Pårørende til noen med rus

[endo]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det noen som er pårørende til noen som sliter med det, og det har «ødelagt» noe av tryggheten, tilliten og forholdet til personen, som var den viktigste for deg før? (Og egentlig er det nå også, men det er vanskelig)?

Jeg er IKKE interessert i innlegg fra folk som bare sier kutt kontakt osv, ting er mer komplisert enn som så. Så jeg ønsker å høre fra noen som har opplevd noe av det samme og som har klart å stå i det og jobbe med sorgen og følelsene rundt det og beholde relasjonen, det er ekstremt viktig for meg å kunne klare å kjenne på de gode følelsene og tingene rundt dette og det som har vært og å ikke svikte denne personen, samtidig som jeg kan ivareta meg og mine følelser omkring det. Jeg føler meg veldig alene i verden og er blitt veldig syk på grunn av dette. 

Anonymkode: 5cad3...892

Ja, en x av meg var rusavhengig før hun tok livet av seg på lukket avdeling. Jeg var virkelig virkelig glad i den jenta.

Men det slet virkelig på psyken. Jeg har bare et tips, søk hjelp, snakk med noen. Psykolog er fantastisk. Venner(om man har) bare få det ut. Jeg gjorde ikke det og var ødelagt(og kanskje fortsatt er) i flere år.

 

Og: ikke gi opp personen det gjelder. Vær der for den personen. Det betyr mye for den personen, selv om det kanskje ikke virker slik. De fleste trenger et anker i livet. Vær det ankeret for denne personen. (Men ta også vare på deg selv) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det var via psyk.sykepleier jeg fikk hjelp til å bearbeide. Jeg følte at jeg i starten 'svek' han når jeg snakket om at jeg hadde det vanskelig. Det var jo han som var syk. Etter samtaler forstod jeg at man som pårørende også trenger støtte og hjelp. Det er utrolig viktig. 
Til å begynne med når han drakk, så var han rolig og 'kun' beruset, sovnet gjerne.
Senere ble han ubehagelig med kjefting og verbale 'angrep' mot meg.
Jeg lærte at man aldri skal ta opp problemer eller være uenig med en som er i  rus, det bare forverrer situasjonen.
Han fortalte mange løgner til omgivelsene ( fikk jeg rede på etterhvert) Løgnene gjaldt  meg også.( veldig ubehagelig)
Kjentes veldig urettferdig siden jeg stod på hans side og støttet han.
I edru tilstand husket han veldig lite av hva han hadde sagt. Eller det var kanskje bare skam som gjorde at han sa det.
Omgivelsene, familie/venner, hadde kun et svar dersom jeg sa noe : Men herregud, du må jo bare kutte han ut.
Det høres så enkelt ut, men det er ikke det.
Man er nær og glad i personen, vil hjelpe osv.
Jeg har vært der i åresvis og sett forfallet av et menneske som betydde mye for meg. Man må være sterk, og ikke minst be om hjelp for seg selv, så man ikke 'går under'.
Det har desverre ikke gått så bra for han. Han ville ikke ha noen behandling og årene har gått. I dag er han pleietrengende og er flyttet til et hjem hvor han får hjelp av sykepleiere mm.
Jeg 'lærte' meg å tenke at det er ikke 'han' som snakker osv, men sykdommen.

Vil du ha hjelp, så tror jeg ikke at psykiatriske sykepleiere har noen egen praksis. Det må i så fall bli å gå til en psykolog og be om hjelp.
Du kan også snakke med en lege og få råd,tips der.

Lykke til!

Anonymkode: 16669...f2e

For meg er dette et slags vedvarende traume, fordi det er så mye følelser og trygghet som har blitt røska opp 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

Ja, her var det barnet mitt. Jeg elsker henne selvsagt høyere enn alt. Derfor måtte jeg til slutt sette foten ned, før alt håp var ute. Og se henne gå ut i verden med en pose med klær var nok det verste jeg har opplevd. ...men ingenting hadde endret seg om jeg ikke gjorde det. Og samtidig visste jeg jo ikke om jeg gjorde alt verre. 

Men jeg satte en grense, og sa jo samtidig at jeg ville gjøre alt for å hjelpe, men å være ruspåvirket  hjemme var no-go. 

Det gikk heldigvis bra. Hun innså at dette var ikke en verden hun ville være i, og fikk plass på en rus- avvenning plass for unge. Takk Gud! Men det er vanskelig å innse det før du sitter i gjørma.  

Jeg tenker vel at du må sette grensene i ditt liv. For ditt og alles beste. Smertefritt er det ikke, men du lider nok mye mer nå. Og det er ingen håp og endring før du setter dem.

Anonymkode: cf00a...cde

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med flere rundt meg som var alkoholikere, deriblant pappa, bestefar, onkler. Har også andre som var venner som ruset seg i ungdommen, med varierende resultat. Noen lever ikke lenger.

Å være pårørende og glad i noen som ruser seg er tøft. Det er ditt valg hvordan du vil forholde deg til å ha din rusbruker i ditt liv. Å kutte alle bånd til noen som er nær går ikke alltid. 

Men du bør huske deg selv og dine behov oppi det hele. Man kan fort bli medavhengig, ikke nødvendigvis av rus, men av alle følelsene og tingene man ender opp med å gjøre i håp om at det hjelpet, holder vedkommende stabil, erstatter suget. Du er ikke planken som holder dem flytende.

Den som ruser seg må selv ville og ønske hjelp og ta tak i det. Å prøve å tvinge noen i behandling hjelper lite, de må være innstilt på det og gjøre jobben selv. 

 Ditt ansvar er deg, å passe på at du får hjelp til å sortere hodet og følelser, sette dine grenser for hva du aksepterer i kontakt og oppførsel fra den som ruser seg.  Snakk med noen du stoler på, eller kontakt lege, lavterskeltilbud i kommunen, selvhjelpsgruppe eller organisasjoner som for eksempel Blåkors og LY som har mye erfaring med pårørende arbeid. Håper du får litt støtte til deg selv.

Anonymkode: 0e8ed...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tusen takk for at du ville dele ❤️ men hvor fikk du tak i psyk sykepleier ?

Anonymkode: 5cad3...892

Kommunene har psyk sykepleiere og disse er gratis. Kommunene har tilbud til både rusavhengige og pårørende. Men, jeg ville også forsøkt å møte opp og snakke med en pårørendeorganisasjon. De har likemenn du kan ringe anonymt hvis du er utrygg og de har lokale medlemsmøter hvor det snakkes om hvor psykisk tøft det er å være pårørende i tillegg til andre ting som berører livet som pårørende. Du kan også (og du bør) snakke med legen din om hvordan du har det og hva du trenger av støtte. 

Anonymkode: a01ee...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har du erfaring selv? 
Jeg opplever litt med min at vedkommende fornekter alt og later som ingenting og kan aldri si unskuld osv. vet ikke om hen ikke forstår det eller om det er en del av å prøve å glatte over ting eller hva eller om det er fordi skammer seg 

Anonymkode: 5cad3...892

Er det kokain? 

Mennesker med emosjonell umodenhet og/eller ubarbeidede traumer blir helt fryktelig fæle på kokain. Det vondeste er at man må innse og akseptere at den versjonen også er en del av dem. Og de må, i edru tilstand, være villig til å anerkjenne det. Ellers er det UMULIG. Virkelig helt umulig. 

Bor dere sammen? 

(Og ja, jeg har erfaring både som partner og fra jobb innenfor psykiatri) 

Anonymkode: a7906...bc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2026 den 17.34):

Det var via psyk.sykepleier jeg fikk hjelp til å bearbeide. Jeg følte at jeg i starten 'svek' han når jeg snakket om at jeg hadde det vanskelig. Det var jo han som var syk. Etter samtaler forstod jeg at man som pårørende også trenger støtte og hjelp. Det er utrolig viktig. 
Til å begynne med når han drakk, så var han rolig og 'kun' beruset, sovnet gjerne.
Senere ble han ubehagelig med kjefting og verbale 'angrep' mot meg.
Jeg lærte at man aldri skal ta opp problemer eller være uenig med en som er i  rus, det bare forverrer situasjonen.
Han fortalte mange løgner til omgivelsene ( fikk jeg rede på etterhvert) Løgnene gjaldt  meg også.( veldig ubehagelig)
Kjentes veldig urettferdig siden jeg stod på hans side og støttet han.
I edru tilstand husket han veldig lite av hva han hadde sagt. Eller det var kanskje bare skam som gjorde at han sa det.
Omgivelsene, familie/venner, hadde kun et svar dersom jeg sa noe : Men herregud, du må jo bare kutte han ut.
Det høres så enkelt ut, men det er ikke det.
Man er nær og glad i personen, vil hjelpe osv.
Jeg har vært der i åresvis og sett forfallet av et menneske som betydde mye for meg. Man må være sterk, og ikke minst be om hjelp for seg selv, så man ikke 'går under'.
Det har desverre ikke gått så bra for han. Han ville ikke ha noen behandling og årene har gått. I dag er han pleietrengende og er flyttet til et hjem hvor han får hjelp av sykepleiere mm.
Jeg 'lærte' meg å tenke at det er ikke 'han' som snakker osv, men sykdommen.

Vil du ha hjelp, så tror jeg ikke at psykiatriske sykepleiere har noen egen praksis. Det må i så fall bli å gå til en psykolog og be om hjelp.
Du kan også snakke med en lege og få råd,tips der.

Lykke til!

Anonymkode: 16669...f2e

Kan man ta opp med vedkommende (når hen er edru) noe de sa til en når de var rusa som var veldig sårende ? 
 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan man ta opp med vedkommende (når hen er edru) noe de sa til en når de var rusa som var veldig sårende ? 
 

Anonymkode: 5cad3...892

Er vedkommende åpen og mottakende rundt emnet? Villig til å lytte, prøve å forstå, viser empati for deg? 

Anonymkode: a7906...bc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er vedkommende åpen og mottakende rundt emnet? Villig til å lytte, prøve å forstå, viser empati for deg? 

Anonymkode: a7906...bc4

Jeg tror ikke det egentlig. Eller jeg vet ikke. Jeg får litt inntrykk av at det preller av eller at hen ikke tar det inn eller forstår , ikke har selvinnsikt på det. Eller evt ikke husker det. Og så blir det lagt litt tilbake på Meg at de er jeg som er overdramatisk eller hva enn. (Mine tolkninger).

Men hen er nok ikke så god på egne følelser og det er sikkert en slags forsvarsmekansime Og kanskje hen egentlig skammer seg og er lei seg for det. Jeg vet ikke. Eller at hen evt er så i fornektelse at alt som lires av seg i rusa tilstand omtrent er «en annen person». Virker nesten litt sånn. 

Jeg bare føler for å si at jeg ble såra over noe… men vet ikke om jeg heller bør la det (også) bare passere 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

Jeg vet heller ikke hvor mye man skal «tro» på

det som Blir sagt i rus. Har kommet mye fra den kanten (ikke til meg) før. Som jeg syns er så vanskelig å skjønne hvor kommer fra.. personen er helt annerledes når hen er rusa. Så derfor blir jeg så forvirret og det er vondt og vanskelig 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke det egentlig. Eller jeg vet ikke. Jeg får litt inntrykk av at det preller av eller at hen ikke tar det inn eller forstår , ikke har selvinnsikt på det. Eller evt ikke husker det. Og så blir det lagt litt tilbake på Meg at de er jeg som er overdramatisk eller hva enn. (Mine tolkninger).

Men hen er nok ikke så god på egne følelser og det er sikkert en slags forsvarsmekansime Og kanskje hen egentlig skammer seg og er lei seg for det. Jeg vet ikke. Eller at hen evt er så i fornektelse at alt som lires av seg i rusa tilstand omtrent er «en annen person». Virker nesten litt sånn. 

Jeg bare føler for å si at jeg ble såra over noe… men vet ikke om jeg heller bør la det (også) bare passere 

Anonymkode: 5cad3...892

Da barnet mitt var rusavhengig gikk jeg på mange forelesninger og foredrag for å lære mer om rusmisbruk og den påvirkningen den har på mennesker. 
En ting jeg husker som ble sagt av en med høy utdanning på emnet var det at empati forsvinner hos rusmisbrukere og den egenskapen vil ikke komme tilbake før mer enn et halvt år etter at de har blitt rusfri. 

Anonymkode: d15fd...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da barnet mitt var rusavhengig gikk jeg på mange forelesninger og foredrag for å lære mer om rusmisbruk og den påvirkningen den har på mennesker. 
En ting jeg husker som ble sagt av en med høy utdanning på emnet var det at empati forsvinner hos rusmisbrukere og den egenskapen vil ikke komme tilbake før mer enn et halvt år etter at de har blitt rusfri. 

Anonymkode: d15fd...5d9

Da er det kanskje snakk om tyngre rusmidler og kontinuerlig bruk eller?

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da er det kanskje snakk om tyngre rusmidler og kontinuerlig bruk eller?

Anonymkode: 5cad3...892

Det var narkotikamisbruk over flere år, ja. 

Anonymkode: d15fd...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da barnet mitt var rusavhengig gikk jeg på mange forelesninger og foredrag for å lære mer om rusmisbruk og den påvirkningen den har på mennesker. 
En ting jeg husker som ble sagt av en med høy utdanning på emnet var det at empati forsvinner hos rusmisbrukere og den egenskapen vil ikke komme tilbake før mer enn et halvt år etter at de har blitt rusfri. 

Anonymkode: d15fd...5d9

Det var hvertfall litt fin info. Takk. For jeg har kjent denne personen alltid og hen fikk problemer med dette i senere tid (tror jeg) og det har gjort at jeg har begynt å tvile på alt jeg har av minner om vedkommende som jeg trodde var bra. Om at hen ikke var sånn som hen er nå. Men hen er jo ikke full hele tiden, det er innimellom. Men jeg skulle ønske jeg kunne «stole» på den personen hen er når hen er i bedre perioder på ennmåte. At det er den ekte personen ?

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

Har jobbet flere år i rusomsorg. Å det var forferdelig å se familie og venner hadde det. Så lenge de driver med rus er det beste å gi slipp til de trenger hjelp.  Heller stå der å være til hjelp da de vil ha hjelp. Selv det er tøft, de sprekker og så blir det nye runder. Pårørende må sette grenser og ha sitt nettverk med hjelp. Vær åpen med legen din om det. De har tilbud til pårørende ❤️❤️❤️

Anonymkode: bc6d4...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har jobbet flere år i rusomsorg. Å det var forferdelig å se familie og venner hadde det. Så lenge de driver med rus er det beste å gi slipp til de trenger hjelp.  Heller stå der å være til hjelp da de vil ha hjelp. Selv det er tøft, de sprekker og så blir det nye runder. Pårørende må sette grenser og ha sitt nettverk med hjelp. Vær åpen med legen din om det. De har tilbud til pårørende ❤️❤️❤️

Anonymkode: bc6d4...6ec

Nei det er ikke det beste for alle og i alle situasjoner. 

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

Derfor ønsker jeg ikke slike råd som sagt, ønsker derfor svar på det jeg spør om istedet

Anonymkode: 5cad3...892

[AnonymBruker]

Mange har egne barn som sliter med rus, og den kontakten mellom mor barn brytes aldri. Okke som. Men det gir frykt sorg og utrygghet da en er redd for sine 

Anonymkode: c76a4...9fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Mange har egne barn som sliter med rus, og den kontakten mellom mor barn brytes aldri. Okke som. Men det gir frykt sorg og utrygghet da en er redd for sine 

Anonymkode: c76a4...9fe

Man lever i konstant utrygghet og redsel. For mitt vedkommende var det aldri snakk om å bryte kontakten. det var snakk om å ta avstand og stille krav, blant annet det at det er forbudt med rus i familiehjemmet.
Da vedkommende bestemte seg for å reise i behandling så var familien tett på hele tiden. Det føltes nesten som om hele familien var i behandling. 

Anonymkode: d15fd...5d9

[AnonymBruker]

Google opp «medavhengighet».

Innse at dersom vedkommende fikk tilgang til verdens beste psykolog, hadde det fremdeles ikke stoppet misbruket, hvis ikke rusmisbruketen selv ønsker å slutte.

Anonymkode: 1fb22...8fd