk (ingen ruser seg slik når de er friske mentalt og kroppslig). Du kunne opplevd det samme om personen hadde fått demens for eksempel (spesielt frontal pannelapp demens hvor man gjerne endrer personlighet brutalt). Den personen var aldri din trygghet, men personen brakte frem tryggheten i deg selv. Og nå når den personen ikke bringer fram din egen trygghet lengre så føles det kaotisk, utrygt og skummelt. Men du kan finne din indre trygghet. Ved å finne tryggheten i deg selv (aksepter at du gjør så godt du kan under de forutsetningene du har her og nå) så er det lettere å senke skuldrene og la følelsene slippe litt taket. Følelser er ikke farlig selv om de gjør vondt. 

Det personen sier og gjør i "ruset" tilstand har ingenting med deg å gjøre. Alt av det personen sier og gjør er en refleksjon av deres følelser og sykdom, ikke en refleksjon av deg.

Jeg tror du gjør lurt i å skille mellom deg og fortiden. Fortiden har skjedd, ta vare på gode minner men ikke lev i de hele tiden. Livet endres hele tiden og mennesker rundt deg vil også endres. Og slutt med tankekjøret! det hjelper ikke i det hele tatt å mure seg inne i sitt eget hodet og velte seg selv i "hva, hvorfor, hvordan, er ting ekte, bryr hen seg om meg, osv". Det fører bare til at du forsterker dine egne følelser. Livet er som det er og blir som det blir. Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Gjør det beste ut av det for din egen del, for du lever bare her og nå. 

Du kan finne masse gode podcaster, bøker og filmer som kan hjelpe deg med det mentale du strir med. Echart Tolley med "the power of now", Mark Manson med "everything is fucked" er et par tips. Bruk internett for det det er verdt. Bruk din tid her på jorden på å lage et godt liv for deg selv, for ingen andre vil gjøre det for deg.. 

Anonymkode: 9d10c...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Minnene dine som var gode er ekte og den personen er fremdeles inni der. Men personen er syk, alvorlig syk (ingen ruser seg slik når de er friske mentalt og kroppslig). Du kunne opplevd det samme om personen hadde fått demens for eksempel (spesielt frontal pannelapp demens hvor man gjerne endrer personlighet brutalt). Den personen var aldri din trygghet, men personen brakte frem tryggheten i deg selv. Og nå når den personen ikke bringer fram din egen trygghet lengre så føles det kaotisk, utrygt og skummelt. Men du kan finne din indre trygghet. Ved å finne tryggheten i deg selv (aksepter at du gjør så godt du kan under de forutsetningene du har her og nå) så er det lettere å senke skuldrene og la følelsene slippe litt taket. Følelser er ikke farlig selv om de gjør vondt. 

Det personen sier og gjør i "ruset" tilstand har ingenting med deg å gjøre. Alt av det personen sier og gjør er en refleksjon av deres følelser og sykdom, ikke en refleksjon av deg.

Jeg tror du gjør lurt i å skille mellom deg og fortiden. Fortiden har skjedd, ta vare på gode minner men ikke lev i de hele tiden. Livet endres hele tiden og mennesker rundt deg vil også endres. Og slutt med tankekjøret! det hjelper ikke i det hele tatt å mure seg inne i sitt eget hodet og velte seg selv i "hva, hvorfor, hvordan, er ting ekte, bryr hen seg om meg, osv". Det fører bare til at du forsterker dine egne følelser. Livet er som det er og blir som det blir. Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Gjør det beste ut av det for din egen del, for du lever bare her og nå. 

Du kan finne masse gode podcaster, bøker og filmer som kan hjelpe deg med det mentale du strir med. Echart Tolley med "the power of now", Mark Manson med "everything is fucked" er et par tips. Bruk internett for det det er verdt. Bruk din tid her på jorden på å lage et godt liv for deg selv, for ingen andre vil gjøre det for deg.. 

Anonymkode: 9d10c...d72

Takk ❤️

du sier «Alt av det personen sier og gjør er en refleksjon av deres følelser og sykdom, ikke en refleksjon av deg.»

Men jeg håper ikke det er en refleksjon av den personen heller. For det jeg mener er at jeg håper vedkommende ikke er slik, men er slik hen er/var når før og nå når hen ikke er rusa?

 

og ja ,jeg har ikke noe trygghet i meg selv nå merker jeg, vanskelig å skape seg der sånn plutselig når ytre trygghet forsvinner… hvordan ? ❤️

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk ❤️

du sier «Alt av det personen sier og gjør er en refleksjon av deres følelser og sykdom, ikke en refleksjon av deg.»

Men jeg håper ikke det er en refleksjon av den personen heller. For det jeg mener er at jeg håper vedkommende ikke er slik, men er slik hen er/var når før og nå når hen ikke er rusa?

 

og ja ,jeg har ikke noe trygghet i meg selv nå merker jeg, vanskelig å skape seg der sånn plutselig når ytre trygghet forsvinner… hvordan ? ❤️

Anonymkode: 5cad3...892

Det er en refleksjon av deres sykdom. Følelsene deres kommer gjerne av sykdommmen. Sykdom gjør mye rart med mennesker og kan slå ut på mange forskjellige måter. Det er er derfor jeg nevnte demens. Demens viser hvor brutalt sykdom kan endre mennesker, men det er den samme sjelen inni dem fremdeles. De har bare ikke kontroll over hjernen sin slik som før. Det er tragisk på mange måter, men det kan dessverre ikke "fikses" på en enkelt måte og kanskje aldri. 

Nøyaktig hvordan du kan finne tryggheten inni deg kan jeg ikke gi deg en oppskrift på siden dette er forskjellig fra person til person (og jeg kjenner deg jo ikke). Men mye av det handler om å bli ordentlig kjent med seg selv. Se dypt inni deg selv og se om du kan ha noen skjulte traumer som gjør dette ekstra sårbart for deg. Det er viktig å finne aksept for at livet er som det er og at du ikke har skyld i det som skjer rundt/mot deg. Men du har et ansvar i å håndtere det for din egen og de rundt deg sin del. 

Jeg vil jo anbefale at du snakker med noen spesialister i dette, som en psykolog med spesialisering i sorg/rus (for du opplever garantert sorg og ikke bare utrygghet). Og les gjerne noen bøker om indre reiser, som de jeg har nevnt. Hvis du er god på engelsk så kan du søke opp Peter Crone, Eckhardt Tolly og spesielt Dr Andrew Huberman på youtube/andre medier (Andrew Huberman har utdanning innen nevrobiologi, han har noen supre tips for å endre deg selv, for husk at du kan ikke endre noen andre enn deg selv). De har alle veldig gode tips som har bokstavelig talt endret livet mitt til noe fantastisk. Men det er viktig å møte det med et åpent sinn og gjøre en innsats med seg selv. Du har alt å vinne på å få det bedre med deg selv. Husk at livet skal/kan være gøy og verdt å leve selv i de mørke stundene. 

Anonymkode: 9d10c...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er en refleksjon av deres sykdom. Følelsene deres kommer gjerne av sykdommmen. Sykdom gjør mye rart med mennesker og kan slå ut på mange forskjellige måter. Det er er derfor jeg nevnte demens. Demens viser hvor brutalt sykdom kan endre mennesker, men det er den samme sjelen inni dem fremdeles. De har bare ikke kontroll over hjernen sin slik som før. Det er tragisk på mange måter, men det kan dessverre ikke "fikses" på en enkelt måte og kanskje aldri. 

Nøyaktig hvordan du kan finne tryggheten inni deg kan jeg ikke gi deg en oppskrift på siden dette er forskjellig fra person til person (og jeg kjenner deg jo ikke). Men mye av det handler om å bli ordentlig kjent med seg selv. Se dypt inni deg selv og se om du kan ha noen skjulte traumer som gjør dette ekstra sårbart for deg. Det er viktig å finne aksept for at livet er som det er og at du ikke har skyld i det som skjer rundt/mot deg. Men du har et ansvar i å håndtere det for din egen og de rundt deg sin del. 

Jeg vil jo anbefale at du snakker med noen spesialister i dette, som en psykolog med spesialisering i sorg/rus (for du opplever garantert sorg og ikke bare utrygghet). Og les gjerne noen bøker om indre reiser, som de jeg har nevnt. Hvis du er god på engelsk så kan du søke opp Peter Crone, Eckhardt Tolly og spesielt Dr Andrew Huberman på youtube/andre medier (Andrew Huberman har utdanning innen nevrobiologi, han har noen supre tips for å endre deg selv, for husk at du kan ikke endre noen andre enn deg selv). De har alle veldig gode tips som har bokstavelig talt endret livet mitt til noe fantastisk. Men det er viktig å møte det med et åpent sinn og gjøre en innsats med seg selv. Du har alt å vinne på å få det bedre med deg selv. Husk at livet skal/kan være gøy og verdt å leve selv i de mørke stundene. 

Anonymkode: 9d10c...d72

Ja det er sorg og traumatisk for meg, det er vel det som er mye av kjernen. Og det at  jeg blir usikker på om alt som var før ikke har vært sånn jeg har trodd. En slags eksistensiell «angst» og tvil om alt på en måte, egen dømmekraft, følelser og «virkelighetsoppfatning». Når noe grunnleggende trygt på en måte endrer seg så drastisk.
Og så er ikke livet mitt ellers på stell for tiden heller av mange og flere ulike grunner så da blir hele tilværelsen mørk og utrygg, og da føles det ekstra vanskelig med denne grunnleggende stabile trygge basen som er borte. 
Føler nesten det er litt traume reaksjoner jeg får , det er hele kroppen min som reagerer hvis en liten ting gir meg hint om At nå er personen i en dårlig periode. Blir trigga helt ubevisst på en måte.

tusen takk for fint svar og at du reflekterer med meg !❤️

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fortsatt ikke enig og du vet jo ikke alt om denne saken og dermed kan du ikke bruke egne erfaringer direkte som råd. Jeg vil derfor bare ha svar på det jeg spør om 

 

Anonymkode: 5cad3...892

Den er grei, lykke til med å finne noen som har kunnskap og som vil deg godt som vil råde deg å bli i en relasjon som gjør deg syk. Det er ingen erfaring å råde noen til å bli i en skadelig relasjon, ingen som vil deg godt vil gjøre det.

Anonymkode: 412dc...7be